Nå gjelder det å ha orden på opplæring og sikkerhetsvurdering av arbeid i høyden, sier fagansvarlig for HMS området i AOF Norge Torgrim Kokaas.
Ellers risikerer du at det svir i form av pålegg, stenging og/eller på pungen.
Arbeidstilsynets inspektører gjennomfører i ukene 22 og 23 en besøksrunde i form av tilsyn på byggeplasser over hele landet og de vil ha et spesielt fokus på å kontrollere at arbeid i høyden foregår på en lovlig og sikker måte.
Virksomhetene som bryter regelverket kan regne med strenge reaksjoner, og gebyr for brudd på sikkerhetsbestemmelser om arbeid i høyden vil normalt være minst 50 000 kroner med en øvre grense på 1,4 millioner kroner.
Skadepotensialet er sentralt når Arbeidstilsynet vurderer størrelsen på gebyret, tidligere reaksjoner for lignende forhold er skjerpende.
Pålegg om f.eks. opplæring, utarbeidelse av rutiner og eventuell stenging av arbeidsplassen er også tiltak arbeidstilsynets inspektører kan benytte.
Manglende eller mangelfull opplæring er en av hovedgrunnene til fallskader som er en av de hyppigste årsakene til ulykker, skader og død i arbeidslivet sier Kokaas.
Et skjerpet regelverk fra 01.01.2016 og større fokus har hatt effekt, men fortsatt er det store mangler når det gjelder kompetanse og gode rutiner på arbeid i høyden.
I 2016 kontrollerte Arbeidstilsynet nesten 3 500 virksomheter i bygge- og anleggsbransjen og over 500 fikk arbeidet stanset på grunn av overhengende fare for arbeidstakernes liv og helse.
De aller fleste på grunn av farlig arbeid i høyden.
Noen tips før du får besøk:
Sørg for dokumentert opplæring av enhver som skal arbeide i høyden (tak, stillas, lift mm)
Still krav til dokumentert kvalitet fra kursleverandørene
Sørg for gode og dokumenterte sikkerhetsrutiner
Sørg for dokumentasjon på at «vi gjør som vi sier»
———————————————
Fakta om overtredelsesgebyr:
Arbeidstilsynet gir overtredelsesgebyr ved kritikkverdige forhold og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og forskrifter.
Gebyrene varierer i størrelse etter blant annet alvorlighetsgrad, virksomhetens økonomi og om det er gjentatte brudd. Gebyrene har en øvre grense på 15 G (ca 1 400 000 kroner).
———————————————
Tall om varsling er ingen lystig lesning. Tall fra 2016 viser at én av fire varslere opplevde at det de gjorde, fikk konsekvenser, skriver Aftenbladet.
Tidligere hovedvernombud Runar Kjørsvik ved Shells gassanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal er ikke i tvil om at konsekvensen for ham som varsler, var at han mistet jobben.
Under Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets felles seminar om varsling onsdag, tok Kjørsvik ordet i salen.
– Dere sier at gjengjeldelse mot varslere må løses i linja i selskapene. Det er ganske utopisk å tro at det skal skje. Så er alternativet å gå til retten, fordi gjengjeldelse er ulovlig. Det er en kjempebelastning for den det gjelder. Men hverken Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet tar ansvar for varsleren, sier Kjørsvik.
Shell har tidligere avvist at oppsigelsen av Kjørsvik – en tvist som endte med et forlik – har noe med hans rolle som hovedvernombud å gjøre.
Refset og irrettesatt
For begge tilsynene er det klart at varslingsreglene i lovverket skal styrke ansattes ytringsfrihet og styrke vernet av varslerne. Men samtidig har ikke de myndighet når det gjelder forbudet om gjengjeldelse mot varslere.
Tall som forsker Anne Mette Ødegård fra FAFO viste på Petroleumtilsynets varsler-seminar onsdag, viser at utviklingen går feil vei hvis man ønsker et sterkt varslervern i Norge:
Færre oppnår endringer.
Færre ville varslet igjen.
Flere mottar represalier.
Flere begrunner manglende varsling med frykt for represalier.
– Vi vet ikke hvorfor utviklingen går feil vei. Men omstilling og midlertidige ansettelser er noe av forklaringen, sier Ødegård.
