Petroleumstilsynet refser Statoil for sikkerhetssvikt under gasslekkasjen på Stureterminalen 12. oktober i fjor, der en 17-åring ble kritisk skadd. I alt fem personer ble eksponert for den giftige gassen hydrogensulfid, og bare flaks gjorde at ikke liv gikk tapt. Flere svimte av. Petroleumstilsynet (Ptil) har identifisert alvorlige brudd på regelverket og har gitt Statoil varsel om pålegg. – Ulykken kunne fått et tragisk utfall. Granskingen har vist flere alvorlige mangler, og dette må Statoil rydde opp i for å hindre at noe lignende skjer igjen, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil til NRK. Ptil avdekket flere regelverksbrudd, deriblant manglende styring av aktiviteter, ressurser, prosesser og kompetanse. – Granskingen viser at det har vært mangler ved skiftoppsett og skiftbytte, og mangler ved ledelse og gjennomføring av beredskapsoppgaver, heter det i rapporten fra Ptil. I Statoil egen gransking av saken kom de fram til sikkerheten sviktet på flere punkter. Hendelsen ble klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad, rød, og de konkluderte de med at under andre omstendigheter kunne lekkasjen ført til dødsfall. Hendelsen fant sted onsdag 12. oktober. En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd under gasslekkasjen på Stureterminalen i Øygarden. Seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid. I tillegg til 17-åringen ble en mann i 50-årene alvorlig skadd og fire lettere skadd, blant dem en brannmann. (©NTB)

I løpet av året vil 1,4 millioner strømkunder få byttet ut sin gamle strømmåler med en ny og digital måler. Datatilsynet frykter for personvernet. Over 400.000 strømkunder har allerede byttet ut sine gamle strømmålere med en ny digital måler, og i løpet av året skal 1,4 millioner digitale målere installeres i norske hjem. I alt 2,9 millioner gamle målere skal byttes ut med de nye digitale. Innføring av smarte målere et ledd i den pågående moderniseringen av strømnettet helt fram til strømkundene, men Datatilsynet er skeptisk, melder NRK. De nye målerne gjør at strømforbruket blir registrert på timebasis, og verdiene sendes automatisk til nettselskapet. De nye målerne har også et åpent grensesnitt, det vil si en plugg som gjør det mulig for kommersielle aktører å koble seg på. Dette er Datatilsynet skeptisk til og mener at det åpner for å gi andre innblikk i folks privatliv. – Her kan kommersielle aktører koble seg på og de kommer til å selge ulike typer tjenester, som alarmtjenester eller fulle smarthus, og da gir man fra seg informasjon om hvordan man lever livet sitt, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. – Folk er nødt til å være på vakt. De må være veldig klar over hva de skal si ja eller nei til, og ikke minst må selskapene være flinke til å informere folk om hva det innebærer å inngå en avtale. NVE mener de smarte målere vil gjøre det mulig for strømkundene å spare penger ved å tilpasse forbruket sitt til strømpris og nettleie. (©NTB)

En mann er tilkjent 11,7 millioner kroner i erstatning og sakskostnader etter at han fikk kreft etter å ha jobbet i oljeindustrien på 1980-tallet. Romsdal tingrett dømte nylig Tryg Forsikring til å betale mannen nesten 12 millioner kroner i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og sakskostnader, skriver Sunnmørsposten. Av disse skal 10,2 millioner utbetales nå, halvannen million er allerede utbetalt av forsikringsselskapet. Mannen begynte å arbeide på plattform i Nordsjøen i 1980. Her arbeidet han blant annet med rengjøring av store tanker, og i vaskemidlene var det kjemikalier som benzen, kvikksølv og saltsyre. Han hadde også arbeidet i rom uten ventilasjon, hvor han hadde fått beskjed av arbeidsgiver om å holde pusten mens han var inne. I 1999 fikk han konstatert spiserørskreft. Han fikk senere også påvist eksem, og ble etter hvert helt ufør. Bare 42 år gammel måtte han slutte i jobben, melder NRK. Mannen forteller at saken har pågått i nesten ti år, og karakteriserer måten forsikringsselskapet har gått fram på, som absurd. – Det har vært en bevisst trenering og uthaling og en kynisk måte å opptre på. De har hatt alle slags dårlige unnskyldninger for at saken har tatt tid, alt fra dårlig kapasitet i skadeavdelingen til ferieavvikling, hevder mannen. Tryg Forsikring hevdet i retten at mannen ikke er påført noe tap som følge av at han ble syk ute på plattformen. De viste til at han også hadde kols og mente det uansett ville tvinge ham ut av arbeidslivet på et tidlig tidspunkt. Dommen er foreløpig ikke rettskraftig, og mannen sier han frykter en anke. Informasjonssjef Ole Irgens i Tryg Forsikring sier til NRK de foreløpig ikke har bestemt seg for om de skal anke. (©NTB)

