Onsdag like etter klokken 14 kom meldingen om at tre av DOF Subseas styremedlemmer trekker seg fra styret.
Neil Hartley, Ryan Zafereo og Alan Schwartz representerer fondet First Reserve Fund som eier 35 prosent av aksjene i selskapet. Nå trekker samtlige medlemmer seg fra styret.
Styreleder i DOF Subsea, Helge Møgster, har ingen forklaring på hvorfor de tre medlemmene trekker seg.
– De har trekt seg fra styret, vi har ikke fått noen forklaring på hvorfor og holder nå på å finne nye medlemmer, sier Møgster.
Helge Møgster er styreleder i selskapet DOF Subsea.
Mohn trakk seg på mandag
Nyheten om at de tre styrerepresentantene trakk seg kommer samme uke som nyheten om at Frederik Wilhelm Mohn trakk seg mandag fra styret i i DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning.
Styreleder Helge Møgster bekreftet til Sysla at den profilerte næringslivsaktøren trakk seg. Han fikk selv beskjeden søndag kveld, og kunne ikke si noe om årsaken til Mohns valg.
– Vi har satt i gang arbeidet med å få inn en erstatter så fort som mulig, sier styrelederen til Sysla.
Det lyktes ikke Sysla å komme i kontakt med Fredrik Mohn på mandag.
Les også: Mogster og Mohn vil skyte inn 400 millioner i DOF
I 2017 solgte Mohn alle sine aksjer i DOF til Helge Møgster. Senere samme år gikk Mohn sammen med Møgster om å skyte inn 400 millioner kroner i selskapet.
Gjennom investeringsselskapet Perestroika eier Frederik W. Mohn 33,6 prosent i Møgster Mohn Offshore as som igjen kontrollerer Dof med 50,06 prosent.
Etter fire år med vekst tror nå analytiker Audun Martinsen i Rystad Energy at oljeserviceindustrien er på vei nedover. I Norge tror analytikeren på nedgang de neste to årene.
I en rapport fra selskapet skriver Martinsen at de tror bransjen vil ha en negativ vekst på fire prosent neste år, hvis oljeprisen ikke øker.
– Lavere oljepriser roper etter lavere vekst i servicemarkedet i 2020. For industrien betyr dette at den tre år lange veksten vil stoppe, sier Martinsen.
Rystad spår en global nedgang i oljeservice i 2020. Illustrasjon: Rystad Energy
Milliarder forsvinner fra norsk oljeservice
Også for norsk oljeservice ser Rystad for seg at det vil komme dårligere tider. Til DN melder selskapet om en tre prosent nedgang i 2020 og 14 prosent nedgang året etter.
Det betyr at 23,8 milliarder dollar kan forsvinne fra norsk industri neste år, skriver avisen.
Audun Martinsen. Foto: Rystad Energy
– Det gjør at investeringsviljen på norsk sokkel ikke vil være som tidligere, og man får både færre leteinvesteringer og mindre investeringer i eldre felt, sier oljeanalytikeren til DN.
Norsk næringsliv, og særlig leverandørindustrien, har gått så det griner denne sommeren med vekst på rundt 3,0 prosent målt i årlig rate. Sysla meldte tidligere denne uken at norske bedrifter innen oljeservice nå venter lavere vekst, ifølge en fersk rapport fra Norges Bank.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
I rapporten vises det til at det er få store funn som skal bygges ut fremover, og bedriftene i nettverket signaliserer en begynnende usikkerhet rundt ordreinngangen lenger frem i tid. Samtidig fortsetter flere å vri seg mot andre forretningsområder.
“Mange understreker at de fortsatt er tilbakeholdne med å ta på seg kostnader og risiko, etter at de gjennomførte store kostnadsreduksjoner i forbindelse med oljeprisfallet i 2014”, heter det i rapporten.
