Det globale service- og teknologiselskapet AGR har utnevnt Tore Øian som ny leder av sin avdeling for boring og brønn i Norge.
Øian har mer enn 20 års erfaring fra olje og gass bransjen hvor han har ledet krevende boreprosjekter for flere store operatører som blant annet Statoil og Det norske.
– Vi har levert Well Management støtte til våre kunder på norsk sokkel i over ti år og vi har blant annet jobbet med forskjellige boreprosjekter som omfatter alt fra førstegangs lisenshavere, multiklient riggkampanjer til leveranse av produksjonsbrønner, sier Svein Sollund, administrerende direktør i AGR, i en pressemelding.
Tore er uteksaminert innen petroleumsfag fra Universitet i Stavanger. Han vil ha sitt arbeidssted i Stavanger.
– Tore har enormt med erfaring og kjenner selskapet både fra kundesiden og som del av AGRs integrerte brønnteam. Hans førsteprioritet i den nye rollen er å utnytte sine tiår med erfaring til å videreutvikle en rask og konkurransedyktig Well Management leveransemodell som kombinerer AGRs fleksible kontraktsmodell støttet med våre egne tekniske ferdigheter og programvareverktøy som dekker hele verdikjeden innen upstream.
AGR nådde en milepæl på 500 brønner i 2014, og selskapet jobber for tiden med sin 533 brønnprosjekt for Engie Norge.
Seks personer er fraktet til sykehus etter å ha pustet inn giftig gass under en gasslekkasje ved et oljeanlegg i Øygarden i Hordaland.
Politiet opplyser på Twitter at fem personer er fraktet til Haukeland sykehus med ukjent skadeomfang etter å ha fått i seg giftig gass. De fem mennene inspiserte toppen av en silo da de ble utsatt for lekkasje av gassen hydrogensulfid, skriver VG.
Hydrogensulfid er en giftig, brannfarlig gass.
– Det var en ganske høy konsentrasjon. De ble svimle, og to av dem besvimte, sier vakthavende brannbefal Geir Jensen, som legger til at de tre andre kom seg ned ved egen hjelp.Politiet opplyser at de fem er 17,18,19, 30 og 50 år gamle, og at det blir opprettet sak.
Luftambulanse
Alle fem var bevisste da de kom ned fra siloen, men en av dem besvimte på nytt og ble sendt med luftambulanse til Haukeland sykehus. Også en brannmann er sendt til sykehus for observasjon, skriver avisen.
– Han klatret opp på siloen og gjorde det han skulle. Da han kom ned, kjente han seg dårlig, sier Jensen, til NRK.
Ulykken ved Stureterminalen i Øygarden kommune ble meldt til politiet klokken 16.12. Klokken 17.46 opplyste politiet i Hordaland at lekkasjen var stanset. Det skal ikke være fare for ytterligere lekkasjer.
Beredskapsapparat
Terminalen i Øygarden kommune er en utskipningshavn for råolje og flytende petroleumsgass. Den har også et anlegg for gjenvinning av flyktige gasser. Det er Statoil som driver terminalen.
Statoil har mobilisert sitt beredskapsapparat lokalt ved Stureterminalen og i Stavanger.
– Gjennom beredskapsorganisasjonen jobber vi med å få oversikt over situasjonen, sier pressevakt Ola Anders Skauby i Statoil til Bergensavisen.
Han sier de nå konsentrerer seg om å ta vare på dem som er berørt.
Det er rundt 100 deltakere registrert, og vi gleder oss til å treffes på den viktigste arenaen for alle som ønsker å jobbe sikkert i høyden, forteller Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS og leder av programkomitéen..
Høydekonferansen arrangeres den 3. november på Voksenåsen Kultur og Konferansehotell i Oslo.
– Konferanseprogrammet for Høydekonferansen er nå oppdatert, og vi har 12 veldig relevante foredragsholdere, forteller Aamodt.
