Ja, det norske oljeeventyret skal fortsette i mange år, men alle vet at produksjonen på norsk sokkel er på hell. Da er det viktig at Equinor drar ut og skaffer seg flere bein å stå på. – Jeg vet ikke om noe sted som er mer spennende enn Brasil de neste årene. Behovet for mer energi er stort, og det er enorme muligheter både innen olje og gass, vind og sol. Dette skal vi i Equinor være med på, og jeg synes det er helt fantastisk at jeg får sjansen til å lede Brasil-satsingen vår! I dag er energiforbruket per person i Brasil bare en tidel av forbruket i Norge. Øvrum er Equinors første kvinnelige plattformsjef. Les mer om henne i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Margareth Øvrum er født 19. september 1958, og er en norsk sivilingeniør. Hun er landsjef for Equinor i Brasil, og tilhører selskapets konsernledelse. Var direktør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor/Statoil i mange år. Øvrum har jobbet i Statoil/Equinor siden 1982. Som 33-åring ble hun selskapets første kvinnelige plattformsjef, på Gullfaks A. I 2013 ble hun kåret til årets mest innflytelsesrike teknologikvinne. I 2017 ble hun tildelt Norsk Petroleumsforenings pris. Gift med Inge Sørvik, tre barn. – Dette kommer til å øke de neste årene. Og i dette landet bor det 220 millioner mennesker. Det er beregnet at olje- og gassproduksjonen i Brasil vil doble seg de neste 10 årene, sier Øvrum. Energibunt Margareth Øvrum sprudler i kjent stil når hun får snakke om energisektoren, nå i kjempelandet Brasil. Oljeprisfallet i 2014 rammet Brasils oljesektor som en bombe, og mye sterkere enn i Norge. Investeringene tørket inn, og både oljeserviceselskaper og internasjonale oljeselskaper forsvant. En viktig grunn til krisen var dårlige og uforutsigbare rammebetingelser for selskapene – og dessuten statsoljeselskapet Petrobras sin dominerende posisjon. Nå er dette endret, og Equinor har bestemt seg for å satse på Brasil. Satse mye. I fjor sommer kom meldingen om at Equinor skal investere 15 milliarder dollar (134 milliarder kroner i 2019-verdi) i Brasil de neste 10 årene. Kjøpt seg opp Vi får ikke Margareth Øvrum til å si at Brasil blir det viktigste landet for Equinor i framtiden, men det er jammen ikke langt fra. – Vi har kjøpt oss inn i svært viktige felt her i Brasil. Og vi er i gang med utrolig lovende letebrønner. Dessuten har vi investert mye i solenergi, og vi diskuterer også havvind med myndighetene her. Om Brasil blir det viktigste landet for Equinor? Vi får se hva som skjer. Margareth Øvrum synes det er utrolig spennende å få lede Equinor i Brasil. – Jeg har litt latinsk blod i meg! Foto: Anders Minge Statoil, den gang, kom til Brasil allerede i 2001, så dette er ikke ukjent terreng for selskapet. Men for vel to år siden ble det avgjort at det var trygt å satse stort. Dermed ble Brasil oppgradert til et eget kjerneområdene for Equinor, og dessuten ble altså tungvekteren Øvrum satt på sjefsjobben. Forlenge levetiden Equnior har vært flinke til å forlenge levetiden og øke utnyttelsesgraden i eksisterende olje- og gassfelt på norsk sokkel. – Ja, dette er årsaken til at vi har oppnådd vår posisjon her, sier Øvrum. – Det var de som kom til oss og spurte om vi ville inn i Roncador-feltet. I fjor sommer fullførte vi kjøpet til 16 milliarder kroner, og dermed økte vi produksjonen vår i Brasil vesentlig. Kart over Equinors virksomhet i Brasil. Ifølge Øvrum trodde man først at det var mulig å øke utnyttelsegraden i feltet med 5 prosentpoeng, en