Norge er en energinasjon. Ikke bare har vi masse olje og gass som bringer inn utallige milliarder til statskassen. Vi har også omtrent halvparten av Europas vannkraftproduksjon. Den står for mellom 95 og 97 prosent av kraftproduksjonen til det norske kraftverket, mens resten kommer fra fjernvarme og vindkraft.
Vindkraften på sin side står for mellom 1 og 2 prosent av kraftproduksjonen, avhengig av hvilken måned det er og hvordan vindforholdene har vært. Dette er ikke spesielt mye, men økningen har vært formidabel, og det planlegges og bygges stadig flere vindkraftverk i Norge.
Samtidig er det kanskje den raskt voksende solenergien som får mest oppmerksomhet, også i Norge. Dette er en energiform som foreløpig ikke gir de store utslagene på kraftproduksjonen, men som forventes å gi store utslag på hvordan strømmen produseres og forbrukes i Norge.
Ved å produsere strøm på taket eller veggene til private boliger, hytter og næringsbygg kan bygningene gå fra å være store strømforbrukere til at de i noen tilfeller og noen perioder går i pluss på strømmen. Det sparer bygningseieren for penger, men kan også bidra til lavere utbygningskostnader for strømnettet.
En slik lokal strømproduksjon har derfor et økonomisk potensiale som kommer på toppen av selve strømproduksjonen.
Samtidig er det mange nordmenn som ikke helt klarer å se for seg at Norge er et godt land for solenergi. Kanskje skyldes det triste høstdager med grått vær og mye nedbør, eller kanskje det skyldes skuffelsen over at nok en norsk sommer er dårligere enn forventet? Med vår lange kystlinje og mye kraftig vind kan det for mange fremstå som mer naturlig å satse på vindkraft.
I en rapport fra interesseorganisasjonen WindEurope som nylig ble lagt frem, ble det presentert en prognose der det optimistisk ble hevdet at vindkraft kan vokse til å utgjøre hele 30 prosent av Europas strømproduksjon innen 2030. I rapporten ble Norge knapt nevnt. Det betyr ikke at det ikke skjer noe her. Bare i oljefylket Rogaland skal det åpnes seks nye vindparker i løpet av en toårsperiode.
På hjemmefronten, på de privateide husene, skjer det imidlertid lite. Det er fullt mulig å kjøpe diverse små vindmøller for alt fra noen få tusenlapper og opptil et par titusener som kan brukes i private hjem, men vi hører lite om de og det fremstår som at det skjer lite på denne fronten.
Vi tok kontakt med solkraftselskapet Otovo for å høre hvorfor de valgte å satse på solenergi og ikke vindenergi til norske hjem.
– Det er for de fleste huseiere ikke aktuelt med en vindmølle i hagen, men solceller er et helt realistisk valg, sier Andreas Thorsheim, gründer og administrerende direktør i Otovo til enerWE.
En liten vindmølle trenger ikke å ta så stor plass, men den er større enn et solcellepanel som kan ligge flatt på taket eller festes på veggen.
– Solceller tar null plass som kunne vært brukt til noe mer fornuftig. Jeg tror ikke naboene mine vet at jeg har 36 solcellepaneler på taket, for å si det sånn, sier Thorsheim.
Han ser ikke for seg at Otovo kommer til å satse på vindkraft ved siden av solenergien.
– Vi vurderer mye rart for fremtiden, men jeg ser for meg at vi kanskje gjør andre produktutvidelser enn vindkraft nå med det første, sier Thorsheim.
Når det er sagt, så mener han at det ikke er noen motstridende interesser mellom satsing på sol- og vindkraft.
– Konkurranseforholdet mellom sol og vind finnes ikke. Solenergi egner seg i Norge for hjemme- og bedriftsmarkedet, mens vind egner seg for gigantutbygginger. Jeg heier på ny fornybar generelt, og håper det blir bygget ut mye mer av både vind og sol i Skandinavia, sier Thorsheim.
Noe av det som gjør solenergi så interessant for privatmarkedet, er at det er en energiform som skalerer veldig godt. Det er fullt mulig å sette opp en effektiv strømproduksjon med både små og store installasjoner.
– Solcellepaneler er økonomisk interessante fra ca. 8 paneler, ca. 14 kvadratmeter, og oppover. Derfra er kost/nytte-kurven omtrent lineær opp til flere hundre kvadratmeter. Nesten ingen teknologier skalerer så perfekt, sier Thorsheim.
