Under Innkjøpskonferansen i Stavanger denne uken snakket Bech Gjørv om den store digitale revolusjonen arbeidslivet står overfor.
Robotisering, nanoteknologi og «big data» er noen av det konsernsjefen i Sintef mener vil være med på å endre arbeidslivet i årene fremover.
– Alle jobber vil preges av dette og bli annerledes. En del jobber vil bli borte, men forhåpentligvis erstattes av nye stillinger som er tilpasset en hverdag preget av digitalisering, sier Bech Gjørv til Sysla.
Sintef er et bredt, flerfaglig forskningsinstitutt med internasjonal spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap.
Trenger flere med IKT-utdannelse
Robotisering og autonomi er blant de nye teknologiene Bech Gjørv mener vil føre til tapte arbeidsplasser, men som også vil skape nye i fremtiden.
– Vi vil se mer automatiserte kontrollromfunksjoner og arbeidsprosesser, som vil fjerne mange av de manuelle arbeidsoppgavene vi har i dag. Samtidig er det å overvåke og forbedre systemene en viktig del som vil kreve flere ressurser.
Hun nevner knapphet på arbeidskraft med tung IKT-utdannelse som en utfordring.
– Det vil bli behov for mange flere med denne type utdanning. Jeg håper vi vil se en snarlig bedring. Disse kandidatene vil være robuste, og kan jobbe i mange næringer.
Deling av data
Bech Gjørv nevner flere spennende områder innen teknologi som kommer i tiden fremover.
– Akustikk og optikk brukes nå for å simulere tie-in-operasjoner. Samtidig har vi mulighet til å gå dypere inn i oljens DNA. Det gjør at vi kan forstå leteresultater enda bedre. Dette tror vi er en potensiell game changer innen leting, og kan gi svar på eksempelvis hvilke oljer som kan blandes når vi vurderer tie-ins.
Hun legger til at bedre bruk av kunnskapen nede i reservoarene, samt deling av denne, kan føre til energieffektivisering. Det samme gjelder plugging, som i dag er et stort kostnadsområde, og økt utvinning av reservoarene.
Suksess på Raufoss
Sintef-sjefen trekker frem industribedriften Benteler på Raufoss som fikk i oppdrag å produsere alle hjuloppheng for Audi. På 90-tallet omsatte Benteler for én million per ansatt. I dag omsetter de for fem millioner per ansatt.
– Det handler om ingeniører og stadig mer kyndige fagarbeidere som jobber konstant med forbedring. De lykkes fordi industriklyngen på Raufoss samarbeider tett med med forskning og er ledende på automatisert produksjon. Automatisering er nøkkelen til vekst for mange bedrifter, sier Alexandra Bech Gjørv.
– Dette selskapet er en uslepen diamant med et kjempepotensial. Selskapet har røtter tilbake til 80-tallet. All Sealing Solutions ble startet i 2012, og har nå fått nye svenske eiere i Densiq, sier Faisal M. Dahman, selskapets nye leder i Norge.
Fakta
DENSIQ AS
Selskapet inngår i Densiq Sverige som igjen eies av Investment AB Latour.
Hovedkontor på Forus i Rogaland.
Har avdelinger i Bergen og Porsgrunn.
Leverer pakninger, tetninger og tetningsteknologi til blant annet oljeindustrien.
Utfører også spesialtjenester som lekkasjetetning under drift, maskinering av flenser, overhaling av varmevekslere
14 ansatte i Norge.
Densiq fokuserer på egen produksjon/engineering og design av pakninger, tetninger og tetningsteknologi. Produksjonen skjer lokalt på Forus og i Porsgrunn.
– Vårt produktspekter består både av standard pakninger, samt tetninger designet og skreddersydd etter kundens spesielle behov. Her spiller våre ansattes erfaring og kunnskap om de forskjellige materialkvalitetene en viktig rolle. Vi er blitt en viktig partner for aktører innen olje og gass, og leverer mye til segmentene subsea, boring og topside prosessanlegg, sier Dahman.
