Satsing på flytende vindmøller til havs er musikk i ørene til en lang rekke leverandører i oljesektoren som nå ser for seg et nytt bein å stå på.
Et av selskapene som allerede har satset sterkt på offshore vindkraft, er Dr. techn. Olav Olsen.
– Dette er et forretningsområde som vi tror har en stor framtid, sier administrerende direktør Olav Weider til Aftenbladet.
15 prosent av omsetningen
– Allerede i dag er inntil 15 prosent av omsetningen vår vindmøller til havs, både flytende og bunnfaste konstruksjoner.
– Det er et gjennombrudd når vi nå klarer å lage flytende vindmøller. Da utvider vi selvsagt markedet betydelig ettersom 70 meters dybde er det maksimale for vindmøller som er festet til sjøbunnen, sier Weider.
Foruten fornybar energi, har ingeniørselskapet oppdrag innen alle typer bygg, samferdsel, industri og havner, dammer, marine og offshore konstruksjoner og havbruk.
Enorme betongkonstruksjoner ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen. Her Gullfaks C i 1987. Foto: Øyvind Ellingsen
Betong tilbake
For Dr. techn. Olav Olsen, som i dag har ca 100 ansatte på Lysaker og i Trondheim, er det spesielt interessant at betong kan brukes til hav-vindmøller.
– Selskapet vårt ble etablert på teoriene til stavangermannen Olav Olsen og hans doktorgrad om skallkonstruksjoner i betong. Selskapet ble grunnlagt i 1964, og vi var svært sentrale under konstruksjonen av Condeep-plattformene.
Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder
Vindmøller til havs består gjerne av betong i fundamentet, enten den er flytende eller festet til bunnen. Selve masten er stål.
– Det er mye bedre økonomi å bruke betong ganske enkelt fordi betong er holdbart i kanskje 100 år, mens stål «bare» holder i 25 år, sier Weider.
Stort ute
Selv om havvind aldri vil bli en viktig leverandør i den norske kraftforsyningen som jo baserer seg på rent vannkraft, så vil hav-vindmøller ha en stor framtid internasjonalt.
– De fleste byer i verden ligger jo ved havet. Dermed kan havvind være et høyaktuell kraftprodusent. Et aktuelt område er Karibia, der en lang rekke øyer får mye av elektrisiteten sin fra forurensende dieselaggregat eller kullkraftverk.
Her kan du se hvordan en flytende vindmølle med betongfundament ser ut.
Her er Statfjord A-plattformen under slep fra Leirvik på Stord. Året er 1977. Foto: Egil Eriksson
Viktig for industrien
Ifølge en rapport som ble lagt fram av Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea i fjor, så eksporterte norske industriselskaper teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016.
Les også: Miljøbevegelsen applauderer planer om flytende havvindpark
Målet er at norske fornybarleverandører skal eksportere for 50 milliarder i året innen 2030, i et marked som anslås til 500 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport som BVG Associates har laget for organisasjonen Norwegian Energy Partners.
Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltet har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind.
Det skriver Equinor i en pressemelding tirsdag.
Olje- og gassplattformene kan bli de første i verden som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner.
Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte C02-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler, melder selskapet.
Løsningen som skal vurderes nærmere er en vindpark bestående av 11 vindturbiner, basert på selskapets flytende havvindkonsept Hywind.
De 8 MW store turbinene vil få en samlet kapasitet på 88 MW og vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Snorre- og Gullfaks-feltene i Tampen-området egner seg best for en flytende havvindpark. Illustrasjon: Equinor
Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner med en målsetning om ytterligere kostnadsreduksjoner, melder Equinor.
Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til Tampen-prosjektet.
Partnerne i Snorre og Gullfaks har også søkt om støtte fra Enovas program for Fullskala innovativ energi- og klimatiltak for å kunne realisere prosjektet.
De sju partnerne i Snorre og Gullfaks vil nå jobbe videre med prosjektet fram mot en mulig investeringsbeslutning i 2019, opplyser Equinor.