enorm verdiøkning. – Nå tror vi at vi kan øke utnyttelsen med 10 prosentpoeng. I dag samarbeider vi svært tett med Petrobras om Roncador. Ja, våre folk jobber faktisk inni lokalene deres. Vi bruker hele verktøykassen vår fra norsk sokkel, og vi ser en svært fin oppside i dette feltet. Les mer om Equinor i Brasil i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Equinor i Brasil Etablert i Brasil: 2001. Ansatte: Øker nå antall ansatte, og har nå ca 500 medarbeidere i Brasil. Ca 50 av disse er norske. Eget område: Brasil er nå etablert som et eget forretningsområde i Equinor, og Margareth Øvrum ble fra årsskiftet 2018/19 ansatt som landssjef med plass i konsernledelsen. Produksjon: 90 000 fat per dag. Antall lisenser: Totalt 20, 9 som operatør, 11 som partner. Operatør for felt i produksjon: Peregrino-feltet. Partner for felt i produksjon: Roncador. Kjøpte seg opp til 25 prosent eierandel i desember 2017, noe som nesten tredoblet Equinor sin oljeproduksjon i landet. Felt under utvikling: Carcará og BM-C-33 (operatør for begge). Solprosjekt: Eier 40 prosent i Apondi solkraftverk. (Scatec Solar 60 prosent) Lovende felt Equinor er også i gang med å planlegge første fase av Carcará-feltet, der selskapet er operatør. Feltet skal inneholde rundt to milliarder fat og skal være lønnsomt ved en oljepris på rundt 35 dollar fatet. I dag er oljeprisen dobbel så høy. Så er det Peregrino-feltet. Dette er Equinor sin viktigste eiendel i Brasil, og foreløpig det eneste produserende feltet der Equinor er operatør. Margareth Øvrum har ca 500 medarbeidere i Equinor i Rio. Øistein Johannessen (til venstre) er kommunikasjonsleder, her sammen med informasjonsmedarbeider Erik Haaland som er stasjonert ved hovedkontoret i Stavanger. Foto: Anders Minge – Fase to av Peregrino skal starte opp i slutten av neste år. Da skal en ny plattform bore ned til reservoar som ikke er tilgjengelig med eksisterende plattformer. I år skal boligmodulen fraktes hit, og den er produsert av Apply Leirvik på Stord, sier Øvrum. Gass sin framtid Gass er svært viktig for Equinor i Brasil, og funn er gjort i feltet BM-C-33. Men her er det i dag utfordringer. – I dag er hele gass-verdikjeden monopolisert her i Brasil, og Petrobras er eier. Sånn kan det ikke fortsette, og det har vi gitt myndighetene klar beskjed om. De jobber nå med å endre eierskapet. Om det blir sånn som i Norge, vet jeg ikke, men endringene vil komme, og det må til for at vi skal hente opp gassen. Les mer om import og eksport i Brasil i faktaboksen: Fakta Forlenge Lukke Brasil: Import og eksport Brasil er nummer 22 på listen over verdens største eksportører. I 2017 eksporterte Brasil varer for 219 milliarder dollar og importerte varer for 140 milliarder dollar, noe som ga en positiv handelsbalanse på 78,3 milliarder dollar. Bruttonasjonalproduktet i Brasil var 15.500 dollar per person i 2017. (I Norge 75.500 dollar samme år.) Største eksportartikler fra Brasil er soyabønner, jernmalm, råolje, råsukker og biler. Største import-artikler er raffinerte oljeprodukter, bildeler, medisiner, IT-produkter og biler. Brasil eksporterer dobbelt så mye til Kina som til USA. Også på import-siden er Kina en større handelspartner for Brasil enn USA. Ifølge Øvrum er det svært høye gasspriser i Brasil i dag, og dette rammer industrien i landet. Flere selskaper truer med å forlate landet hvis ikke gassprisene senkes. Dette taler også for at det kommer endringer som gjør at Equinor får utnyttet sine gassforekomster.