Tre av fire oljebedrifter i Rogaland tror på vekst
I motsetning til Rystad sin analyse tror 77 prosent av de bedriftene som har mer enn en tredel av omsetningen sin innen oljesektoren på økonomisk vekst i 2020, ifølge en ny rapport fra Sparebank 1 SR-Bank
– Dette er svært overraskende. Mange har snakket om at nedturen nå vil komme, men undersøkelsen vår tyder på det motsatte, sier sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til Aftenbladet.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank. Foto: Jarle Aasland
Forventninger om vekst har steget jevnt gjennom hele 2018 og 2019.
– Denne gangen var vi veldig spente på resultatet. Ville den varslede nedgangen på norsk sokkel slå ut i 2020? Og global uro, brexit og handelskrig? Svaret er nei, og Rogaland seiler opp som det mest optimistiske fylket.
Ser lysere ut fra 2021
Til tross for dystre spådommer for de neste to årene tror Rystad på bedre tider. I 2021 ser selskapet for seg en global vekst innen industrien på hele fem prosent.
– I 2021 vil vi se effekter av de lange syklene innen «greenfield», leting og «brownfield». Når dette skjer tror vi oljebransjen vil svare med økte investeringer, sier Martinsen.
– En positiv overraskelse for rederne.
Det kaller skipsmegleren Hagland Shipbrokers markedet for forsyningsskip i Nordsjøen så langt i år.
– Økningen i ratenivået vi så i januar kom som en stor overraskelse på alle, sier Kenneth Johansen, skipsmegler i Hagland, til Sysla.
I løpet av 2019 har både ratene og utnyttelsesgraden for offshorerederiene vært betydelig høyere sammenlignet med fjoråret.
«Nye» båter inn i markedet
De positive signalene har bidratt til å gi rederne bedre grunn til å hente ut skip fra opplag, i tillegg til å hente ut nybygg som har ligget på vent.
– Det er vanskelig å si hvor stor effekt det har hatt på ratenivået, men det har definitivt hatt en effekt, sier Johansen.
De aller fleste rederier som har kunnet hente ut store forsyningsfartøy fra opplag har gjort det, ifølge megleren.
Blant annet har Golden Energy Offshore brakt to skip til markedet, Solstad kom med ett fartøy og «nye» Farstad har tatt i bruk ett skip.
Illustrasjon: Hagland Shipbrokers
Til tross for at flere skip i markedet naturlig vil gi en lavere spot-pris, så Hagland at forsyningsskip-ratene steg med 42.000 kroner opp til 120.000 kroner i snitt i år.
Tar ikke i mot skambud lengre
Det til tider ekstremt variable ankerhåndteringsmarkedet har også endret seg sterkt denne sesongen.
Johansen forteller at ankermarkedet normalt er vanskeligere å forutse sammenlignet med supply-markedet. En ting har imidlertid megleren bemerket seg.
Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. Er de på vei ut av gjeldsmarerittet de har stått i? Hør episoden «Gjeldsmarerittet» under:
Til forskjell fra i fjor vil ikke rederne ta i mot de laveste budene. Tommelfingerregelen er nå minimum 100.000 kroner per dag når markedet går tregt, skriver megleren.
Ratene steg hele 80.000 kroner til hele 249.000 kroner per dag for denne typen offshore-skip.
– Det er et kjempeløft, sier Johansen.
Illustrasjon: Hagland Shipbrokers
Samtidig som det har hjulpet å holde ratene over et minimum samlet sett, har ikke utnyttelsen vært like god.
Hagland melder at det fortsatt ligger store og relativt nye ankerskip i opplag.
Ratene i juli sank
Til tross for normalt høy aktivitet i sommersesongen sank ratene i juli i år. Årsaken ligger blant annet i at ti forsyningsskip kom tilbake til spot-markedet. Skipene hadde assistert et rørleggingsoppdrag for rederiet Allseas.
– Effekten var umiddelbar på ratenivå og utnyttelse, skriver Hagland.
Dagratene sank til 127.000 kroner og sank videre i august til 115.000 kroner. Utnyttelsen var like over 70 prosent i begge månedene, ifølge skipsmegleren.