Høydekonferansens HMS-pris
Høydekonferansens HMS-pris skal tildeles en person eller en bedrift som har utmerket seg når det gjelder sikkert arbeid i høyden. Juryen for Høydekonferansens HMS-pris består av medlemmene i programkomitéen for konferansen.
– Arrangøren fått inn flere forslag til kandidater til Høydekonferansens HMS-pris. Det er fortsatt mulig å foreslå kandidater.
Forslag kan sendes til arrangement@enerwe.no.
Om arrangøren
Høydekonferansen arrangeres av enerWE.no og VEKST.media. Konferansen er et initiativ fra AAK Safety.
Oppdatert informasjon og påmelding
Klikk her for oppdatert informasjon og påmelding.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra Høydekonferansen.
NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) og KSAT (Kongsberg Satellite Services) har inngått en utvidet avtale om satellitt basert fjernmåling på norsk kontinentalsokkel for deteksjon av akutt oljeutslipp fra petroleumsvirksomheten. Avtalen innebærer et solid løft for deteksjon av oljeutslipp på norsk sokkel, samtidig som det muliggjør rask reaksjon for en oljevernaksjon ved at alle felter i produksjon nå skal overvåkes daglig med satellitt. Det skriver Norsk olje og gass i en pressemelding.
KSAT har levert satellittbasert oljedeteksjonstjeneste til industrien, gjennom NOFO, siden 2005. Tjenesten omfatter oljedeteksjon ved hjelp av bilder fra radarsatellitter. Bildene leses ned ved KSATs bakkestasjoner og analyseres av eksperter i Tromsø. Resultatene leveres deretter raskt til NOFO, som har ansvar for videreformidling av resultatene til Operatørselskapene.
Fra 1. oktober 2016 ble frekvensen på denne tjenesten kraftig økt. Hensikten med den nye avtalen er å sikre tidlig deteksjon og varsling av akutt oljeutslipp. Operatørselskapene på norsk sokkel har søkt Miljødirektoratet om endrede vilkår for fjernmåling, og bruk av satellitter er valgt som primærdeteksjonskilde for å avdekke eventuelle oljesøl fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Denne teknologien har vist seg å være den mest effektive for å overvåke større havområder, og hvert felt dekkes nå på døgnbasis.
KSAT har i samarbeid med NOFO gjennom mange år etablert et enkelt og kostnadseffektivt fjernmålingssystem for norsk sokkel hvor KSAT tar seg av planlegging, bestilling, nedlesing, analyse og rapportering for NOFO, i tillegg til en 24/7 beredskapsstøtte. Radarsatellittbilder dekker så store arealer at flere felter kan dekkes av samme bilde noe som fører til stor kostnadsnytte for operatørselskapene når de samarbeider om tjenesten gjennom NOFO.
– NOFO har i mer enn ti år samarbeidet med KSAT om bruk av satellitter til fjernmåling. At denne tjenesten nå øker kraftig i omfang, og at våre medlemmer setter NOFO til å administrere dette, er en tillitserklæring som vi gleder oss til å gripe fatt i og etterleve, sier Leif J Kvamme, administrerende direktør i NOFO.
– Det er meget gledelig at Miljødirektoratet og de norske operatørselskapene igjen anerkjenner satellitteknologi som det foretrukne verktøy for effektiv overvåking av norsk sokkel. Dette er bevist gjennom mange år med operativ leveranse og denne økningen vil ha mye å si for norsk oljevernberedskap i årene fremover. Det vil også kunne ha positiv effekt utenfor landegrensene ved å tjene som eksempel på Best Practise når land som ser til Norge skal utforme sine nasjonale krav til fjernmåling, sier KSATs administrerende direktør Rolf Skatteboe.
Motstandere av den norske olje- og gassnæringen prøver stadig å skape et inntrykk av at norsk olje og gass er mindre klimavennlig enn den er, skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider.