Tallene har hun fra en TNS Gallup-undesøkelse fra 2016. De viser at én av fire varslere forteller at de opplevde sanksjoner i etterkant. Flest svarer at de ble refset og irettesatt (29 prosent) og at de ble fratatt arbeidsoppgaver (23 prosent). Fire prosent svarer at de ble sagt opp som følge av at de varslet.
– Ikke vårt ansvar
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet viser til at selv om FAFO-tallene ikke er hentet fra oljebransjen, tror hun ikke det er noen grunn til å tro at utviklingen er annerledes her.
– Hva er din reaksjon på kritikken mot tilsynet fra Kjørsvik?
– Det er lett å forstå belastningen med å varsle, og at dette er vanskelig. Jeg ser at det er et gap mellom hva vi har mulighet til å gjøre, og forventningene varslere har. Vi kan ikke gå utover vår rolle og våre hjemler og gå inn i konfliktsaker og dømme hva som er riktig og galt, sier Myhrvold.
Antall bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet har økt de siste årene, fra 12 i 2014, til 20 i 2015, 30 i 2016 og ni så langt i år.
– Strengere lov
For nestleder Roy Erling Furre i fagforbundet Safe er det liten tvil om at Kjørsviks historie er et tydelig eksempel på at varslere har veldig dårlig vern i Norge i dag- og at varsling er en risikosport.
– Noe må skje. Etter oljekrisen ser vi at bedriftene er blitt mye mer aggressive, og konfliktene har økt kraftig. Ingen tar hånd om varsleren, så her må Stortinget vedta mye strengere lover, sier Furre.
Arbeidstilsynet har nylig utarbeidet ny strategi innen forebygging og mot arbeidslivskriminalitet.
Borghild Lekve er regionsdirektør i Arbeidstilsynet Vestlandet. Hun forteller til VEKST.media at satsningen mot arbeidslivskriminalitet kommer tydeligere frem i den nye strategien.
Klikk her for å høre intervjuet som podcast.
Seriøs og useriøs
– Vi har en todelt innsats der vi både jobber mot den seriøse og den useriøse delen av arbeidslivet.
Hun forteller at arbeidsgivere i den useriøse delen av arbeidslivet bevisst unngår og omgår reglene i arbeidslivet.
– Det kan være til dels alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, men også på annen lovgivning knyttet til skatt, svart arbeid og trygdemisbruk.
De seriøse taper fordi useriøse kan underprise oppdrag
Den største utfordringen med arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen er at det gjør det vanskeligere for seriøse aktører å overleve.
– Aktører som ikke følger lover og regler kan prise seg lavere, forteller hun.
800 dør, og det er enda større mørketall
Arbeidstilsynet har tidligere gitt ut en rapport som forteller at mer enn 800 mennesker hvert år dør som følge av arbeid med kjemikalier på arbeidsplassen.
– Det er gjerne senskader så det er vanskelig å si helt eksakt om de har jobbet i seriøse eller useriøse bedrifter, men de som bevisst ikke forholder seg til regelverket og sikkerhetskravene på norske arbeidsplasser er useriøse.
Det er også mørketall i statistikken. Mange som jobber med kjemikalier på norske arbeidsplasser er utenlandske arbeidstakere.
– Jeg vil anta at det er en del mørketall, for vi blir ikke orientert om alle dødsfall som skyldes senskader når det gjelder personell som reiser tilbake til sitt hjemland. Da vet vi ikke hva som skjer med de videre.
De kriminelle aktørene omgår reglene kynisk
– De kriminelle er mer opptatt av profitt enn å sikre sikkerhet for sine arbeidstakere, og at de får de lønns- og arbeidsvilkår de har rett på.
Hun forteller at Arbeidstilsynet jobber tett sammen med Politi, Skatteetaten og NAV Kontroll for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
– De som begår brudd på arbeidsmiljøloven begår ofte brudd på andre regler også.
Finnes det gråsoner?
Lekve bekrefter at det finnes gråsoner.
– Det finnes et felt midt i mellom de seriøse og useriøse. Det er kanskje de som vil følge regelverket, men som ikke kan regelverket. Her er det viktig at vi bidrar med veiledning.
Hun forteller at grunnen til at det er svart arbeid i Norge er fordi det er et marked for det.
– Her er det viktig å huske at det også er ulovlig å kjøpe svart arbeid.
Hvor mange liv kan reddes?
Lekve håper at ingen skal dø på norske arbeidsplasser.
– Det er mange ting som skal til for å sørge for god sikkerhet, og vi skal sørge for å følge opp med tilsyn.
