Like før klokken 06 fredag morgen fikk Hovedredningssentralen melding om at et tankskipet «Ionian Star» hadde mistet motorkraft fire kilometer vest for Fedje, og drev mot land. Skipet har 19 personer om bord.
Flere andre fartøy i området, kom til blant annet et Kystvaktskipet KV «Senja» og slepefartøyet «Vivax».
– Vivax fikk festet slep og klarte å holde tankskipet stabilt, forteller vakthavende redningsleder Johan Mannsåker ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge.
Skipet har nå fått motorkraften tilbake, og går for egen maskin inn mot Sløvåg i følge med de andre fartøyene.
Sløvåg var også det opprinnelige målet for tankskipet, som ikke har last om bord.
Redningshelikopter er underveis fra Florø, melder Hovedredningssentralen.
Utslipp fra internasjonal skipsfart tilsvarer mellom 2 og 3 prosent av globale utslipp. Forventningene er at dette vil øke ytterligere om ikke man setter i verks tiltak.
FNs sjøfartsorganisasjon IMO vil halvere dagens utslipp før 2050. Hvordan de skal klare dette er tema for dagens frokostmøte som du kan se i avspilleren over.
Skipsfartens Paris?avtale: Visjon om en verdensflåte uten utslipp, fagdirektør Klima? og miljødepartementet og leder av IMO?forhandlingene, Sveinung Oftedal.
Internasjonal skipsfart i dag: Hva betyr klimavisjonen for en næring som ingen land har ansvar for utslippene fra? Harald Solberg, administrerende direktør Norges rederiforbund.
Norge skal halvere utslippene fra egen skipsfart allerede i 2030 – hvor mange liter fossilt drivstoff i fergene, hurtigbåtene, supplyskip og fiskefartøy må erstattes av noe annet? Kjetil Martinsen, DNV GL.
Batteri, hydrogen, biogass eller ammoniakk? Hvilke løsninger har potensial til å ta skipsfarten mot nullutslipp? Anders Valland, SINTEF Ocean.
Norges maritime næring er verdensledende på å ta i bruk ny teknologi. Hvilke nullutslippsteknologier satser næringen på i dag og hvilke nye kommer til å vokse de neste tiårene? Jane C. S. Jünger, Wärstsilä Norge.
Etter fire uker med streik som følge av brutte forhandlinger hos Riksmekleren i februar, skal partene på nytt møtes hos Riksmekleren.
Les også: 200 offshorearbeidere må ta båt til jobb på grunn av streik
Årsaken til streiken ligger i uenigheter om tariffavtale og arbeidsvilkår for de ansatte redningsarbeiderne i Bristow Norway.
– Streikeviljen er fortsatt stor
Parat mener Bristow Norway og NHO ikke vil inngå tariffavtale med like bestemmelser og vilkår som andre redningsmenn i Norge har. Riksmekleren konstaterte 27. februar i år at partene stod for langt fra hverandre til at det kunne legges frem et forslag som kunne forventes å godtas av begge parter.
Les også: Må frakte riggarbeidere med supplybåt på grunn av streik
Parat skriver torsdag at de ønsker en løsning på konflikten.
– Streikeviljen er fortsatt stor, men vi er selvfølgelig interessert i å finne en løsning, sier Parats forhandler Lars Petter Larsen i en melding.
Totalt er det tatt ut fire redningsarbeidere i streik. Konsekvensen er at de ikke finnes redningsarbeidere ved basene i Hammerfest og Vardø.
Får konsekvenser for helikoptertrafikken offshore
Dette har fått konsekvenser for Equinor som har måttet seile sine ansatte frem og tilbake til riggen West Hercules med supply-båter.
Bristow Norway har ansvaret for flere SAR-operasjoner (søk og rednings-operasjoner) på norsk sokkel. Redningsmennene om bord er nøkkelpersoner i redningsarbeidet, og uten dem kan ikke den normale helikoptertrafikken i området operere.
Boreriggen West Hercules under boring i Barentshavet. Foto: Ole Jørgen Bratland
– I en akuttsituasjon er det disse som evakuerer pasienter ved heisoperasjoner fra båter, eller fra sjøen, under krevende forhold. I tillegg assisteres sykepleiere og annet helsepersonell, sa Larsen i en tidligere melding.
Ordinær medisinsk evakuering fra offshore installasjonene opprettholdes.
Sysla meldte tidlig i forløpet av streiken at Equinor måtte frakte sine arbeidere med supply-båter til riggen West Hercules på Gjøkåsen-feltet i Barentshavet på grunn av streiken.