I februar meldte oljeserviceselskapet Aker Solutions at de hiver seg på flytende havvind.
De har kjøpt seg inn i Principle Power Inc som leverer flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
Til å begynne med har de kjøpt opp fem prosent av selskapet, men skal øke andelen til ti prosent før året er omme, med opsjon på enda større oppkjøp.
Vil overføre kompetanse til norsk sokkel
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall. Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann, og i årets statsbudsjett la regjeringen penger i potten til en pilotpark.
Det store spørsmålet for norske bedrifter er om en av storbedriftene vil trekke lasset, og spytte i midlene som kan få parken opp og stå, slik at de mindre bedriftene også får muligheten til å bli med i dette gryende globale markedet.
Aker Solutions seiler muligens inn som svaret.
Podcast link
– Hva skal til for at det blir aktuelt for dere å være med på en demopark i Norge?
– Vi har lang erfaring og bred kompetanse med å designe og levere flytende installasjoner offshore. Aker Solutions vil gjerne ta del i å overføre denne kompetansen til flytende havvind, også på norsk sokkel, svarer Hans Petter Øvrevik.
Han er sjef for selskapets flytende havvind-satsing.
– Bør drifte oljerigger med vindenergi
– Slik vi ser det bør et pilotprosjekt i Norge basere seg på tekniske konsepter som har brede anvendelsesområder globalt, fortsetter Øvrevik.
Aker Solutions mener at for å ta et steg lengre enn det som er gjort for pilotprosjekter for flytende vind andre steder, bør et prosjektet ha som mål å omfatte minst ett av følgende nyvinninger:
Offshore vind til å drifte olje- og gassinstallasjoner.
Ti eller flere enheter for å vise evne til å gjøre flytende vindprosjekter i større skala.
Fordelen med flytende havvind er at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land.
Her er vinden sterkere, faren for belastning fra krappe bølger er mindre, man slipper visuell forurensning tett på land og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Det er imidlertid fortsatt en problem at flytende havvind er mye dyrere enn bunnfast.
Skal bidra til å kutte kostnader
Aker Solutions er overbevist om at de er riktig selskap for å bidra til å kutte kostnader.
– Vi har vist evne til å kutte kostnader ganske mye innen service til olje- og gassindustrien. Det skal vi også bidra med innen havvind, hvor trenden nå er at vindmøllene blir stadig større, sier Øvrevik.
Han påpeker at industrien nå er inne i startfasen med å teste ut ulike havvind-løsninger, med Statoils pilotpark utenfor Skottland som den første. Statoil har vist interesse for enda større flytende havvind-prosjekter i nær fremtid.
– Vi ser veldig klare trender i markedet, hvor offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktige med andre energiformer, også uten subsidier. Flytende havvind ligger lengre bak, men vi ønsker å ta en ledende rolle i utviklingen.
Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.
I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.
Ifølge meldingen som er sendt fra det polske selskapet Polenergia må Statoil ut med 94,275 millioner polske zloty, drøyt 220 millioner norske kroner for å kjøpe seg inn med 50 prosent andel i to vindprosjekter i Østersjøen, skriver Stavanger aftenblad.
I meldingen heter det også at betalingen vil øke med nesten 50 millioner kroner.
Vindparkområdene Baltyk ?rodkowy II og III ligger i Østersjøen på mellom 20 og 40 meters havdyp henholdsvis 27 og 40 kilometer fra havnen i Leba.
Gigantvindmøller
– Vi er svært fornøyd med å ha inngått partnerskap med Polenergia, som er et erfarent energiselskap med voksende fornybarportefølje og inngående kjennskap til det polske elektrisitetsmarkedet. Statoil har ambisjon om å vokse betydelig innen fornybar energi med investeringer på opp mot 10 milliarder euro i lønnsomme fornybarprosjekter mot 2030, uttaler Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
I en pressemelding fra Polenergi opplyses det at de to vindparkene vil kunne produsere strøm fra 2022 og 2026.
