Kategoriarkiv: Snorre

Jubel for havvind-leverandørene

Satsing på flytende vindmøller til havs er musikk i ørene til en lang rekke leverandører i oljesektoren som nå ser for seg et nytt bein å stå på. Et av selskapene som allerede har satset sterkt på offshore vindkraft, er Dr. techn. Olav Olsen. – Dette er et forretningsområde som vi tror har en stor framtid, sier administrerende direktør Olav Weider til Aftenbladet. 15 prosent av omsetningen – Allerede i dag er inntil 15 prosent av omsetningen vår vindmøller til havs, både flytende og bunnfaste konstruksjoner. – Det er et gjennombrudd når vi nå klarer å lage flytende vindmøller. Da utvider vi selvsagt markedet betydelig ettersom 70 meters dybde er det maksimale for vindmøller som er festet til sjøbunnen, sier Weider. Foruten fornybar energi, har ingeniørselskapet oppdrag innen alle typer bygg, samferdsel, industri og havner, dammer, marine og offshore konstruksjoner og havbruk. Enorme betongkonstruksjoner ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen. Her Gullfaks C i 1987. Foto: Øyvind Ellingsen Betong tilbake For Dr. techn. Olav Olsen, som i dag har ca 100 ansatte på Lysaker og i Trondheim, er det spesielt interessant at betong kan brukes til hav-vindmøller. – Selskapet vårt ble etablert på teoriene til stavangermannen Olav Olsen og hans doktorgrad om skallkonstruksjoner i betong. Selskapet ble grunnlagt i 1964, og vi var svært sentrale under konstruksjonen av Condeep-plattformene. Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder Vindmøller til havs består gjerne av betong i fundamentet, enten den er flytende eller festet til bunnen. Selve masten er stål. – Det er mye bedre økonomi å bruke betong ganske enkelt fordi betong er holdbart i kanskje 100 år, mens stål «bare» holder i 25 år, sier Weider. Stort ute Selv om havvind aldri vil bli en viktig leverandør i den norske kraftforsyningen som jo baserer seg på rent vannkraft, så vil hav-vindmøller ha en stor framtid internasjonalt. – De fleste byer i verden ligger jo ved havet. Dermed kan havvind være et høyaktuell kraftprodusent. Et aktuelt område er Karibia, der en lang rekke øyer får mye av elektrisiteten sin fra forurensende dieselaggregat eller kullkraftverk. Her kan du se hvordan en flytende vindmølle med betongfundament ser ut. Her er Statfjord A-plattformen under slep fra Leirvik på Stord. Året er 1977. Foto: Egil Eriksson Viktig for industrien Ifølge en rapport som ble lagt fram av Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea i fjor, så eksporterte norske industriselskaper teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016. Les også: Miljøbevegelsen applauderer planer om flytende havvindpark Målet er at norske fornybarleverandører skal eksportere for 50 milliarder i året innen 2030, i et marked som anslås til 500 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport som BVG Associates har laget for organisasjonen Norwegian Energy Partners.

