Det har gått fem uker siden orkanen Dorian herjet Bahamas og førte til oljeutslipp fra Equinor sin terminal i området.
Dette er saken: 119.000 fat olje sluppet ut på Bahamas
Equinor estimerer at 119.000 fat olje slapp ut fra anlegget. Av dette har de klart å hente opp igjen rundt 44.000 fat, tilsvarende rundt 37 prosent av utslippene, ifølge seineste tall fra selskapet.
Miljøorganisasjoner både på Bahamas og i Norge reagerer på tallene. Joseph Darville, president i Waterkeeper Alliance på Bahamas, mener Equinor gjør altfor lite og slipper for billig unna.
– Jeg synes det er forstyrrende at de ikke har ryddet opp mer av området ennå, sier Darville til Sysla på telefon fra Bahamas.
Fortsatt mye olje i naturen
Ifølge Darville gjenstår det en masse arbeid på området rundt terminalen. Det er ikke bare olje på bakken, men også på trær og vegetasjon, som er problemet, sier han.
Les også: Vet fortsatt ikke omfanget av utslippene på Bahamas
– De har renset opp en del langs veien, men to tredjedeler av furuskogen er ikke renset. Det gjenstår en stor oppgave i å rydde opp oljen, og de har ikke nok folk her til å gjøre jobben, sier han.
Foto: Waterkeeper Alliance
At det har regnet mye på øyen siden orkanen gjør ikke saken bedre, sier han.
– Det blir en slags “dobbel whammy”, fordi regnet vasker vekk mye av oljen og leder den ned i grunnvannet. Vi har rundt 100 mål våtmark, med mangrover, fisk og så videre. Med alt regnet vil oljen føres dit, sier Darville.
Erik Haaland, kommunikasjonsdirektør i Equinor, sier selskapet jobber for fult med opprydningen, men understreker at arbeidet har vært krevende.
Han forstår bekymringen for at oljen kan nå grunnvannet.
– Dette er en bekymring vi har forståelse for at folk har. Vi legger planer for å følge opp, i dialog med myndighetene. Vi har fullt fokus på dette arbeidet, sier Haaland.
Les flere svar fra Equinor nederst i saken.
Kunne forberedt seg bedre
Darville i Waterkeepers Bahamas mener Equinor kunne forberedt seg bedre i forkant av orkanen.
Han viser til at andre selskaper på øyen hentet inn ekstra utstyr før stormen, i påvente av de eventuelle ødeleggelsene som måtte følge.
– Kraftselskapet på øyen, Grand Bahamas Power Company, hadde for eksempel ekstra maskiner og ekstra biler klar, i tilfelle det skulle skje noe som følge av stormen. Også Equinor visste jo at stormen var på vei, men de gikk ikke til anskaffelse av ekstra utstyr på forhånd, sier Darville.
Joseph Darville, Waterkeeper Alliance
– En evaluering av forberedelser og årsaker vil vi ta i etterkant. Det er for tidlig, nå er vårt fokus å rydde opp, sier Haaland i Equinor.
Bare flaks at oljen ikke havnet i sjøen
Under stormen blåste oljen fra tankene på anlegget nordover og innover på øyen. Dermed utgjorde den ingen fare for det marine miljøet, ifølge en rapport sitert av myndighetene.
At oljen ikke blåste ut i sjøen i stedet var imidlertid bare flaks, mener Darville i Waterkeepers Alliance. Vinden snudde nemlig like etterpå.
– Da taket på oljetankene blåste av sto vinden fra sør. Det førte oljen nordover og inn på land. Men da orkanen kom inn på ordentlig så kom den fra nord. Hvis taket hadde blåst av på dette tidspunktet ville oljen blåst sørover og ut i sjøen, sier Darville.
Slipper lettere unna på Bahamas
Leder for Greenpeace Norge, Frode Pleym, frykter at Equinor ikke vil klare å hente opp mye av oljen som gjenstår å rydde opp i områdene rundt anlegget. Dette er en bekymring Darville på Bahamas deler.
– Når det har gått så lang tid kommer de ikke til å kunne samle opp mer en brøkdel, det vil være for seint for resten, sier Pleym.