For Thorsheim og Otovo, samt resten av den norske solenergibransjen, er det en større frustrasjon å stadig måtte forklare skeptiske nordmenn, at jo, Norge har mer enn nok sol til at solenergi fungerer godt også her i landet.
Les også:
Tror vindkraft kan stå for 30% av Europas strømproduksjon innen 2030
Seks vindparker åpner i Rogaland på to år
– Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
– Vindenergi har potensiale til å utgjøre opptil 30 prosent av Europas strøm innen 2030, skriver WindEurope i sin nye rapport Outlook to 2020 and Scenarios for 2030.
Ifølge disse prognosene kan Europa være på rett kurs for en gjennomsnittlig installasjon av en vindkraftskapasitet på 12,6 gigawatt i året frem til 2020. Når vi kommer dit vil vindkraft passere vannkraft, og utgjøre 16,5 prosent av Europas elektrisitetsbehov.
Her kan det være verdt å merke seg at Norge alene står for omlag halvparten av vannkraften i Europa.
Veksten i vindkraft er på sin side konsentrert til primært å skje i bare seks land: Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania, Nederland og Belgia. Det bygges vindkraft i andre Europeiske land, deriblant i Norge, men her går utbyggingen på en mye lavere takt.
Ifølge rapportens prognoser kan vindkraft komme opp i 323 gigawatt innen 2030, og i såfall vil den utgjøre 30 prosent av Europas strømproduksjon.
Slik tror WIndEurope at utviklingen går.
Regnestykket forutsetter imidlertid både massiv nybygging og at eksisterende vindparker rustes opp og oppgraderes. Dette forutsetter igjen at myndighetene i EU og i de respektive Europeiske landene legger tilrette med nødvendige støtteordninger, samt at infrastrukturen i form av blant annet nettkapasiteten bygges ut for å kunne utnytte vindkraften.
Sistnevnte er for eksempel et problem for Norges vindparker i Finnmark der overskuddsstrøm har måtte dumpes fordi nettet ikke hadde nok kapasitet til å sende overskuddsstrømmen til andre deler av landet – eller utlandet.
I Norge forbinder vi kanskje vindkraft først og fremst med Danmark. Sammen med Irland, Estland og Nederland skiller de seg da også ut med at de alle ligger an til å få mer enn 50 prosent av sin vindkraft fra vind innen 2030. Det er imidlertid Tyskland, Frankrike og Storbritannia med henholdsvis 85GW, 43GW og 38GW som vil ende opp med størst vindkraftproduksjon hvis man tar utgangspunkt i dagens kjente satsinger og politiske vedtak.
For miljøet og klimaet betyr den økte vindkraftsatsingen en reduksjon på 382 tonn CO2-utslipp hvert år, og den estimeres å kunne understøtte 569.000 jobber innen 2030. På pengesiden vil det utgjøre 13,2 milliarder euro mindre til å kjøpe fossilt drivstoff fra Norge og andre petroleumseksporterende land.
– Vindenergi er nå etablert som den billigste formen for ny kraftproduksjon, men utsiktene fra og med 2020 er usikre. Industrien trenger bindende og ambitiøse nasjonale energi- og klimaplaner for det som skjer etter 2020, sier Giles Dickson, administrerende direktør i vindkraftforeningen WindEurope.
Samtidig må det påpekes at vindkraft pr. i dag er avhengig av en pris på omtrent 55-60 øre/kWh for at det skal gå rundt. Det er nesten dobbelt så mye som norske strømkunder betaler.
Her kan du laste ned og lese rapportene:
Outlook to 2020
Wind energy scenarios for 2030
Siemens Gamesa skal koble en 28,8 MW sol-fasilitet til en eksisterende vindpark på 50 MW.
Dette er det første prosjektet av sin type for selskapet. Siemens Gamesa vil levere en nøkkelferdig løsning, som inkluderer design, engineering og idriftssettelse av den nye solparken. Vindparken som solparken skal knyttes opp mot er utstyrt med Siemens Gamesa-turbiner.
Prosjektet, som er lokalisert i Karataka, skal være i gang innen utgangen av året.
– Dette er en svært viktig milepæl for selskapet vårt. Vi er oppriktig stolte over å rulle ut denne nye hybridløsningen, nemlig den optimale kombinasjonen av sol- og vindteknologi, i en kommersiell skala, sier Ramesh Kymal, administrerenede direktør for Siemens Gamesas landbaserte satsing i India i en melding.
– Med et markedspotensial på rundt 15 GW i India, viser våre kunder økende interesse for denne type integrerte fornybare systemer, fortsetter han.
Tellenes vindpark ble innviet i går.