Miljøbevegelsen applauderer planer om flytende havvindpark

Tirsdag la Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltene frem planene om å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind. Snorre og Gullfaks kan dermed bli de første olje- og gassplattformene som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner. Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter nyheten om vindparken til fem milliarder kroner. Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO, beskriver planene som årets havvind-nyhet, og trekker frem at man med dette kan oppnå store klimakutt. – Med dette prosjektet kan Norge bidra til å gjøre flytende offshore-vind til en global klimaløsning, og med offshorekompetansen er Norge godt posisjonert til å ta en stor bit av kaken, sier han. – Havvind vokser raskt Holm forteller at globalt vokser havvind raskt som følge av kostnadsreduksjoner, og mener det er positivt at Equinor tar initiativ til å industrialisere fornybar teknologi. Ifølge Equinor kan prosjektet gi mer enn 200.000 tonn i reduserte C02-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler. Bellona mener norske politikere må sette elektrifisering som et krav, men de er også positive til teknologiutviklingen. – Å styrke norsk fornybarindustri på denne måten er noe Bellona har jobbet for i mange år, sier fagsjef Runa Haug Khoury i Bellona til NTB. Kostnadene må ned Løsningen som skal vurderes nærmere, er en vindpark bestående av elleve vindturbiner som vil få en samlet kapasitet på 88 MW. Disse vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. Prosjektet har en foreløpig investerings- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor opplyser imidlertid at det ikke vil bli bygget før kostnadene blir redusert. Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til prosjektet, og partene har også søkt om støtte fra Enova. En endelig investeringsbeslutning kan bli tatt i 2019, ifølge oljeselskapet. Snorre- og Gullfaks-feltene i Tampen-området egner seg best for en flytende havvindpark. Illustrasjon: Equinor Åpner for havvind-parker i høst Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier til Aftenbladet at han snart vil foreslå hvilke to havområder som skal reserveres for utvikling av flytende vindmøller. – Dette vil kunne skje nå i høst, men jeg kan ikke nå antyde hvor på sokkelen det blir. Det vil åpenbart bli en sted som egner seg for hav-vindmøller. Vi får innspill fra NVE, og når forslaget er bearbeidet i departementet, vil avgjørelsen komme, sier Søviknes. Søviknes sier videre at regjeringen ikke har planer om ytterligere subsidier for å utvikle havvind, og at det ikke er interessant som kraftforsyning i Norge, selv om det utvikles prosjekter for felt i Nordsjøen. – Områdene til havs skal først og fremst bidra til at norsk industri og norske kompetansemiljøer kan gripe de industrielle mulighetene som er knyttet til utvikling av vindkraft til havs, sier statsråden. Få også med deg:  Oljedirektør Bente Nyland er tildelt ONS sin ærespris for sin innsats for å utvikle norsk olje- og gassindustri. (Oljedirektoratet) S.D. Standard Drilling melder om et resultat før og etter skatt på minus 2,70 millioner dollar i andre kvartal, mot minus 0,71 millioner dollar i samme periode året før. (Hegnar.no) Faroe er i gang med boring av letebrønn på britisk sokkel Aibel vinner Sverdrup-kontrakt til 500 millioner Ocean Installer vinner første kontrakt i Kina Kabelgatemontøren Anne Bergli (54) fra Stord får se milepælene på Sverdrup på nært hold