Pleym i Greenpeace mener det er vanskeligere å holde selskaper som Equinor ansvarlig på Bahamas enn andre steder, på grunn av svakere tilsynsmyndigheter og et svakere sivilsamfunn.
– Miljøbevegelsen står generelt svakt på Bahamas, og miljømyndighetene på har ikke den makten som kreves for å stille store selskaper til veggs. Om det som har skjedd her hadde skjedd i Barentshavet hadde de aldri sluppet unna med det på samme måte, sier Pleym.
Darville er helt enig i Greenpeace sin påstand om at regulerende myndigheter og sivilsamfunnet ikke klarer å holde Equinor til ansvar.
– Det er absolutt riktig. De eneste gruppene her som overvåker situasjonen er Save the Bays og Waterkeepers Alliace, som jeg leder. Myndighetene ser ut til å holde seg på avstand og la det være opp til Equinor selv å løse situasjonen, sier Darville.
– Jeg fordømmer mangelen på tilsyn. Vi er de eneste som fører et vedvarende tilsyn her, legger han til.
Equinor: Vil ta tid
Haaland i Equinor understreker at selskapet fremdeles står midt i situasjonen, og ønsker ikke å kommentere hendelsesforløp eller årsaksforhold. Selskapet vil gjøre en gjennomgang etter at opprydningsarbeidet er ferdig.
Haaland sier at det har blitt gjort store ressurser tilgjengelig, både på Bahamas med oppryddingen direkte men også i USA og i Norge. Ødelagt infrastruktur har gjort det vanskelig for selskapet å komme raskt i gang.
– Denne orkanen hadde katastrofale følger for infrastrukturen på Bahamas. Veier og havner ble rammet, så det har vært en svært krevende situasjon å operere i, sier han.
Til påstanden om at selskapet ikke har nok arbeidere i sving med oppsamlingen sier Haaland at de har flere hundre arbeidere som jobber med dette hver dag.
– Men det vil ta tid, det er en stor jobb, og det er et relativt stort område som har blitt påvirket av utslippet, sier han.
Ikke realistisk å hente opp all oljen
Haaland sier det meste av oljen som slapp ut fra oljetankene falt ned på terminalen, men at det blåste en korridor med olje utover terminalens grenser og blant annet inn i skogen.
Det ikke er realistisk at selskapet vil klare å samle opp all oljen som har sluppet ut, sier han.
– Tallet på oppsamlet olje vil nok aldri korrelere fullt med anslaget på hvor mye som har sluppet ut. Noe av oljen vil forvitre av naturlige prosesser. Noe vil fordampe, og liknende. Det er et produkt som naturen bryter ned, sier han.
Han sier videre at oljetankene som ble ødelagt var konstruert for å tåle orkaner.
– Tankene var konstruert for å tåle en kategori fem-orkan, som dette var. Det var en av de kraftigste kategori fem-orkanene som er observert. Men vi må undersøke i etterkant hva som har vært årsaksforholdene til utslippet, sier Haaland.
Godt forhold til myndighetene
Om forholdet til myndighetene sier Haaland at selskapet gir daglige oppdateringer, og søker om tillatelser når det trengs.
– Vi opplever at vi har en god dialog med myndighetene. Så er det et viktig poeng for oss at vi skal rydde opp. Det er ikke avhengig av reguleringer eller krav, men et ønske fra oss som selskap, sier han.
Sysla har vært i kontakt med myndighetene på Bahamas flere ganger, men har ikke fått svar på oversendte spørsmål.
– Vi hadde et strømbrudd, og var ute i ni minutt, sier Steinar Talle, fabrikksjef på Norsuns silisiumsmelteverk i Årdal, til Sysla.
Ovnene på smelteverket holder 1500 grader celsius, og kjøles ned med vannpumper som går på strøm. Når strømmen forsvinner så forsvinner også denne kjølingen.
– Vi vet ikke helt hvorfor det skjedde. Vi ble koblet inn og ut flere ganger, før vi gikk i brudd, sier han.
Fabrikken har to såkalte UPS-er, strømsikrere som skal sørge for en uavbrutt strømtilførsel. Også disse sviktet.
– Vi har doble kretser og begge gikk i svart, sier Talle.
Dermed sto ovnene i fare for å bli overopphetet.