– Dette er vår første satsing i Norge, og vi håper å bygge videre på dette. Med Europas beste vindressurser er Norge et kjempespennende satsingsområde for oss, sier Sverker Åkerblom, direktør for alternative investeringer innen fornybar energi i BlackRock i en melding.
Sverker Åkerblom i BlackRock (til h.) og Olav Rommetveit i Zephyr.
Google kjøper kraften
Rundt 2 milliarder kroner er investert i prosjektet, som har en tidshorisont på over 20 år.
– Pengene vi har investert i Tellenes er på vegne av våre kunder, og det er i hovedsak langsiktige sparepenger eller pensjonsmidler for tusenvis av hardt arbeidende vanlige folk i USA, Europa og Asia. Skal vi forvalte pensjonsmidlene til en sykepleier eller politimann er det viktig at vi har et langsiktig perspektiv og sikrer forutsigbarhet og en jevn avkastning på investeringen, sier Åkerblom i meldingen.
Han er derfor glad for at de har sikret seg en langsiktig kraftsalgskontrakt med Google. Google har kjøpt kraften de neste 12 årene for å forsyne sine europeiske datasentre med fornybar energi.
Langsiktig
BlackRock anser Norge som er interessant land å gjøre forretninger i, med en god forretningskultur, høy transparens og et langsiktig perspektiv på infrastrukturinvesteringer.
– Det er også et land der det er mye kompetanse innen energibransjen, sier han.
– Vi har et langsiktig perspektiv på alt vi gjør, og når vi først velger å gå inn i et land vil det være enklere å gjøre andre satsinger senere.
For noen dager siden kjøpte BlackRock seg opp i Marine Harvest.
Måtte gi fra seg babyen
Tellenes Vindpark er tatt frem av utviklingsselskapet Zephyr og Norsk Vind Energi, og det er Zephyr fra Sarpsborg som har utviklet prosjektet ferdig for BlackRock.
– Tellenes er jo vår «baby» og vi hadde ikke midlene tilgjengelig til å bygge prosjektet selv, så da er vi veldig tilfreds med å ha funnet en så bra «adoptivfamilie», sier Olav Rommetveit, daglig leder i Zephyr i meldingen.
Vindparken i Rogaland er estimert å gi en årlig produksjon som tilsvarer energiforbruket til 27.500 eneboliger.
Totalt er det reist 50 vindturbiner spredt over et areal på 15 km2 som strekker seg gjennom heiområdet ved ilmenittgruvene i kommunene Sokndal og Lund. Med en samlet effekt på 160 MW har vindparken har overtatt tronen som Norges største fra Smøla Vindpark (150 MW).
Men når Statkrafts klynge på seks vindparker på Fosen i Sør-Trøndelag åpner, vil den bli enda større.
Olje og energidepartementet (OED) har i dag gitt konsesjon til utbygging av vindkraft på Stokkfjellet i Selbu.
– Vi er veldig glade for å motta denne tillatelsen. Det er et mangeårig og grundig arbeid som ligger bak både vår konsesjonssøknad og myndighetenes behandling av den, sier konsernsjef i TrønderEnergi, Ståle Gjersvold i en melding.
I konsesjonen fra OED står det at det kan bygges ut totalt 90 MW med vindkraft på Stokkfjellet.
For TrønderEnergi starter nå arbeidet med å finne ut hvordan dette prosjektet kan skrus sammen på best mulig måte, vurdere lønnsomhet, og avklare om det er potensielle partnere som ønsker å delta i prosjektet på en eller annen måte.
– Lønnsomhet blir viktig. Det blir ingen utbygging hvis vi ikke ser tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektet. Men når det er sagt, jeg har stor tro på at vi både vil finne lønnsomhet, og at vi vil finne interessante partnere som vil gå sammen med oss for å realisere utbyggingen, sier Gjersvold.
Sendte klage
NVEs vedtak ble påklaget av reindriftsinteressene, interesseorganisasjoner og enkelte privatpersoner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fremmet innsigelse til konsesjonssøknaden.
Departementet har i klagebehandlingen både vurdert hensynet til nærliggende reinbeitedistrikt og hensynet til landskap, friluftsliv og hyttebebyggelse.
– Stokkfjellet vindkraftverk er et teknisk/økonomisk meget godt vindkraftverk, med store muligheter for realisering. Prosjektet har oppslutning hos grunneierne og i Selbu kommune, og kan gi næringsutvikling lokalt både under anlegg og drift, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en melding.