Venter vekst i oljeservice for første gang siden 2014

I Aarbakkes verkstedhaller på Bryne er det mer aktivitet enn på lenge. Bedriften har som mange andre blitt hardt rammet av krisen oljeindustrien har gått gjennom de siste årene. Etter toppåret 2014, da omsetningen endte på drøyt 800 millioner kroner, har inntektene falt hvert år. I fjor stoppet de på 425 millioner. Fakta Aarbakke AS Dreier, freser og sveiser utstyr som brukes av oljebransjen på havbunnen eller nede i brønnene. Ligger på Bryne 270 ansatte Eid av Breimyra Invest, som igjen er eid av oppkjøpsfondet Hitec Vision og Inge Brigt Aarbakke. Men i år blir det vekst. – Vi tror på en økning på 25 prosent, og har budsjettert med en omsetning på 520 millioner. Anslaget er faktisk litt moderat – det kan gå enda bedre, forteller Inge Brigt Aarbakke, gründer og daglig leder i maskineringsbedriften. – Det er fantastisk. I fjor sommer doblet vi ordrereserven vår, og egentlig har vi hatt kontinuerlig oppgang siden da. Januar var en knallgod måned, sier han til Sysla. Også neste år regner Aarbakke med en økning på 25 prosent. Bunnen er nådd Dermed passer jærbedriften godt inn i bildet analyse- og revisjonsbyrået EY tegner i sin årlige vurdering av oljeservicenæringen på norsk sokkel, som blir offentliggjort torsdag. Statoil mot kjemperesultat 1200 selskaper er analysert, og konklusjonen er at det i år ventes vekst i de samlede inntektene for første gang siden 2014, da oljekrisen begynte. – Da vi startet arbeidet, trodde jeg ikke at 2018 ville bli bedre enn 2017. Det er veldig kjekt at den antagelsen ble motebevist, sier analytiker Espen Norheim, som har ledet arbeidet med rapporten. EY spår en samlet oppgang på 1 prosent i år, mens det i 2019 ventes en økning på 6 prosent. – Veksten i år blir beskjeden, men det er langt bedre enn det motsatte. Vi kan slå fast at bunnen ble nådd i fjor. Denne næringen har vært gjennom noen veldig tøffe år, og da er det fint å kunne si at det verste nå ligger bak oss, sier Norheim. Samtidig blir bedriftene mer lønnsomme. Omfattende kostnadskutt gjorde at profittbunnen ble nådd allerede i 2016, og overskuddene ventes å vokse med noe høyere takt enn inntektene framover. Inge Brigt Aarbakke. Foto: Pål Christensen. Mer i utlandet Ifølge Inge Brigt Aarbakke er det spesielt bedring i markedet for havbunnsutstyr som gjør at bedriften nå går lysere tider i møte. Det skyldes blant annet at store Statoil-prosjekter som Trestakk, Snorre og Johan Castberg er på gang. – I tillegg kommer store utbygginger i utlandet, sier han. Den internasjonale virksomheten har nemlig blitt viktigere for Aarbakke gjennom krisen. I dag er omtrent 50 prosent av leveransene relatert til prosjekter utenfor Norge. – Vi måtte se ut da det gikk nedover hjemme. Lav kronekurs har også gjort det enklere å selge til internasjonale kunder og hjulpet oss med å øke andelen i utlandet. På topp hadde bedriften 315 ansatte, men i dag er antallet 270. Aarbakke er glad han slapp å si opp flere. – Vi har vært heldige og beholdt mange folk. Dermed sto vi ikke ribbet tilbake da det begynte å vokse igjen, sier han. Ifølge den ferske rapporten forsvant totalt 31.000 leverandørjobber på norsk sokkel i årene fra 2014 til 2016. Kyrre Knudsen (t.v.) og Espen Norheim. Bidlet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Ola Myrset Tøft for rigg og rederi Funnene i EYs rapport samsvarer med det SR-Bank fant i en undersøkelse tidligere i år. – Tallene våre er egentlig enda bedre. Det skyldes blant annet at vi i større grad ser på hvorvidt selskapene har fått fotfeste i nye bransjer. 70 prosent av bedriftene med hovedvekt innen olje og gass sier nå de venter bedring det neste året, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank. – Våre vekstanslag ligger nok i det nedre sjiktet. Vi ser utelukkende på servicesektoren og inntektene som skapes der, utdyper Espen Norheim. Han understreker at de positive utsiktene handler om det overordnete bildet for hele leverandørnæringen. For enkelte segmenter vil det bli vanskelig en stund til. – Det gjelder for eksempel riggselskapene og offshorerederiene, sier Norheim. Administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Møkster Shipping bekrefter. – Det tar lang tid. Vi trenger flere rigger i arbeid for å ha mer å gjøre, og disse prosessene går sakte, sier hun.

– Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen

– Det fantes ikke nye prosjekter vi kunne få inntekter fra. Vi måtte leve på gamle kontrakter. Høsten 2016 overtok Boye Christiansen (25) jobben som administrerende direktør for Scandinavian Fittings & Flanges (SFF) etter sin far Tore. Selskapet leverer rør og rørdeler til oljeindustrien, og har som mange andre blitt hardt rammet av krisen i næringen. Fra 2014 til 2015 ble inntektene nær halvert. Fakta Scandinavian Fittings & Flanges (SFF) Etablert i 1991 av Tore Christiansen Skandinavias største rørgrossist. Leverer i all hovedsak til oljebransjen. Har hovedkontor på Forus og kontor i Bergen. Kontorer i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Canada, Australia og Sør-Korea. 110 ansatte, hvorav 60 i Norge Christiansen-familien eier 46 prosent av aksjene. Italienske Galperti Group har vært med siden starten og har tilsvarende eierandel. Johan Fredrik Brandt og Karl Petter Aarthun eier fire prosent hver. Tore Christiansen er også kjent som største eier i ishockeyklubben Stavanger Oilers Midt i nedturen skulle generasjonsskiftet i familiebedriften gjennomføres. I 2017 hadde Boye for første gang ansvaret et fullt år. – Egentlig tror jeg timingen var ganske bra. At det har vært mindre travelt, har gitt meg bedre tid til å sette meg inn i driften og hva som kan gjøres bedre, sier Christiansen til Sysla. – Samtidig er det lærerikt å ha vært gjennom en nedtur. Det var like greit å ta det med en gang. Jeg kom ikke til dekket bord, men har lært meg å kjempe for og sette pris på hver ordre. Reddet av utlandet Foreløpige tall viser at omsetningen i fjor endte på 550 millioner kroner, en nedgang på 10 prosent fra året før. Resultatet før skatt ble 15 millioner kroner. – Målet har vært å gå i pluss og posisjonere oss for bedre tider. Jeg er stolt over at vi har klart det, det finnes nok av eksempler på bedrifter som har gått med underskudd. SFF får kontrakt verdt 70-80 millioner med Rosenberg Det er først og fremst det norske markedet som har trukket ned de siste årene. Hele fjorårets overskudd stammer fra virksomheten i utlandet. Spesielt har det gått bra i Sør-Korea, der flere norske plattformer og rigger er bygget de siste årene. – Jeg er veldig glad for at vi har hatt flere bein å stå på i utlandet. Det er det som har reddet oss, sier Christiansen. Den internasjonale satsingen startet i kjølvannet av den store oljekrisen på slutten av 90-tallet, da SFF gikk på en smell fordi selskapet var for avhengig av aktiviteten i Norge. Store prosjekter i Norge Etter flere tunge år går det nå mot en vesentlig forbedring. – Bunnen ble nådd i fjor. Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen, sier Christiansen med et smil. Spesielt på norsk sokkel er det ventet betydelig framgang i år. Bakgrunnen er økt aktivitet og flere store prosjekter på gang. Før jul ble det levert utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel. Brorparten av kontraktene går til norske leverandører, og SFF satser på å slå kloa i noen av dem. – Disse planene innebærer betydelige muligheter, og jeg regner med at det drypper litt på oss, sier Christiansen, som trekker fram Statoil-prosjektene Johan Castberg og Snorre som de to han har størst forhåpninger til. En julegave verdt 19 milliarder Som følge av nedturen de siste årene har om lag 20 medarbeidere forlatt SFF. Med lysere utsikter er det i år blitt ansatt fem nye på kontoret i Sandnes, men Christiansen varsler at det ikke vil bli en boom av nye stillinger. – Vi kommer til å basere oss mer på innleie for å håndtere aktivitetstopper framover. Det er et av virkemidlene vi har for å unngå å havne i en ny kostnadsspiral. Tore Christiansen er kjent for sitt engasjement i Stavanger Oilers. Foto: Lars Idar Waage. Håper på dobling Tore Christiansen er fortsatt styreleder og aktivt involvert i selskapet. – De tre siste årene har vært horrible. Men vi har unngått å tape penger og har dermed beholdt en solid egenkapital på om lag 200 millioner kroner. 2018 har imidlertid begynt bra, og vi håper på en dobling av omsetningen i år, sier Tore Christiansen. Les stor intervju med Tore Christiansen her – Det var riktig tidspunkt for å la Boye ta over. Han har vokst opp i bedriften og har alle forutsetninger for å drive den. Han tilfører nye måter å tenke på, og forhåpentligvis kan han også gjøre noe med snittalderen på 47 år.

