Kategoriarkiv: HMS

Fortsatt mange ubesvarte spørsmål etter Turøy-ulykken

Tre dager før Havarikommisjonen offentliggjør en ny foreløpig rapport om helikopterstyrten ved Turøy er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. – Helt til bunns vil vi aldri komme i noen granskninger. Vi må alltid gjøre avgrensninger. Men vi håper på å få et svar på de spørsmålene vi har, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Statens havarikommisjon for transport til NRK tirsdag. Havarikommisjonens forrige foreløpige rapport fra juni i fjor konkluderte med at et utmattingsbrudd i et av planetgirene til Airbus Helicopters H225 Super Puma-helikopteret som styrtet, trolig forårsaket ulykken. Spørsmålet som gjenstår er hvordan dette tretthetsbruddet oppstod og fikk utvikle seg. En ny sentral del etter Turøy-ulykken ble funnet i vannet i februar i år. Det var delen som holdt planetgiret som slo sprekker, og den har ifølge NRK vært sentral i havarikommisjonens granskning siden da. Havarikommisjonens femte foreløpige rapport, som frigis på dagen et år siden ulykken inntraff 29. april i 2015, blir den mest omfattende til nå. Politiet har også gjort en rekke undersøkelser siden ulykken, der alle 13 ombord omkom. Ingen har på noe tidspunkt vært mistenkt eller siktet i saken, og politet heller ikke funnet tegn til at svikt i vedlikeholdsrutiner eller innsparinger kan ha bidratt til ulykken. De kan imidlertid ikke konkludere før Havarikommisjonens endelige granskningsrapport, skriver Stavanger Aftenblad. – Den første tiden etter ulykken brukte vi mye folk på saken. På det meste var det 20-25 som jobbet med ulykken. Nå avventer vi undersøkelsene til havarikommisjonen og håper det finnes en løsning på saken, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Trygve Ritland ved Vest Politidistrikt til avisen. (©NTB)

Tillitsvalgte i Statoil mener ledelsen krisemaksimerer

Flere tillitsvalgte reagerer på det de mener er krisemaksimering fra Statoil når ledelsen hevder at utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet kan bli utsatt. Det er et forslag til endring av arbeidsmiljøloven som har fått Statoil-ledelsen til å varsle at utbyggingen av gigantprosjektet Johan Sverdrup kan bli utsatt hvis lovendringen gjennomføres, skriver Stavanger Aftenblad. Statoil-tillitsvalgt Per Steinar Stamnes er skuffet over signalene fra Statoil og mener at selskapet krisemaksimerer. Det er åpenbart bare pengene som teller, sier han, og mener det er provoserende at Statoil opptrer som politisk aktør. Lovendringen vil bety at også oljeaktivitet på skip, som rørlegging, konstruksjon og løfteoppdrag, bli regnet som petroleumsaktivitet. De som utfører slike oppdrag i dag, regnes som sjøfolk og er dermed i dag ikke omfattet av norsk arbeidsmiljølov og rettigheter. Statoil, sammen med Rederiforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Olje og Gass, mener at en slik lovendring vil koste opptil 100 millioner kroner i ombyggingskostnader og økte bemanningsutgifter. Statoil truer derfor med å utsette utbyggingen av Johan Sverdrup på grunn av de økte kostnadene. Stamnes får støtte fra Ommund Stokka i forbundet Industri Energi. Han mener at Statoil setter økonomi foran sikkerhet. – At Sverdrup blir satt på vent, er ren skremselspropaganda, sier Stokka. (©NTB)

Hvordan unngå dødsfall, skader og ulykker i arbeidslivet?

