600 ansatte ble evakuert fra oljeraffineriet Mongstad etter en hydrogenlekkasje tirsdag. Nå kaller Petroleumstilsynet inn Statoil på teppet, melder NTB.
Statoil opplyser at gasslekkasjen tirsdag ettermiddag skyldtes hydrogenutslipp i et bensinanlegg. Denne delen av anlegget ble raskt nedkjørt og trykkavlastet, ifølge selskapet. Hendelsen er den sjette på Statoils anlegg de siste to ukene, melder NRK.
Etter fem gasslekkasjer og en brann i denne perioden har Petroleumstilsynet bedt om et møte med den norske oljegiganten. Tilsynet mener liv kunne ha gått tapt i tre av hendelsene.
Les kommentaren: 75 % av gasslekkasjene skyldes menneskelige feil.
Tilsynet starter dessuten gransking av lekkasjen på Stureterminalen, brannen på Statfjord A og brønnproblemene på Statfjord A-plattformen.
– Det har vært mye Statoil den siste tiden, med flere svært alvorlige hendelser. På møtet må Statoil forklare hvordan de opplever hendelsene og hva som er bakenforliggende årsaker, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil.
Pressekontakt Elin Isaksen i Statoil sier til NTB at det er for tidlig å si hva som er årsaken til gasslekkasjen tirsdag.
«I tråd med instruks ble evakueringsalarm iverksatt og beredskapsorganisasjonen i Statoil mønstret. Ingen personer kom til skade», skriver selskapet på sine nettsider. 600 ansatte ble evakuert.
Hilse-Marit Rysst er leder i SAFE. Hun fortellet at hun er bekymret.
– Det er ihvertfall sterkt bekymringsfullt at det nå skjer uhell på uhell, og mannskap og arbeidere opplever å bli evakuert. Disse hendelsene må selvfølgelig granskes og se på bakenforliggende årsaker. I den sammenheng må en se på både vedlikehold, kompetanse, bemanning, gjennomførte og planlagte organisatoriske endringer. Det må aldri være tvil om at den ansatte ønsker å gjøre en sikker, faglig god jobb, og sikre både seg selv, kollegaer og anlegg mot hendelser og ulykker.
Hun er glad for at Ptil nå kaller Statoil inn på teppet.
– Når dette nå skjer, i stort monn, er det rett av Ptil og kalle inn Statoil. Det er på tide at operatørene tar ett skritt tilbake og går grundig inn i de beslutninger ledelsen har foretatt. Eksempelvis er det typisk at kutt i vedlikehold ikke vil føre til maskinhavari «dagen etter». Havari vil fort ta tid. Nå har det vært kutt over en lav sko over 1-2 år, det er lett å tenke at det kan være en sammenheng.
Hun mener det er viktig at Ptil løfter blikket, og ser hele bildet av det som nå skjer, og tar med seg resultater av RNNP i denne betraktningen.
– Ptil har gitt varsko, men jeg er usikker på hvor alvorlig operatørene tar det. Og, enda mindre departementet. Vi har opplevd flere ganger at Ptil har god forståelse, men departementet stopper. Dette er ikke en utvikling av vår bransje vi kan være bekjent av, dagens nivå er ikke verdensledende på HMS.
I dag kl. 13.15 ble det meldt om en gasslekkasje på Mongstad. Situasjonen kom raskt under kontroll og avsluttet kl. 14.30, skriver Statoil i en pressemelding.
I tråd med instruks ble evakueringsalarm iverksatt og beredskaps-organisasjonen i Statoil mønstret. Ingen personer kom til skade.
Hendelsen skyldtes hydrogenutslipp i et bensinanlegg. Denne delen av anlegget ble raskt nedkjørt og trykkavlastet.
Situasjonen var under kontroll kl. 14.30.
Forrige helg hadde Statoil to hydrokarbonlekkasjer (gasslekkasjer) og en brann. I alle de tre tilfellene måtte personell evakueres. I alle de tre tilfellene kunne menneskeliv gått tapt, fastslår Petroleumstilsynet.
Les også kommentar fra Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE: 75% av gasslekkasjene skyldes menneskelige feil.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE
Forrige helg hadde Statoil to hydrokarbonlekkasjer (gasslekkasjer) og en brann. I alle de tre tilfellene måtte personell evakueres. I alle de tre tilfellene kunne menneskeliv gått tapt, fastslår Petroleumstilsynet.
Som oftest går det greit. Men ikke alltid. På Piper Alpha mistet 167 mennesker livet.
Gasslekkasjer skyldes som oftes menneskelige feil
Årsaksanalyser viser at rundt 75 prosent av hydrokarbonlekkasjene skyldes menneskelig feil, og granskingsrapporter avdekker mangelfull ledelse og mangelfull kompetanse som medvirkende årsaker til hovedtyngden av hydrokarbonlekkasjer. (Kilde: Norsk olje og gass, 2007).
