enerWE var til stede på åpningen av det nye samhandlingssenteret til ABB. Vi spurte hva de mener er den største trusselen fra cyberangrep. – Den største faren er tap av menneskeliv, men vi har ikke så mange eksempler på det ennå. Det vi ser er at systemet går ned, og kunden taper masse penger, sier Svein Henry Hagen, global product manager i ABB. – Det vi ser nå er at det er insider-trusselen som er størst. Vi er ikke så bekymret for at det kommer noen utenfra og inn, sier Hagen. Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.

Trump-administrasjonen anklager Russland for å ha stått bak en rekke nettangrep mot amerikanske og europeiske kjernekraftverk, vannverk og elektrisitetsnett. En rekke angrep fant sted mot slutten av 2015, på samme tid som den russiske innblandingen i valgkampen i USA var i gang, skriver The New York Times. Angrepene fortsatte til våren 2017, etter at president Donald Trump var blitt innsatt, og rammet flere installasjoner i Nord-Amerika og Europa. Angrepene blir av amerikanske myndigheter og private sikkerhetsselskaper sett på som et signal fra Moskva på at Russland kunne gripe inn i kritisk infrastruktur i Vesten dersom det skulle oppstå en konflikt. Ifølge en rapport fra Trump-administrasjonen torsdag hadde russiske hackere skaffet seg tilgang til datamaskiner med tilgang til kritiske kontrollsystemer ved kraftverk. Hackerne gikk ikke så langt at de saboterte eller stengte ned datasystemer som driftet kraftverkene, heter det i rapporten. – Vi har nå bevis for at de sitter ved maskinene, koblet opp mot industrielle kontrollmekanismer for infrastruktur som åpnet for at de kunne stenge av strømforsyning eller utføre sabotasje, sier Eric Chien, en sikkerhetsdirektør i Symantec. – Ut fra det vi kan se, var de inne i systemene. De hadde anledning til å stenge av strømforsyningen. Det eneste som mangler er politisk motivering, sier Chien. Torsdag innførte Trump-administrasjonen sanksjoner mot russiske personer og organisasjoner som anklages for å ha blandet seg inn i valget og for «ondsinnede nettangrep». (©NTB)

Statnett skriver i en pressemelding at de har avdekket underbetaling av arbeidere hos en underleverandør til Siemens. Etter at Siemens tross flere frister ikke har lykkes med å dokumentere at disse avvikene er rettet, har Statnett i dag besluttet å suspendere Siemens sin status som kvalifisert til å levere anbud til Statnetts prosjekter inntil avvikene er rettet. – Statnett har strenge krav til håndtering av lønns- og arbeidsvilkår i våre kontrakter. Dette er regulert gjennom egne vedlegg i tråd med norsk lov og er en grunnleggende betingelse for å kunne levere varer og tjenester til våre prosjekter. Derfor velger vi nå å suspendere kvalifiseringen for Siemens inntil vi mottar troverdig dokumentasjon på at avvikene er lukket, sier konserndirektør Elisabeth Vardheim i Statnett. Det var i forbindelse med en kontroll under utførelse av arbeid i Midt-Norge i 2016 at det ble avdekket at ansatte i Siemens sin underleverandør, det slovakiske selskapet Hesia, ikke hadde den lønnen de har krav på. Siemens sitt deleide datterselskap Koncar har flere kontrakter med Statnett, og leier i noen tilfeller inn en underleverandør som gjennomfører monteringen av leverte transformatorer på Statnetts anlegg. Siden disse avvikene ble dokumentert, har det pågått en dialog mellom Statnett og Siemens, og Siemens har fått en rekke frister til å dokumentere at avvikene har blitt rettet, men har så langt ikke klart å fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon på at arbeiderne er utbetalt det de har krav på. Statnett vil følge opp at avvikene blir rettet og at rett lønn utbetales, og at dette dokumenteres tilfredsstillende. – Vi registrerer med jevne mellomrom avvik av ulike typer hos våre leverandører, og forventer at leverandørene retter disse avvikene på en tilfredsstillende måte. Det løses vanligvis innen rimelig tid og på et troverdig vis. I dette tilfellet har det tross gjentatte oppfordringer ikke skjedd. Derfor ser vi oss dessverre nødt til å gå til dette skrittet, understreker Vardheim. I første omgang er Siemens ikke kvalifisert til å levere anbud på nye kontrakter, men Statnett vil følge situasjonen tett og vurderer fortløpende om situasjonen også vil få konsekvenser for allerede inngåtte kontrakter.