Det er det 382 meter lange løfteskipet «Pioneering Spirit» som akkurat nå løfter ombord boligplattformen til Johan Sverdrup-feltet. Les også: Bli med på innsiden av Norges største hotell med havutsikt I slutten av mai i fjor løftet skipet boreplattformen ut til felt, og tirsdag denne uken ble prosessplattformen løftet og fraktet til felt. Boligplattformen er den siste av de fire plattformdekkene som trengs for første fase av Johan Sverdrup-feltet. Les om «Pioneering Spirit» i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Pioneering Spirit Tungløftefartøy eid av sveitsbaserte Allseas Group Fartøyet har vært karakterisert som en krysning mellom et skip og en massiv robot kan frakte overbygg på 48.000 tonn. Det katamaran-lignende fartøyet kostet 2.4 milliarder euro, og er bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen. Skipet fikk opprinnelig navn etter den nederlandske mariningeniøren Pieter Schelte Hereema, som er Allseas’ grunnleggeren Edward Hereemas far. Pieter Schelte Hereema regnes som en pioner innen offshore olje og gassindustrien, men ble dømt for krigsforbrytelser med 1,5 år i fengsel for hans engasjement som offiser i nazistenes Waffen-SS under krigen. Etter heftige protester ble skipet omdøpt til Pioneering Spirit. Les også: 600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen – Prosessplattformen ble satt på plass tirsdag morgen, og i løpet av dagen og kvelden ble broen mellom boreplattformen og prosessplattformen montert. I tillegg har vi installert en fakkel på feltet, forteller talsperson i Equinor, Eskil Eriksen til Sysla. Må tilpasse seg værforhold og bølgehøyde Onsdag morgen er «Pioneering Spirit» tilbake i Digranessundet og løfter om bord boligplattformen. Dette er den siste byggesteinen i første fase av Johan Sverdrup-prosjektet. Ifølge Eriksen går løftet som planlagt. Boligmodulen til Johan Sverdrup-feltet løftes ombord i løfteskipet «Pioneering Spirit» onsdag morgen. Foto: Fredrik Litleskare – Operasjonen går helt etter planen, men været må man selvsagt alltid tilpasse seg, sier Eriksen. Da boreplattformen ble løftet og fraktet til Utsirahøyden i juni 2018 var det ingen som hadde gjennomført noe lignende tidligere. Disse armene holder plattformen fast på gigantskipet under overfarten til Johan Sverdrup-feltet. Foto: Adrian Søgnen / Sysla – Det er en fantastisk dag på mange måter. Det er verdens første operasjon av sitt slag. Equinor har jobbet sammen med rederen og designeren til dette fartøyet i over fire år for å planlegge dette, og for å kvalifisere det for å løfte Sverdrup-boreplattformen, sa Trond Bokn, prosjektdirektør for Johan Sverdrup i Equinor til Sysla rett etter løftet i juni 2018. Sysla var på stedet da plattformdekket ble løftet – se video under: Sparer tre til seks måneder med arbeid Bruken av løfteskipet gir Equinor enorme besparelser i tid og penger. – Vi trenger ikke jobbe med å sammenstille de enkelte delene. Vi har flyttet timer fra hav til land, og redusert sikkerhetseksponeringer på jobben. Og vi har fått testet ut det aller meste av funksjonaliteten, sa Bokn. Les mer om Johan Sverdrup feltet i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke Johan Sverdrup-feltet Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019. Andre fase av prosjektet i 2022. Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy. Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten. Feltet skal drives med kraft fra land. Kilde: Equinor Vanligvis bygges plattformen i deler på land og fraktes ut for montering på feltet. På grunn av den enorme løftekapasiteten til «Pioneering Spirit» kan man bygge hele plattformen på land, noe som er enklere og tidsbesparende. Det reflekteres også økonomisk. – Fordi skipet var tilgjengelig når vi trengte det sparer vi tre til seks måneder med arbeid. Det at vi kan starte produksjonen tidligere enn normalt vil gi en positiv økonomisk effekt, sa Eriksen i Equinor til Sysla i fjor.