– Vi mistet styringen, sier Talle.
Gikk til manuell kjøling
Verket har tilsammen 71 smelteovner som hver holder opp mot 1500 graders varme. Åtte pumper sørger for vann for å kjøle de ned. Da pumpene sluttet å virke, måtte fabrikken gå over til nødkjøling.
– Vi gikk ut og åpnet ventiler manuelt, sier Talle.
Foto: Rune Sævig
Fabrikken fikk da inn vann via et rør fra en vannkilde i nærheten. Her var det tyngdekraften, og ikke vannpumper, som gjorde jobben.
Overoppheting
Resultatet ble at flere av ovnene ble overopphetet. Flere av ovnene fikk missfarginger, som kunne ses på malingen på utsiden av ovnen. For å kunne ta ovnene i bruk igjen, må de undersøkes grundig, sier Talle.
Fabrikken tok først ut 49 av de 71 ovnene fra driften. En uke senere er 31 av ovnene i drift.
Strømbruddet skjedde åttende oktober, så ovnene har nå vært ute av drift i litt over en uke. To eksperter er flydd over fra produsenten i USA for å bistå i testingen, og sammen med vedlikeholdspersonell på fabrikken er nå 20 personer i sving for å få ovnene tilbake i produksjon.
Jobber døgnet rundt med å teste ovnene
Nedetid er dyrt for en fabrikk som Norsun, der produksjonen vanligvis går døgnet rundt. Både kunder og ansatte merker nå konsekvensene. 230 ansatte har fått varsel om mulig permittering.
– Det er klart det er dramatisk for de som kan komme i permittering. Å kjenne at arbeidsgiver ikke har bruk for deg, det er dramatisk. Men vi holder folk godt informert, og jobber for å komme i drift igjen, sier Talle.
Foto: NORSUN
Permitteringen kan tre i kraft 14 dager etter varselet blir sendt ut. Målet er å løse problemet før det.
Talle sier de vil gjøre løpende vurderinger fremover, og må se an hvor mye de får tilbake i drift. Testingen består blant annet i å sette på trykk, og sikre at alt er tett.
– Det tar en del timer å teste hver ovn, og så er det enkelte avvik på hver av de som må adresseres. Når det er rundt 50 ovner som skal testes så tar det litt tid. Men vi jobber døgnet rundt med dette nå, sier han.
Får økonomiske konsekvenser
Også fabrikkens kunder merker hendelsen. Fabrikken lager silisiumskiver, som går inn i solcellepaneler, og er den eneste i Europa med en slik produksjon. Fabrikken har planlagte leveranser til kundene, som nå må snu seg rundt og finne andre leverandører.
– Det vil nok få økonomiske konsekvenser for oss. Vi er jo forsikret, men det er for tidlig å snakke om summer, sier Talle.
For dårlig leveringssikkerhet
Dette er imidlertid ikke første gang Norsun har problemer med strømtilførsenen.
– Vi har hatt alt for mye driftsforstyrrelser, brudd og fall i strømtilførselen. Det er ekstra utfordrende for oss, sier Talle.
Hendelsen granskes nå av Statnett og Hydro.
– Nå skal vi doble kapasiteten her, og vi har planer om å femdoble deretter. Leveringssikkerheten må være på et helt annet nivå, sier Talle.
Jobber kontinuerlig med forsyningssikkerheten
Statnett bekrefter at strømbruddet forrige uke skjedde som følge av en feil i transmisjonsnettet, som de har ansvaret for. Hendelsen kom under planlagt arbeid ved Fortun transformatorstasjon som ligger i området, sier pressevakt Martha Hagerup Nilson i Statnett.
– Vi beklager hendelsen for alle berørte, sier Nilson til Sysla.
Ifølge Statnetts sin statistikk er det imidlertid mindre enn ett avbrudd i året som følge av feil på transmisjonsnettet i området. Statnett anser derfor forsyningssikkerheten som god.
Norsun er ikke en kunde av Statnett direkte, men av Norsk Hydro. Norsun er koblet til en nettstasjon på Årdalstangen som er driftet av dem, forklarer kommunikasjonsdirektør Erik Brynhildsbakken i Norsk Hydro.