Han er utdannet sivilingeniør, og har jobbet med drift og vedlikehold blant annet for Aker Kværner, Aker Solutions, Baker Hughes og Petrolink.
Ordrene blir flere
Både Faisal Dahman og teknisk utviklingsleder Per Gjesdal ser tydelige tegn til at oljebransjen er på vei oppover igjen. Henvendelsene er flere og ordrene større. Selskapets ansatte har vært i bedriften i snitt mellom 15 og 20 år.
Blant dem er Per Gjesdal. Han har vært ansatt i selskapet siden 1994.
– Det kom til et punkt der vi måtte få inn eiere som ville tilføre kapital, eller gjøre noe med det selv. Flere selskaper var interessert i å overta. For oss var det naturlig å selge til et solid svensk selskap. Densiq har også kjøpt opp selskaper i Danmark og Sverige, og startet avdeling i Finland. Med eiere som Investment AB Latour i ryggen, er det stor vilje til å investere for videre satsing, sier Gjesdal.
Jakter nye folk
Dahman ser for seg en dobling av selskapet innen to år. Nå er han ute i markedet for å finne nye folk.
– Vi kan velge på øverste hylle. Det er utrolig mye god arbeidskraft der ute nå. Vi ser store muligheter fremover. Densiq levere både til oljeselskaper, onshore og offshore, og til ulike landbaserte industrier, sier Dahman.
Selskapet har fått kjenne på oljenedturen, men kom seg gjennom uten å måtte ty til betydelig nedbemanning eller permitteringer
– Alt ligger til rette for at vi kan vokse. Det eneste jeg er litt obs på er «voksesmerter» og kostnadsbildet. Ting må gjøres på en skikkelig måte, og vi må ikke forhaste oss. Vi jobber nå med en strategi som skal legge til rette for å håndtere veksten.
Nye anbudsrunder
Nå investerer Densiq for å videreutvikle engineering-avdelingen. Selskaper kurser også kunder.
Densiq har sikret seg rammeavtale med Aibel, der de har levert til Johan Sverdrup-feltet.
– Vi er i gang med flere anbudsprosesser. Etter mange år i bransjen, har vi flere kontakter inn mot de store selskapene. Vi har jobbet mye med standardisering av produktene, samtidig som skreddersøm er en viktig del av driften vår, sier Gjesdal.
DENSIQ AS
Tall i mill. kroner
Inntekter: 2016: 30,2 2015: 26,6 2014: 29,4
Driftsresultat: 2016: – 1,8 2015: 0,10 2014: 4,5
Res. før skatt: 2016: – 2,0 2015: – 0,11 2014: 4,36
To år har gått siden K. Lund Offshore tapte kampen om en kontrakt på Statoils Johan Sverdrup-felt i Nordsjøen. Selskapet måtte permittere, og senere si opp 30 ansatte.
Fakta
K. LUND OFFSHORE
Er sammen med Maskin K. Lund en del av K. Lund Gruppen
Etablert i 2000
Leverer kompressorer til offshoremarkedet
Hovedkontor på Sola, har også avdeling i Brasil
40 ansatte
Eies av daglig leder i selskapet, Gaute Jørpeland
– Hvordan kan en være glad for å tape en så betydelig kontrakt?
– Jeg skjønner at folk blir overrasket av utsagnet mitt. Men sannheten er at vi ble tvunget til å skjerpe oss på en rekke områder. Hadde vi vunnet ville vi fortsatt i den gamle tralten, mens markedet har endret seg dramatisk. Vi ville sannsynligvis ikke gjort den omstillingen vi har gjort i dag, og som jeg mener sikrer vår eksistens i tiden fremover, sier daglig leder og eier av K. Lund Offshore, Gaute Jørpeland, og legger til:
– Selvsagt er det ikke bra med tanke på de som måtte gå. Men nå har vi bygget en organisasjon som er mye mer effektiv. Vi kan klare å holde den bemanningen vi har i dag. Driftens eksistens har blitt mer solid.