Spotmarkedet for ankerhåndteringsskip opplevde imidlertid bedre tider i sommermånedene med dagrater helt opp i 600.000 kronersklassen.
Illustrasjon: Hagland Shipbrokers
Flere skip forlot markedet for lengre jobber i august, noe som førte til en økning i ratene fra 245.000 kroner og en utnyttelse på 62 prosent, til dagrater på i snitt 350.000 kroner og utnyttelse på 75 prosent.
Prisene sank raskt i ukene etterpå, og lå i uke 35 på rundt 250.000 kroner.
Tidlig torsdag morgen var Equinor ute med to nyheter:
Gigantfeltet Johan Sverdrup midt i Nordsjøen starter opp produksjonen i oktober, ikke i november.
Equinor vil kjøpe tilbake egne aksjer for 45 milliarder kroner – noe som i dag utgjør 8,6 prosent – og slette dem.
Når finansdirektør Lars Christian Bacher skal beskrive situasjonen for Equinor, er det med «styrke».
– Vi er i en veldig sterk situasjon nå. Vi har lite gjeld, vi har forbedret måte vi bygger ut og driver felt på, og vi har tillit til at produksjonen skal vokse, sier Bacher til Aftenbladet.
270 millioner daglig
Og så er det altså Johan Svedrup, det gigantiske oljefeltet 160 kilometer vest for Stavanger. Den siste tiden har det vært flere signaler på at produksjonen av olje vil starte før november, som har vært Equinors oppstartsmåned. Nå er det altså klart at oppstarten framskyndes til «en gang i løpet av oktober».
Når første fase av oljefeltet når maksproduksjon på 440.000 fat daglig sommeren 2020, som Equinor forventer, vil hvert fat koste under to dollar å produsere.
Og når Equinor går ut fra at de kan selge ett fat for 70 dollar, blir differansen mellom inntekter og utgifter stor: Rundt 270 millioner kroner hver eneste dag. Så skal både partnerne på feltet ha sitt, og skatt må betales, men for Bacher er det åpenbart at Johan Sverdrup-feltet er helt spesielt.
– Lønnsomheten fra dette feltet er av en helt annen skala enn hva som er vanlig, også globalt. Folk må være klar over at det ikke er tilfeldig at feltet er blitt så bra. Det skyldes hardt arbeid fra mange, også fra leverandørindustrien. Jeg er utrolig imponert over den omstillingen de har vært gjennom, sier Bacher.
Equinor har i tillegg startet produksjonen på flere felt i det siste, med det finansdirektøren karakteriserer som utrolig lønnsomme fat, og at «små og store bekker» gjør at selskapet nå mener det skal levere både produksjonsvekst og kostnadsnivå som lovet.
Aksjer mer verdt
Og derfor vil Equinor «distribuere kapital til eierne våre» med å kjøpe aksjer for 45 milliarder kroner (fem milliarder dollar) og slette dem.
– Hva betyr dette?
– Når vi kjøper tilbake egne aksjer og annulerer dem, blir det færre aksjer i Equinor. Så hvis du eier 1000 aksjer, kan du enten velge å selge noen eller alle, og får penger for dem. Eller hvis du vil beholde dem, vil du etter dette eie mer av selskapet fordi det blir færre aksjer totalt sett. Dermed får du en verdiøkning, sier Bacher.
Equinor – eller Statoil – kjøpte også egne aksjer i 2006. Midt i oljekrisa i 2016 gikk selskapet ut med motsatt strategi. Da kunne aksjonærene velge å få utbyttet som aksjer.
Da måtte også staten øke antall aksjer for å fortsatt å eie 67 prosent av Equinor. Tilsvarende må staten nå redusere antall aksjer for å opprettholde sin eierandel.
– Den første pakken for aksjekjøp er på 1,5 milliarder dollar, som er i tråd med det generalforsamlingen vår har godkjent. For videre kjøp må mandatet fornyes, sier Bacher.