Brynhildsbakken understreker at de jobber systematisk sammen med blant andre Statnett for å forbedre strømtilførselen.
Statnett har en linje inn til Fortun der transformatoren som forårsaket bruddet i forrige uke ligger. Deretter går det en linje til Øvre Årdal, der Norsk Hydro har et anlegg, og derfra går en linje til Årdalstangen, hvor Hydro har en nettstasjon som Norsun er koblet til.
– Det er det mange aktører i området, med mye produksjon og forbruk, og vi er en stor produsent. Alt dette må fungere sammen, og vi jobber hele tiden med å bedre forsyningssikkerheten. Den er avgjørende også for oss, sier Brynhildsbakken.
En gruppe låneeiere i Dof Subsea har avvist forslaget fra selskapet om å gi en utsettelse på en betaling med forfall 22. oktober til 20 desember. Gruppen representerer mer enn en tredjedel av stemmerettighetene i obligasjonslånet “Dofsub07”.
Ikke fått nok informasjon
Gruppen mener de ikke har fått tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere utsettelseforslaget fra selskapet, og foreslår en kortere utsettelse til åttende november.
Gruppen innkaller til et møte for alle obligasjonseierne for å behandle saken 30. oktober.
Les også: Mons Aase tror på en løsning for DOF
Gruppen har hatt kontakt med selskapet og dets rådgivere for å prøve å nå en enighet om hvordan prosessen og diskusjonene skal gå fremover, inkludert et rammeverk for å dele informasjon, men har foreløpig ikke nådd en enighet om dette.
Vil fortsette samtalene
“Denne innkallingen foreslår derfor en kort utsettelse av tilbakebetalingen. (…) Intensjonen med utsettelsen er å gi gruppen og utstederen en periode til å fortsette prosessdiskusjonene”, heter det i innkallingen.
Les også: Klar for å skyte inn nye 200 millioner kroner i skadeskutte DOF
Dersom partene blir enig om et rammeverk for videre diskusjoner åpner obligasjonseierne for at Dof kan få videre utsettelser utover åttende november, i tråd med det opprinnelige forslaget fra selskapet.
Les også: Dette står på spill i DOF
Seismikkselskapet PGS hadde inntekter på 277 millioner dollar i tredje kvartal, tilsvarende rundt 2,5 milliarder kroner. Det er en vesentlig forbedring fra samme periode i fjor, da selskapet hadde inntekter på 163 millioner dollar, eller 1,5 milliarder kroner, med dagens kurs.
Driftsresultatet økte til et overskudd på 50 millioner dollar fra et underskudd på 10 millioner dollar i samme periode i fjor, mens resultat før skatt ble 37,4 millioner dollar, mot et underskudd på 28,6 millioner dollar i fjor. Resultatet er godt over hva analytikerne ventet på forhånd, som ifølge estimater innhentet av Infront Data for TDN Direkt ventet et resultatet før skatt på 14 millioner dollar.
Bedre marked
– Våre kontraktsinntekter mer enn doblet seg fra tredje kvartal 2018 og fortsetter å nyte godt av et marked i bedring. For fullført og sikret arbeid i 2019 ble våre priser i snitt nesten 40 prosent høyere enn i gjennomsnittet for 2018, sier konsernsjef Rune Olav Pedersen i PGS i en pressemelding.
Selskapet brukte majoriteten av kapasiteten i kvartalet på multiklientprosjekter i den nordatlantiske regionen, samt deler av den asiatiske delen av Stillehavet, sier han.
– Tredje kvartal var nok et kvartal med sterk utnyttelse, og vi opplever vesentlig høyere etterspørsel sammenlignet med i fjor, sier Pedersen.
Selskapet er nå sikker på å nå en god utnyttelsesgrad for alle åtte aktive skip gjennom vintersesongen.
Det er Klassekampen som legger fram tallene fra Norges Vassdrags -og energidirektorat (NVE) sine analyser av det nordiske kraftmarkedet fram mot 2040.
Klimaendringene vil gjøre at det bare vil bli våtere og våtere framover, og det vil få følger for norsk vannkraftproduksjon – og har allerede fått det.