New York saksøker de fem store oljeselskapene BP, Chevron, ConocoPhillips, ExxonMobil og Royal Dutch Shell for deres bidrag til global oppvarming. Borgermester Bill de Blasio kunngjorde søksmålet under en pressekonferanse onsdag, der han også opplyste at New Yorks pensjonsfond vil en selge seg ut av olje, gass og kull. Disse investeringene utgjør i dag en verdi på rundt 40 milliarder kroner. – New York City står opp for kommende generasjoner ved å bli den første store amerikanske byen som trekker ut investeringene pensjonsfondene har gjort i fossilt brensel, sier de Blasio. – Samtidig bringer vi kampen mot klimaendringer direkte til selskapene som driver med fossilt brensel, til tross for at de kjenner effektene og med overlegg feilinformerer offentligheten for beskytte sin egen profitt, fortsetter han. – Klimaendringene øker stadig og det er opp til selskapene som driver med fossilt brensel og som med sin grådighet har satt oss i denne situasjonen, å ta sin del av kostnadene med å gjøre New York tryggere og mer motstandsdyktig, sier de Blasio.

Det iranske selskapet som eier oljetankeren som kolliderte og tok fyr utenfor Kinas kyst, mener at det ennå er håp om å finne noen i live. Mannskapet på besto av i alt 32 personer, hvorav 30 var fra Iran og to fra Bangladesh. Kun én person er funnet omkommet etter at oljetankeren krasjet med et lasteskip og tok fyr lørdag kveld. De andre er savnet. Men en talsmann for National Iranian Tanker Co, som eier skipet, vil ikke utelukke at noen kan ha overlevd. Han sier at redningsarbeidere «trolig» vil finne overlevende ettersom maskinrommet ikke er direkte rammet av brannen, og fordi det ligger 14 meter under vann. – Det er fortsatt håp, sier Mohsen Bahrami. Oljetankeren Sanchi var lastet med nesten 1 million fat olje, mesteparten kondensat, som er en form for svært lett olje. Den er svært lett antennelig. Skipet var på vei fra Iran til Sør-Korea da det kolliderte med det Hongkong-registrerte lasteskipet Crystal. Hele mannskapet på 21 ble reddet. En sørkoreansk tjenestemann opplyser til Reuters at skipet kan komme til å brenne i en måned. – Vi tror at flammene vil vare i to uker eller en måned tatt i betraktning tidligere tilfeller av ulykker med oljetankere, sier Park Sung-dong i Sør-Koreas sjø- og fiskedepartement. Den største bekymringen er knyttet til at skipet kan komme til å synke, noe som vil kunne forårsake omfattende oljesøl i havet. Kinesiske myndigheter oppga tirsdag kveld at de ennå ikke har påvist et større oljeutslipp. Både Sanchi og Crystal er forsikret gjennom det norske selskapet Skuld. (©NTB)

Petroleumstilsynet varsler pålegg mot den franske operatøren Engie etter et kondensat-utslipp på Gjøa-feltet i Nordsjøen i fjor sommer. Tilsynet har gransket hendelsen der 19 ansatte måtte evakueres fra Gjøa-anlegget 21. juni i fjor. En gasslekkasje i en prosessmodul førte til full alarm, nedstengning av anlegget og full mønstring av de 49 ansatte. Lekkasjen oppsto klokka 20.01 om kvelden og var stengt en halv time senere. Kondensatet ble ikke antent på noe vis og ingen personer kom til skade. – I vår gransking av hendelsen har vi funnet at Engie har hatt manglende vedlikehold på nødavstengingsventiler med tilhørende aktuatorer. Problemene har vært kjent over lengre tid, men ble ikke utbedret, skriver Petroleumstilsynet i en kunngjøring. Tilsynet presiserer at «et varsel om pålegg» er et ledd i prosessen som kan ende med at en aktør faktisk ilegges et pålegg etter en hendelse. Et pålegg er et sterkt forebyggende virkemiddel som er juridisk bindende for mottakeren. Gjøafeltet ligger i Nordsjøen, om lag 65 kilometer sørvest for Florø. Feltet startet produksjonen i 2010. (©NTB)

Ulykken 7. desember i fjor skjedde om bord på boreriggen Maersk Interceptor og førte til at én person omkom og en annen ble alvorlig skadd. I en melding fra Petroleumstilsynet heter det at granskningen har avdekket «alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering» om bord i riggen, som befinner seg på Tambarfeltet i Nordsjøen. Maersk Drilling Norge AS får pålegg om å gjennomgå sine systemer for oppfølgning og bruk av løst løfteutstyr på alle innretninger i bruk på norsk sokkel. Det dreier seg om blant annet egenkontroll, opplæring av personell og erfaringsoverføring ved bruk av slikt utstyr. Selskapet må også «systematisk kartlegge og gjennomgå alle operasjoner i forbindelse med materialhåndteringsprosessen for installasjon av råvannspumper på alle innretninger i bruk på norsk sokkel, identifisere risikoer og gjennomføre nødvendige tiltak.» Maersk Drilling har frist til 28. februar med å etterleve pålegget. (©NTB)