Vindkraftverket kan ved full utbygging gi en årlig produksjon på om lag 250 gigawattimer årlig (GWh), tilsvarende årsforbruket til om lag 12.500 husstander.
– TrønderEnergi har gjennom mange år opparbeidet en solid kompetanse på både utbygging og drift av vindkraft, og dette håper vi nå å kunne bygge videre på i Selbu og på Stokkfjellet, sier konsernsjef Ståle Gjersvold.
Gode vindforhold
TrønderEnergi mener i tillegg at Trøndelag er et område godt egnet for vindkraft.
– For det første har vi vindforhold i verdensklasse i Trøndelag. Også i innlandet der Stokkfjellet ligger er det meget gode vindforhold. For det andre er Midt-Norge et underskuddsområde på kraft. Dette gir seg blant annet utslag i høyere energipriser her enn ellers i landet. For det tredje er Trøndelag som region i ferd med å bli en ledende aktør innenfor fornybar energi, og da trenger vi påfyll av prosjekter for å utvikle arbeidsplasser og regionens samlede kompetanse på området.
TrønderEnergi vil nå bruke tid på å modne frem prosjektet videre, og vil komme tilbake i løpet av 2018 med en oppdatering på dette arbeidet.
– Vi vil i denne perioden blant annet være opptatt av å gå i dialog med berørte aktører i området for å gjøre prosjektet best mulig innenfor rammene som konsesjonen setter. Disse aktørene vil være kommunen, grunneiere, næringsliv, samiske og andre interesser, sier produksjonsdirektør Tormod Eggan i TrønderEnergi.
Langs norskekysten finnes det i dag over 1.000 oppdrettsanlegg, og omlag halvparten av disse får energi fra dieselaggregat.
Teknologiselskapet har i over ett år jobbet med et konsept hvor solcellepaneler kombineres med vindturbiner som blir installert på en egen energiflåte. Dette kombinert med en batteribank gjør det mulig å redusere driftstiden på dieselaggregatene med over 50 prosent.
Thomas Flinskau
Gevinst
– Når oppdrettsanleggene tar i bruk fornybar energi fra våre kraftflåter vil de oppleve en trefoldig gevinst. De får lengre levetid av aggregatet, de sparer penger på reduserte vedlikeholds- og dieselutgifter og de reduserer miljøutslipp, forteller Thomas Flinskau, daglig leder i Integrated Renewables i en melding.
– I følge våre analyser bruker dieselanleggene i snitt 200.000 liter diesel i året, noe som tilsvarer nærmere halvannen million kroner i utgifter. Med kraftflåten «IRene» vil denne utgiften halveres. Samtidig får aggregatene lengre levetid og rimeligere driftskostnader.
Dersom flere anlegg i fremtiden vil etablere seg lenger ut på havet, vil det kreve nye løsninger innenfor energiforsyning.
Optimaliserer
– Vår løsning optimaliserer den fornybare energiproduksjon og lagring i forhold til forbruket på fôrflåten. Det vil blant annet sørge for at det i perioder av året ikke vil være behov for å bruke dieselaggregatene i det hele tatt, forklarer Flinskau.
I dag er fôrflåtene ofte utstyrt med ett stort og ett lite aggregat. Den nye løsningen gjør det minste aggregatet overflødig.
– Fornybar teknologi og fornybare løsninger vil alltid være i utvikling, og vår energiflåte er konstruert slik at den kan tilpasses nye teknologier uten å forstyrre driften, sier fornybarsjefen.
Foruten reduserte dieselkostnader, vil både risiko for utslipp og støynivået reduseres.
Nå snegler fem gigantiske vindmøller seg over Nordsjøen på vei til Skottland
Den lange ferden til endelig destinasjon er i gang for de fem vindturbinene som til sammen skal danne Hywind Skottland, verdens første flytende vindpark. Det er TechnipFMC som frakter turbinene for Statoil og den massive fraktoperasjonen startet i havgapet ved Stord og har sitt endepunkt ved kysten utenfor Aberdeenshire, Skottland.
Tre til fem dagers fri flyt
De fem vindmølleturbinene kom til Statoil-anlegget på Stord i februar for sammenstilling og klargjøring, og skal nå plasseres permanent utenfor den skotske kysten, melder NRK. Slepet foretas av fire slepebåter og turen over Nordsjøen er beregnet til å ta mellom tre og fire dager.
Prosjektleder håper ironisk nok at vindmøllene utsettes for minst mulig vind
Turbinene stikker i tillegg til høyden på 125 meter hele 78 meter under havoverflaten, og ruten slepefartøyene skal ta, er nøye planlagt.