Telenor varsler om svindlere som forsøker å presse folk for penger med falske fakturaer. Denne typen datakriminalitet blir stadig mer vanlig. «Advarsel! Denne er ikke fra Telenor, men fra svindlere som vil ha info eller installere skadevare. Slett den eller rapporter som spam», skrev telegiganten tirsdag i en Twitter-melding. De falske fakturaene er veldig profesjonelt laget og ser ut til å komme fra Telenor. Egentlig kommer de fra kriminelle som forsøker å stjele bedrifters og privatpersoners data – for så å kreve penger for å gjøre dem tilgjengelige for eieren igjen. Slike utpressingsvirus, såkalt ransomware, økte enormt i antall og omfang i 2016. Trolig vil utbredelsen av eposter og andre former for spredning av virusene bare fortsette å vokse i år, mener Leif Jensen, nordisk manager i IT-sikkerhetsleverandøren Kaspersky Lab. Få er beskyttet Nylig utførte Opinion Matters en undersøkelse for Kaspersky blant 3.917 personer i Norden, der nesten halvparten av nordmennene sier at de lagrer nesten alt de trenger å vite på smarttelefonen sin. Samtidig sier kun seks av ti at de har installert sikkerhetsprogramvare på sin bærbare PC, mens tallet er enda lavere når det gjelder mobiltelefon. – Jeg tror disse tallene vitner om uvitenhet. Altfor mange vet ikke om de er beskyttet, ei heller hvordan de går fram for å beskytte seg, sier Jensen. Han sier at det er viktig å skaffe seg sikkerhetsprogramvare på mobiltelefon og datamaskin, men at det aller beste for å beskytte seg mot virus, nettsvindel og annen datakriminalitet er aldri å klikke på noe du ikke vet hva er. – Sikkerhetssoftware kan gi en falsk følelse av at du er trygg, og så klikker man på alt mulig. Ikke klikk på noe du ikke har ventet på, sier Jensen. Dette kan du gjøre: Om du først skulle trykke på en kobling i en virusinfisert epost, er det normalt for sent, ifølge Jensen. Men det finnes tre muligheter man kan prøve: Sjekk om du har backup som faktisk virker. Gå inn på nettstedet nomoreransom.org , der det finnes hjelpemidler som i mange tilfeller kan dekryptere virus. Betal løsepenger til svindlerne. Dette vil vi ikke anbefale. I tillegg bør man alltid melde svindelforsøk til politiet. Vilje til å betale I Kaspersky-undersøkelsen svarer faktisk to av tre nordmenn at de er villige til å betale løsepenger for å få tilbake «kidnappet» data. Men det er ingen garantier for at du faktisk får det. – I 2016 så vi at mange av dem som betalte, fikk dataen tilbake. Dette skjer fordi de datakriminelle har en interesse i at folk stoler på dem, slik at de kan lure flere. Men det er mye konkurranse på området, og amatører har ofte ikke ferdighetene til å dekryptere viruset, og dermed bryter de avtalen, sier Jensen. Det er særlig slike «skitne» eller «uærlige» utpressingsvirus de tror vil bre om seg i 2017. (©NTB)

Det er ikke funnet feil i Statoils sikkerhetsrutiner etter at en indisk IT-operatør stanset bensinlasting på Mongstad-anlegget i 2014. Statoils IT-sikkerhet har blitt gransket etter hendelsen for tre år siden, da en indisk IT-operatør ved en tastefeil stanset bensinlasting på Mongstad-raffineriet. Tastefeilen førte ham samtidig inn i en server han ikke skulle hatt tilgang til, og han kom bak brannmuren i datasystemet til landets største raffineri. I en ny rapport slår Petroleumstilsynet fast at det ble ikke påvist avvik fra regelverket i tilsynet. «Det ble imidlertid påvist et forbedringspunkt knyttet til varslingsplikt for denne typen hendelser», skriver tilsynet i sin oppsummering.  Statoil har oppdaget flere feil siden 2014. – Gjennomgangen etter hendelsen på Mongstad viser at det har vært flere hendelser der medarbeidere hos vår leverandør har hatt tilganger de ikke burde hatt, og dette har medført tiltak og forbedringer av sikkerheten, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil, til NTB i fjor. IT-konsulenter i India har ikke lenger tilgang til å jobbe med brannmurene i Statoils systemer. (©NTB)