Fortsette forbedring
Finansdirektøren gjentok budskapet om at forbedringene Equinor har oppnådd, nå må fortsette.
– Samtidig uttrykker andre i Equinor bekymring for økning i rater?
– Hvis rater øker samtidig med at en blir mindre effektiv, er det grunnlag for bekymring, for det går utover konkurransekraften. Men at rater går opp eller ned ettersom markedetsplassen endrer seg, etter tilbud og etterspørsel, er vanlig og slik det skal være, sier Bacher.
? Dette er tilstrekkelig til å holde framdrift i planleggingen av prosjektet i 2020, inkludert statens andel av den brønnen som skal bores, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Mens størstedelen av beløpet går til brønnboringen, skal 50 millioner brukes på videre arbeid ved Norcems sementfabrikk i Brevik i Telemark og Fortum Oslo Varme.
? Med dette følger vi opp regjeringens ambisjon om å realisere fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv, sier Freiberg.
Hvor langt har vi kommet i realiseringen av denne teknologien i Norge – og hvor ligger ansvaret for å videreutvikle CO2-håndtering? Hør mer om karbonfangst i denne episoden av «Det vi lever av»:
I revidert nasjonalbudsjett i vår satte regjeringen av 345 millioner kroner ekstra til undersøkelser av havbunnen i et område i Nordsjøen hvor det kan være mulig å lagre CO2.
Formålet med CO2-prosjektet er å få på plass et system hvor CO2 fra industrianlegg fraktes ut i Nordsjøen og lagres under havbunnen. Dette vil redusere mengden CO2 som slippes ut i atmosfæren.
Freiberg antar at investeringsbeslutningen kan bli fattet i 2020 eller 2021.
Utenfor den ytterste østtippen av Skottland åpnet Equinor høsten 2017 verdens første flytende vindanlegg. Fem vindmøller, basert på Equinors Hywind-teknologi, leverer strøm til rundt 20.000 skotske hjem.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Erfaringene fra første år med produksjon på anlegget har vært gode. I 2018 produserte de flytende vindmøllene 56 prosent av tiden, noe som regnes som høy oppetid – eller kapasitetsfaktor – på et slikt anlegg. Equinor har tidligere sagt at de ikke kjenner til noe havvindanlegg – og da altså bunnfaste, siden Hywind Scotland er det første flytende anlegget – som kan vise til tilsvarende tall.
Men i år ser det enda bedre ut.
– I år er kapasitetsfaktoren i ferd med å bli 60 prosent, sier Sonja Chirico Indrebø til Aftenbladet.
Les også: Havvindnestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Hun er Equinors kraftverksjef på Dudgeon vindpark (bunnfaste vindmøller på østkysten av England, utenfor Norwich) og altså pilotparken Hywind Scotland.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Vindturister
Indrebø var tirsdag på Equinors møte med leverandører på Forus og fortalte om hvordan selskapet jobber med fornybar energi.
Hun forteller at interessen for Hywind Scotland er stor. Nå er de nylig ferdig med turistsesongen på havvindanlegget.
– I løpet av tre uker i sommer fraktet vi daglig nye mennesker ut på feltet. De kommer fra hele verden, og vil se hvordan dette fungerer. Og det gjør det, sier Indrebø.
Equinors kraftverksjef mener at erfaringene med flytende havvind – og i hvor stor grad av tiden anlegget faktisk produserer strøm – viser at kritikken mot vindenergi ikke treffer.
– Dette er en stabil kilde til strøm. Nå har vi lagt til en batteriløsning også, som vil gjøre forutsigbarheten enda større, sier Indrebø.
Hywind var opprinnelig en satsing på havvind i Hydro, og ble med over i daværende Statoil etter fusjonen. Løsningen er basert på at en standard vindturbin plasseres på en flytende sokkel, såkalt spar-plattform: En lang sylinder som flyter vertikalt i vannet. Først ble teknologien testet med én vindmølle utenfor Karmøy, før den ble utviklet videre og tatt med til Skottland.