Sikret seg rammeavtale
I dag er det god plass i verkstedet til K. Lund Offshore på Sola. For tre år siden var det nesten alltid fullt.
Jørpeland viser frem en kompressor som skal leveres til Dvalin-feltet.
– Det er skremmende å tenke på hvor mye som har skjedd de siste to til tre årene. Her gjelder det å henge med i svingene, samtidig som en tenker nytt.
Et halvt år etter Johan Sverdrup-kontrakten var tildelt, inngikk selskapet en rammeavtale med Statoil. Avtalen går over 20 år, og dekker både nye kompressorer samt service og vedlikehold.
– Denne kontrakten er svært viktig for oss, både fordi den er langvarig og fordi den dekker flere områder av virksomheten vår. Vi har fokusert på standardisering de siste årene, og gjennom rammeavtalen har vi fått direktekontakt inn i Statoil, noe vi setter pris på
Første kompressor til Gullfaks
Maskin K. Lund er opphavet til K. Lund Offshore, og går tilbake til 1898. Jørpeland ble ansatt i selskapet i 1977. I 2000 kom daværende eier og spurte om han ville kjøpe offshoreavdelingen. I dag eier han hundre prosent i selskapet, samt 55 prosent i Maskin K. Lund.
De første kompressorpakkene leverte selskapet til Gullfaks på 80-tallet. Siden det har de levert hundrevis av kompressorer til ulike installasjoner. Produksjonen skjer i hallen på Sola.
– Vi kjøper komponenter fra 60 underleverandører. Rørsystemer og rammer konstrueres og skrus sammen her, det samme gjelder design.
Ser til andre markeder
Fra 2014 til 2015 falt selskapets inntekter fra nærmere 275 millioner kroner til rundt 85 millioner. I 2014 hadde K. Lund Offshore et driftsresultat på 33 millioner kroner, mens de to siste årene har gått i underskudd med henholdsvis minus 15 millioner i 2015 og minus 10 millioner i 2016.
Hovedsakelig har selskapet levert til norsk og britisk sokkel. Men K. Lund Offshore har også kunder i land som Russland, Australia, og Kasakhstan, i tillegg til egen avdeling i Brasil med 12 ansatte.
Oljekrisen har gjort at de også har giret opp i andre markeder.
– Vi har serviceoppdrag på landbasert industri som. Blant annet har vi inngått kontrakt med Sør-Norge Aluminium. Tidligere solgte vi ikke til den type industri, men nå satser vi i flere segmenter. I tillegg er vi mer aktive internasjonalt.
Mindre på norsk sokkel
Jørpeland ønsker å være mindre avhengig av norsk sokkel fremover. Å være en del av den bratte oljenedturen, mener han best kan beskrives som risikosport.
– Vi ser en økning i eksport, mens det nærmest har vært bråstopp på norsk sokkel. Da må vi tenke alternativt. K. Lund Offshore satser også på videreutvikling av eksisterende teknologi, og har investert rundt syv millioner kroner de siste to årene. Det er investeringer som har gjort at vi kan beholde ansatte.
Det skal ikke stå på entusiasmen til Helge Sverre Eide, gründer og markedssjef i teknologiselskapet Blue Logic.
Se video nederst i saken!
Fakta
BLUE LOGIC AS
Etablert i 2010 av gründere med bakgrunn i Hitec Subsea
Kontor på Forus i Rogaland
De tre gründerne Helge Sverre Eide, Lars Gunnar Hodnefjell og Eirik Kloster Jacobsen eier i dag en tredjedel hver av selskapet
10 fast ansatte
Har utviklet en utslippsfri hydraulisk kobling til subsea-bruk
Med raske skritt leder han an mot verkstedet hvor testingen av utstyret foregår.
– Ser her, denne har vi fått godkjent som en API-standard. Det er vi stolte over. Å få standardisert delene vi lager er viktig. Jeg skulle ønske flere av de store operatørene ville ta i bruk utstyr som kan spare dem for både tid og penger.