25 år
Kraften fra en enkelt vindmølle er opptil 10 MW. Høyden på vindmøllene ligger på anslagsvis 300 meter, og rotoren vil ha en diameter på 250 meter.
Totalt har de to vindmølleparkene en planlagt kapasitet på 1200 MW, noe som gjør at parkene kan forsyne 2 millioner polske husstander med strøm.
Levetiden for anleggene er planlagt til 25 år.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr.
Aller først, en presisering
Flytende havvind blir av og til kalt offshorevind, noe som kan være litt forvirrende. Det viktigste er å skille mellom bunnfast og flytende havvind. Flytende havvind betyr bare at i stedet for å feste vindturbiner til havbunnen, setter man de oppå flytende konstruksjoner.
Fordelen er da at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land. Her er vinden sterkere og faren for belastning fra krappe bølger er mindre. I tillegg slipper man både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Hvem er det som driver med bunnfast havvind?
I 2018 er all vindenergi primært en nord-europeisk virksomhet. Når det kommer til bunnfast havvind, er det Tyskland, Danmark og Storbritannia som leder an på nye utbygginger. Utviklingen er i stor grad drevet av statlige subsidier.
I Norge har satsingen på bunnfast havvind stått på stedet hvil i mange år. Den første konsesjonen for en bunnfast havvindpark ble utdelt i 2009. Den gir utbyggingstillatelse for 80 vindmøller i sjøen utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Navnet er Havsul 1 og prosjektet har ligget på is i en rekke år, blant annet på grunn av manglende politisk vilje. Men utbyggeren, Havgul clean enervy, håper nå på oppstart innen 2022.
Og hva med flytende havvind?
Historien om flytende havvind er det imidlertid noe mer fart over. Her var nemlig Norge først ute. 18. oktober 2017 åpnet verdens første flytende vindpark utenfor Skottland, med Statoil som operatør. Hywind Scotland leverer nå strøm til om lag 20.000 skotske hjem.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
På disse stedene i verden ser Statoil potensial for flytende havvind (Hywind Scotland er merket med lilla). Illustrasjon: Statoil
Gunnar Nilsen er mannen som ledet forskningsprosjektet bak Hywind. Han forteller at det var veldig mange skeptikere rundt om i Europa som mente dette var galskap. “Those crazy Norwegians” ble Gunnar og teamet hans kalt. Deres første Hywind-mølle ble satt ut ved Karmøy som et testprosjekt i 2009, og forskerne antok at den ville holde i rundt to år. Ni år senere er turbinen fortsatt i gang, og den europeiske kritikken har stilnet.
Det er imidlertid ikke bare Statoil som leverer til utenlandsk havvind-næring. I alt eksporterte Norske bedrifter cirka fem milliarder til denne næringen i 2016. Samtidig har de kun stått for fem prosent av leveransene siden 2010.
Demonstrasjonspark i Norge – så nær og samtidig så fjern
I statsbudsjettet for 2018 la regjeringen penger i potten til en demonstrasjonspark for flytende havvind, som skal gjøre det lettere for norske bedrifter å hive seg på dette potensielle industrieventyret. – Revolusjonen starter i dag, uttalte stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle.
Regjeringens mål er å åpne en til to demoparker i norsk farvann, men i skrivende stund står vi overfor et åpent spørsmål: Hvilken bedrift skal trekke lasset?
Demoparken er nemlig avhengig av at næringslivet spytter i en betydelig sum for å få prosjektet opp og stå, men fra industrien har det vært stille.
Aker Solutions hev seg på flytende havvind i februar 2018, da de kjøpte seg inn i Principle Power, som leverer denne teknologien. De har imidlertid ikke ønsket å uttale seg om hvorvidt de vil støtte en demopark i Norge.
Statoil har på sin side uttrykt klart og tydelig at de ikke er interessert i å støtte en demopark, siden de jo har hatt midler til å lage sin egen med Hywind utenfor Skottland.
Fremtiden
Totalt hadde Europa mer enn 4.000 havvindturbiner i 2017, fordelt på 11 land. Til sammen har de en kapasitet på 15,8 gigawatt. Det er en økning på 25 prosent fra 2016.