Mange ulykker og skader skjer i forbindelse med bruk av arbeidsutstyr som kan innebære en risiko. Derfor krever regelverket at det skal gis opplæring før brukeren igangsetter arbeidet med slikt utstyr. Det man ønsker seg er dyktige og motiverte arbeidstakere, som ofte er et resultat av investeringer i ryddige arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Man skal trives, ha en meningsfull arbeidsdag og komme like hel og frisk hjem fra jobben som når man reiste til arbeidet. Derfor handler det om å unngå skader, ulykker, mistrivsel, samt unødig fravær. Og i stedet skape arbeidsplasser med trivsel og samhold hvor man kan dyrke faglig og personlig utvikling, høy produksjon og god lønnsomhet. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Det er lettere å forebygge enn å reparere En vei til målet er å investere smart i sine ansatte. Det er alltid lettere å forebygge enn å reparere, og det mest virkningsfulle forebyggende tiltaket er opplæring. – Arbeidstilsynets tall og register over alvorlige skader i arbeidslivet viser at manglende eller mangelfull sikkerhetsopplæring er årsak til mange dødsfall, ulykker og skader, sier fagansvarlig for HMS, Torgrim Kokaas i AOF Norge. – Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig denne opplæring er. HMS Fagansvarlig, Torgrim Kokaas i AOF Norge Sertifisert sikkerhetsopplæring kreves av enhver som skal kunne føre truck-, maskin og/eller kraner, og kan bare tas hos en sertifisert opplæringsbedrift. AOF Norge, som er veldig opptatt av kvalitet på sine kurs- og opplæringstilbud, er sertifisert opplæringsbedrift og har tatt dette på grundig alvor. De har satt sammen fellesmodul 1.1, en obligatorisk og grunnleggende opplæring for en hver som ønsker å bli godkjent truck-, maskin og/eller kranfører, som må gjennomføres før man kan starte på resten av opplæringen. Opplæringsplanen som ligger til grunn skal brukes av alle sertifiserte opplæringsvirksomheter og beskriver et minimum av de kunnskaper og ferdigheter som kreves for bruk av arbeidsutstyr i hht. regelverket. Siden de hyppigste døds- og ulykkesårsakene er fall, klemskader og støt/treff av gjenstand, er fokus i opplæringen på praktisk risikovurdering, bruk av personlig verneutstyr og sikker bruk av arbeidsutstyr sentralt. Man deler inn opplæringen i dokumentert opplæring for farlig utstyr som eksempelvis bruk av personløfter, kjedesag og spikerpistol, samt sertifisert sikkerhetsopplæring for særlig farlig utstyr. Tilrettelagt for lett læring I denne unike kursvarianten går man derfor ut over minimumskravene og kombinerer det beste fra spillefilm og e-læring. I kurset følger man Henrik og de andre i firmaet gjennom arbeidsdager med mange utfordringer og erfarer at kunnskap og kompetanse er viktig for en sikker, god og trivelig arbeidsplass. Kurset forteller historier på en spennende og engasjerende måte, samtidig som man får testet sine kunnskaper underveis og avslutter med en prøve. Lisensen varer i et år så man står fritt til å ta det fram og bruke det til oppfriskning. Kurs for polakker? Kurset tar også for seg tematikken hvor en svært høy prosent utenlandske arbeidstakere dør eller skades i norsk arbeidsliv. Kurset er slik tilpasset utenlandske førere som trenger «restopplæring» knyttet til norske forhold og tilbys med norsk og engelsk tekst. – Vi er fleksible og har også tekstet kurset på andre språk ved behov, legger Kokaas til. AOF Norge har en svært lang historie som voksenpedagogisk opplæringsaktør, i tillegg til mange tiår med HMS faglig kompetanse og erfaring. Med det som utgangspunkt oppfordrer Kokaas alle bedriftsledere: – Tenk kvalitet når du velger opplæring! Følg oss på Facebook

Oljearbeidere skal ha fått munnkurv – Ap krever svar

Ansatte skal ha fått beskjed om å holde tett om en hendelse på norsk sokkel i 2014 som førte til ødeleggelser for 1 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad. Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) har nå sendt et skriftlig spørsmål til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) om saken. Han vil vite hva statsråden mener om Statoils håndtering. – Det er ikke tvil om at dette burde blitt rapportert, sier han. Ifølge avisen jobbet flerbruksfartøyet «Boa Sub C» på oppdrag for Statoil i oktober 2014 da en alvorlig hendelse inntraff. Episoden ble ikke kjent for norske myndigheter før i januar 2017. – Vi ble bedt om ikke å snakke om hendelsen. Prosjektledelsen på båten var veldig tydelig på at dette ikke skulle komme ut, sier én av om lag hundre personer som var til stede, til Stavanger Aftenblad. Hendelsen er ikke ført opp i den norske statistikken, og Petroleumstilsynet fikk ikke beskjed før i januar i år. – Da hendelsen skjedde, vurderte Statoil den som ikke varslingspliktig etter Petroleumstilsynets regler. Det er ikke det samme som bevisst hemmelighold, skriver informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil i et tilsvar tilavisen. (©NTB)