Statlig støtte
Nå håper Equinor at fem møller skal bli til elleve og at Hywind Tampen blir realisert. Der skal vindmøllene gi strøm til fem plattformer i Nordsjøen. Prosjektet har fått 2,3 milliarder kroner i støtte fra statlige Enova og Equinor og partnerne skal ta en endelig beslutningsinvestering i løpet av høsten.
Hywind Tampen blir av mange sett på som et viktig steg videre i utvikling av teknologi for flytende havvind – og for å få kostnadene ned. Selv om potensialet for flytende havvind blir vurdert som større enn for bunnfast, siden det er flere tilgjengelige områder, er teknologien foreløpig avhengig av subsidier.
Aktører regner med at med noen store utbygginger vil kostnadene ved flytende synke til et nivå hvor subisdier er overflødige.
Indrebø i Equinor håper også at Hywind Tampen blir noe av – og ser store muligheter for flytende havvind på sikt.
– Flytende møller kan i større grad serieproduseres enn bunnfaste, fordi en ikke trenger å ta hensyn til bunnforhold, sier hun.
Søndag i forrige uke startet Equinor produksjonen fra gassfeltet «Snefrid Nord». Feltet er det første funnet som knyttes opp mot moderplattformen Aasta Hansteen.
– Snefrid Nord er levert uten alvorlige personskader, foran tidsplan og innenfor kostnadsestimatet, sier Geir Tungesvik, direktør for prosjektutvikling i Equinor i en melding.
Dypeste utbygging på norsk sokkel
Gassfeltet som nå knyttes opp mot plattformen er bygget ut med en brønnramme over en enkelt brønn på 1309 meters dyp. Alt kontrolleres og styres fra Aasta Hansteen-plattformen.
Les mer om Snefrid Nord i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Snefrid Nord
Partnerskap: Equinor Energy AS er operatør med en eierandel på 51 prosent. Partnere er Wintershall Dea (24%) OMV (Norge) AS (15%) og ConocoPhillips Skandinavia AS (10%)
På platå vil Snefrid Nord produsere fire millioner kubikkmeter gass per dag.
Planlagt produksjonstid er 5-6 år
Dette er den dypeste feltutbyggingen på norsk sokkel, ifølge Equinor.
Både brønnrammen og sugeankeret er levert av Aker Solutions i Sandnessjøen. Selskapet leverte også brønnrammene til Aasta Hansteen-plattformen
Det var riggen Transocean Spitsbergen som boret brønnene og Subsea 7 som gjorde jobben med å installere brønnrammene.
– Det er gledelig å se at Snefrid Nord-prosjektet har gitt ringvirkninger og aktivitet på Helgelandskysten. Dette er viktig for oss, sier Siri Espedal Kindem, direktør for utvikling og produksjon nord i meldingen.
Boreriggen Transocean Spitsbergen.
Stor tro på Polarled
Gassen fra feltet skal fraktes med Polarled til Nyhamna i Møre og Romsdal.
Da Sysla var tilstede på dåpen til Aasta Hansteen, sa Equinors konserndirektør for Norge, Arve Sigve Nylund, at Polarled var ventet å danne grunnlaget for flere felt i Norskehavet og mange arbeidsplasser i Nord-Norge.
– Det er fem kryss på denne ledningen, og vi leter i området rundt. Allerede har vi funnet noe på feltet Snefrid Nord, sa han.
Les også: Sjekk hva som gikk inn for landing midt under Aasta Hansteen-slepet
5-6 års levetid
Snefrid Nord ble oppdaget i 2015. Det blir anslått at funnet utgjør omtrent 4,4 milliarder kubikkmeter gass. Snefrid Nord skal etter planen kunne produsere omtrent fire millioner kubikkmeter gass daglig, og levetiden vil være fem-seks år.
Kindem i Equinor tror det er mulig å bygge ut flere satelitter i området som Equinor vil vurdere i fremtiden.