I 2020 forventes det at kapasiteten er doblet.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten “Havvind – Et nytt norsk industrieventyr” regner de dette for realistisk.
At flytende havvind er dyrere enn bunnfast, er fortsatt et problem, men mange mener likevel at det er her Norge har størst sjanse til å hevde seg.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Kilde: Statista
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde bunnfast havvind en energikostnad på 172 dollar per megawatt-time i 2015. Samme år anslo forskere ved Stuttgart at kostnaden for flytende havvind var 272 dollar per megawatt-time. Altså hundre dollar mer enn bunnfast.
Men prisene synker stadig, og Sintef-forskere mener det nå er mulig å tjene på havvind, også uten subsidier.
Statoil har som mål å redusere kostnadene fra sin flytende havvindpark i Skottland helt ned til mellom 50 og 74 dollar innen 2030. Hva kostnadene faktisk er har Statoil ønsket å holde hemmelig.
Siden den første havvindparken ble installert utenfor Danmark i 1991 er det blitt investert 58 milliarder euro i kapital og driftskostnader i den europeiske havvind-industrien. Ifølge Eksportkreditt Norge anslår man investeringer på 100 milliarder euro mellom 2017 og 2025.
Irene Rummelhoff, som er konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, sier det er et faktum at 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke egner seg. Da er det selvsagt at flytende havvind vil spille en betydelig rolle i fremtiden.
Statkrafts resultater før skatt i fjerde kvartal endte på 6,8 milliarder sammenlignet med 2,5 milliarder året før, økning på 4,2 milliarder kroner.
Fakta
Statkrafts resultat
Nøkkeltall fra Statkrafts resultat i 2017. Tall for samme periode i 2016 i parentes.
Underliggende netto driftsinntekter: 7,1 milliarder kroner (7,2 milliarder kroner).
Underliggende driftsresultat: 10,7 milliarder kroner (9,1 milliarder kroner).
Resultat før skatt: 15,69 milliarder kroner (5,2 milliarder kroner).
Tall for fjerde kvartal 2017.
Underliggende netto driftsinntekter: 23,2 milliarder kroner (21,8 milliarder kroner).
Underliggende driftsresultat: 3,8 milliarder kroner (3,7 milliarder kroner).
Resultat før skatt: 6,8 milliarder kroner (2,5 milliarder kroner).
– Vi er veldig fornøyde med det beste resultatet siden 2008. Det reflekterer solid underliggende drift og vellykkede transaksjoner, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Hegnar.no.
Statkraft kutter over 500 ansatte
Mot slutten av fjoråret solgte Statkraft blant annet sin eierandel på 40 prosent i havvindparken Sheringham Shoal. Bokført gevinst for disse transaksjonene var 3 milliarder kroner. Avtalen var en del av Statkrafts strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter og å selge sine eierandelene i eksisterende havvindparker.
– Salget av havvindparkene og den nye langsiktige utbyttemodellen vil forbedre selskapets finansielle kapasitet. Sammen med forbedringsprogrammet vil dette gi oss et solid fundament for videre vekst innen fornybar energi, sier Rynning-Tønnesen.
Statkrafts resultater før skatt i hele 2017 ble 15,69 milliarder kroner i forhold til 5,2 milliarder kroner året før, og økte dermed med 10,4 milliarder kroner.
Italiensk selskap saksøker Statkraft
Onsdag melder Aker Solutions at de investerer i selskapet Principle Power Inc som driver med flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
– Vi ser et enormt potensial i flytende havvind offshore, hvor etterspørselen øker i takt med skiftet mot en lavkarbon-fremtid, sier direktør Luis Araujo i Aker Solutions.
Fordelen med flytende havvind er man kan flytte seg lenger ut fra land, hvor vinden er sterkere og energiressursene bedre. I tillegg slipper både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med sjøfart. Uten behov for å sette et fundament på havbunnen, kan man operere på dypere hav.
Problemet har imidlertid vært at flytende havvind er veldig dyrt.