Det vises blant annet til enkeltfelt fra andre steder i verden som har lavere utslipp enn gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Les også: To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge
Utslippene er på under halvpartene av gjennomsnittet i verden
Vi vet at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er på under halvparten av gjennomsnittet i verden. Ifølge den internasjonale organisasjonen for olje- og gassprodusenter, IOGP, var gjennomsnittet for utslipp i verden 134 kilo CO2 per tonn produsert oljeekvivalent i 2014, skriver Norsk olje og gass. Ifølge Miljødirektoratet var utslippene i Norge 63 kilo per tonn produsert enhet. Norsk sokkel slipper med andre ut mindre enn halvparten av CO2 enn snittet i resten av verden.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Norsk olje og gass viktig for å nå klimamålene
Norsk olje og gass skriver at samfunnet vil være helt avhengige av olje og gass i svært lang tid fremover på grunn av befolkningsvekst og betydelig økonomisk utviklingen i utviklingslandene.
– Skal vi samtidig nå klimamålene, bør verden bruke olje og gass med lave utslipp fra produksjon. I den sammenhengen er det ikke avgjørende om Norge er nummer en eller to, alle tilgjengelige tall viser at norsk olje og gass produseres med lave utslipp av klimagasser, skriver organisasjonen.
De Grønne er ikke enig
Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grønne er ikke enig.
– Den store politiske myten som begrunner hvorfor Norge skal fortsette olje og gass hviler på to moralske forutsetninger, sier han til enerWE. Den ene er at vi produserer den reneste oljen og gassen, og at vi derfor bør fortsette med olje- og gassproduksjon mens de andre holde opp. Den andre er at verdens trenger norsk olje og gass.
Hansson sier at den siste myten sprakk i forrige uke.
– Da ble det slått fast at dersom vi henter opp oljen, kullen og gassen fra feltene som allerede er i produksjon så vil vi ikke klarer 2-gradersmålet som Norge har underskrevet en avtale om i Paris. Det er altså ingen rom overhodet for å åpne nye olje- og gassfelt, slik regjeringen nå legger opp til gjennom 24. konsesjonsrunde.
Han mener også at den andre myten sprakk i dag morges.
– Den andre myten om at norsk olje og gass er så mye renere enn andre olje og gass sprakk omsider i morges. NRKs tall viser det selvsagte, nemlig at det er mindre energikrevende og mindre forurensede å produsere olje og gass i Midtøsten, der man slipper å bygge oljeplattformer og så taue dem halvveis til Nordpolen. Dette har vært innlysende i 20 år, men norsk oljesektor og norske oljepolitikere har stukket hele armen inn i ørene for å slippe å høre og forstå det.
Alle vonde ting er tre
Rassmus Hansson mener at det han kaller punkteringen av disse to mytene gir grunnlag for å så stor tvil om tredje myten, nemlig at norsk gass er så mye mer klimavennlig enn kull.
– Dersom også denne myten sprekker, så er norsk oljevirksomhet ribbet for alle sine moralske argumenter.
Rassmus Hanson sier til enerWE at det er dobbelmoralsk og kunnskapsfornektelse av regjeringen og det norske Storting.
– Det norske Storting er nå det siste stedet på denne planeten som ikke innser dette. De Grønne har lenge tatt til orde for en planmessig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet, både på grunn av klimamålene Norge har satt seg og fordi å ikke starte utfasingen ifølge IMF kan føre til mer langvarig arbeidsledighet på sikt. NRKs reportasje gjør dette kravet mindre radikalt og viser at vi har hatt rett hele tiden. Vi må nå komme i gang med denne debatten.
Tull og tøys
– Det er tull og tøys og en virkelighetsfjern tanke at Norge er avhengig av oljebransjen for å fortsette å være en velferdsstat. Ni av ti i Norge jobber allerede med andre ting enn olje. Å si at vi er avhengig av olje er å være veldig pessimistisk og å mangle tro på nordmenns skaperkraft og omstillingsevne. Det er bare å se til Sverige, som er en velferdsstat der folk lever godt, og skal bli en av verdens første karbonnøytrale velferdsstater.