– Det er en stor milepæl for prosjektet at vi har kommet så langt, sier prosjektleder Monica Pettersen i Statoil.
Prosjektlederen forteller at hun håper på minst mulig vind, små bølger og lite strøm.
Det er Statoils datterselskap Hywind Scotland som står bak prosjektet, som Statoil har investert rundt 2 milliarder kroner i. Går alt som planlagt, vil vindmøllene komme i drift i løpet av høsten.
Les også: Trenger spesialtilpassede kurs for å installere verdens første flytende vindmøllepark
Seaproof Solutions skal levere kabelsystemer til Norther-prosjektet
Bergensbaserte Seaproof Solutions har sikret seg kontrakt for levering av tekniske systemer for kabelbeskyttelse til Belgias største offshore vindpark, det melder selskapet i en pressemelding.
Kontrakten ble tildelt av Van Oord, som i desember meldte at de mottok oppdraget med å bygge Norther-parken, Belgias største offshore vindpark. Seaproof Solutions skal dermed bistå med design og levering av 89 kabelbeskyttelsessystemer for indre matriser og eksportkabler til vindparken.
Administrerende direktør i Seaproof Solutions, Henrik Bang-Andreasen, forteller til enerWE at Seaproof Solutions er svært fornøyd med å ha blitt tildelt prosjektet i et konkurransepreget marked.
-Kontraktstørrelsen ligger på underkant av 20 millioner, og dette er vår første kontrakt med Van Oord. Van Oord er aktiv i rekke store prosjekter, derfor er dette en svært viktig kontrakt for oss, sier administrerende direktør i Seaproof Solutions, Henrik Bang-Andreasen, til enerWE.
-Dette er det 16. havvindprosjektet Seaproof Solutions er involvert i. Hvorfor vinner dere såpass mange anbud gang på gang?
– Vel,vi har et godt produkt. Som regel må man benytte dykkere for å fjerne denne typen utstyr dersom det oppdages en kabelfeil. Vi har derimot jobbet med å utvikle verktøy som kan benyttes av undervannsroboter, slik at våre produkter kan fjernes uten dykkerbistand. Dette er selvsagt en sentral fordel som gjør våre produkter mye mer kostnadseffektive enn våre konkurrenters. I tillegg er vi i stand til å levere til en svært konkurransedyktig pris.
-Når skal leveransen være ferdigstilt?
-Vi pakker utstyret i containere som sendes til Belgia, og leveransen skal ferdigstilles før sommeren til neste år, avslutter Bang-Andreasen.
Norther er en havmøllepark med 44 vindturbiner, og parken har en maksimal kapasitet på 370 Megawatt. Vindparken skal bygges i den havgapet nord for Belgia, omtrent 23 kilometer fra den belgiske havnen Zeebruges.
I mars kunne Seaproof forøvrig melde at de ble sikret en lignende kontrakt med Dong Energy for leveranse til Hornsea Project One offshore vindpark i Storbritannia. Vindparken er ventet å bli verdens største, og vil ligge 120 kilometer utenfor kysten av Yorkshire.
Fosen Reinbeitedistrikt får medhold i sin klage, og vindkraftutbyggingen i området utsettes.
Fosen reinbeitedistrikt fikk medhold i sin klage, og Fosen Vind får dermed ikke begynne å bygge vindmøller før erstatningen for ekspropriasjon er fastsatt.
Avgjørelsen ble tatt av Høyesteretts ankeutvalg etter at både Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett hadde gitt klarsignal til vindkraftutbyggingen, skriver Adresseavisen.
– Vi er positivt overrasket. Nå må domstolene prøve våre reelle innsigelser, med bakgrunn i folkeretten, sier reinbeitedistriktets advokat, Geir Johan Haugen. Fosen reinbeitedistrikt går imot byggingen av en vindpark i reinbeiteområdet deres og hevder vinmøllene river unna grunnlaget for reindrift.
Prosessfullmektig for Fosen Vind, advokat Johan Fredrik Remmen, sier kjennelsen fra Høyesterett ikke får noen praktisk betydning for arbeidene som pågår.
– Dette handler om påstått feil ved saksbehandlingen. Etter ferien må tingretten ta stilling til om det skal være skriftlige eller muntlige forhandlinger. Så får vi håpe en ny rettssak kan bli gjennomført i løpet av høsten, sier han.
Vindkraftprosjektet er større enn dagens samlede norske vindkraftkapasiteten. Alle parkene skal etter planen være ferdig innen 2020.