Opp mot 18 timers reisevei til jobb
Selskapet bekreftet til Sysla for litt over en uke siden at det til nå er 200 riggarbeidere som har måttet ta til takke med sjøveien til felt. Totalt er det snakk om ti båtanløp.
Skandi Mongstad ved Norne. Skipet har bistått med frakt av personell til riggen West Hercules. Arkivfoto: Equinor
Seilasen til felt tar mellom tolv og atten timer, som er betydelig lengre enn tiden det tar å fly personell til felt.
– Vi har tre fartøyer som støtter riggen og to av disse har blitt brukt til å frakte mannskap frem og tilbake, sa talsperson i Equinor Morten Eek til Sysla forrige fredag.
Offshore-skipene «Skandi Mongstad», «North Barents» og «Rem Hrist» er støttefartøy, og frakter normalt forsyninger til riggen.
Når det planlagte mannskapsbytte i første del av streiken var gjennomført hadde de to sistnevnte skipene fraktet totalt 80 personer til land og hentet 90 personer til riggen.
Båtene har seilt turer med mellom 7 og 25 rigg-arbeidere som passasjerer på hver tur, meldte Equinor.
Odfjell Drilling venter på to nye rigger i løpet av 2019. Den splitter nye Deepsea Nordkapp er i skrivende stund på vei fra verftet i Sør Korea, og 19. mars signerte selskapet en management-avtale med CIMC Raffels for riggen Beacon Atlantic.
Les også: Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh mener selskapet trenger mer kapasitet.
For å dekke mannskapsbehovet skal Odfjell Drilling nå ansette 200 i løpet av sommeren, skriver selskapet i en melding.
De nyansatte vil jobbe innenfor boring, maritim og teknisk drift. I tillegg trenger Odfjell nye folk til administrasjonen for å støtte den økende aktiviteten i Nordsjøen, skriver selskapet.
Det var Hegnar.no som først meldte om saken.
Deepsea Nordkapp på tre måneders seillas til Norge
Deepsea Nordkapp har allerede vært på en snart tre måneders reise fra Samsung-verftet i Sør-Korea. I starten av april er det ventet av den nye riggen ankommer Ågotnes utenfor Bergen.
Les også: Tror 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback
Der skal den gjennom et tre ukers verkstedsopphold før den går i arbeid for Aker BP i Nordsjøen.
Beacon Atlantic skal ut arbeid for Neptune Energy som tildelte selskapet en kontrakt for boring av seks brønner. Begge riggene er nybygd og spesielt tilpasset krevende forhold.
Tidligere denne måneden møttes to av Odfjell Drillings arbeidshester «tilfeldig» rett sør for ekvator utenfor kysten av Gabon.
Deepsea Stavanger og Deepsea Nordkapp møtes rett sør for ekvator utenfor kysten av Afrika. Foto: Odfjell Drilling
Deepsea Stavanger var på tur hjem fra Sør-Afrika etter et historisk boreoppdrag da den møtte Deepsea Nordkapp, den flunkende ny hars-environment riggen.
Les også: Odfjell Drilling og CIMC Offshore skal bore seks brønner for Neptune
– Det var tilfeldig og veldig artig at riggene møttes. Årsaken er at nybygget Deepsea Nordkapp er en smule raskere enn Deepsea Stavanger, forteller Kjetil Gjersdal, som er driftsdirektør i Odfjell Drilling, til Sysla.
Nå er riggene innom Las Palmas før de sammen setter kursen mot Norge.
Hadde behov for mer kapasitet
– Vi trenger et par-tre rigger til, i løpet av et års tid, sa Simen Lieungh, administrerende Odfjell Drilling til Sysla da vi møtte han under Hordaland på Børs i august i fjor.
Da krisen traff selskapet forsøkte de på beste vis å holde riggene i gang, og unngå å legge dem i opplag. Slik klarte de å beholde store ordrereserver gjennom kriseårene, sa han.
Administrerende direktør i Odfjell Drilling, Simen Lieungh. Foto: Adrian B. Søgnen
– Da helvetet kom, besluttet vi at vi for en hver pris skulle holde riggene i gang. Ikke sett riggene i opplag, da kommer de aldri ut igjen, sa vi. Vi greide det, og vant Sverdrup og Maria. Jeg er grå i håret og har sett nedturer før, sa han i sin presentasjon.
2019 kan bli året da riggbransjen gjør comeback
I starten av februar publiserte revisjonsselskapet EY sin årlige oljeserviceanalyse som spådde en betydelig økonomisk opptur for bedriftene som leverer varer og tjenester til oljeselskapene.