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Motstandere av den norske olje- og gassnæringen prøver stadig å skape et inntrykk av at norsk olje og gass er mindre klimavennlig enn den er, skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider.
Det vises blant annet til enkeltfelt fra andre steder i verden som har lavere utslipp enn gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Les også: To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge
Utslippene er på under halvpartene av gjennomsnittet i verden
Vi vet at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er på under halvparten av gjennomsnittet i verden. Ifølge den internasjonale organisasjonen for olje- og gassprodusenter, IOGP, var gjennomsnittet for utslipp i verden 134 kilo CO2 per tonn produsert oljeekvivalent i 2014, skriver Norsk olje og gass. Ifølge Miljødirektoratet var utslippene i Norge 63 kilo per tonn produsert enhet. Norsk sokkel slipper med andre ut mindre enn halvparten av CO2 enn snittet i resten av verden.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Norsk olje og gass viktig for å nå klimamålene
Norsk olje og gass skriver at samfunnet vil være helt avhengige av olje og gass i svært lang tid fremover på grunn av befolkningsvekst og betydelig økonomisk utviklingen i utviklingslandene.
– Skal vi samtidig nå klimamålene, bør verden bruke olje og gass med lave utslipp fra produksjon. I den sammenhengen er det ikke avgjørende om Norge er nummer en eller to, alle tilgjengelige tall viser at norsk olje og gass produseres med lave utslipp av klimagasser, skriver organisasjonen.
De Grønne er ikke enig
Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grønne er ikke enig.
– Den store politiske myten som begrunner hvorfor Norge skal fortsette olje og gass hviler på to moralske forutsetninger, sier han til enerWE. Den ene er at vi produserer den reneste oljen og gassen, og at vi derfor bør fortsette med olje- og gassproduksjon mens de andre holde opp. Den andre er at verdens trenger norsk olje og gass.
Hansson sier at den siste myten sprakk i forrige uke.
– Da ble det slått fast at dersom vi henter opp oljen, kullen og gassen fra feltene som allerede er i produksjon så vil vi ikke klarer 2-gradersmålet som Norge har underskrevet en avtale om i Paris. Det er altså ingen rom overhodet for å åpne nye olje- og gassfelt, slik regjeringen nå legger opp til gjennom 24. konsesjonsrunde.
Han mener også at den andre myten sprakk i dag morges.
– Den andre myten om at norsk olje og gass er så mye renere enn andre olje og gass sprakk omsider i morges. NRKs tall viser det selvsagte, nemlig at det er mindre energikrevende og mindre forurensede å produsere olje og gass i Midtøsten, der man slipper å bygge oljeplattformer og så taue dem halvveis til Nordpolen. Dette har vært innlysende i 20 år, men norsk oljesektor og norske oljepolitikere har stukket hele armen inn i ørene for å slippe å høre og forstå det.
Alle vonde ting er tre
Rassmus Hansson mener at det han kaller punkteringen av disse to mytene gir grunnlag for å så stor tvil om tredje myten, nemlig at norsk gass er så mye mer klimavennlig enn kull.
– Dersom også denne myten sprekker, så er norsk oljevirksomhet ribbet for alle sine moralske argumenter.
Rassmus Hanson sier til enerWE at det er dobbelmoralsk og kunnskapsfornektelse av regjeringen og det norske Storting.
– Det norske Storting er nå det siste stedet på denne planeten som ikke innser dette. De Grønne har lenge tatt til orde for en planmessig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet, både på grunn av klimamålene Norge har satt seg og fordi å ikke starte utfasingen ifølge IMF kan føre til mer langvarig arbeidsledighet på sikt. NRKs reportasje gjør dette kravet mindre radikalt og viser at vi har hatt rett hele tiden. Vi må nå komme i gang med denne debatten.