Prototype på det flytende fundamentet for vindmøller som Aker Solutions nå har investert i. Foto: Principal Power
Fra 272 til 50 dollar
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde havvind en energikostnad på 172 dollar per MWh i andre halvdel av 2015, mot 83 dollar for landbasert vindkraft. Den flytende varianten er enda dyrere. Forskere ved Universitetet i Stuttgart anslo i 2015 tallet til å være 230 Euro per MWh, det tilsvarte 272 dollar.
Kostnadene har imidlertid sunket de siste årene. I andre halvår av 2016 kostet havvind i snitt 114 Euro per MWh. Spørsmålet mange nå stiller seg er: Hvor lenge vil prisen fortsette å falle?
I fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland. Målet deres er å redusere kostnadene fra parken til mellom 40 og 60 euro per MWh innen 2030. Det tilsvarer 50-74 dollar med dagens kurs.
– Når vi vet at opp mot 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp – 60 meter pluss – der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke er egnet, forventes flytende havvind å spille en betydelig rolle i veksten av havvind fremover, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
I pressemeldingen som kom onsdag mener Aker Solutions-direktøren at å bli partnere med Principle Power vil drive utviklingen av flytende havvind fremover ved å redusere kostnader og risiko for potensielle kunder.
Her kan du se verdens første flytende vindpark seile avgårde:
Neste steg
Så hva er neste steg for Akers Solutions havvind-satsing? I en e-post til Sysla skriver kommunikasjonsjef Stina Kildedal-Johannessen:
«Vi har knyttet til oss en partner med mange års erfaring fra vindmarkedet, som har kommet lengst i utvikling av teknologien som må til, og som har testet denne offshore gjennom flere år. Sammen med Principle Power skal vi se på forretningsmuligheter både i Norge og internasjonalt. Neste steg blir å jobbe sammen i prosjektutviklingsfasen og med teknisk rådgivning mot prosjektgjennomføring, for senere å støtte realisering av prosjekter, operasjoner og vedlikehold.»
Les også: Slik skal gigantene gjøre havvind billigere.
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall, skriver Aker Solutions i pressemeldingen.
Selskapet har kjøpt fem prosent av Principle Power, og vil øke dette til ti prosent før året er omme. Aker Solutions har også opsjon på å øke eierskapet ytterligere på et senere tidspunkt.
Verdien av transaksjonen går ikke selskapene ut med.
Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Energi, Johannes Magnus, beskriver opprettelsen av en demopark for flytende havvind som en 10 års lang kamp. Han mener Norge har tapt terreng til flere land mens politikerne har vinglet frem og tilbake.
Hywind er verdens første flytende pilotpark, med Statoil som operatør. Hver turbin har en rotordiameter på 154 meter, tilsvarende to fotballbaner. Foto: Statoil
– Stortinget har flere ganger skrotet forslagene om å opprette en fullskala demopark. Og Danmark har nå tatt en stor del av havvind-kaken fordi Norge ikke satset på dette tidligere, sier han.
Det statlige danske energiselskapet Dong Energy besluttet å kvitte seg med olje- og gassvirksomheten sin i 2016, og ble en av verdens første selskaper som skal bygge ut havvind uten subsidier.
– Demopark gjør omstillingen enklere
Fornybar Energi er en ressursgruppe i Bergen Næringsråd, og holder frokostmøte 11. januar om det videre arbeidet med demoparken.
Olje- og energidepartementet har ambisjon om å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann. I statsbudsjettet for 2018 skal det også følge med støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan realiseres. Men fortsatt er det usikkert både hvor det skal ligge, og når det eventuelt skal etableres.
– Flere leverandørbedrifter har gjort en formidabel innsats for å komme inn i det globale markedet, blant andre Statoil, men svært mange sitter fremdeles på gjerdet. En demopark i Norge vil gjøre omstillingen enklere, sier Magnus.
Fakta
Demopark for flytende havvind
Skal først og fremst brukes for å teste ut teknologier, ikke til energiformål.