Enkelte typer eldre vedovner brenner renere enn antatt, forutsatt at man bruker de riktig. Dette overrasker ekspertene. Forskere ved SINTEF er i ferd med å teste fire ulike kategorier ovner, som er definert som antikvariske. Det vil si at de er laget før 1940. – Vi har så langt testet to ovnsmodeller som er antatt å være representative for sin ovnskategori. En typisk boks-/kasseovn og en bjørnovn, som antagelig står på mange gårder rundt om i landet. Som de fleste eldre ovner, har disse hatt et rykte på seg for å være ganske forurensende, sier forsker ved SINTEF Energi, Morten Seljeskog. Viktig med mye luft – og tørr ved Om antikvariske ovner skal brenne så rent som mulig, må veden være «småhugd» og helt tørr. Men testene i laboratoriet viste at ovnene var betydelig bedre enn forventet. – Forutsetningen er at luftventilene er godt åpnet og at man ikke fyller opp ovnen med for mye ved. Et tips er å bruke korte- og tørre vedkubber, sier forskeren. Det var Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning) som ga SINTEF oppdraget om å teste fire ulike kategorier av antikvariske ovner. Grunnen til dette er at de ønsker å få fakta på bordet i forhold til hvor forurensende disse ovnene er. – Mange av disse ovnene har kulturhistorisk verdi og vi ønsker derfor å beholde de. Samtidig er det et stort behov for å vite mer om hvor mye de forurenser. Det har aldri før vært gjennomført slike målinger, sier fagdirektør hos Riksantikvaren, Marte Boro. Boksovnen er lett gjenkjennbar, med sin rektangulære kasseform. Modellen som ble testet var en original Jøtul 1940 modell. Den finnes også i en moderne utgave, Jøtul F 118. Den andre var en såkalt bjørnovn. Den er bygget for en variant av to-stegs forbrenning, et av hovedprinsippene i moderne ovner. …men de forurenser mer enn nye ovner – Den har sekundærluft tilførsel og et røykgass-sirkuleringssystem. Vi forventet derfor at bjørnovnen ville få best resultat. Men det var ikke tilfellet. Boksovnen viste seg å være bedre, sier Seljeskog, før han fortsetter: – Dette skyldes nok at tostegsforbrenningen i bjørnovnen langt fra er optimalisert, sier han. For boksovnen viste målingene at den slipper ut cirka 2-3 ganger mer partikler enn dagens ovner, mens Bjørnovnen slipper ut 3-4 ganger mer (hhv. 11 g/kg og 18 g/kg mot 4-5 g/kg for moderne ovner). Forskere er i ferd med å teste fire ulike kategorier ovner, som er definert som antikvariske. Det vil si at de er laget før 1940. – Dette overrasket oss. Vi hadde forventet 10-20 ganger mer utslipp enn det dagens ovner har. Noe av forklaringen kan være at de antikvariske ovnene var forseggjorte ovner. Mens senere ovner uten det moderne og optimaliserte to-stegsforbrenningsprinsippet som dagens typegodkjente ovner har, ble design nedprioritert for å gjøre ovnene enklere og billigere, forklarer han. Riksantikvaren er glad for at resultatene på ovnene så langt er gode. – Dette var veldig bra. Vi hadde trodd at utslippet på disse ovnene var høyere. Men så langt har vi sett bare noen få tall, så vi vil se nærmere på dette når alle resultatene blir lagt på bordet, sier Marte Boro. De to siste ovnene som skal testes, er en typisk rundovn og en etasjeovn. Rundovnen er en multibrenselovn, som kan brenne både koks, torv og ved. Etasjeovnen er spesielt bygget for å kunne hente ut mest mulig varme, siden den vender røyken i flere etasjer oppover. – Rundovnen er nok i hovedsak bygget for å brenne koks, så vi forventer ikke spesielt gode resultater når den skal testes med ved. Etasjeovnen derimot har flere forutsetninger for å få gode resultater. Vi forventer noe på linje med boksovnen, avslutter Morten Seljeskog. — Teksten ble først publisert på Gemini.no og er gjengitt på enerWE med tillatelse.