Aker BP melder tirsdag morgen om et oljefunn nær Alvheim-området. Selskapet har boret brønnen Froskelår Main i lisens 869. Resultatet viser olje- og gassreserver tilsvarende et sted mellom 60 til 130 millioner fat olje. En del av funnet kan ligge på grensen til Storbritannia, skriver selskapet. Saken oppdateres

Toppsjefen i Aker BP, Karl Johnny Hersvik, sitter igjen med totalt rundt 16 millioner kroner i årslønn. Det kommer frem fra selskapets årsrapport, som ble offentliggjort mandag. Til sammenligning tjente konsernsjefen i Equinor, Eldar Sætre, 16,8 millioner i 2018. Det var et kraftig hopp på 1,8 millioner kroner fra 2017. Les også: Eldar Sætre tjente 16,8 millioner i fjor Hersviks lønn er delt opp i fastlønn på 783.000 dollar, i tillegg til bonus på 1.187.000 dollar. Marginal lønnsøkning for Hersvik I 2017 tjente Hersvik nærmere 15,7 millioner kroner, noe som gir han et lønnshopp på knappe to prosent. Aker BP hadde en omsetning på 3,7 milliarder dollar i 2018, som er et hopp fra 2017-omsetningen på 2,5 milliarder dollar. Selskapets årsresultat før skatt endte på 476 millioner dollar, mot 275 millioner i 2017. Se tabellen under for hva de andre topplederne i Aker BP tjente i 2018: !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();  

Det er en feilslutning at Norge må stanse med oljeproduksjon av hensyn til klimaet, mener et utvalg ledet av Sp-nestleder Ola Borten Moe. Nå har sentralstyret i Senterpartiet grepet inn og moderert kapitlet om norsk olje- og gassproduksjon i innstillingen som skal opp på landsmøtet til helga. Rapporten «Norsk verdiskapning på norske ressurser» er utarbeidet av et utvalg som har vurdert hvordan vi kan tjene mer på naturressursene vi har tilgjengelig. – Det hevdes med jevne mellomrom at Norge bør slutte å produsere olje og gass av hensyn til klimaet. Dette er en feilslutning, skriver utvalget i kapitlet «Norsk næringsliv i lavutslippssamfunnet». Utvalget har vært ledet av nestleder Ola Borten Moe, tidligere olje- og energiminister og medeier i oljeselskapet Okea. Forslaget om å fortsette med uforminsket styrke i den norske olje- og gassvirksomheten, går rett inn i klimauenigheten i Sp. Flere framstående partimedlemmer har vært kritiske til at partiet i praktisk politikk gjør lite for å fremme et mer klimavennlig samfunn. Utvalget framholder i rapporten at det er lite som tyder på at den internasjonale etterspørselen etter fossilt brennstoff blir mindre hvis Norge alene trapper ned sin petroleumsproduksjon. – Også innenfor rammen av Parisavtalen vil det fortsatt være stort behov for olje og gass fram mot 2050, heter det. Fjerne omstridt setning Sentralstyret vil erstatte hele avsnittet med en betydelig mer moderat tekst, hvor det blant annet blir påpekt at «norsk olje og gass slipper ut like mye klimagasser når den forbrennes», og «vi må bruke dagens inntekter målrettet for å utvikle produkter som kan erstatte fossile energikilder og produkter». – Vi har gjort en justering for å få fram bredden i politikken, hvor vi også trekker inn partiprogrammet for stortingsperioden. Her står det blant annet at Sp går inn for at Norge skal bort fra fossile energibærere. Dette er helt vanlig prosess inn mot et landsmøte, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Han understreker at endringsforslagene kommer fra et enstemmig sentralstyre, og dermed at også Ola Borten Moe også stiller seg bak dem. – Vi har funnet bedre formuleringer, så man ikke får inntrykk av at olje- og gasspolitikken ikke har betydning for klimaet, sier han. Vil slette hele avsnittet Av endringsforslagene i forkant av landsmøtet, er det andre deler av partiet som vil legge en enda større demper på utvalgets ønske om å beskytte norsk olje- og gassnæring. Oslo Sp foreslår å stryke hele avsnittet, mens Buskerud Sp vil ha inn en understreking av at «1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel viser at bruken av fossil energi må fases ut» og legge til etter avsnittet at «omleggingen fra kull eller andre forurensende kilder bør helst gå rett over til fornybar energi istedenfor omveien om mindre forurensende fossile kilder». Formuleringen kan leses som et spark til utvalgets påstand om at norsk gass erstatter kull i noen europeiske land og derfor bidrar til det utvalget kaller klimaomstilling. – Vi foreslo å fase ut leterefusjonsordninga for olje. Og at vi heller må bruke disse pengene på fornybar energi, sier fylkesgruppeleder Viel Jaren Heitmann til Vårt Land. Det er usikkert om Buskerud vil opprettholde sitt forslag etter at sentralstyret kom med sitt forslag til kompromiss, ifølge avisen. I tillegg til formuleringene i rapporten om verdiskapning, er det kommet inn forslag til klimaresolusjoner fra åtte fylkeslag, i tillegg til Senterungdommen, Senterkvinnene og en gruppe på fire av Sps stortingsrepresentanter. Lengst går Oslo, som skriver at det bør vurderes å sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon.