Julegaven verdt 19 milliarder

Desember har vært travel for olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). De siste ukene har han mottatt syv utbyggingsplaner (PUD-er) for norsk sokkel til en samlet verdi på over 100 milliarder kroner. I går fikk han den siste da Statoil leverte planen for Snorre Expansion Project – prosjektet som skal forlenge Snorre-feltets levetid med 25 år. Fakta Snorre-feltet Oppdaget i 1979 Ligger i Tampen-området nord i Nordsjøen Produksjonen startet i 1992 Opprinnelig trodde man produksjonen vil pågå til mellom 2011 og 2014 Som følge av Snorre Expansion Project vil levetiden utvides til minst 2040 Statoil er operatør Petoro, Exxon Mobil, Idemitsu, DEA og Point Resources er er partnere – Det har vært en strålende måned. Det er veldig kjekt å se hvor mye dette betyr for bransjen. Den har vært gjennom tøffe år, sier Søviknes til Sysla. Tidenes julegave Med bare dager igjen til julaften hadde Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, naturlig nok pakket inn utbyggingsplanen i gavepapir. Investeringen er på om lag 19 milliarder kroner. – Dette er tidenes julegave. Vi har jobbet og slitt siden 2008 for å få til en løsning med Snorre. En periode var dette et av prosjektene jeg synes det var vanskeligst å få lønnsomhet i, sier Øvrum. Det har nemlig vært svært vanskelig å finne ut hvordan man skal tjene penger på Snorre-investeringen, og derfor har det tatt lang tid å komme fram til en løsning. Kostnadskutt, effektivisering og kreativitet har imidlertid gjort at prosjektet til slutt ble lønnsomt. – Vi har virkelig snudd alle steiner for å få dette til, sier Øvrum. Parallelt med at kostnadene er presset ned, er anslagene for de ekstra ressursene som kan utvinnes som følge av prosjektet, økt til 200 millioner fat olje. Til sammenligning inneholder Maria-feltet, som startet produksjonen denne uken, om lag 180 millioner fat. Mye til norske bedrifter Samtidig med leveringen av utbyggingsplanen ble det signert leverandørkontrakter for ni milliarder kroner til prosjektet. Avtalene gikk til Aibel, Subsea 7, Technip FMC og Transocean. Aibel skal utføre modifikasjoner på Snorre A-plattformen, som skal ta imot den ekstra oljen som utvinnes. Kontrakten har en verdi på 1,6 milliarder og vil på det meste sysselsette 160 ingeniører på kontoret i Stavanger og opptil 100 på verftet i Haugesund. – Dette gir etterlengtet påfyll til ordreboken og forutsigbarhet for de ansatte. Stavanger-kontoret vårt ble hardt rammet av krisen, så det er ekstra gledelig at det blir mye arbeid der, sier konsernsjef Mads Andersen. – Det er jobbet hardt i hele industrien for å få ned kostnadene. Det gjør at vi nå vinner i konkurranse med utlandet, mener Andersen. Prosjektfasen av Snorre-utvidelsen vil totalt skape 23.000 årsverk. Over 80 prosent av kontraktene går til norske leverandører. – Jeg blir faktisk rørt. Det er utrolig hyggelig at mange avtaler går til norske bedrifter. Dette redder arbeidsplasser, sier Øvrum, som understreker at kontraktene er vunnet i konkurranse med utenlandske leverandører. Kuttet tidlig Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var også invitert til seremonien. Hun pekte på at 45.000 arbeidsplasser har forsvunnet i oljekrisen, 15.000 av dem i stavangerregionen. – Dette er en stor dag. Da jeg så hvor mange årsverk Snorre skaper, smilte jeg mer og mer. Vi trenger dette prosjektet, sa Sagen Helgø. – Konkurransekraften til norske aktører er blitt betydelig bedre, og det kommer vi til å tjene stort på framover. Det at Statoil og andre startet kuttene allerede før oljeprisen begynte å falle i 2014, gjør nok at vi har et forsprang sammenlignet med internasjonale konkurrenter, sier Terje Søviknes. At det ligger an til færre prosjekter om noen år, legger likevel en liten demper på gleden. – Det er en utfordring som vi alle kjenner på. Etter Johan Castberg i 2022 er det ingen store funn som er klar for utbygging, sier Søviknes.