Størst blir veksten i riggbransjen, der det ventes at omsetningen samlet vil øke med 10 prosent.
– Riggoperatørene vil stå for det meste av framgangen. Men også bedriftene som selger utstyr og serviceoppdrag til dem, vil ta del i oppturen, sa EY-partner Espen Norheim til Sysla.
Oljeleverandørene sliter med å tjene nok penger
– Dette segmentet falt omtrent tilsvarende fra 2016 til 2017, så det blir stort sett bare snakk om å hente inn det tapte, sier Norheim.
Enda bedre neste år
Odfjell Drilling er et av riggselskapene som ble hardt rammet av oljekrisen. Flere hundre medarbeidere måtte gå. Toppsjef Simen Lieungh bekreftet til Sysla tidligere i år at det nå ser lysere ut.
– Jeg forventer at markedet blir bedre i år. Spesielt på norsk sokkel er det mye aktivitet nå. Det betyr høyere leiepriser og lengre kontrakter, sa han.
Rigger i opplag i skipavika. Foto: Jon Ingemundsen
Lieungh har enda større tro på neste år.
– Det blir en vesentlig forbedring de neste to årene. For vår del tror jeg det blir enda mer synlig i 2020 enn i år.
Ifølge en daglig oversikt fra skipsmegleren R.G. Hagland er spotmarkedet tømt på norsk side. Nå begynner det å snevre seg inn også på britisk side.
– Dette har vært en trend over en lang periode, sier Kenneth Rogne Johansen, skipsmegler i R.G. Hagland til Sysla.
Utnyttelsesgraden har steget betraktelig i løpet av årets første tre måneder. Etter å ha vaket rett over 60 prosent før jul endte utnyttelsen for store supply-skip på nærmere 90 prosent i februar.
Tror ratene vil stige over 200.000
Mandag denne uken meldte Westshore at utnyttelsesgraden lå på 88 prosent, og at flere skip nå tas ut av spotmarkeder for lengre terminkontrakter.
Blant annet har rederiet Allseas hentet inn flere skip til en rørleggings-operasjon, sier Johansen i Hagland.
For øyeblikket er det tynt i rekkene av norske supplybåter i spotmarkedet.
NAO «Thunder» er et av fartøyene som er på vei inn i spotmarkedet.
Ratene ligger for tiden på rundt 160.000 kroner på britisk side, og rett under 200.000 kroner dagen på norsk side, forteller megleren. Han tror på ytterligere forbedringer.
– Hadde man fått så mye hele året hadde det vært veldig bra. Vi tror dagratene vil løfte seg over 200.000 kroner om ikke lenge, sier Johansen.
Etterspørselen etter skip er den underliggende driveren når ratene nå stiger. Blant annet er ConocoPhillips ute etter en supply-båt med oppstart 1. april.
Kan koste 15 millioner å klasse skip ut av opplag
Flere rederier har derfor tatt ut skip av opplag for å betjene markedet.
– North American Offshore har tatt ut to båter og Havila har tatt ut et supplyskip fra terminkontrakt til spotmarkedet, sier Johansen.
Skipene Havila Clipper, NAO Thunder og NAO Protector vil komme på markedet i starten av april, melder skipsmegleren.
Det er spesielt de store supply-båtene som kan se litt lysere på fremtiden. I en selskapets februar-rapport kom det frem at store NOR-registrerte supply-skip er svært begrenset i antall, og at kostnaden for å ta dem ut av opplag er høy.
De mindre skipene er dyre å ta ut av opplag og vil ikke ha like høy inntjening. Johansen mener det kan koste så mye som 15 millioner kroner å ta ut og klasse et supply-skip.
– Det er færre båter å hente ut i år og årsaken er så enkelt og greit at alle båtene som kunne bli tatt ut er tatt ut, sier han.
Ifølge VG avventer UD nærmere informasjon fra russiske myndigheter. Rederiet melder at mannskapet har det bra og er ved godt mot, ifølge en melding fra organisasjonen Fiskebåt.
– Generalkonsulatet i Murmansk gir konsulær bistand til kaptein og mannskap og er i kontakt med skipets agent på stedet, sier pressetalsperson Astrid Sehl i UD.
Overfor VG ønsker ikke Remøy Rederi å kommentere saken.
Ble beordret til Murmansk etter motorproblemer
Bransjeorganisasjonen Fiskebåt melder at reketråleren ble beordret til Murmansk for kontroll tirsdag kveld, etter at den seilte ut av russisk sone.
Etter at båten hadde vært i fiske i et par dager måtte den avbryte på grunn av motorproblemer.