Nettopp det har Eide ropt om på oljemesser og konferanser i inn- og utland i årevis.
– Har det blitt bedre siste to årene?
– Til en viss grad, ja. Vi jobber med flere spennende selskaper nå. Håpet er at vi sikrer et par nye kontrakter innen kort tid. Men vi ser fortsatt at små teknologiselskaper er en trussel mot de store selskapenes egenutviklede produkter.
Må finne rett person
Eide forteller om en stadig kamp for å komme i kontakt med de rette folkene. Han vil så gjerne snakke med fagfolk i operatørselskapene, de som virkelig kjenner og forstår teknologien han snakker om.
– Det er veldig krevende å selge produkter som ikke er standardiserte. Kunne du da snakket med en fagleder som ser mulighetene for enkle løsninger og kostnadsbesparelser, hadde det vært lettere. Vi må sloss for ideene våre, sier han.
Nettopp derfor var han en av de fremmøtte som for en uke siden reiste seg og tok ordet på Statoils leverandørmøte. Han ville vite hvorfor det er så vanskelig å komme i kontakt med de rette folkene som kan se på teknologiutvikling hos de små selskapene.
– Var du fornøyd med svaret du fikk?
– Både og. Statoil har opprettet en portal for å gjøre det enklere for små oljeleverandører å komme i kontakt med dem, men jeg opplever det nok likevel som vanskelig å komme gjennom til de rette folkene.
Ikke redd for kopiering
Eide haster videre, inn på møterommet. Legger frem ulike deler på bordet.
Teknologien til noe av det han er mest stolt over, kan enkelt forklares slik: Med utgangspunkt i en klassisk kuleventil har selskapet utviklet en utslippsfri hydraulisk kobling til subsea-bruk.
Teknologien er utviklet i ulike størrelser og er blant annet brukt på Statoils Åsgard-prosjekt. Blue Logic har også kunder som DeepOcean, Island Offshore, Statoil, Shell, TechnipFMC og Subsea 7 på lista.
Eide klikker seg gjennom bilder og videoer, viser frem teknologien i bruk.
– Vi er ikke redde for at noen skal stjele ideene våre. Derfor ligger alle våre tegninger på nett. Er du redd konkurrentene dine, har du tapt før du har begynt. Vi må tørre å si at vi skal bli best i verden.
Omsetningsrekord
For Blue Logic har forretningsideen fra første stund vært å utvikle standardløsninger.
– Vi er opptatt av å få ned kostnadene, både når det gjelder arbeidet vi selv utfører og prisen på produktene våre. Vi må kunne produsere større volumer av like produkter, og det oppnår vi kun gjennom standardisering.
Selskapet har outsourcet alle administrative oppgaver utenom selve ingeniørarbeidet, og produserer deler og komponenter hos en rekke lokale leverandører.
De tenker standardisering i alle ledd.
– En må hele tiden tenke enkle og effektive løsninger. Det er gjennomgående i vår forretningsfilosofi.
Blue Logic satte omsetningsrekord 1. kvartal i år.
– Markedsandelen har økt kraftig på mange av våre standardprodukter. Eksportandelen er i dag på 46 prosent. Subsea er en verdensomspennende industri, med mye spennende som skjer fremover.
I dag teller de ti ansatte, pluss tre innleide. I starten av fjoråret var de 14 fast ansatte, men måtte redusere med noen stillinger. Nå håper Helge Sverre Eide at de snart kan oppbemanne igjen.
BLUE LOGIC AS
Tall i mill. kroner
Inntekter: 2016: 31,6 2015: 36,6
Driftsresultat: 2016: 1,27 2015: 0,48
Res. før skatt: 2016: 0,65 2015: 0,06
32 kilometer fra land, utenfor kysten av Norfolk i England, har vindparken gradvis vokst fram siden den første turbinen ble installert på begynnelsen av året.
De første husstandene fikk levert strøm allerede i begynnelsen av februar, siden har turbin etter turbin startet opp.
