– Dette betyr veldig mye, sier Egil Sunde.
Sunde er daglig leder i GMC HVAC – ett av tre datterselskaper i det familieeide GMC-konsernet, som holder til på Buøy like utenfor Stavanger sentrum. Rosenberg verft er nærmeste nabo.
Det er dette selskapet som nå har vunnet en kontrakt verdt om lag 60 millioner kroner med oljeservicegiganten Aker Solutions. Oppdraget er del av en ombygging på Equinors Mongstad-anlegg i Hordaland.
Fakta
Forlenge
Lukke
GMC
Familiebedrift om leverer servicetjenester til skip, rigger og plattformer
Etablert i 1973
Hovedkontor på Buøy i Stavanger
Består av døtrene GMC Maritime, GMC Yards og GMC HVAC
Om lag 240 ansatte
Omsatte i fjor for cirka 600 millioner kroner
Stor kontrakt
GMC HVAC, som vanligvis produserer ventilasjonsanlegg til oljeindustrien, skal levere eksoskanaler til varmegjenvinning på Mongstad. Arbeidet skjer i samarbeid med søsterselskapet GMC Maritime og skal pågå til over sommeren.
Produksjonen tilknyttet prosjektet skal foregå i Stavanger og hos underleverandører i Estland og Polen.
– Dette er en stor kontrakt for oss. Vi har hatt like omfattende oppdrag tidligere, men da har de gjerne gått over flere år, sier Sunde.
– 2015 var et begredelig år vi helst vil glemme
GMC-konsernet omsatte i fjor totalt for om lag 600 millioner kroner. Den ferske kontrakten tilsvarer dermed om lag ti prosent av fjorårets samlede inntekter.
Egil Sunde legger ikke skjul på at markedet fortsatt er vanskelig i kjølvannet av oljekrisen, og at det derfor er spesielt gledelig at denne kontrakten er i boks.
Krise og opptur
GMC ble hardt rammet av oljekrisen. Fra 2014 til 2016 forsvant over halvparten av inntektene, fra drøyt 800 millioner kroner til 400 millioner. De samme årene bokførte selskapet et samlet underskudd på 100 millioner kroner før skatt. 2017 ble imidlertid et lyspunkt. Omsetningen økte med 50 prosent og på bunnlinjen ble det et marginalt overskudd på knapt sju millioner kroner.
GMC-sjefen kan puste ut etter to katastrofeår
– Det var svært viktig å få hodet over vannet igjen og vise overfor banker, ansatte, kunder og leverandører at vi tjener penger. Samtidig tror jeg det blir krevende en stund til. Vi var ikke de første som ble rammet av krisen, og vi er heller ikke de første som merker oppturen for fullt, sa eier Gunnar Magne Christensen jr. til Sysla da.
Regnskapstallene for fjoråret er foreløpig ikke klare.
Equinor har tildelt Endúr Fabricom en kontrakt for riving av eksisterende G12-gassturbin og generator med tilhørende utstyr på Mongstad-anlegget.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Kontrakten sysselsetter 170 personer.
Verdien på kontrakten er ikke kjent.
Endúr Fabricom er allerede i gang med arbeidet på Mongstad, og tildelingen er det andre prosjektet for selskapet på kort tid på Equinors landanlegg.
Arbeidet forventes ferdigstilt første kvartal 2019.
Selskapet har tidligere i år gjennomført revisjonsstans på anlegget på Tjeldbergodden, i tillegg til arbeid på Kollsnes og Kårstø de siste årene.
I 2018 inngikk Bergen Group ASA avtale med Endúr Fabricom om en fusjon mellom de to selskapene. Sammenslåingen er forventet sluttført i midten av første kvartal 2019.
Når selskapene nå slår seg sammen blir det fulle navnet Endúr ASA.
– Situasjonen er normalisert, og alle evakuerte kan gå tilbake på jobb, opplyser pressekontakt Elin A. Isaksen i Equinor til Bergens Tidende.