– Fartøyet har rapportert korrekt kvantum, men det er usikkerhet knyttet til korrekt anvendelse av omregningsfaktor. Vi håper fartøyet raskt kan komme i fiske igjen, sier reder Einar Jan Remøy i meldingen.
Han sier at hvis det er gjort formalfeil må rederiet ta ansvare for det. Samtidig mener han at det er gitt korrekte rapporter av kvantum fisket for de dagene båten var i arbeid.
Bygget i Tomrefjorden
Båten er en frysetråler som
«Arctic Swan» er bygget ved Solstrand Verft i Tomrefjorden i 2002, mens skroget ble bygget ved Celik Tekne Sjipyard i Istanbul, Tyrkia, skriver organisasjonene Fiskebåt på sine nettsider.
Skipet har en lengde på 64 meter og en bruttotonnasje på 2574 tonn.
Saken oppdateres
Det er Troms fylkeskommune som tildeler kontrakten til Stavanger-rederiet Norled.
Sambandet i Troms var tidligere driftet av fergeselskapet Torghatten Nord.
– Vi er meget glade for at vi har vunnet et nytt samband hvor vi skal levere gode reiseopplevelser for våre passasjerer, sier Lars Jacob Engelsen, vise-administrerende direktør i Norled i en melding.
Kontrakten har oppstart 26.04.2019 og skal vare i to år, i tillegg til ett år med opsjon på driften.
Selskapet opplyser at tildelingen har en karensperiode på ti dager før kontraktssignering.
Det børsnoterte Bergensselskapet TTS Group melder tirsdag at selskapet har fått to kontrakter på levering av skipsheiser og relatert utstyr.
Verdien på kontraktene er tilsammen 75 millioner kroner, skriver selskapet i en børsmelding.
Den største av kontraktene er på noe selskapet kaller «fluid bed»-overføringssystem. Systemet skal transportere skip trygt mellom skipsheisen og tørrdokk på land, skrive selskapet.
Den andre kontrakten er for en av selskapets Syncrolift-skipsheiser til et verft.
Ifølge TTS skal tjenestene og produktene leveres i 2020 og 2021.
Olje- og gassvirksomheten helt nord i Norge har økt betydelig de siste årene etter at norske myndigheter har åpnet for mer leting og produksjon. Enkelte av leteboringene innebærer høy miljørisiko, mener Riksrevisjonen.
Nå kritiserer de samarbeidet mellom de ulike statlige organisasjoner, og samarbeidet mellom dem og oljeselskapene.
– Det er kritikkverdig at myndighetene ikke samarbeider bedre for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt i petroleumsvirksomheten, sier riksrevisor Per Kristian Foss i en melding tirsdag.
Har ikke utstyr tilpasset norske forhold
Et svært tøft klima i kombinasjon med mørketid og dårlig utbygget infrastruktur gjør det komplisert å håndtere en situasjon med utslipp, mener Riksrevisjonen.
Deres undersøkelser viser at det finnes nok oljevernressurser, men at utstyret ikke er tilpasset til de røffe forholdene helt nord i Norge. Hvordan en krise i Barentshavet ville utspilt seg er det ingen som vet. Det er foreløpig ikke gjennomført noen tester av oljevernet i de forholdene som eksisterer der.
«Det er ikke bekreftet med øvelser at oljevernet vil fungere som planlagt i farvann med is», skriver Riksrevisjonen.
Også Miljøverndirektoratet får kritikk for manglende oppfølging av miljøtiltak når man bygger ut sokkelen i Barentshavet.
– Det er viktig at miljømyndighetene er mer aktive tidligere når oljeselskapene planlegger utbyggingen, og Oljedirektoratet må involvere Miljødirektoratet tettere for å vurdere kostnader og nytte av miljøtiltak, skriver direktoratet.
Vil være krevende å koordinere en aksjon
De viser til at det er oljeselskapene som har hovedansvaret ved behov for beredskap, men at også staten og kommunen har et viktig ansvar.
Det er Kystverket som skal ta ledelsen ved en oljevernaksjon, men de kjenner dårlig til oljeselskapenes beredskapsplaner, mener Riksrevisjonen.
Hvor grensene mellom statlig organisasjoner og kommunal beredskap går, er heller ikke tydelig nok.
– Miljødirektoratet, som stiller krav til beredskapen, og Kystverket, som har ansvar for den nasjonale oljevernberedskapen, samarbeider ikke godt nok. Ved en ulykke vil det også være krevende å koordinere de private og offentlige aktørene, påpeker Foss.
