Satsing på flytende vindmøller til havs er musikk i ørene til en lang rekke leverandører i oljesektoren som nå ser for seg et nytt bein å stå på. Et av selskapene som allerede har satset sterkt på offshore vindkraft, er Dr. techn. Olav Olsen. – Dette er et forretningsområde som vi tror har en stor framtid, sier administrerende direktør Olav Weider til Aftenbladet. 15 prosent av omsetningen – Allerede i dag er inntil 15 prosent av omsetningen vår vindmøller til havs, både flytende og bunnfaste konstruksjoner. – Det er et gjennombrudd når vi nå klarer å lage flytende vindmøller. Da utvider vi selvsagt markedet betydelig ettersom 70 meters dybde er det maksimale for vindmøller som er festet til sjøbunnen, sier Weider. Foruten fornybar energi, har ingeniørselskapet oppdrag innen alle typer bygg, samferdsel, industri og havner, dammer, marine og offshore konstruksjoner og havbruk. Enorme betongkonstruksjoner ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen. Her Gullfaks C i 1987. Foto: Øyvind Ellingsen Betong tilbake For Dr. techn. Olav Olsen, som i dag har ca 100 ansatte på Lysaker og i Trondheim, er det spesielt interessant at betong kan brukes til hav-vindmøller. – Selskapet vårt ble etablert på teoriene til stavangermannen Olav Olsen og hans doktorgrad om skallkonstruksjoner i betong. Selskapet ble grunnlagt i 1964, og vi var svært sentrale under konstruksjonen av Condeep-plattformene. Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder Vindmøller til havs består gjerne av betong i fundamentet, enten den er flytende eller festet til bunnen. Selve masten er stål. – Det er mye bedre økonomi å bruke betong ganske enkelt fordi betong er holdbart i kanskje 100 år, mens stål «bare» holder i 25 år, sier Weider. Stort ute Selv om havvind aldri vil bli en viktig leverandør i den norske kraftforsyningen som jo baserer seg på rent vannkraft, så vil hav-vindmøller ha en stor framtid internasjonalt. – De fleste byer i verden ligger jo ved havet. Dermed kan havvind være et høyaktuell kraftprodusent. Et aktuelt område er Karibia, der en lang rekke øyer får mye av elektrisiteten sin fra forurensende dieselaggregat eller kullkraftverk. Her kan du se hvordan en flytende vindmølle med betongfundament ser ut. Her er Statfjord A-plattformen under slep fra Leirvik på Stord. Året er 1977. Foto: Egil Eriksson Viktig for industrien Ifølge en rapport som ble lagt fram av Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea i fjor, så eksporterte norske industriselskaper teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016. Les også: Miljøbevegelsen applauderer planer om flytende havvindpark Målet er at norske fornybarleverandører skal eksportere for 50 milliarder i året innen 2030, i et marked som anslås til 500 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport som BVG Associates har laget for organisasjonen Norwegian Energy Partners.