Les også: «Lettare å ruste opp gammal vasskraft enn å byggje nye vindmøller»
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Nedbøren klimaendringene har medført i 2019, har gitt en ekstra vannkraftproduksjon på 3,5 terawattimer i år, som ville gitt 175.000 husstander strøm i ett helt år. Skulle vindmøller på land dekket samme behovet, måtte man hatt 400 stykker.
Les også: Slik vil vindkraft-boomen påvirke kraftprisen
På lengre sikt anslår NVE at det kommer til regne så mye mer at den årlige veksten i nordisk vannkraftproduksjon kan øke til hele 12 terawattimer, hvorav 11 i Norge, fram mot 2040. Anslaget er imidlertid på 6,3 terawattimer ekstra vannkraft.
Les også: NVE-analyse: Motstand i folket kan føre til stans i norsk vindkraftutbygging
Utgangspunktet for beregningene for klimaeffekten på vannkraft er at verden blir i snitt 4,5 grader varmere i 2100, noe som er sannsynlig, men dystert.
– Det er neppe noen næring i Norge med større vekstpotensial enn de maritime næringene. Det kommer av at Norge har enorme fortrinn i naturressurser og kompetanse. Men det kommer ikke til å skje av seg selv. Skal vi realisere dette, forutsetter det gode rammebetingelser fra politikerne, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.
Rapporten viser en mulig verdiskaping på om lag 900 milliarder kroner i 2050 og om lag 140.000 jobber. Tallene inkluderer en såkalt tilleggsvekst, som er beregnet ut fra forutsetninger om at barrierer overvinnes, og at øvrige prognoser slår til.
Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri
Utredningen har kommet på oppdrag fra NHO og Norges Rederiforbund og har som mål å kartlegge mulighetsrommet for verdiskaping og sysselsetting innenfor maritime næringer i Norge fram mot 2050.
Foreslår tiltak
Almlid trekker fram at det er særlig viktig å utvikle videre offentlige ordninger som finansierer kommersialisering av forskningen og gode løsninger.
– Havnæringen må få tilgang til tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. Vi må ha nok studieplasser, og utdanningen må være tilpasset fremtidens digitale arbeidsliv. Da kan næringene klare å bygge opp den nødvendige kompetansen. Denne rapporten er enda et steg på veien mot NHOs veikart for fremtidens næringsliv, sier han.
Les også: Disse næringene har NHO troen på for fremtidens Norge
Kunnskapsoverføring mellom havnæringene er avgjørende for å lykkes, ifølge Almlid.
De såkalte barrierene for utvikling innenfor dette området som er trukket fram i rapporten, knyttes blant annet til finansieringskrav, mangel på samhandling og manglende forståelse av effekt av teknologivalg.
– Unik mulighet
Administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet sier at det myldrer av ideer, prosjektskisser og prototyper langs hele kysten.
– I dette arbeidet fungerer norskekysten, og særlig den nære skipstrafikken, som et teknologilaboratorium for å teste ut og ta i bruk nye løsninger som hele den internasjonale skipsfarten vil etterspørre i årene som kommer. Det gir oss en unik mulighet til å utvikle en ny norsk eksportnæring, sier han.
Les også: – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge
Solberg viser til at Norge allerede har en av verdens største LNG-drevne flåter, batteriferger og hybride skip, og at det nå introduseres hydrogen som drivstoff og utvikles løsninger for skipsfarten.
Skulle du ønske at noen oppsummerte elektrifiseringen av norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne utgaven av Det vi lever av.
Lakselus er en stor utfordring for oppdrettsnæringen, og kostnadene knyttet til behandling og bekjempelse er store.
Tirsdag møtte gründere i oppstartsbedriften Blue Lice toppsjefen i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, Ole Erik Almlid som ønsket å høre mer om erfaringene bedriften har gjort for å redusere fremveksten av lakselus.
– Frem til nå har testresultatene vært lovende, og så langt har vi klart å redusere lakselusangrepene med 10 prosent, der metoden har vært utprøvd, sier Gry Løkke. Hun er gründer og teknisk sjef i Blue Lice.
Les også: – Å hindre lakselus er en forutsetning for at næringen skal vokse
– Vår metode er unik, i den forstand at vi er aleine i Norge om denne fremgangsmåten, sier Gry Løkke. Ved hjelp av forskningsresultater har selskapet samlet instinktene lakselusen tiltrekkes av i et forebyggende fellesystem.