I statsbudsjettet for 2018 skal det følge med støtte fra Enova slik at en fullskala demopark kan realiseres.
Fortsatt er det usikkert både hvor den skal ligge, og når den eventuelt skal etableres.
Området må være stort nok til at hele produksjonslinjen kan testes, slik at bedriftenes produkt kommer ut av demoparken som markedsklare.
Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann.
For Statoil er ikke demoparken videre interessant å ta i bruk, men de synes utviklingen er spennende fordi den kan føre til produksjon i større skala, noe som vil presse prisene ned.
– Flytende havvind er fortsatt dyrere enn bunnfast, men en slik demopark kan være med på å gjøre flytende langt mer aktuelt, også for oss, sier Elin A. Isaksen i Statoil.
– Bedriftene må komme på banen
Stortingspolitiker Liv Kari Eskeland (H) har vært en av pådriverne for demoparken. Hun sier at grunnen til at den politiske behandlingen har tatt tid er at man ikke har sett en tydelig økonomisk gevinst i havvind.
– De siste årene har imidlertid olje- og gassindustrien vist at de kan kutte kostnader og gjøre felt som Johan Castberg lønnsom, selv med lav oljepris. Nå ser vi at havvind er i ferd med å bli billig nok til å kunne satse på, sier hun.
Eskeland tror ikke Norge er for treige.
– Selv om Danmark, Tyskland, England og Nederland har vært tidlig ute, har de i hovedsak bygd ut bunnfast havvind. Vi skal satse på flytende havvind, som innebærer langt mer komplekse kontruksjoner. Her kan Norge virkelig hevde seg.
Rådgiver i interesseorganisasjonen Norwea, Daniel Willoch, etterlyser enda tydeligere kommunikasjon fra bedriftene.
– Det er ekstremt viktig at næringen nå melder inn hvilke behov de har for demoparken, slik at politikerne får et helt klart bilde av hvor viktig denne parken er. Vi regner med at det finnes mye relevant teknologi innen olje- og gassbransen, men nå er det på tide å vise til konkrete produkter, sier han.
250 milliarder i året
Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten Havvind – Et nytt norsk industrieventyr regner de dette for «både realistisk og ambisiøst».
I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.
32 kilometer fra land, utenfor kysten av Norfolk i England, har vindparken gradvis vokst fram siden den første turbinen ble installert på begynnelsen av året.
De første husstandene fikk levert strøm allerede i begynnelsen av februar, siden har turbin etter turbin startet opp.
Når Dudgeon kommer i full produksjon senere i år, vil Statoil levere strøm til rundt én million briter fra sine havvindprosjekter.
– Det er fantastisk å markere at alle turbinene er på plass, og at operasjonene i havet har vært utført uten alvorlige hendelser. Effektiviteten under installasjon og ferdigstillelse har vært meget god, og jeg er fornøyd med at vi nå produserer, sier konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring, Margareth Øvrum i en pressemelding.
Statoil har brukt 20 av 500 mrd. på fornybarprosjekter
Dudgeon-prosjektet stod for en rekordtidlig start på marinesesongen 2017. Allerede 2. januar mobiliserte løftefartøyet Sea Challenger i Hull i England, og hentet om bord de første fire tårnene, de første fire nacellene og de første 12 rotorbladene for å installere dem på feltet.
Mange løft
Siden den gang har løftefartøyet kommet til land 17 ganger for å plukke opp nye turbindeler til feltet. Jevnt og trutt har turbin for turbin blitt intalert: Først sette tårnet på plass på fundamentet, så sette på nacellen og til slutt de tre bladene. Fire turbiner om gangen. På det raskeste er turbiner installert på under 18 timer, og de har vært på nett og produsert strøm dagen etterpå.
For hver turbin er det mange løft. Først er de tre delene til tårnene satt sammen på land, så er tårn, nacelle og blader løftet om bord på Sea Challenger – som igjen har installert dem i havet. 335 tungløft i havet og like mange ved kai, i tillegg til sammenstilling av tårn på land.