– Det er flere interessante prospekter og funn rundt oss, og nå som infrastruktur er på plass er det mulig å utvikle dem og mer attraktivt å lete rundt plattformen og langs rørledningen.
Equinor er operatør og har 51 prosents eierandel. Wintershall Norge, OMV Norge og ConocoPhillips Skandinavia AS er partnere i prosjektet.
– Verdiveksten i august er i stor grad drevet av økte priser hvor en svak norsk krone er et viktig bidrag. Samtidig er god etterspørsel i flere markeder en viktig forklaring, sier direktør Tom-Jørgen Gangsø for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
Samtidig gikk volumet ned med 4 prosent. I august eksporterte Norge 104.000 tonn laks til en verdi av 6,2 milliader, oppgir Norges sjømatråd i en pressemelding. Det er en rekordmåned for lakseeksport, og veksten i volumet var på 5 prosent. Det har hittil i år blitt eksportert 698.000 tonn til en verdi av 46,5 milliarder kroner.
Nedgang for fersk torsk
Det ble i august eksportert 1.500 tonn fersk torsk til en verdi av 74 millioner kroner. Hittil i år er det eksportert fersk torsk for 1,8 milliarder. Verdien falt med 18 prosent, og volumet med 40 prosent.
Det ble imidlertid eksportert fryst torsk i august til en verdi av 226 millioner, som er en vekst på 14 prosent.
Norges største marked for fryst torsk i august er Kina, Storbritannia og Dnamark.
Drar til Storbritannia
Storbritannias etterspørsel etter norsk torsk bidro til at august har vært den sterkeste måneden for torskeeksport.
I september drar fiskeriminister Harald T. Nesvik til Storbritannia for å møte sin britiske kollega.
– Storbritannia er et av våre viktigste markeder for hvitfisk. Vi har gjort omfattende forberedelser for å sikre markedsadgangen for norsk sjømat til Storbritannia etter brexit. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til hvordan Storbritannia vil forlate EU, og vi følger utviklingen tett, sier han.
Et redningshelikopter fra Svalbard evakuerte tirsdag kveld de 16 passasjerene som var om bord etter at skipet satte seg fast i isen, opplyser Hovedredningssentralen Nord-Norge. Passasjerene er fraktet til Longyearbyen, samme sted som skipet la ut fra lørdag.
– Skipet har kommet seg løs fra isen, men jobber fortsatt med å komme seg ut av området og finne en fri løype ut mot åpent hav igjen, sier redningsleder Jakob Carlsen ved Hovedredningssentralen til NTB sent tirsdag kveld.
I Longyearbyen ble passasjerene ivaretatt av den lokale redningssentralen og representanter fra rederiet.
Kapteinen på MS Malmö varslet Kystradio Nord og Hovedredningssentralen klokken 15 tirsdag med ønske om å få evakuert passasjerene. Da drev fartøyet med isen, og havstrømmen var i ferd med å føre det inn i et grunt sund ved Rønnbeckøyane.
Blant passasjerene var det både filmprodusenter som skal dokumentere klimaendringer, og folk som har interesse for klimaspørsmål.
– Udramatisk
– Både vindkart og iskart fortalte skipperen at vi kunne komme oss inn i sundet, men det ble fort sperret av is. Vinden blåste isen ned i Hinlopenstredet, sier ekspedisjonsleder Tore Topp til NTB.
Skuta er isforsterket, men er ikke noen isbryter, og derfor ble det bestemt å evakuere passasjerene.
– Evakueringen foregikk profesjonelt og udramatisk. Vi har vært ute en vinterdag før, sier Topp, som er ute på sin sjette ekspedisjon.
Mannskapet på sju ble igjen om bord for å få skipet løs. Det var forventet at isen kom til sprekke noe opp på grunn av flo sjø tirsdag kveld. Kapteinen hadde da håp om å kunne ta skipet ut i åpent farvann for egen maskin.
Jakob Carlsen ved Hovedredningssentralen sier at det er usikkert når skipet er på åpent hav igjen.
