Årsaken er at fabrikkens smelteovn, som brukes til å smelte silisium, er ute av drift, ifølge Firda.
Eksperter fra USA skal prøve å fikse problemet. Håpet er at det skjer før permitteringen trer i kraft om to uker.
EU-kommisjonen la i forkant av mandagens møte fram et forslag om å redusere neste års fiskekvoter, der sild- og torskekvotene i den vestlige delen av Østersjøen skal reduseres henholdsvis med 68 og 71 prosent.
Nedgangen i Danmarks fiskekvote blir imidlertid mindre enn det kommisjonen la opp til. For Danmarks del betyr det at torskekvoten blir redusert med 60 prosent og sildekvoten blir redusert med 65 prosent, opplyser det danske miljø- og matdepartementet mandag kveld.
Les også: Får likevel fiske i islandsk sone
Fiskebestanden i Østersjøen er under sterkt press, og flere steder står den i fare for å forsvinne. I juli forbød EU-kommisjonen kommersiell fangst av torsk i østre av Østersjøen resten av året fordi arten er «sterkt truet».
Det vil fortsatt være stopp for torskefiske øst i Østersjøen neste år. Det eneste som er tillatt, er bifangst på til sammen 2.000 tonn.
Les også: Sjømateksporten på vei mot 100 milliarder
Sveriges landbruksminister Jennie Nilsson sier til TT natt til tirsdag at resultatet gikk over hennes forventning.
– Jeg gikk inn i forhandlingene med mål om at vi skulle få et resultat så nære kommisjonens forslag som mulig. Vi landet ikke akkurat der, noe jeg ikke hadde forventet, men resultatet er bra, sier Nilsson, som hadde ønsket en større reduksjon i fiskekvoten i den vestlige delen av Østersjøen.
Mowi slaktet 117.000 tonn fisk i tredje kvartal 2019.Det er høyere enn tallet for andre kvartal, som var 98.500 tonn, og også høyere enn selskapet hadde ventet på forhånd. I rapporten for andre kvartal guidet selskapet en forventning om å slakte 113.000 tonn i tredje kvartal.
Økt produksjon i Norge
Produksjonen i Norge drar opp, der selskapet slaktet 63.500 tonn fisk i kvartalet, mot 51.500 i forrige kvartal. Også i Skottland økte produksjonen, fra 16.000 tonn til 19.500 tonn, mens produksjonen i Chile falt fra 15.000 til 14.000 tonn.
Driftsresultatet for selskapet i tredje kvartal var 146 millioner euro. Det er en god del lavere enn resultatet for samme periode i fjor, som lå på 207 millioner euro, og for forrige kvartal, som lå på 208 millioner euro.
Lavere lønnsomhet
Driftsresultatet per kilo falt i alle selskapets regioner i tredje kvartal. For den norske produksjonen fikk selskapet et operasjonelt driftsresultat på 1,65 euro per kilo, mot 2,45 euro per kilo i andre kvartal. I Skottland ble resultatet 1,35 euro pr kilo, mot 2,90 i forrige kvartal, mens resultatet pr kilo ble null i Canada, mot 0,85 euro per kilo i forrige kvartal.
Aker BP produserte 146.100 fat oljeekvivalenter i tredje kvartal 2019. Det er høyere enn forrige kvartal da tallet var 127,300 fat, men lavere enn samme periode i fjor da tallet var 150,600 fat.
Produksjonen var lavere enn selskapet hadde forventet, hovedsakelig på grunn av forsinket oppstart av nye brønner på Valhall etter den planlagte vedlikeholdsstansen i juni.
De nye brønnene, sammen med at produksjonen ved Johan Sverdrup fases inn, gjør at selskapet venter økt produksjon i kvartalene fremover.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Feil kostet 128 millioner
I juni oppdaget selskapet en feil i en kobling på en fortøyningsramme på en Mid Water Assembly på Alvheim-feltet. Reparasjonskostnadene ble rundt 14 millioner dollar, tilsvarende rundt 128 millioner kroner, for selskapet.
Nedskriver for 730 millioner kroner
Selskapet opplyser at de venter å gjøre en nedskriving på teknisk goodwill, eller skattegoodwill, på 80 millioner dollar, tilsvarende rundt 730 millioner kroner. Teknisk goodwill er avvik mellom utsatt skatt målt i nominell og virkelig verdi.
“Det er ikke noe utsatt skatt tilknyttet den tekniske goodwillen, slik at nedskrivingen ikke vil kunne trekkes fra på skatten”, heter det.
Ifølge E24 skal de de tekniske nedskrivingene være knyttet til Ula-feltet. I første kvartal tok selskapet en nedskriving der på 68,9 millioner dollar, tilsvarende 628 millioner kroner.