– Teknologien er der, og ved hjelp av forskningsresultater har vi utviklet vår metode, der lukt og lys inngår, sier hun.
Les også: Millionbot til oppdrettsselskap for feilrapportering av lus
Ved å fange lakselusen i en felle, er det mulig å redusere kostbar behandling som i dag fører til milliardutgifter for oppdrettsnæringen.
– Ved hjelp av denne metoden fanges lakselusen utenfor merdene, sier hun.
Og det mangler ikke på ambisiøse mål for bedriften.
– Vårt mål er å bli verdensledende innen forebygging av lakselus, sier Gry Løkke.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lakselus og behandling
Lakselus er en art i gruppen hoppekreps. Den lever som marin parasitt på laksefisker. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken.
Lakselus forekommer i neste alle sjøanlegg med laks eller regnbueørret i hele landet.
Ulike ikke-medikamentelle tiltak benyttes. Det mest utbredte av disse er bruk av rensefisk som spiser lus av laksen. Det benyttes ulike arter villfanget leppefisk eller oppdrettet berggylte og rognkjeks som rensefisk.
Det er også tatt i bruk ulike forebyggende tiltak mot lus, som bruk av for eksempel skjørt laget av lusetett materiale rundt merdene.
Kilde: Veterinærinstituttet
Milliard-kostnader
I en presentasjon av bedriften og utfordringene for oppdrettsnæringen fremgår det at det i 2016 ble brukt 10 milliarder kroner på behandling av lakselus i Norge. 53 millioner laks døde under behandlingen.
Blue Lice ble startet i 2017. Aftenbladet skrev om metoden til selskapet i februar 2018, og siden den gang har Blue Lice gjort større tester av metoden.
Les også: Lerøy er frifunnet og slipper å betale bot etter lakselusskader
Gry Løkke kommer fra oljebransjen, og var permittert da hun deltok i et gründerprogram.
– Nedgangstidene i oljebransjen var derfor startskuddet til etablering av bedriften som har hentet startkapital både fra Petter Stordalen, Innovasjon Norge, Skattefunn, Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond, og lokal venturekapital, blant annet fra Ekko-Invest.
Vil ha finansiering fra kunder
– Foreløpig tjener ikke selskapet penger. Når vil dere nå målet om å få omsetning gjennom kommersialisering av metoden dere har utviklet?
– Vi har gjennomført en fullskalatest fra mai til desember i fjor, og håper at vi nå vil få kunder i havbruksnæringen med på laget og betale for tjenesten og utstyret i en tidlig fase, sier Løkke.
Fra venstre Steffen Jakobsen, Lars-Kristian Opstad og Gry Løkke i Blue Lice, og regiondirektør Tone Grindland i NHO Rogaland og administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid. Foto: Fredrik Refvem
Bidrar til nye arbeidsplasser
– Hva kan NHO bidra med?
– Vi er opptatt av å legge forholdene til rette for slike gründerbedrifter som Blue Lice. NHO Gründer er et tilbud til bedrifter i oppstartsfasen, og gründervirksomheter er viktig for å skape flere arbeidsplasser, sier Ole Erik Almlid til Aftenbladet.
Han roser de mange gründer-miljøene i Stavanger-regionen, der det er stor aktivitet og mange nye virksomheter, ikke minst der tidigere ansatt innenfor olje- og gassnæringen nå benytter sin kompetanse for å etablere ny virksomhet.
– Blue Lice et stjerneeksempel på nettopp dette, sier han.
Under en tredjedel er kvinner
– NHO kan bidra med profesjonalitet, advokathjelp, og jobbe med rammebetingelser og politikk for å legge til rette for og utvikle et virkemiddelapparat som kommer oppstartsbedriftene til gode, påpeker toppsjefen i NHO.
Om lag 45 prosent av alle som ønsker å starte egen bedrift er kvinner. Kvinner utgjør derimot bare 30 prosent av dem som faktisk starter, så på veien mot å faktisk ta steget faller det av mange flere kvinner enn menn, ifølge en rapport fra Menon Economics.
Av dem som er overlever etter fem år er andelen bare 19 prosent.