– Den delen av anlegget som hadde lekkasje, er fortsatt stengt, og vi jobber videre med å undersøke hva som skjedde. I det øvrige anlegget går driften som normalt.
– Ingen alarmer ble utløst
Klokken 07.54 mandag morgen rykket nødetater ut til Equinors anlegg på Mongstad. En gasslekkasje førte til at hele raffineriet måtte nødnedstenges.
– Vi vet ennå ikke hvor farlig det var. Lekkasjen som førte til full evakuering ble oppdaget av en operatør på «runde». Ingen alarmer ble utløst, sier administrerende direktør i Equinor Mongstad, Rasmus Wille til NRK.
Fakta
Forlenge
Lukke
RAFFINERIET PÅ MONGSTAD
Raffineriet på Mongstad er det største i Norge og middels stort i europeisk sammenheng.
Størstedelen av produksjonen på raffineriet består av bensin, diesel og flydrivstoff. Det produseres nok bensin til å dekke rundt fire ganger Norges årlige forbruk.
Omtrent 75 prosent av totalproduksjonen eksporteres. Her produseres også petrolkoks som brukes til anoder i aluminiumsindustrien
Kilde: Equinor
Først ble det meldt at mellom 600 og 700 ansatte var evakuert. Senere ble tallet justert ned til 300.
– De eneste som var igjen på raffineriet, var beredskapsmannskap, som blant annet hadde som oppgave å kjøre ned anlegget, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Equinor.
Klokken 09.15 ble det meldt at lekkasjen var stoppet og situasjonen under kontroll.
UTRYKNING: Alle nødetatene rykket ut til Mongstad da alarmen gikk. Foto: FRED IVAR KLEMETSEN
– Ikke fare for storulykke
– Det var flytende petroleumsgass (LPG) som lekket ut fra anlegget. Det var ikke noe som indikerte fare for en storulykke, men alle forholdsregler ble tatt, sier operasjonsleder Tatjana Knappen i Vest politidistrikt.
Politiet rykket ut med to patruljer og opprettet et koordineringssenter i samarbeid med brannvesenet og Equinor.
Isaksen i Equinor sier til Sysla at ingenting tyder på at noen er blitt skadet som følge av lekkasjen.
– Alle er gjort rede for. Anlegget kjøres nå ned og trykkavlastes.
Det er fremdeles uklart hva som var årsak til lekkasjen. Petroleumstilsynet er varslet, og sikring av anlegg pågår.
Produserer nafta
Equinor skriver i en pressemelding at anlegget som har hatt lekkasje, produserer nafta, en komponent som brukes i produksjon av bensin. Gassen kan være skadelig for personer som blir eksponert for store mengder.
Ifølge helsebiblioteket fortrenger gassen oksygen fra lungene og kan forårsake hjertestans.
Totalt jobber 2000 på anlegget på Mongstad.
Den siste rørbiten av det som nå er Norges største og lengste oljerør, ble i slutten av sist uke lagt fram til stigerørsplattformen på Johan Sverdrup-feltet, opplyser Equinor i en pressemelding mandag.
Rørledningen har en diameter på hele 36 tommer, og strekker seg hele 283 km fra oljeterminalen på Mongstad fram til gigantfeltet ute i Nordsjøen.
Les også: Sverdrup-feltet kan gi rekordhøy produksjon på norsk sokkel i 2024
Saipem Castorone skal legge rørene til Sverdrup. Akrivfoto: Sigrid Haaland / Sysla
23.000 rørbiter
Operasjonen har involvert mer enn 600 personer som har sveiset sammen over 23.000 rørbiter til landets største og lengste oljerør.
Ifølge Equinor vil det hver dag strømme inn 660.000 fat olje til Mongstad til en verdi av mer enn 350 millioner kroner, når Johan Sverdrup-feltet produserer for fullt.