Samtidig understreker hun at det er arbeidsgiveren som er den aktøren som må følge opp at norske regler blir fulgt.
– Og så er det viktig at arbeidstakeren er bevisst på sine rettigheter og melder i fra dersom det er forhold som ikke er i tråd med regelverket.
Klikk her for å høre intervjuet som podcast.
Å involvere arbeidstakerne i beslutninger øker produktiviteten og letter omstillingen, men oljebransjen har fortsatt en vei å gå.
Ideen om å involvere arbeidstakere for å sikre en trygg arbeidsplass er forankret i lovverket og står sterkt i den norske modellen. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet arrangerte tidligere denne måneden en temadag om arbeidstakerinvolvering og petroleumsnæringens utfordringer på dette området.
—Arbeidstakere blir involvert i ulike prosesser både lokalt og på nasjonalt plan, for eksempel på møte i sikkerhetsforum og i trepartsarenaene. Det er viktig å involvere arbeidstakere da det er de som har førstehåndskompetanse om arbeidsplassen, sier 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE Roy Erling Furre til enerWE.
Furre mener det fortsatt er en lang vei til en god inkludering og at en slik omstilling bransjen nå står over vil være svært ressurskrevende og ta midler som primært skulle vært brukt til HMS- arbeid.
Tone Guldbrandsen i Petroleumstilsynet (Ptil) var en av bidragsyterne under temadagen og holdt foredrag om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. En av utfordringene hun fastslo var at involvering i saker som har betydning for HMS ikke alltid skjer tidlig nok til at arbeidstakernes innspill får bli en del av beslutningsgrunnlaget. Et annet punkt hun trakk fram var at arbeidstakere opplever lite gjennomslag for sine innspill.
Årsaker til slike utfordringer kan være de ytre rammebetingelsene som økonomi og kontraktsforhold for entreprenørene og manglende lederkunnskap om krav til medvirkning. En del beslutninger i bransjen fattes i utlandet og på den måten svekker også dette den lokale og nasjonale påvirkningen.
Økt produktivitet
Nina Berg, seniorkonsulent i Arbeidsmiljøsenteret fortalte i sin presentasjon under temadagen hvilken grunnleggende betydning arbeidstakerinvolvering har for bedriften. Medbestemmelse på arbeidsplassen er nødvendig for demokratiet, lurt for bedriften og er de to sporene norsk arbeidsliv er tuftet på.
Berg trekker i sitt foredrag fram et sitat fra den amerikanske statsviteren Robert Alan Dahl; ” Dersom demokrati er riktig for en stat, må det også være riktig for et økonomisk foretak. Og dessuten hvis det ikke kan forsvares innen en bedrift, forstår jeg ikke hvordan det kan forsvares innen en stat.”
Hun understreker at medbestemmelse fra arbeidstakere gir bedriften økt produktivitet og er nødvendig for å få til en effektiv og omstillingsdyktig produksjon og et forutsigbart, pålitelig, innovativt og utviklingsorientert arbeidsliv.
HMS og arbeidstaker hånd i hånd
Arbeidstakers medvirkning er fastsatt i grunnloven §110, avtalefestet i hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og i forskrift om helse, miljø og sikkerhet.
— Det holder ikke bare å ha lovpålagte tjenester som AMU og liknende, medvirkningen må være reel. Det er helt nødvendig at de som er utsatt for risiko får delta i beslutninger om prosesser som de selv er utsatt for, sier Eileen Brundtland i Ptil.
—Arbeidstaker har ofte konkrete forslag til tiltak. Det er viktig at en arbeidstakerne blir inkludert i tide og har innflytelse i hele prosessen. Innflytelse er viktig, understreker Brundtland overfor enerWE.
Det som er viktig for oss er at arbeidstakere virkelig blir inkludert i forhold som påvirker HMS, avslutter Brundtland.
Furre oppsummerer temadagen med at det hele var en god dag, men at det ble synliggjort flere utfordringer og problemer næringen står overfor.
Se Roy Erling Furre i SAFE snakke om viktigheten av å ikke la kostnadskuttene gå utover HMS under enerWE Communication Conference i mai:
Dødsfall, sykdom og skader på norske arbeidsplasser koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert år. – Mye kunne vært unngått med bedre forebygging.
Innlegget Dødsfall, sykdom og skader på jobb koster Norge 30 milliarder årlig dukket først opp på Petro.no.