Tilsyn avdekket feil på Grane-feltet

Operatøren Statoil blir bedt om å gjøre en rekke forbedringer etter at Petroleumstilsynet besøkte Grane-feltet i Nordsjøen. Blant annet ble det funnet avvik knyttet til elektriske installasjoner, arbeid i og drift av elektriske anlegg, nødkraftsystem og brannvannsystemet, opplyser Petroleumstilsynet. Tilsynet melder også om forbedringspunkter innen blant annet melding av fare- og ulykkessituasjoner og førstehjelp ved strømskader. Statoil har fått frist til 24. mars med å melde tilbake hvordan avvikene blir håndtert. (©NTB)

Oljearbeidere skal ha fått munnkurv etter alvorlig hendelse

En alvorlig hendelse på norsk sokkel i 2014 forårsaket ifølge Stavanger Aftenblad ødeleggelser for én milliard kroner. Ansatte fikk beskjed om å holde tett. Ifølge avisen jobbet flerbruksfartøyet «Boa Sub C» på oppdrag for Statoil i oktober 2014 da en alvorlig hendelse inntraff. Episoden ble ikke kjent for norske myndigheter før i januar 2017. «Boa Sub C» jobbet under vann med rørlegging og røsket med seg og skadet bunnrammen til undervannsinstallasjonen på Smørbukk-feltet. Totalkostnadene for ødeleggelsene skal ha vært til rundt én milliard kroner. – Vi ble bedt om ikke å snakke om hendelsen. Prosjektledelsen på båten var veldig tydelig på at dette ikke skulle komme ut, sier én av om lag 100 personer som var til stede. Hendelsen er ikke ført opp i den norske statistikken, og Petroleumstilsynet fikk ikke beskjed før i januar i år. «Boa Sub C» går under maltesisk flagg, men verken de maritime myndighetene på Malta eller klasseselskapet DNV GL, flaggstatens forlengede arm i Norge, kan ikke framvise dokumentasjon på det som skjedde. – Basert på informasjonen vurderte Statoil dette som en kvalitetshendelse med kun materielle skader og at varsling ikke var påkrevd, skriver Statoils myndighetskontakt Ellinor Nesse i et brev til Petroleumstilsynet. (©NTB)

Miljøorganisasjoner advarer mot kostnadskutt i oljebransjen

Petroleumstilsynet frykter kutt i oljebransjen går utover sikkerheten. Greenpeace og Bellona er bekymret for utviklingen. Tilsynet fastslo i en rapport at en nesteneksplosjon på Mongstad i 2016 skyldtes mangelfullt vedlikehold som følge av kostnadskutt. Greenpeace sier til NRK at kuttene i bransjen gjør at de er bekymret for at det kan skje en stor ulykke på norsk sokkel, med tilsvarende konsekvenser for mennesker og miljø. – Det har vært mange ulykker og nestenulykker i oljebransjen de siste årene. Petoro understreker selv at trenden må snus for å opprettholde tilliten til industrien, men samtidig skryter de av kostnadskutt mens de borer rekordmange brønner. Det henger ikke på greip, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Petoro, som er statens eierselskap for sokkelen, la fram sin årsrapport. Heller ikke Frederic Hauge i Bellona er imponert over Petoro. At selskapet oppfordrer til videre kutt, samtidig som Petroleumstilsynet advarer mot konsekvensene, er for ham et tegn på at Petoro-ledelsen bør skiftes ut. – De forstår ikke hva som skjer i bransjen, sier Bellona-lederen. (©NTB)