Les også: Nå er Sverdrup-plattformen på plass
Fartøyet Saipem Castorone begynte arbeidet med å legge oljerøret fra Mongstad sent i april i år.
Deretter ble røret lagt ut gjennom Fensfjorden før fartøyet satte kursen mot Johan Sverdrup-feltet.
Saipem Castorone gjør seg nå klar til å legge den 156 km lange gassrørledningen, som skal legges fra Johan Sverdrup-feltet fram til Statpipe, hvor gassen fra feltet vil bli videresendt til Kårstø, opplyser Equinor.
615 mann jobber på Castorone. Arkivfoto: Sigrid Haaland / Sysla
– Mest hektiske noensinne
Når rørleggingsoperasjonene er ferdigstilt i løpet av høsten, vil installasjonskampanjen på Johan Sverdrup-feltet i 2018 være over.
Les også: Nå reiser de første offshorearbeiderne til Johan Sverdrup
Med tre understell, to plattformdekk, en bro, over 400 km totalt med rørledninger, og 200 km kraftkabler, ansees 2018-kampanjen for å være den mest hektiske noensinne for et prosjekt på norsk sokkel, skriver oljegiganten.
I 2019 gjenstår de to siste plattformdekkene, og gjenværende broer som skal installeres før oppstart av første fase av Johan Sverdru-utbyggingen, som etter planen skal være i november 2019.
Det har oppstått et strømbrudd på Equinors base på Mongstad, skriver Bergens Tidende. Foreløpig vet ikke selskapet grunnen til strømbruddet, men har evakuert alt personell som ikke har beredskapsoppgaver, opplyser kommunikasjonsjef Morten Eek.
– Strømbruddet gjør at vi må stenge ned anlegget. Og for at vi skal ha oversikt over alt personell, og de som jobber med å få strømmen tilbake skal ha gode arbeidsforhold, evakuerer vi alt øvrig personell, sier Eek til BT.
Ifølge Eek er det også prosedyre at hydrokarbon som står i rørene brennes av i slike situasjoner. Derfor kan det ses ekstra mye flammer og røyk fra flammetårnet nå.
En person er fraktet til Haukeland sykehus etter en arbeidsulykke på Mongstad, melder Vest politidistrikt på Twitter.
Vedkommende skal ha fått skader i forbindelse med bruk av en borremaskin.
#Mongstad – Arbeidsulykke – Ein person har fått skadar i samband med bruk av borremaskin. Vedkommende er frakta til Haukeland sjukehus. Politiet er på veg til staden.
— Vest politidistrikt (@politivest) July 17, 2018
Det kommer frem av et brev fra Equinor, som Sysla har fått tilgang til. Selskapet, tidligere kjent som Statoil, driver raffineriet på Mongstad.
Bare tilfeldigheter gjorde at ingen omkom da den eksplosive gassen H2 (to-atoms hydrogen) lekket ut i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, 25. oktober 2016. Et rør var åpent, og da anlegget ble forsøkt stengt av, løsnet hele ventilen og røret knakk tvers av.
Siden har politiet åpnet etterforskning mot Equinor, og saken ligger nå hos Petroleumstilsynet til vurdering.
– Petroleumstilsynet vil gi en tilrådning om hvordan de ser på saken, og vi vil vurdere det sammen med saksdokumentene. Jeg håper at den kommer snart, sier politiadvokaten som er på saken, Ole Bjørn Mevatne.
Mongstad oljeraffineri i april i år. Foto: Gwladys Fouche/Reuters
Nedprioriterte gassdetektorer
Et av forbedringspunktene som Equinor selv pekte på i sin egen granskingsrapport, var at det burde vært installert gassdeteksjon i det aktuelle anlegget. Dette var ikke gjort, til tross for at flere analyser anbefalte dette.
Årsaken var prioriteringer i økonomi og i hvilken rekkefølge forskjellige ting skulle vedlikeholdes, ifølge rapporten.