Skatt på over 100 prosent
Videre opplyser selskapet at de venter at den effektive skattesatsen for selskapet vil bli godt over 100 prosent i tredje kvartal, på grunn av nedskrivingen av den tekniske goodwillen og økt utsatt skatt som hovedsakelig skyldes endringer i valutakursene.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier at regjeringen vil starte et arbeid med å vurdere hvorvidt landet skal gjennomføre eller avbryte en allerede annonsert lisensrunde.
Det skriver nyhetsbyrået Reuters fredag.
– Vi har startet arbeidet i regjeringen med å vurdere situasjonen. Når vi har grunnlaget vil vi konkludere om hvorvidt det vil bli en åttende lisensrunde eller ikke, sier Frederiksen til reportere på fredag.
Allerede fått søknader
Danske Energistyrelsen har uttalt at de har fått inn fire søknader i lisensrunden, fra Lundin, Total, Ardent Oil og MOL.
Mette Frederiksen. Foto: Socialdemokraterne
– Myndighetene har verken sett eller konkludert om søknadene. Saken klargjøres fortsatt, uttalte en talsperson for Energistyrelsen på fredag ifølge Reuters.
Under press fra støttepartier
Den nye regjeringen i Danmark har kommet under press fra sine støttepartier i parlamentet. Mette Frederiksen og Socialdemokratiet, som tilsvarer det norske Arbeiderpartiet, styrer en mindretallsregjering med støtte i parlamentet av Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten og Radikale Venstre.
Det er Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti som stiller krav til at lisensrunde skal avlyses.
– Av hensyn til klimaet skal den danske stat stenge for nye tillatelse til oljeselskaper som ønsker å ta opp olje og gass fra Nordsjøen, lyder en felles uttalelse fra de to støttepartiene, ifølge DR.
Opposisjonspartiet De Konservative oppfordrer regjeringen til å ta “en timeout” i lisensspørsmålet, men vil ikke avlyse den helt, skriver Berlingske.
– September var veldig bra. På britisk side var det de høyeste ratene så langt i år, sier Kenneth Johansen, leder for offshore i Hagland Shipbrokers til Sysla.
Hagland rapporterer om rater helt opp på 700.000 kroner på norsk side, og 80.000 pund, tilsvarende 911.000 kroner, på britisk side i september. I snitt gir det den sterkeste måneden så langt i år.
– Særlig i midten av måneden var bra. Nå har det falt litt tilbake. Mot slutten av september lå ratene på 250-350.000 kroner, men i begynnelsen av oktober har de ligget på rundt 110-200.000 kroner, sier Johansen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Lavt tilbud og flaskehalser
Også Seabrokers rapporterer om årsrekorder for ratene i september. Årsaken er et lavt tilbud, og plutselige flaskehalser, sier megler Paul Dear i Seabrokers til Sysla.
– Tilbudet av fartøy i spotmarkedet er relativt lavt nå, det er mange fartøy i opplag. Mange oppdrag er også relativt korte, slik at de ikke kan rettferdiggjøre å ta skipene ut av opplag, sier han.
Hvis det da plutselig kommer mange oppdrag på relativt kort tid, kan det oppstå flaskehalser. Man må derfor passe på å ikke overdrive den positive utviklingen, ettersom prisene kan bevege seg raskt, sier Dear.
– Det var det som skjedde i september. To eller tre rigger skulle flyttes i samme periode. Dermed så vi rater så lavt som 15.000 pund og helt opp i 60.000 pund per dag i samme måned. Situasjonen blir litt som et lotteri for oljeselskap som skal flytte rigger, sier Dear til Sysla.
Dårligere for PSV
For konstruksjonsskip har utviklingen vært litt dårligere. Det vært en del ledige båter, og det har vært litt for dårlig aktivitet i år, sier Johansen.
Også for PSV-er har det gått tregere.
– Det har vært en litt negativ trend i supply, det er ganske mange båter ledig på britisk side. Nå er det bare en ledig på norsk side i dag, men det har vært litt slapt der også. Ratene for PSV ligger vel på rundt 100.000 kroner nå, sier Johansen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Roligere i vintermånedene
Rystad Energy tror den globale etterspørselen etter ankerhånteringsskip og forsyningsskip nådde bunnen i 2017, og venter en vekst i etterspørselen på rundt 20 prosent frem til 2020. Det meste av denne veksten vil komme i Sør-Amerika, Saudi-Arabia og Asia, tror analysehuset.
Les også: Et krevende år for norsk leverandørnæring
Hagland er litt mer forsiktig i sin spådom, og ser først frem til å bli ferdig med vinteren.
– Jeg tror det går i rett retning. Men det er litt vanskelig å se lyset i enden av tunnelen når vi går inn mot vinteren, da det er mindre prosjekter og ratene går ned.