I perioden 2008 – 2014 var det 77 hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kg/s på norsk sokkel. Det ble gjennomført en analyse for å kartlegge årsakene til disse lekkasjene. Analysen ble i følge nettsidene til Norsk olje og gass siste gang oppdatert i mars 2015 med 2014 data.
Viktige funn fra årsaksanalysen er:
De fleste hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kg/s skjer i normal drift, ikke under revisjonsstans.
De fleste hydrokarbonlekkasjer skjer i forbindelse med arbeid på hydrokarbonførende utstyr.
Tekniske feil på utstyr står for en vesentlig lavere andel av lekkasjene enn menneskelig inngripen.
Det er med andre ord viktig med relevante krav til kompetanse for personell som arbeider på hydrokarbonførende utstyr.
Felles kompetansekrav
I 2008 kom nyheten om at et nytt senter skal kvalitetssikre leverandører av kurs og opplæring til olje- og gassindustrien. Petroleumsindustriens Senter for Kvalitetssikring av Kompetanse (PSK) fikk også ansvar for et felles kompetanseregister for næringen.
PSK var eid av fagforbundene Fellesforbundet, Industri Energi og Safe og arbeidsgiverorganisasjonene Norsk Industri, Oljeindustriens Landsforening (OLF, som senere skiftet navn til Norsk olje og gass) og Norges Rederiforbund.
Et av målene med PSK var å sikre felles krav til kompetanse for alle som jobber på hydrokarbonførende utstyr. Dette prosjektet fikk navnet «bransjekrav«.
Etter noen år i drift ble PSK lagt ned, og ansvaret for å kvalitetssikre leverandører av kurs og opplæring ble overført tilbake hvert enkelt selskap.
På Petroleumstilsynet sine nettsider finnes det referater fra 2011 som forteller at arbeidstakerne uttrykte betydelig frustrasjon over nedleggelsen av PSK og at Ptil har pekt på behovet for at det etableres system som kan sikre kvalitet på sikkerhets- og beredskapsopplæringen spesielt.
Nå kuttes det i budsjettene for kurs og kompetanse
I 2011 var det gode tider i oljebransjen, og aktørene på norsk sokkel prioriterte det å sende sine ansatte på kurs. Etter oljesmellen har aktørene på norsk sokkel sett seg nødt til å prioritere hardt, og jeg sitter med et inntrykk av at det går ut over sikkerheten.
Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE har tidligere i år sagt til enerWE at de ser dramatiske kutt i HMS-opplæringen, og at de frykter det vil gi seg utslag i fremtiden.
Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. Det er enkelte ting som ikke kan tallfestes i statistikk, sånn som tillit og trygghetsfølelse som også er viktig i HMS-sammenheng, sa Furre til enerWE.
Oljeselskapene sier at økonomi aldri skal gå på bekostning av god HMS, men akkurat nå er det mange økonomidirektører som stiller spørsmål til kompetansekravene til eget personell og til kontraktører.
Det kan være lett å falle for fristelsen å la prisen på kurset bestemme hvilken kursleverandør man velger, og så lenge det er opp til hvert enkelt selskap å bestemme om kursleverandøren tilfredstiller kravene så kan det lett bli økonomidirektøren som får siste ordet og at det blir den som leverer til lavest pris som blir valgt.
Det er ikke alltid like lurt. Jeg har selv sittet i møter med noen av de største aktørene på norsk sokkel som forteller at de har stoppet cateringpersonell som var sendt ut for å skru på flenser på gassførende rør. De hadde fått et lynkurs i flensetrekking, men de var på ingen måte kvalifisert til å utføre arbeidet.
Nede på stasjonen står alle togene
Nå møtes partene i togstreiken hos riksmeklingsmannen, for å diskutere et kompromiss.
Lokførernes hovedkrav er at togselskapene forplikter seg til en nasjonal standard for lokførernes utdanningsnivå i tariffavtalene av hensyn til sikkerheten. Ifølge NLF forsvant kravet til fagskoleopplæring for lokomotivførere i forbindelse med nye EØS-lover i 2011.
Etter at EØS-lovgivingen fjernet fagskolekravet ble det mulig for det enkelte togselskap å selv lære opp egne lokførere, samt å definere hva som er tilstrekkelig opplæring for å være lokomotivfører ut fra EUs svært så upresise minimumskrav.
Det er altså ikke bare i olje- og gassbransjen det har vært uenighet om kompetansekravene til de som utfører sikkedrhetskritisk arbeid. Vi prater mye om Lesson Learned og erfaringsoverføring i olje- og gassbransjen.
Kanskje har olje- og gassbransjen noe å lære av lokførerne?
—
Det opplyses om at Chul Christian Aamodt tidligere har hatt en sentral rolle på leverandørsiden i det som den gang hadde navnet PSK.
Arbeidstilsynet har nylig utarbeidet ny strategi innen forebygging og mot arbeidslivskriminalitet.
Borghild Lekve er regionsdirektør i Arbeidstilsynet Vestlandet. Hun forteller til VEKST.media at satsningen mot arbeidslivskriminalitet kommer tydeligere frem i den nye strategien.