Tull og tøys
– Det er tull og tøys og en virkelighetsfjern tanke at Norge er avhengig av oljebransjen for å fortsette å være en velferdsstat. Ni av ti i Norge jobber allerede med andre ting enn olje. Å si at vi er avhengig av olje er å være veldig pessimistisk og å mangle tro på nordmenns skaperkraft og omstillingsevne. Det er bare å se til Sverige, som er en velferdsstat der folk lever godt, og skal bli en av verdens første karbonnøytrale velferdsstater.
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Norsk oljeindustri forsvarer egen eksistens med at norsk olje og gass har verdens laveste utslipp fra produksjonen. Det er feil, ifølge forskere.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
Ifølge Brennpunkt er det imidlertid ikke dokumentert at Norge har mindre utslipp fra produksjonen enn alle andre land. Vi ligger bare under gjennomsnittet i verden, og mange norske felt har høye utslipp.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Produksjonen av olje og gass står for rundt 5 prosent av klimautslippene som de fossile brenslene forårsaker. Det aller meste stammer fra forbrenningen av oljen og gassen.
Etter en måneds stans startet produksjonen opp igjen på Goliat-plattformen i Barentshavet natt til tirsdag.
Driften på Goliat har vært stengt siden strømbruddet fredag 26. august, som førte til evakuering og pålegg om gransking. En gassalarm detekterte gass i feil område, plattformen mistet kraftforsyingen og halvparten av arbeiderne ble evakuert til land. Hver dag uten produksjon skal ha kostet operatøren Eni, og partner Statoil, 40 millioner kroner.
– Det er forventet at feltet vil være i full produksjon innen kort tid, med full reinjeksjon av produsert vann og gass, skriver Eni i en pressemelding tirsdag.
Etter hendelsen i august ble det rettet kritikk mot Eni. Fagforeningen Safe sa de ansatte ikke stolte på at ledelsen hadde tilstrekkelig kontroll på sikkerheten på plattformen.
I ettertid har blitt kjent den italienske operatøren Eni Norge allerede i juni erkjente at det har vært utilstrekkelig risikoforståelse på alle nivåer i virksomheten.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger.
Petroleumstilsynet krevde utbedringer før en oppstart kunne skje. I samarbeid med de ansatte har Eni tilfredsstilt kravene som er blitt stilt.
For å få lov til å operere på norsk sokkel kan enkelte rigger bli pålagt å sveise igjen vinduer. Rundt 100 flytende rigger skal undersøkes på nytt etter dødsulykken på en COSL-rigg i fjor.
En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble lettere skadd da en kjempebølge traff riggen COSL Innovator på Troll-feltet den 30. desember i fjor.
I sin gransking av dødsulykken fant Petroleumstilsynet to alvorlige regelverksbrudd, og konkluderte med at overbygget på riggen ikke tålte kreftene fra bølgen. Nå blir enkelte rigger pålagt av DNV GL, som godkjenner og klassifiserer rigger over hele verden, å sveise igjen vinduer før vinteren for å eliminere den viktigste risikoen for tilsvarende ulykker, skriver Teknisk Ukeblad og NRK.
Nye retningslinjer gjør at rundt 100 flyterigger av lignende type som COSL Innovator, skal gjennomgås på nytt. Det som skal sjekkes og regnes ut, er klaringen mellom høyeste bølgetopp og underkanten av det nederste dekket, såkalt air gap.
Det er riggene som ikke kan dokumentere god nok klaring, som vil bli pålagt å modifisere riggen, i første omgang å fjerne vinduer. Rigger kan også bli nektet å operere i områdene med strengest krav, som i Norskehavet og Barentshavet.
– Det aller viktigste er at vinduer i eksponerte områder på riggene, blir sveiset igjen så fort som mulig. Da fjerner vi hovedrisikoen for tilsvarende ulykker. Dersom utregningene viser at andre strukturelle endringer også er nødvendig, vil vi kreve det, men med en lengre tidsfrist, sier direktør Ernst Meyer i DNV-GL.