I fjor tok markedet seg opp igjen allerede i januar for PSV. Hovedregelen er at markedet tar seg opp når det blir bedre vær og vannet ligger flatere, sier Johansen.
Paul Dear i Seabrokers venter omtrent de samme forholdene for ankerhåndteringsskip til neste år som i år.
– Mange eiere har slitt med utnyttelsen, og det vil nok være en utfordring også neste år, selv om markedet kan bli litt bedre, sier han.
Norsk leverandørnæring omsatte for til sammen 373 milliarder kroner i 2018. Det er ti prosent høyere enn året før, men fortsatt 27 prosent lavere enn toppåret i 2014.
Det viser en rapport fra Rystad Energy.
“Dette vitner om, til tross for betydelig økning i aktivitet og omsetning, at 2018 fremdeles var et noe krevende år for mange norske serviceselskaper”, skriver analysehuset.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Vekst på norsk sokkel
Det er omsetningen på norsk sokkel som trekker opp for leverandørnæringen, med en økning på 13 prosent fra 2017 til 2018. For den internasjonale omsetningen var omsetningsøkningen kun tre prosent i sammen periode.
Nesten tre fjerdedeler av omsetningen, 73 prosent, er nå i Norge, mens 27 prosent er i utlandet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Internasjonalt er det Storbritannia som er det klart største markedet, med en omsetning på 23 milliarder kroner, opp fire milliarder fra i 2017. Deretter følger Brasil og USA med henholdsvis 12 og 8,9 milliarder kroner i omsetning.
Internasjonalt er norske aktører størst på subsea og plattformdekk. Tilsammen står de to segmentene for 41 prosent av omsetningen, med henholdsvis 21 og 20 prosent hver.
Venter bedring for offshore fartøy
Den globale etterspørselen etter offshore servicesfartøy (PSV og AHTS) nådde bunnen i 2017, og hadde en moderat vekst i 2018. Frem til 2020 venter Rystad at etterspørselen vil øke med rundt 20 prosent. Det meste av denne veksten vil komme i Sør-Amerika, Saudi-Arabia og Asia, tror analysehuset.
Også for konstruksjonsskip ventes en betydelig vekst fremover, med en vekst på 25 prosent frem til 2022. Utviklingen drives av blant annet av feltutvikling i Storbritannia og Norge. Særlig subsea, med subseakabler og såkalte juletrær, er forventet å øke til “historiske toppnivåer”, skriver Rystad.
Venter stor vekst for havvind
Rystad venter at veksten for havvind vil være betydelig sterkere enn for landbasert vind fremover. Særlig Storbritannia og Tyskland trekkes frem, der kapasiteten ventes å øke fra henholdsvis seks og syv gigawatt i 2018 til 21 og 11 i 2023. Kina ventes å bli det største havvindlandet, med en økning fra tre gigawatt i 2018 til 24 gigawatt i 2023.
Samlet sett ventes installert havvindkapasitet globalt å øke fra i overkant av 20 gigawatt til i overkant av 80 gigawatt i femårsperioden. Det er bunnfaste installasjoner som dominerer, skriver Rystad.
Les også: Kraftig vekst i norsk fornybarnæring
Norske leverandører er godt posisjonert innen deler av verdikjeden, mener Rystad. Innen kategoriene Prosjektutvikling og Installasjon og klargjørelse er relevansen for norske leverandører “høy”, mens operasjon og vedlikehold får “middels/høy”.
Flytende havvind utgjør foreløpig en liten del, men Rystad mener satsing på flytende segmentet kan være “meget positivt” for norske leverandører. Havvind kan et gjøre norske selskaper konkurransedyktige i flere deler av verdikjeden, for eksempel EPC-kategorien der relevansen i dag vurderes til “middels”.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Equinor anslår at rundt 119.000 fat olje har sluppet ut fra South Riding Pint-terminalen på Bahamas etter orkanen Dorian.
Rundt 30 prosent av dette er samlet opp.
Det skriver selskapet i en oppdatering tirsdag.
119.000 fat olje tilsvarer rundt seks prosent av de 1,88 millioner fat med olje som var lagret på lokasjonen, skriver selskapet.
Det meste av oljeutslippet har skjedd innenfor eller nært terminalområdet, skriver selskapet.
Valgkomiteen i DOF foreslår at Hans Olav Lindal velges inn som nytt styremedlem i selskapet. Det går frem av innkallingen til en ekstraordinær generalforsamling i selskapet tirsdag.
Lindal vil ta plassen til Frederik Wilhelm Mohn, som trakk seg fra styret i selskapet i starten av september
Les også: Frederik Mohn trekker seg fra DOF-styret
Lindal er partner i advokatfirmaet Thommessen, og har tidligere vært president i Norges Rederiforbund. Han har også sittet i styret i flere rederier, slik som Gearbulk, GC Rieber Shipping, G2Ocean, og Norwegian Hull Club.