Selv om selve årsaken til gasslekkasjen var korrosjon på rørene, kunne en slik varsling tidlig kunne «detektere en gasslekkasje og kunne forhindre eskalering av en hendelse», ifølge granskingsrapporten til Equinor.
Nå har selskapet tatt grep.
– Vi er i gang med arbeidet, og vil være ferdig i løpet av året, sier Elin Isaksen, talsperson i Equinor til Sysla.
Seks gassdetektorer, to flammedetektorer, to såkalte linje gassdetektorer og tre alarmgivere med lys og lyd vil bli installert i isomeringsanlegget på Mongstad.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mongstad
Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland.
Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2.
Satt i drift i 1975.
Sysselsetter 2000 mennesker.
– Kan dessverre ikke gjøre alt på en gang
Beslutningen om å installere systemet ble tatt i desember 2017, ifølge Equinors brev til Petroleumstilsynet.
Isaksen sier derimot at det i lengre tid har vært en plan fra Equinors side å installere dette, og at den oppstartede oppsetningen ikke er en direkte konsekvens av gasslekkasjen.
Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT
– Dette var et påbegynt arbeid. Mongstad er bygget mot slutten av 80-tallet, og kravene har endret seg hele veien. Vi jobber fortløpende med vedlikeholdsarbeid, men man kan dessverre ikke gjøre alt på en gang, sier hun.
– Rapporten fastslår at gassdeteksjon ikke ble installert, delvis på grunn av økonomi. Hvorfor skulle det en alvorlig hendelse til før dere tok tak?
Fakta
Dette skjedde på Mongstad, 25.10.2016
Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av.
Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet.
600 ansatte ble evakuert fra anlegget.
Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med.
– Vi prioriterer vedlikehold ut fra en risikoforståelse. Da gjør vi de tiltakene som vi mener er viktigst, på de ulike områdene.
– Har deres risikoforståelse da vært god nok?
– Nei, og det sa vi også da rapporten kom, spesielt opp mot korrosjon. Men det har vært planen å forbedre anlegget, også i form av gassdeteksjon.
Petroleumstilsynet: – Ikke forsvarlig vedlikeholdt
Petroleumstilsynets rapport slo fast at anlegget ikke var forsvarlig vedlikeholdt, og at det var en medvirkende årsak til hendelsen.
Politiet sa til Sysla i februar at de så denne lekkasjen i sammenheng med en annen lekkasje et år senere. De mistenkte dårlig vedlikehold som skyld i begge.
Like etter granskningen styrket Equinor overflatevedlikeholdet på Mongstad, og hadde et omfattende vedlikeholdsprogram ved Mongstad og andre anlegg som følge av funnene i rapporten.
Equinor hadde heller ikke installert fjernstyrt trykkavlastning, som også var anbefalt før lekkasjen i oktober 2016. Dette ble ikke installert på grunn av prioriteringer i hva de skulle vedlikeholde først.
Da gasslekkasjen oppstod måtte ansatte avlaste trykket manuelt, og utsatte seg for risiko i forbindelse med dette arbeidet. «Risiko for antennelse og eksplosjon var stor», heter det i Equinors rapport.
Denne fjernstyrte trykkavlastningen er nå installert.
Statoil forteller på sin hjemmeside at arbeidet med å legge det 280 kilometer lange oljerøret til Johan Sverdrup-feltet ble påbegynt i slutten av forrige uke. Når den 36 tommer tykke rørledningen er ferdig og Johan Sverdup-feltet produserer for fullt, vil hele 660.000 fat olje strømme inn til Mongstad hver eneste dag.
– Castorone setter nå i gang rørleggingen ut Fensfjorden fra Mongstad. Fartøyet skal legge til sammen 36.000 rørlengder – over 400 km med rør – til olje og gassrørledningene på Johan Sverdrup. Dersom alt går som planlagt vil oljerørledningen nå ut til Johan Sverdrup feltet i juli, sier Geir Bjaanes, ansvarlig for subsea, strøm og rørledninger i Johan Sverdrup-prosjektet.
