Selv om Norge er en oppdrettsnasjon, er det bare noen få arter som er store innen oppdrett. Samtidig trenger verden mer mat. Men nesten all energien vi mennesker bruker, kommer fra land. Så hvilke arter kan vi satse på for å øke sjømatproduksjonen i Norge? Ole Torrissen, forsker ved Havforskningsinstituttet, mener potensiale er stort lenger ned i næringskjeden enn der vi er store innen oppdrett i dag. – Vi hadde stortare som vokste langs hele den norske kysten, men som ble nedbeitet av kråkeboller på 70-tallet. I dag har vi teknologi som gjør at vi kan rehabilitere den tareskogen vi hadde langs kysten, forteller Torrissen. Hvilke andre arter som er aktuelle for oppdrett, kan du høre mer om i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Der er Torrissen gjest sammen med professor og prorektor på Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken: Torrisen er redaktør for en rapport som HI slapp i fjor høst, som ser nærmere på hvilke arter som har potensiale. – Tang og tare vil ha et enormt potensiale både til å høstes, men også i en klimasammenheng, for taren binder C02, forteller han. – Så hvis vi virkelig skal gi et godt bidrag i et miljøperspektiv, så vil det være å reetablere tareskogen, påpeker han. Han forteller at dette kan ha et bredt bruksområde. – Det vil kunne gi produkter som alginater til softis, til biodiesel, fôr til fisk og andre husdyr, sier han. Ifølge nett.no finnes det over 50 steder for produksjon av tare i Norge. Les for eksempel denne saken om  Tango Seaweed.