– Lauritz Løvø har helt rett i at det ikke er bærekraft over tid, hvis ikke hele verdikjeden tjener penger. Men hvis den positive leteaktiviteten på norsk sokkel fortsetter, vil det gi mer aktivitet og bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier Breistein til Aftenbladet. Han er selv direktør i Jostein Kvamme-eide Sub Sea Services AS i Dusavik i Stavanger – én av mange bedrifter som, i likhet med Malm Orstad, har fått merke oljenedturen. Omsetningen i selskapet sank fra 323,5 millioner kroner i 2014 til 126,2 i 2017. Det har ført Sub Sea Services inn i nye bransjer. – Må omstille oss – Vi har ikke tatt sjansen på å være en nisjebedrift som utelukkende er avhengig av oljebransjen, sa Breistein i et intervju med Aftenbladet høsten 2017. – I dag står eksport for 50 prosent av vår omsetning. Det handler hovedsakelig om produkter og løsninger til drillingselskaper. Både vi og resten av bransjen må fortsette jobben med omstilling, slik at vi har flere bein å stå på, sier Breistein til Aftenbladet. – Konstruktivt innspill Administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, mener det er viktig at leverandørindustrien har rom for å utvikle seg. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er administrerende direktør i oljeselskapenes bransjeorganisasjon, Norsk olje og gass. Foto: Kristian Jacobsen – Det er gjennom lønnsomhet og kreativitet de kan utvikle den teknologien det er så viktig at vi er i front med å utvikle. Dette er oljeselskapene opptatt av, sier Schjøtt-Pedersen til Aftenbladet. – Direktøren i Malm Orstad mener prispresset har gått for langt? – Jeg opplever Løvøs innspill som konstruktivt og mener dette er noe vi skal diskutere i næringen. Men vi hører med jevne mellomrom at leverandørene opplever av at det er der kostnadsreduksjonen skjer. Oljeselskapene mener på sin side at dette handler om omstilling, at man klarer å kutte kostnader gjennom nye måter å jobbe på. I enkelte deler av verdikjeden kan det nok også ha vært en overkapasitet som kan føles tung når tidene forandrer seg, sier Schjøtt-Pedersen. – Ta det opp – Ett av Løvøs poeng er at en beskjed fra toppen om å kutte kostnader ikke nødvendigvis blir godt nok nyansert og kommunisert nedover i organisasjonsleddene? – Hvis dette er opplevelsen, er det viktig å ta det opp med det selskapet det gjelder. Jeg tenker at oljeselskapene ønsker å ha en god dialog om dette. – Og dét tror du leverandørene tør å gjøre? – Det bør de. Ingen kan påstå at Ståle Kyllingstad ikke har fått kontrakter med Equinor, og ingen kan påstå at Ståle Kyllingstad ikke har kritisert Equinor, sier Karl Eirik Scjøtt-Pedersen. Ståle Kyllingstad er eier av oljeservicekonsernet IKM.

Etter braktap på over 80 millioner kroner totalt i 2015 og 2016 er industribedriften Malm Orstad på Voll i ferd med å karre seg oppover igjen, skriver Aftenbladet. De var 125 ansatte da nedturen slo inn, i dag er de 96. Flere sa opp selv etter å ha gått permittert i lang tid, mens rundt 10 ansatte ble sagt opp. Vil ha høyere fortjeneste Lauritz Løvø leder en bedrift som i 2018 omsatte for rundt 150 millioner kroner. Regnskapet er ennå ikke ferdig, men sjefen antyder et driftsresultat rundt 6,4 millioner kroner. Det tilsvarer 4 prosent av omsetningen. Les mer om selskapet i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke Malm Orstad AS Mekanisk: Malm Orstad AS ble etablert på Voll i 1946, da Malm Orstad, far til dagens eiere Magne og Leif Orstad, etablerte det mekaniske verkstedet som ble kalt «Smien på Jæren». Økonomi: Målt i omsetning hadde bedriften sitt hittil beste år i 2013, med 284,2 millioner kroner. Resultat før skatt var 10,7 millioner kroner. I 2017 var omsetningen nede i 136,6 millioner kroner. Resultat før skatt ble 5,7 millioner kroner. Verst: De to verste årene etter oljesmellen var 2015 og 2016. Samlet gikk bedriften med 84 millioner kroner i minus i