Når Dudgeon kommer i full produksjon senere i år, vil Statoil levere strøm til rundt én million briter fra sine havvindprosjekter.
– Det er fantastisk å markere at alle turbinene er på plass, og at operasjonene i havet har vært utført uten alvorlige hendelser. Effektiviteten under installasjon og ferdigstillelse har vært meget god, og jeg er fornøyd med at vi nå produserer, sier konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring, Margareth Øvrum i en pressemelding.
Statoil har brukt 20 av 500 mrd. på fornybarprosjekter
Dudgeon-prosjektet stod for en rekordtidlig start på marinesesongen 2017. Allerede 2. januar mobiliserte løftefartøyet Sea Challenger i Hull i England, og hentet om bord de første fire tårnene, de første fire nacellene og de første 12 rotorbladene for å installere dem på feltet.
Mange løft
Siden den gang har løftefartøyet kommet til land 17 ganger for å plukke opp nye turbindeler til feltet. Jevnt og trutt har turbin for turbin blitt intalert: Først sette tårnet på plass på fundamentet, så sette på nacellen og til slutt de tre bladene. Fire turbiner om gangen. På det raskeste er turbiner installert på under 18 timer, og de har vært på nett og produsert strøm dagen etterpå.
For hver turbin er det mange løft. Først er de tre delene til tårnene satt sammen på land, så er tårn, nacelle og blader løftet om bord på Sea Challenger – som igjen har installert dem i havet. 335 tungløft i havet og like mange ved kai, i tillegg til sammenstilling av tårn på land.
Tirsdag samlet Statoil leverandørindustrien i Stavanger. Tema var forventninger og muligheter i årene fremover, samt en oppsummering av tiltakene som er gjort innen standardisering og kostnadsreduksjoner.
– Vi jobber fortsatt knallhardt med forbedringer, og for å opprettholde den store kompetansen som er i industrien. Statoil har rekordhøy aktivitet i Norge i dag. Aldri før er det gjennomført så mange tungløft og installasjoner på så kort tid før. For å sette ting i perspektiv: Én dags produksjon på Gina Krog gir pengene vi trenger for å drifte to skoler i Norge i to år, sa Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil under leverandørsamlingen.
Mye på gang
Øvrum ramset opp prosjekter som er eller blir ferdigstilt i løpet av nærmeste fremtid:
Gina Krog ble satt i produksjon i juni i år. Johan Sverdrup-utbyggingen er 60 prosent fullført.
Cat J-riggene Askeladden og Askepott er på vei fra verftet i Sør-Korea.
Oseberg Vestflanken ble installert på feltet i sommer, hook-up-arbeidet er i gang.
Om få dager skal Njord A-plattformen ut av tørrdokken hos Kværner Stord. Like etter skal boligplattformen til Johan Sverdrup inn i samme dokk. Aasta Hanseens plattformdekk er snart klar for avreise fra Sør-Korea.
Samtidig er flere prosjekter besluttet de siste to årene: Utgard, Byrding, Trestakk, Njord og Bauge, samt Peregrino er prosjekter som kommer.
Milliardprosjekter
Ikke nok med det: Statoil har flere milliardprosjekter på gang, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Troll Future, Johan Castberg, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja.
Statoil har også ambisjoner i Barentshavet, selv om funnene i de fire første letebrønnene i årets letekampanje ikke har resultert i de store funnene.
– Vi har samlet inn nyttig informasjon, og jobber videre med Barentshavet. I tillegg har vi en rekke subsea-tieback-prosjekter på gang. Mange av disse må optimaliseres før vi går videre. Statoil har også flere internasjonale prosjekter på gang. Særlig i Bay du Nord i Canada og i BM-S-8-lisensen i Brasil har vi mye spennende som skjer, sa Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil.
Rød trakk også frem offshorevind-prosjektene Hywind og Dudgeon, samt muligheter selskapet ser på innen solenergi.
Sparer på standardisering
Ifølge Rød er det fortsatt mye å hente på forenkling og standardisering.
