Kategoriarkiv: Arbeidslivskriminalitet

Slik opererer de kriminelle aktørene i norsk arbeidsliv

Fenomenet arbeidslivskriminalitet forbindes ofte med svart arbeid og sosial dumping. En fellesnevner er at useriøse aktører undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende. Men hvordan gjøres det? Torgny Hasås nylanserte bok, «Det mørke arbeidslivet» tar pulsen på de dystre sidene av norsk arbeidsliv. Boken gir ansikter og navn til begrepene menneskehandel, arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping, og forfatteren har ikke spart på detaljene. Nå har boken blitt pensumlitteratur ved AOFs Fagskole for HMS. Arbeidskriminalitet på pensumlisten Torgrim Kokaas er fagansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS) hos AOF Norge og skryter av det nye tilskuddet på fagskolens pensumliste. – «Det mørke arbeidslivet» er helt perfekt som pensum ved fagskolen. Både forlag, forfattere og redaktør har jobbet veldig godt med å gjøre boken faglig sterk, lettlest og presis. Det fins flere gode bøker om norsk arbeidslivskriminalitet, men denne favner på en unik måte den reelle bredden av bransjer hvor kriminelle aktører har fått fotfeste, og gir en inngående beskrivelse av hvordan kriminaliteten utøves. Vi mener derfor boken fungerer utmerket til å gi studentene et solid bilde av den sørgelige situasjonen i norsk arbeidsliv. Fiktiv fakturering og følge til nærmeste minibank på lønningsdagen Boken «Det mørske arbeidslivet» gir innblikk i et norsk arbeidsliv med menneskehandel, svindel og kynisk utnyttelse av sårbare mennesker. Ofte fratas utenlandske arbeidstagere pass og identifikasjon ved ankomst til Norge, og tvinges deretter til å jobbe for luselønn. Kokaas mener den velkjente Lime-saken er et klassisk eksempel på dette. -Lime-saken gir et godt bilde av metodene som benyttes av de kriminelle. Her fikk utnyttede arbeidstagere som kjent betalt i form av utgått mat fra butikkene, mens aktørene tok fra dem pass og tok opp store lån i deres navn. En annen velkjent metode er at man ansetter utenlandske arbeidstagere og betaler dem en akseptabel lønn på papiret, men fotfølger dem til minibanken på lønningsdagen og tvinger dem til å betale tilbake størsteparten. Ifølge Kokaas er fiktiv fakturering gjennom falske selskaper også et kjent problem som boken beskriver godt. -Ja, dette er en svært vanlig metode for å hvitvaske svart kapital, og praktiseres ved at underentrepenører fakturerer en hovedentrepenør for oppdrag utført med svart arbeidskraft. Samtidig har underentrepenøren opprettet egne underselskaper som fakturerer underentrepenør for utførelsen av de samme oppdragene. På lønningsdagen tilbakebetaler underselskapene pengene til underentrepenøren, som nå kan putte fradragsoverskuddet i egen lomme. Fiktiv fakturering er ofte grunnen til at useriøse aktører vinner anbudsrunder, da de kan prise seg inn mye lavere enn sine seriøse konkurrenter. Denne praksisen representerer derfor en alvorlig trussel mot de etablerte rammene i norsk arbeidsliv. Rapport: De kriminelle i arbeidslivet oppgraderer metodene Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) publiserte i juli rapporten «Arbeidslivskriminalitet i Norge – situasjonsbeskrivelse 2017»  hvor de nyeste truslene og trendene innen norsk arbeidslivskriminalitet avdekkes. Rapporten beskriver en kritisk situasjon hvor organisert kriminalitet har spredt seg fra byggebransjen over til en rekke tjenesteytende bransjer som renhold, bilpleie, servering og transport. De kriminelle aktørene viser ifølge rapporten tegn til å bli smartere med registreringsarbeidet, og derfor flinkere til å framstå som seriøse bedrifter med profesjonelle nettsider og alt på stell. De svarte pengene sluses ofte ut gjennom fiktiv fakturering og fiktive enkeltmannsforetak med utenlandske eiere. Dersom myndighetene blir for pågående, slås ofte det gjeldende firmaet konkurs, mens et splitter nytt firma umiddelbart dukker opp og overtar virksomheten til det gamle. Frykter at mafiatendensene vil øke på kort tid Kokaas forteller at arbeidslivskriminaliteten som gjengis i boken «Det mørke arbeidslivet» og bekreftes av den ferske rapporten fra NTAES er et sentralt tema ved AOFs Fagskole for HMS, som med sitt toårige deltidsstudie utdanner HMS-rådgivere fra alle hjørner av Norge. -Arbeidslivskriminalitet er et tema i Fagskolen for HMS som har blitt svært aktuelt, og de fleste studentene får et reelt sjokk når de oppdager hva som egentlig foregår. Fenomenet sprer seg raskt, og man kan man nå se tendenser til mafialignende virksomhet i de bransjene hvor arbeidslivskriminaliteten har fått et solid forfeste. -Hvorfor sprer kriminaliteten seg fra bransje til bransje? -Mange av de useriøse aktørene opererer på flere arenaer, og hopper raskt videre til neste bransje om de møter på problemer eller motstand. I bygg og anleggsbransjen har mange av de store aktørene nå arrangert en innkjøpsordning som heter SmartBank hvor tilbydere må vise at de har alt på stell før de inviteres inn i en anbudskonkurranse. Det samme har oljesektoren gjort med sin forhåndskvalifiseringstjeneste Achilles. Disse tiltakene er satt på plass for å komme svartarbeidet til livs, men konsekvensen er nå at vi ser kriminaliteten spre seg til bransjer som renhold, barnevern, varehandel, resturantbransje og helsesektor, hvor risikoen for å bli tatt per i dag er svært lav for smarte kjeltringer. -Hvordan vil Norge se ut om ti år – om denne utviklingen får fortsette? -Jeg er både optimist og pessimist, men etterlyser generelt sett et større engasjement fra de politiske partiene. Hvis de kriminelle aktørene får fortsette uten motstand i fem til ti år til, så vil store deler av det norske arbeidslivet være overtatt av mafiavirksomhet. Dette vil ramme LO, NHO, fagbevegelsene og ikke minst de seriøse arbeidsgiverne. Det fins likevel tid til å bekjempe problematikken, dersom man velger riktige og effektive mottiltak. -I takt med at mer informasjon kommer ut, kan man gjøre mer med problemet. Det er lyset i tunnelen. Derfor er «Det mørke arbeidslivet» et steg i riktig retning. Jeg anbefaler at alle som har en fot innenfor HMS-feltet setter seg ned i godstolen og leser denne boken fra perm til perm, avslutter Kokaas. Vil du lære mer om de mørke sidene ved det norske arbeidsliv? Les AOFs topp tre bøker om norsk arbeidslivskriminalitet: «Det mørke arbeidslivet» av Torgny Hasaas. «Svartmaling» av Einar Haakaas, «Hvem skal bygge landet?» av Jonas Bals Les mer om AOFs Fagskole for HMS