Varsel om pålegg etter gasslekkasje på Mongstad

En lekkasje på Mongstad i oktober i fjor er et resultat av den uheldige effekten av kostnadskutt i oljebransjen, mener Petroleumstilsynet. 600 ansatte ble evakuert fra oljeraffineriet på Mongstad etter hydrogenlekkasjen 25. oktober i fjor. – Med denne gasslekkasjen ser vi den uheldige effekten av kostnadskutt som ble gjennomført for fem-seks år siden, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet, til NRK. Petroleumstilsynet har gransket hendelsen, som var en av fem gasslekkasjer og en brann på to uker. Gasslekkasjen oppsto da en operatør skulle stenge igjen en ventil etter en mistenkt gasslekkasje. Da operatøren vred på ventilen, knakk rørstussen med ventil av, slik at gassen fikk fritt utløp. Årsaken var at korrosjon under isolasjonen hadde ført til at røret var gjennomrustet. Petroleumstilsynet mener svært lite skulle til før menneskeliv kunne gått tapt. Granskingen påviste blant annet at anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og at det var mangelfull risikovurdering. Tilsynet har derfor varslet pålegg om å etablere robuste planer som skal sikre at anlegget blir forsvarlig vedlikeholdt, og etablere tiltak som sikrer at risiko i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring av overflateprogrammet på anlegget blir vurdert og håndtert på en forsvarlig måte. Frist for å etterkomme pålegget settes til 28. april. – Vi har allerede satt i gang flere tiltak, der det viktigste er å intensivere vedlikeholdet. Nå vil vi gå grundig gjennom granskingsrapporten og svare Petroleumstilsynet på det de peker på, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen. (©NTB)

Gasslekkasjen på Åsgard-feltet granskes

Petroleumstilsynet (Ptil) skal granske gasslekkasjen på Åsgard-feltet, der anslagsvis 25 tonn naturgass lekket ut fredag kveld. – Her er det snakk om store mengder gass på avveie. Vi ser alvorlig på hendelsen, har vært i tett kontakt med Statoil og følger tett opp, sier pressetalsmann Øyvind Midttun i Ptil til Stavanger Aftenblad. «Målet med granskingen er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra læring og erfaringsoverføring, og rettes spesielt mot planlegging og risikovurdering av operasjonen», heter det i en pressemelding. Statoil har iverksatt en egen gransking av lekkasjen som oppsto i forbindelse med arbeid på Åsgard-feltet. Den ble oppdaget da det ble observert gassbobler i havoverflaten. Riggen med 91 personer ombord ble trukket vekk fra området, og ingen personer kom til skade. (©NTB)

Gasslekkasje på Åsgardfeltet

Ingen kom til skade da anslagsvis 25 tonn naturgass lekket ut på Åsgard-feltet fredag kveld. Lekkasjen skjedde under forberedelser til en brønnoperasjon, skriver NTB. Statoil ser alvorlig på hendelsen og iverksetter gransking, melder Stavanger Aftenblad. – Lekkasjen oppsto i forbindelse med arbeid på Åsgard-feltet ved 20-tiden fredag kveld, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil til avisen. Gasslekkasjen skjedde på riggen «Deepsea Bergen», eid og operert av Odfjell Drilling, som utførte arbeidet for Statoil på Åsgard-feltet, om lag 200 kilometer utenfor kysten av Trøndelag. Lekkasjen ble oppdaget da det observert gassbobler i havoverflaten. Riggen med 91 personer ombord ble trukket vekk fra området og Eriksen opplyser at ingen ble skadd. Statoil antar at lekkasjen varte i rundt 20 minutter og at i alt 25 tonn gass lekket ut. Pressetalsmannen i Statoil sier han ikke spekulere i om det er mye eller lite, men han understreker at de ser alvorlig på saken. – Det er overraskende at en så stor gasslekkasje ikke har blitt kjent før nå. 25 tonn er enormt mye, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE til enerWE. Det ligger videoer på nettet som viser hva som skjer når en 10 kg flaske gass til utegrillen eksploderer. Det er enorme krefter med energi i 25 tonn gass. Det var godt at det gikk bra også denne gangen. Vi har kjøpt alt for mange lodd i ulykkeslotteriet nå. Furre sier til enerWE at vi ikke kan ha flaks til evig tid. – Før eller siden smeller det, dersom vi fortsetter slik. Det ser ikke ut til at vi klarer å snu trenden. Kostnadskuttene pågår fortsatt, og rammevilkårene blir stadig dårligere. Arbeidstakernes innspill blir ikke tatt på alvor, så jeg er veldig pessimistisk nå, sier Furre.