Burde Norge satse på oppdrett av flere arter? Og hvilke utfordringer er det knyttet til disse? Hør Sysla-podkasten Det vi lever av:
Ratene for ankerhåndteringsskip nådde årsbeste i midten av september, men hadde en svak utvikling etter det. Nå har markedet igjen tatt seg opp, med rater på 350.000 kroner pr dag, skriver Finansavisen.
Ingen ledige skip
– For øyeblikket er det ingen ledige ankerhåndterere i Norge uten fremtidige forpliktelser, sier analytiker Inge Moy i Westshore Shipbrokers til Finansavisen.
Akktiviteten skal ha tatt seg opp før helgen, da flere ønsket å sikre seg tonnasje til riggflyttingsoppdrag. Gjennom helgen ble markedet utsolgt, og både Island Offshore, K Line, Solstad Offshore, DOF, Siem Offshore. Viking Supply Ships og Horizon Maritime fikk leid ut skip, skriver avisen.
Under 200.000 i starten av måneden
I september nådde ratene en foreløpig topp for i år. Hagland Shipbrokers rapporterte om rater helt opp på 700.000 kroner på norsk side, og 80.000 pund, tilsvarende 911.000 kroner, på britisk side i måneden.
– Særlig i midten av måneden var bra. Nå har det falt litt tilbake. Mot slutten av september lå ratene på 250-350.000 kroner, men i begynnelsen av oktober har de ligget på rundt 110-200.000 kroner, uttalte Kenneth Johansen, leder for offshore i Hagland Shipbrokers til Sysla.
Det lave tilbudet kan føre til plutselige flaskehalser, sier megler Paul Dear i Seabrokers.
Les også: Årsbeste for ankerhåndteringsskip
– Tilbudet av fartøy i spotmarkedet er relativt lavt nå, det er mange fartøy i opplag. Mange oppdrag er også relativt korte, slik at de ikke kan rettferdiggjøre å ta skipene ut av opplag, sier Dear.
Hvis det da plutselig kommer mange oppdrag på relativt kort tid, kan det oppstå flaskehalser. Dermed kan prisene bevege seg raskt, sier Dear.
– Med fallende kostnader for vindkraft blir det lønnsomt å bygge ut vindkraft flere steder i Norge. Motstanden mot vindkraft har imidlertid økt, og det er usikkert hvor mye utbygging av vindkraft vi vil få i tiden fremover, skriver NVE i analysen, ifølge Klassekampen.
Les mer: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan
Direktoratet legger i analysen fram tre scenarioer for vindkraftutbygging i Norge. I scenarioet «lav utbygging» er det tenkte bakteppet at politikerne ikke gir noen nye vindkonsesjoner fram til 2030, og at NVEs forslag til nasjonal rammeplan forkastes.
Les mer: Stor motstand mot vindkraft i potensielle vindkraftkommuner
Men selv med stans i nye konsesjoner, venter NVE at det vil bli mer vindkraft enn i dag – til 19 terrawatttimer (TWh) i 2025.
– Selv i det lave scenarioet vil kapasiteten øke sammenlignet med i dag, sier NVE-direktør Ketil Lund til avisa.
Les mer: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
I det høyeste scenarioet venter NVE at det bygges ut slik at produksjonen vil være på 38 TWh i 2040.
NVE har pekt ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene. Olje- og energidepartementet har fått over 5.000 høringssvar i saken.
Les mer: Se klimafrokost om vindkraft her
Hvorfor har utenlandske selskaper investert mye i norsk vindkraft? Det – og mer – er tema er i denne tidligere episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Det viser tall fra Oljedirektoratet tirsdag.
Foreløpige produksjonstall for september viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1.574.000 fat olje, NGL og kondensat.
Også salget av gass var lavere i september, med et salg på 5,8 milliarder standard kubikkmeter gass, ned 2,4 milliarder fra måneden før.
Oljeproduksjonen er 7,7 prosent under direktoratets prognose for september og 4,1 prosent under prognosen for produksjonen så langt i 2019.
De viktigste årsakene for at produksjonen er lavere i september er tekniske problemer og vedlikeholdsstans på enkelte felt, skriver Oljedirektoratet.