Havarikommisjonen kommer med en ny foreløpig rapport om Turøy-ulykken 29. april – på dagen ett år etter den fatale helikopterstyrten. Granskingsarbeidet etter ulykken er omfattende og komplisert, opplyser Statens havarikommisjon for transport. Det fortsetter med høyt aktivitetsnivå, men omfanget og kompleksiteten gjør det umulig å anslå et tidspunkt for når den endelige rapporten blir ferdig. «Havarikommisjonen har til hensikt å utgi en ny foreløpig rapport 29. april 2017, med mindre det gjøres betydelig nye funn som nødvendiggjør en foreløpig rapport i mellomtiden», heter det i en fersk statusoppdatering. Alle de 13 personene om bord mistet livet da det såkalte Super Puma-helikopteret mistet hovedrotoren og styrtet på en holme sør for Turøy utenfor Bergen 29. april i fjor. Helikopteret var på vei fra Gullfaks-feltet i Nordsjøen til Flesland da ulykken skjedde. Fra før er det avdekket at ulykken var resultat av et utmattingsbrudd i ett av planetgirene i hovedgirboksen til helikopteret. Havarikommisjonen har ennå ikke avsluttet arbeidet med å kartlegge og forstå hvorfor utmattingssprekken oppsto og fikk utvikle seg. Den forrige foreløpige rapporten fra Havarikommisjonen kom i juni i fjor. Politiet var i desember ferdig med sin gransking av ulykken uten å finne noe straffbart, men etterforskningen blir ikke formelt avsluttet før kommisjonen har levert sin endelige rapport. (©NTB)

Granskninger fra Petroleumstilsynet viser at mange selskaper på norsk sokkel ligger etter med vedlikehold og at de mangler gode rutiner for å prioritere hva som skal vedlikeholdes først. Det er en av konklusjonene etter en gjennomgåelse av samtlige granskninger etter uønskede hendelser på norsk sokkel i perioden 2006– 2015, melder Dagens Næringsliv. Rapportene utarbeides etter hendelser med stor fare for tap av liv eller store skader. – Jeg ble sjokkert. Jeg fant at i 28 prosent av granskningsrapportene var manglende inspeksjon, testing og vedlikehold medvirkende årsak til hendelsene, sier jurist Marianne Løvås Sagerup i advokatfirmaet CLP. Hun har ledet forskningsarbeidet på oppdrag for Olje- og energidepartementet (OED), for å undersøke hvorfor det skjer ulykker på sokkelen, og om byråkratiet og utarbeidelsen av store dokumentmengder påvirker sikkerheten. «I nesten halvparten av tilfellene som er gransket har det vært forhold forut for hendelsen som har gitt grunn til bekymring», skriver Sagerup. Hun mener det er et tankekors også at det fra første til andre femårsperiode er nesten en dobling i antall tilfeller med feil og mangler i sikkerhetskritisk dokumentasjon på innretningen. 2015 ble året med aller flest granskninger. (©NTB)

Statoil oppdaget i 2010 rustskader på plugger på Sleipner A-plattformen i Nordsjøen, men byttet ikke ut alle. I fjor ble tabben oppdaget ved en tilfeldighet. Det framgår av en granskningsrapport fra Statoil, skriver Stavanger Aftenblad. Etter en lekkasjetest i september 2016 varslet en Aker-ansatt at det rant fra en ventil. «Da mekaniker skulle forsøke å stramme smørepluggen oppdaget de at den var løs. Løsnet smørenippel viste seg å være kraftig korrodert», heter det i rapporten. En sjekk av tilsvarende ventiler, totalt 286 stykker, ble igangsatt. Det ble gjort 78 funn av plugger som var korroderte eller av uegnet materiale. – En våken arbeider oppdaget lekkasje, noe som medførte handling. Hadde ikke dette skjedd ville vi ha levd med stor sannsynlighet for en fremtidig gasslekkasje, sier Olav-Einar Kaspersen, tillitsvalgt i Industri Energi i Statoil. Fagforeningen stiller spørsmål ved hvorfor man ikke sjekket og utbedret i 2010 da man gjorde funn. Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel i Statoil, påpeker at noe ble skiftet, men ikke alt: – Vi ser at det var noe som ikke ble fanget opp i den gjennomgangen. (©NTB)