Setter ned aksjekapitalen
Selskapet vil på den ekstraordinære generalforsamlingen også sette ned den pålydende verdien på selskapets aksjer for å legge til rette for å kunne utstede nye aksjer.
Den pålydende verdien er den verdien som står på selve aksjen, og trenger ikke ha noen sammenheng med hva aksjen omsettes for. Men ettersom det etter aksjeloven ikke er tillatt å utstede aksjer til en lavere verdi enn pålydende vil selskapet nå sette ned den pålydende verdien.
DOF-aksjen omsettes tirsdag for en krone per aksje. Selskapet vil sette ned den pålydende verdien fra fem kroner per aksje til en krone per aksje.
Selskapet har åpnet for en aksjeemisjon, der styreleder Helge Møgster garanterer for et innskudd på 200 millioner kroner i ny egenkapital.
Tirsdag meldte DOF at hovedaksjonær og styreleder Helge Møgster åpner for å skyte inn ny kapital i selskapet, gitt at det blir enighet med långiverne om en «tilfredsstillende refinansieringsløsning».
Samtidig ber selskapet om en utsettelse på et avdrag i et obligasjonslån fra oktober til desember, og selskapet er også i diskusjoner om en ny utsettelse av en banklånsinnbetaling, som allerede er utsatt til 28. november.
Les mer: Klar for å skyte inn nye 200 millioner kroner i skadeskutte DOF
Utsettelsene vil selskapet bruke til å jobbe for å finne en langsiktig finansieringsløsning som inkluderer både aksjonærene, bankene og obligasjonseierne.
Har tro på løsning
Konsernsjef i DOF, Mons Aase, sier han har tro på at partene skal komme frem til en enighet.
– Vi har tro på en løsning, men vi kan ikke garantere noe, sier han til Sysla.
Det beste estimatet for når en løsning kan foreligge er i fjerde kvartal i år, skriver selskapet i meldingen.
Dette er saken: Dette står på spill i DOF
Samtidig som styreleder og hovedaksjonær Helge Møgster har garantert for 200 millioner kroner i frisk egenkapital til selskapet, skriver selskapet i meldingen tirsdag at de vil jobbe for at alle aksjonærene likebehandles.
Hvorvidt det betyr at emisjonsbeløpet kan overstige 200 millioner kroner ønsker ikke Aase å kommentere.
Det er ikke kjent om Frederik Mohn, som i dag eier mesteparten av DOF gjennom et felles investeringsselskap med Helge Møgster, ønsker å delta i emisjonen det nå åpnes for. Mohn meldte seg ut av styret i DOF og DOF Subsea i september. (se faktaboks)
Fakta
Forlenge
Lukke
Egenkapitalen i DOF
For to år siden, i november 2017, annonserte DOF at selskapet ville hente inn 500 millioner kroner i en emisjon. 400 av disse skulle komme fra Møgster Mohn Offshore, et selskap eid 66,4 prosent av Helge Møgster og 33,6 prosent av Frederik Mohn.
Formålet med den emisjonen var å øke eierandelen i datterselskapet DOF Subsesa, fra 51 til 56 prosent. Den andre eieren i DOF Subsea, First Reserve Fund, reduserte samtidig sin eierandel fra 49 til 35 prosent.
First Reserve Fund har i lengre tid ønsket å komme seg helt ut av investeringen i DOF Subsea.
Det er ikke kjent om Mohn ønsker å delta i emisjonen det nå åpnes for. Mohn meldte seg ut av styret i DOF og DOF Subsea i september.
Aase vil heller ikke utdype når selskapet venter at bedringen av markedet vil finne sted, og dermed hvor mye rom kreditorene må gi.
– Det er naturlig at vi jobbet ut fra et anslag på markedsutviklingen, men jeg har ingen kommentarer utover det som står i meldingen, sier Aase.
Har en plan
Analytiker Sven Sele i Clarksons mener det er mer sannsynlig at DOF får til en løsning nå enn det var tidligere.
– Selskapet har nå lagt frem en plan der alle parter må bidra, inkludert aksjonærer, banker og obligasjonsholdere. Nå må de bare få den gjennom, sier Sele til Sysla.
Han ser for seg utsettelser av bankinnbetalinger og obligasjonsgjeld som en del av løsningen, i tillegg til de friske pengene fra Møgster og eventuelt andre aksjonærer.
– Den foreslåtte løsningen innebærer nok trolig endringer i lånebetingelser og lettelser i betjeningen av bankgjelden, samt forskyvning av obligasjonsgjeld og friske penger fra aksjonærene slik at selskapet oppnår runway (likviditet til å klare å betjene sine forpliktelser fremover, red.anm.) fram til markedet har bedret seg, sier Sele til Sysla.