– La meg ta et eksempel på en utstyrspakke som er levert til Njord. Før ville denne vært skreddersydd, og kostet 90 millioner kroner, samt hatt en vekt på 10 tonn. Nå koster standardpakken 10 millioner, og vekten er halvert. Det er enormt mye å hente på ting som dette, sier Rød.
Rundt juletider i fjor tilhørte de et internasjonalt oljeserviceselskap som valgte å omorganisere i form av både nedbemanning og flytting av personell i Bergen til Stavanger. For de ansatte var det ikke et alternativ å flytte.
Fakta
2STABILISE
Holder til på Os utenfor Bergen
Etablert i januar 2017
Leverer stabiliseringsløsninger til rørgjennomføringer på plattformer
10 ansatte
Knut-Jarle og Espen Aspenes er største eier, alle ansatte er også med på eiersiden.
Med seg på laget fikk de brødrene Espen og Knut-Jarle Aspenes som driver Alutec på Os. Det ble starten på et nytt selskap. I februar i år ble 2Stabilise etablert, og 1. mars var ti ansatte i full gang med å ta de grepene som måtte til for å på plass sertifiseringer, prosedyrer og system for å bli kvalitetsgodkjent. Etter det måtte de gå rundene med operatører i oljebransjen for å bli leverandørgodkjent.
2Stabilise jobber med stabilisering av rør som går fra havbunnen og opp i plattformen.
Det tar ofte ett år å bli leverandørgodkjent i olje- og energibransjen. 2Stabilise ble godkjent i løpet av fire måneder.
Flere oppdrag i Nordsjøen
Det er daglig leder i 2Stabilise, Kjell Størksen, som har utviklet teknologien selskapet bruker i arbeidet offshore. Alle ansatte har en aksjepost i selskapet. Til nå har selskapet investert for cirka åtte millioner kroner.
Allerede i mai gjorde de sin første jobb offshore på norsk sokkel. I juni fikk selskapet leverandørnummer hos Statoil, og i juli startet den første jobben på britisk sektor i Nordsjøen.
– I tillegg har vi fått en ny bestilling fra samme selskap for en jobb i september. I løpet av året skal vi ha gjennomført prosjekter for seks forskjellige operatører i inn- og utland, sier Størksen.
Kjell Størksen. Foto: Andris Hamre/Midtsiden.no
Vil inn i tidlig fase
Han legger til at teknologien fortsatt er et nisjeprodukt som de aller fleste operatører ennå ikke har hørt om eller tør prøve.
– I Nordsjøen er det et utgangspunkt om å være innovative, miljøbevisste, trygge og kostnadsbesparende. Vårt produkt innfrir alle disse kravene, men er en investering som tidvis er vanskelig å svelge for de som sitter med innkjøpsansvar. Dermed hender det at valget faller tilbake på de tradisjonelle løsningene som krever årlig vedlikehold, og dermed gir større risiko.
Men Størksen håper dette er i ferd med å endre seg.
– I de aller fleste tilfeller blir vi engasjert når produksjonen er god og installasjonen begynner å dra på årene. Nå har det også vært interesse for at vi kommer inn i tidlig fase. Det er veldig mange i markedet som har gitt indikasjoner på at vår løsning er ønsket. I Brasil er det eksempelvis interesse for å bruke teknologien fra dag én, i stedet for å reparere og vedlikeholde.
Håper på gjennombrudd i Asia
Teknologien kan brukes på oljeinstallasjoner i verden over. Nå har selskapet nylig vært i Malaysia etter en henvendelse et statlig oljeselskap. Der skal de utføre et pilotprosjekt.
Det har vært enklere å skaffe jobber på britisk sokkel. Men selskapet merker økt interesse for tjenestene deres på norsk sokkel.
– Utfordringen er å gjøre teknologien kjent. Vi har utført oppdrag på fem forskjellige installasjoner, og håper at enda flere vil få øynene opp for den vedlikeholdsfrie metoden vår, sier Størksen.