Oljerøret legges gjennom Fjensfjorden, og det har bidratt med 1,2 milliarder kroner i besparelser. Totalt har kostnadene med Johan Sverdrup-feltet blitt redusert med hele 35 milliarder kroner siden utbyggingsplanene ble godkjent av norske myndigheter.
– Vi har planlagt rørleggingsoperasjonen i flere år sammen med Saipem. Allikevel er vi alle bevisst på størrelsen på oppgaven vi har foran oss, med flere måneder ute i havet med betydelige installasjonsoperasjoner før vi når fram til Johan Sverdrup-feltet. Så nå består jobben i å følge de grundige planene vi har lagt og opprettholde høyt fokus på HMS underveis, sier Lars Trodal, prosjektleder for eksportrør i Johan Sverdrup-prosjektet.
Når røret er ferdig blir det Norges største rørledning. Total lengde blir på 440 kilometer, hvorav 283 kilometer oljerør og 153 kilometer gassrør. Tilsammen veier det 230.000 tonn, og det tilsvarer vekten av 33 Eiffeltårn.
Eiendomsselskapet betaler nå fire milliarder kroner for Mongstadbasen. Med på kjøpet følger blant annet 370.000 kvadratmeter ubebygd tomteareal og store arealer med kai der det skal investeres i ny drift. Det skriver Bergens tidende.
– Vi ønsker å bygge ut området videre. Mongstad har mange spennende utviklingsmuligheter, og vi har klare tanker om hva dette kan bli til, sier Wittusen til BT.
Selskapet kjøper Mongstad Group som eier infrastruktur og eiendom på forsyningsbasen på Mongstad i Nordhordland og Dusavik i Stavanger.
Siden 2015 har Mongstad Group skiftet eiere tre ganger.
Wallenberg-familien
Først solgte Trond og Marit Mohn-selskapet Wimoh oljebasene til det svenske fondet EQT, som kontrolleres av den svenske Wallenberg-familien.
Prisen på denne transaksjonen skal ha vært 1,1 milliarder kroner.
De siste årene er det investert flere hundre millioner kroner på videreutvikling av basen på Mongstad, og nye landområder er kjøpt opp.
I går ble det kjent at EQT har solgt videre Mongstad Group til eiendomsselskapet Asset Buyout Partners AS (ABP), som igjen er eid av det Stavanger-baserte oppkjøpsfondet HitecVision.
Fondet har over 10 milliarder til disposisjon til oppkjøp mot selskaper i olje- og gassektoren.
Da HitecVision for over to år siden lanserte sin strategi i Dagens Næringsliv, kom det frem at de ville kjøpe eiendommer fra pressede selskaper i olje- og gassindustrien. Nedturen i olje- og gassindustrien ga muligheter for fond med mye ledig kapital til en av de største eiendomssatsingene på mange år i Norge.
Taus om kjøpesum
Asset Buyout Partners vil ikke kommentere hva de betalte for Mongstad Group, men flere medier skrev i går at det var snakk om rundt fire milliarder kroner.
Mongstad og Dusavik er to av de største supplybasene i Norge som forsyner 30 olje- og gassfelt i Nordsjøen.
I transaksjonen inngår cirka 1,2 millioner kvadratmeter tomt og infrastruktur inkludert røranlegg for forsyning av bulk, 120.000 kvadratmeter med industrianlegg for forsyninger til olje- og gassaktivitet, samt 800 meter kai. I tillegg følger regulert eiendom på i alt 370.000 kvadratmeter.
– Vi skal bygge videre, men skal også beholde fokus på dagens leietakere og opprettholde høy aktivitet på Mongstad, sier Wittusen.
Les hele saken hos BT.