800 dør, og det er enda større mørketall

Arbeidstilsynet har nylig utarbeidet ny strategi innen forebygging og mot arbeidslivskriminalitet. Borghild Lekve er regionsdirektør i Arbeidstilsynet Vestlandet. Hun forteller til VEKST.media at satsningen mot arbeidslivskriminalitet kommer tydeligere frem i den nye strategien. Klikk her for å høre intervjuet som podcast. Seriøs og useriøs – Vi har en todelt innsats der vi både jobber mot den seriøse og den useriøse delen av arbeidslivet. Hun forteller at arbeidsgivere i den useriøse delen av arbeidslivet bevisst unngår og omgår reglene i arbeidslivet. – Det kan være til dels alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, men også på annen lovgivning knyttet til skatt, svart arbeid og trygdemisbruk. De seriøse taper fordi useriøse kan underprise oppdrag Den største utfordringen med arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen er at det gjør det vanskeligere for seriøse aktører å overleve. – Aktører som ikke følger lover og regler kan prise seg lavere, forteller hun. 800 dør, og det er enda større mørketall Arbeidstilsynet har tidligere gitt ut en rapport som forteller at mer enn 800 mennesker hvert år dør som følge av arbeid med kjemikalier på arbeidsplassen. – Det er gjerne senskader så det er vanskelig å si helt eksakt om de har jobbet i seriøse eller useriøse bedrifter, men de som bevisst ikke forholder seg til regelverket og sikkerhetskravene på norske arbeidsplasser er useriøse. Det er også mørketall i statistikken. Mange som jobber med kjemikalier på norske arbeidsplasser er utenlandske arbeidstakere. – Jeg vil anta at det er en del mørketall, for vi blir ikke orientert om alle dødsfall som skyldes senskader når det gjelder personell som reiser tilbake til sitt hjemland. Da vet vi ikke hva som skjer med de videre. De kriminelle aktørene omgår reglene kynisk – De kriminelle er mer opptatt av profitt enn å sikre sikkerhet for sine arbeidstakere, og at de får de lønns- og arbeidsvilkår de har rett på. Hun forteller at Arbeidstilsynet jobber tett sammen med Politi, Skatteetaten og NAV Kontroll for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. – De som begår brudd på arbeidsmiljøloven begår ofte brudd på andre regler også. Finnes det gråsoner? Lekve bekrefter at det finnes gråsoner. – Det finnes et felt midt i mellom de seriøse og useriøse. Det er kanskje de som vil følge regelverket, men som ikke kan regelverket. Her er det viktig at vi bidrar med veiledning. Hun forteller at grunnen til at det er svart arbeid i Norge er fordi det er et marked for det. – Her er det viktig å huske at det også er ulovlig å kjøpe svart arbeid. Hvor mange liv kan reddes? Lekve håper at ingen skal dø på norske arbeidsplasser. – Det er mange ting som skal til for å sørge for god sikkerhet, og vi skal sørge for å følge opp med tilsyn. Samtidig understreker hun at det er arbeidsgiveren som er den aktøren som må følge opp at norske regler blir fulgt. – Og så er det viktig at arbeidstakeren er bevisst på sine rettigheter og melder i fra dersom det er forhold som ikke er i tråd med regelverket. Klikk her for å høre intervjuet som podcast.