Klikk her for å høre intervjuet som podcast.
Seriøs og useriøs
– Vi har en todelt innsats der vi både jobber mot den seriøse og den useriøse delen av arbeidslivet.
Hun forteller at arbeidsgivere i den useriøse delen av arbeidslivet bevisst unngår og omgår reglene i arbeidslivet.
– Det kan være til dels alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, men også på annen lovgivning knyttet til skatt, svart arbeid og trygdemisbruk.
De seriøse taper fordi useriøse kan underprise oppdrag
Den største utfordringen med arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen er at det gjør det vanskeligere for seriøse aktører å overleve.
– Aktører som ikke følger lover og regler kan prise seg lavere, forteller hun.
800 dør, og det er enda større mørketall
Arbeidstilsynet har tidligere gitt ut en rapport som forteller at mer enn 800 mennesker hvert år dør som følge av arbeid med kjemikalier på arbeidsplassen.
– Det er gjerne senskader så det er vanskelig å si helt eksakt om de har jobbet i seriøse eller useriøse bedrifter, men de som bevisst ikke forholder seg til regelverket og sikkerhetskravene på norske arbeidsplasser er useriøse.
Det er også mørketall i statistikken. Mange som jobber med kjemikalier på norske arbeidsplasser er utenlandske arbeidstakere.
– Jeg vil anta at det er en del mørketall, for vi blir ikke orientert om alle dødsfall som skyldes senskader når det gjelder personell som reiser tilbake til sitt hjemland. Da vet vi ikke hva som skjer med de videre.
De kriminelle aktørene omgår reglene kynisk
– De kriminelle er mer opptatt av profitt enn å sikre sikkerhet for sine arbeidstakere, og at de får de lønns- og arbeidsvilkår de har rett på.
Hun forteller at Arbeidstilsynet jobber tett sammen med Politi, Skatteetaten og NAV Kontroll for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
– De som begår brudd på arbeidsmiljøloven begår ofte brudd på andre regler også.
Finnes det gråsoner?
Lekve bekrefter at det finnes gråsoner.
– Det finnes et felt midt i mellom de seriøse og useriøse. Det er kanskje de som vil følge regelverket, men som ikke kan regelverket. Her er det viktig at vi bidrar med veiledning.
Hun forteller at grunnen til at det er svart arbeid i Norge er fordi det er et marked for det.
– Her er det viktig å huske at det også er ulovlig å kjøpe svart arbeid.
Hvor mange liv kan reddes?
Lekve håper at ingen skal dø på norske arbeidsplasser.
– Det er mange ting som skal til for å sørge for god sikkerhet, og vi skal sørge for å følge opp med tilsyn.
Samtidig understreker hun at det er arbeidsgiveren som er den aktøren som må følge opp at norske regler blir fulgt.
– Og så er det viktig at arbeidstakeren er bevisst på sine rettigheter og melder i fra dersom det er forhold som ikke er i tråd med regelverket.
Klikk her for å høre intervjuet som podcast.
Både de to gasslekkasjene og en brann på Statoils felt i Nordsjøen i helgen kunne ført til tap av menneskeliv, fastslår Petroleumstilsynet overfor Stavanger Aftenblad.
– Vi ser veldig alvorlig på alle de tre hendelsene. De er alle i en kategori der det er en storulykkesrisiko, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Inger Anda, til avisen.
Anda sier alle hendelsene var alvorlige nok til at mennesker kunne mistet livet.
Reiser mandag
Petroleumstilsynet har som ventet besluttet å granske brannen på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen søndag. Tilsynet vurderer nå om de også skal granske de to gasslekkasjene på Songa Endurance på Trollfeltet og på Gullfaks A-plattformen.
Petroleumstilsynet opplyser at en granskningsgruppe allerede mandag skal reise ut til Statfjord A-plattformen. Gruppen vil også bistå politiet i deres etterforskning av hendelsen.
– Målet med Petroleumstilsynets gransking er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring, opplyser tilsynet på sine hjemmesider.
Evakueringer
Søndag morgen måtte ansatte på Statoils Statfjord A-plattform evakueres etter at det oppsto brann i en pumpe i et utstyrsskaft. Men hendelsen på Statfjord A var altså ikke den eneste denne helgen.
Lørdag måtte nemlig selskapet flytte rundt 20 av sine ansatte på boreriggen Songa Endurance på Trollfeltet etter en gasslekkasje. Og søndag ettermiddag oppsto det enda en gasslekkasje, denne gangen på Gullfaks A-plattformen.
210 personer var om bord da alarmen gikk, og alle som ikke har spesielle oppgaver knyttet til kriseberedskapen, mønstret i livbåtene.
Bekymret
SAFE, som organiserer ansatte i energisektoren, er bekymret for sikkerheten.
– Det er for tidlig å være konkret om disse hendelsene, men vi har en stigende bekymring for sikkerhetsnivået, spesielt når det spares og kuttes overalt, sa leder Hilde-Marit Rysst til bransjenettstedet enerWE.