disse årene. – Det ideelle hadde vært en fortjenestemargin rundt 10 prosent av omsetningen, mener han. Med andre ord: Han mener overskuddet i år burde ligget rundt 15 millioner kroner. Eller at bedriften bør tjene 10 kroner for hver hundrelapp de selger for. – Ønsker ikke å sutre Som en følge av oljenedturen har Malm Orstad omstilt seg og tatt steg inn i nye markeder, som akvakultur, forsvar og nye energiformer som vind-, vann- og bølgekraft. Men fortsatt er rundt 80 prosent av omsetningen knyttet til olje- og gassindustrien. Det er ikke bare enkelt, mener Løvø: – Jeg ønsker ikke å sutre og er enig i at både vi og andre bedrifter må omstille oss. Men slik det er nå mener jeg at de økonomiske resultatene ikke er rettmessig og rimelig fordelt. Bedrifter på vårt nivå får ikke delta fullt ut i verdiskapingen, prispresset er blitt så sterkt at økonomien ikke er bærekraftig. Det er blitt en dominoeffekt, der risikoen er veltet videre på neste ledd, sier Løvø til Aftenbladet. Maria Dysjaland fra Dysjaland på Tjelta er industrimontør og nå mekanikerlærling ved industribedriften Malm Orstad. Foto: Fredrik Refvem Eierne inn med 15 millioner Endringen har kommet fordi det har vært lite jobb i markedet. Tilbudet av arbeidskraft har vært langt større enn etterspørselen. Det har vært – og er til en viss grad fremdeles – kjøpers marked. – Enten måtte du akseptere tøffere vilkår, eller så sto du uten jobb. Så enkelt er det, sier Løvø. På grunn av tapene i 2015 og 2016 tilførte eierne av Malm Orstad 15 millioner i ny egenkapital i 2017. – Slik kan det ikke fortsette, vi må ha en drift som bærer seg. Det kan ikke være slik at man stadig må tilføre nye penger, sier Løvø om den saken. Dyrt å være oppdatert Hos Malm Orstad blir store biter av ulike metaller maskinskåret og bearbeidet med millimeterpresisjon. Slik må det være for å holde kvalitetsstandardene i oljeindustrien. Og presisjonen koster. – Dette er en svært kapitalkrevende bransje. Ei ny maskin koster fort 10 til 15 millioner kroner. Vi trenger også å fornye oss, både innen kompetanse og annet utstyr. For å klare det må vi bygge en sunn og sterk egenkapital, og dette mener jeg alle i bransjen må tenke på og ha et forhold til, sier Løvø. CNC-operatør Vegard Hjelmseth jobber med en såkalt guidebolt i titan. Malm Orstad-direktør Lauritz Løvø følger med. Foto: Fredrik Refvem Dessuten, forteller han, er kontraktene blitt langt trangere også på andre måter: – I arbeidet med å bearbeide en enkeltkomponent kan for eksempel et skjær i en maskin gå i stykker. Det fører ofte til at hele komponenten må kasseres og vi må begynne helt på nytt. Dette er slikt som kan skje, men forskjellen er at vi tidligere fikk kompensert for dette i kontraktene. Nå må vi ta kostnaden selv. Ellers får vi bare beskjed om at det alltids er noen andre som vil ha jobben, sier Løvø. – Alt starter på toppen Han vil ikke henge ut kunder ved å gi Aftenbladet firmanavn. Men han mener alt starter på toppen av næringspyramiden og kommer dermed ikke utenom Equinor, som har anslagsvis 80 prosent av markedet i olje og gass. – Oljeselskapene startet showet. De stiller kravene, som så blir videreført nedover i kjeden, sier Løvø. – Morten Larsen i Fellesforbundet mener dette handler om en bevisst og villet politikk fra Equinors side. Hva mener du? – Equinor må selv kjenne på sin moral, på hva de påfører sine samarbeidspartnere. Jeg håper ikke dette er villet politikk, sier Løvø. – Er oljeselskapene blitt for griske eller grådige? – Jeg vil ikke bruke slike karakteristikker. Men det er helt klart at de har en enorm makt. Topplederne kan ha de beste intensjoner, men jeg tror ikke alle helt forstår konsekvensene av det som skjer nedover i verdikjeden, sier Lauritz Løvø. – Hvis du har et ønske om at industribedriftene på Jæren skal være der i framtiden, så må du gi dem vilkår som gjør det mulig, sier Malm Orstad-sjefen.