– Det kommer an på å om de finner en fri løype ut. Det er mindre is lenger nord, så planen deres er å seile videre inn i stredet. Kystvaktskipet Andenes er uansett på vei dersom de ikke kommer seg ut, sier han.
– Vi håper å kunne fortsette turen om et par dager, sier ekspedisjonsleder Topp.
Klimatokt
Det er lite vind i området, men snøbyger og sikt ned mot 200 meter i bygene. Kystvaktskipet Andenes som er dirigert mot havaristen, var ventet å være framme rundt klokken 5 onsdag morgen. Klokken 6 opplyser Hovedredningssentralen at det er usikkert når det vil være på plass på grunn av værforholdene.
MS Malmö seiler i kjølvannet til polarskuta Quest som i 1931 var baseskip for den svensk-norske Ahlmann-ekspedisjonen. Den gangen kartla de blant annet Nordaustlandet.
Ruten er lagt opp etter reisen som polarskipperen og selfangeren Ludolf Schjelderup gjennomførte for 88 år siden, og reisen er en del av prosjektet Klimatokt Svalbard Rundt.
Hovedmålet i 2019 er å komme fram til Norges østligste punkt, Kvitøya.
Reisen fra fastlandet til Ole Bull sitt hjem på Lysøen i Os kommune utenfor Bergen, vil om ikke lenge bli helelektrisk.
– Vi blir jo et lite fergerederi, i tillegg til alt det andre vi driver med, sier Petter Snare, direktør ved museene KODE.
Museet i Bergen signerte nylig kontrakten med Måløy Verft for en splitter nye elektrisk passasjerferge i kompositt. Den nye fergen erstatter en dieseldrevet fisketråler fra femtitallet.
– Dette er et teknisk utfordrende og innovativt prosjekt som vi er glade for å være en del av. Vi brenner for å utvikle nye løsninger og dette prosjektet har gitt oss denne muligheten, sier daglig leder i Måløy verft Kristian Lundebrekke i en melding.
– Ville blitt billigere med diesel
Fergen er designet av Atle Ellefsen i DNV GL og blir en av verdens minste passasjerferger i kompositt, ifølge KODE.
– Jeg har tegnet båter siden jeg var fem år, og har prøvd å finne referansebåter. Underveis kom jeg til å tenke på at jeg ville lage noe som reflekterte Ole Bulls villa, at båten var en forlengelse av museet, sa Ellefsen til Sysla i 2017.
Båten har fått to skrog, og har linjer tilbake til Viktoriatiden da den spektakulære villaen ble bygget.
Nye Ole Bull blir elektrisk. Illustrasjon: YSA design
– Vi håper den elektriske fergen bidrar til å heve kvaliteten på besøket til Lysøen. Ikke bare for museumsgjestene, men også andre tilreisende til denne nydelige øyen, sier Petter Snare, museumsdirektør ved Kode Bergen til Sysla.
Båten vil koste rundt 20 millioner kroner og er finansiert ved hjelp av statlige og kommunale tilskudd, i tillegg til en rekke sponsormidler.
Petter Snare er glad museet velger å gå elektrisk og håper at den nye båten skal bli en forlengelse av museumsopplevelsen.
– Vi har en bevisst holdning til å kutte utslippene våre, og dette er en del av det. Vi kunne selvsagt kjøpt en dieselferge som hadde kostet mye mindre, men vi tror en elektrisk ferge er en bedre beslutning i det lange løp, og det er åpenbart et bedre miljøvalg. Når vi kunne velge elektrisk så velger vi å ta den ekstra kostnaden, forteller Snare.
Klar til neste vår
Passasjerfergen blir femten meter lang og kan ha 49 passasjerer i tillegg til et mannskap på to personer ombord. Etter planen skal båten leveres innen sesongen starter neste år, og skal kunne seile turer helt til Bergen sentrum.
Måløy verft har valgt flere lokale underleverandører til prosjektet. Blant annet skal Bertel O. Steen Power Solutions levere båtens fremdriftssystemer.