FMC får milliardkontrakt av Statoil

Statoil annonserte tirsdag morgen utbyggingsplanene for Johans Castberg-feltet, der Aker Solitions stakk av med storkontrakten på fire milliarder kroner. Samme dag tildeler Statoil en stor kontrakt til FMC Kongsberg Subsea AS verdt snaue to milliarder kroner. Det skriver selskapet i en pressemelding. Kontrakten er for Snorre Expansion-prosjektet (SEP) på Snorre i en ny intensjonsavtale. Flere runder med nedbemanning I fjor ble FMC Kongsberg en del av det sammenslåtte Technip FMC, og selskapet har gjennomgått flere smertefulle nedbemanningsrunder de siste årene. Nå skal FMC være med på den omfattende oppgraderingen Snorre-feltet i Nordsjøen skal gjennomgå som en del av Expansion-prosjektet. Produsert siden 1992 Målet er å forlenge levetiden til oljefeltet, som har produsert helt siden 1992. Kontrakten omfatter seks havbunnsrammer og havbunnsproduksjonsutstyr til totalt 24 brønner. I sommer fikk TechnipFMC forlenget kontrakten med Statoils Visund Nord-utbygging i Nordsjøen.

Mange nye utbyggingsplaner gir håp for norske oljeleverandører

Denne uken skrev Sysla at det i desember er ventet utbyggingsplaner (PUD-er) verdt over 100 milliarder kroner i desember. Det er mer enn fire ganger så mye som den samlede verdien på planene som ble levert i hele 2016. Rushet av utbygginger innebærer betydelige muligheter for norske leverandører, som har vært hardt prøvet som følge av oljekrisen de siste årene. – Det er gledelig for norsk leverandørindustri at det er mange utbyggingsplaner på gang. Det kan gi etterlengtet påfyll i ordrereserven, sier konsernsjef Mads Andersen i Aibel. – Vi er i dialog med kunder rundt flere av disse nye prosjektene og ser for oss mange spennende muligheter, fortsetter Andersen. Mads Andersen, konsernsjef i Aibel. Foto: Jon Ingemundsen. Stort oppdrag Aibel har allerede sikret seg en del av kaken fra prosjektene som er på gang. Like før jul i fjor fikk selskapet oppdraget med å gjennomføre forstudien (FEED) for Statoils Snorre-prosjekt, som skal forlenge levetiden for feltet som ble satt i produksjon i 1992. Kontrakten innebærer også opsjoner på gjennomføringen av selve prosjektet. – Dersom prosjektet sanksjoneres og Statoil utøver opsjonen vil det sikre en betydelig oppdragsmengde for Aibel og gi etterlengtet arbeid til stavangerkontoret og verftet i Haugesund. Etter en krevende periode kan det bidra til å øke forutsigbarheten for våre ansatte, forklarer Andersen. De siste tre årene har om lag 1300 medarbeidere mistet jobben i Aibel. Mange norske Runer Rugtvedt er sjef for bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass, der flertallet av norske leverandører er representert. – Det er hyggelig at det blir levert inn mange utbyggingsplaner. Også neste år er det ventet en rekke små og mellomstore prosjekter, så det er spennende, sier Rugtved. Han peker på at mange av de kommende prosjektene helt eller delvis bygges ut med havbunnsinstallasjoner. Der har norske leverandører spisskompetanse. – På disse prosjektene venter vi stor norsk andel, sier Rugtvedt. Milliardkontrakt til Singapore Han mener de mange kommende utbyggingsplanene er et symptom på at det nå glir litt bedre for deler av offshorebransjen. – Det har flatet ut, og nå bikker det litt oppover igjen. Samtidig er det viktig å understreke at det er segmenter som har det veldig tøft. Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene I midten av november fikk Singapore-verftet Sembcorp Marine tildelt oppdraget med å bygge skroget til Johan Castberg-skipet med integrert boligkvarter. Avtalen har en verdi på fire milliarder kroner. – Ingen norske bydde på denne jobben. Det finnes ikke kapasitet og størrelse ved norske verft til å bygge skroget, så det var kjent at den kontrakten ville gå til utlandet allerede da konseptet ble valgt, sier Rugtvedt. Johan Castberg skal bygges ut med et produksjonsskip. Illustrasjon: Statoil Trenger mer arbeid Også for Kværner innebærer de nye prosjektene betydelige muligheter. – Det er flott med mye aktivitet og at det kommer jobber vi kan by på, sier pressekontakt Odd Naustdal. Han forteller at det for tiden er god aktivitet, spesielt ved verftet på Stord. Der oppgraderes blant annet Statoils Njord-plattform. Kontrakten ble tildelt i mars og har en totalverdi på fem milliarder kroner. – Men vi trenger mer arbeid framover. Derfor ser vi med spenning på tildelingene som nå kommer, sier Naustdal. Utbyggingsplaner som kommer i desember wdt_ID Prosjekt Operatør Investeringsanslag (milliarder kroner) 1 Johan Castberg Statoil 49 2 Snorre Expansion Statoil 22 3 Fenja VNG 10,5 4 Snadd/Ærfugl Aker BP 10 5 Yme Repsol 8 6 Valhall Vestflanke Aker BP 7 7 Storklakken Aker BP Ikke kjent Prosjekt Operatør Investeringsanslag (milliarder kroner) table.wpDataTable { table-layout: fixed !important; } table.wpDataTable td, table.wpDataTable th { white-space: normal !important; } table.wpDataTable td.numdata { text-align: right !important; }

Fjerner beredskapsfartøy fra Snorre A

Petroleumstilsynet har gitt samtykke til Statoils søknad om å fjerne brannberedskapsfartøyet ved Snorre A. Brannberedskapsfartøy av denne typen er av tilsynet definert som et fartøy “med en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon”.  I et brev datert 22. juni, skriver tilsynet at samtykke gis på bakgrunn av innsendt dokumentasjon, samt møter og samtale med Statoil. Beredskap ikke påvirket Snorre-feltet ligger i Tampen-området i nordlige deler av Nordsjøen, og Snorre A har produsert siden 1992. Frem til nå har installasjonen hatt et eget brannberedskapsfartøy, i tillegg til såkalt MOB (mann-over-bord)-beredskap. Les også: Ministrene er trygge på sikkerheten offshore Nå fjernes altså brannberedskapsfartøyet fra installasjonen. Statoil har etablert en områdeberedskapsordning i Tampen-området. Denne ordningen baserer seg på search-and-rescue-helikoptre (SAR), og beredskapsfartøy i området. Ifølge tilsynet blir ikke den totale områdeberedskapen påvirket av at fartøyet nå fjernes fra Snorre A. Kompenserende tiltak Det er ventet en Stortingsmelding om sikkerheten offshore neste år. Petroleumstilsynet har gitt samtykke for fjerningen i tråd med Statoils søknad. Det er imidlertid satt i verk tiltak som skal kompensere for at fartøyet forsvinner. Tiltakene medfører at det skal påføres passiv brannbeskyttelse og det skal etableres et MOB-båt-system på Snorre A.

Får bruke Bideford Dolphin på Snorrefeltet

Aktiviteten er planlagd å starte starte 7. juli 2017 og vare i 110 dagar. Det skriver Petroleumstilsynet i en melding. Bideford Dolphin er operert av Dolphin Drilling. Den flyttbare boreriggen som ble bygd ved Aker Verdal i 1975, ble modifisert i 1998. Riggen er registrert i Singapore. Bideford Dolphin fekk samsvarsfråsegn frå Ptil i september 2004.