Psykolog og gründer Nashater Solheim jobbet tett på lederne i oljebransjen i flere år. Her er hennes råd til lederne i en oljebransje i krise.
— Ledere i oljebransjen må motivere sine ansatte og ha et langsiktig perspektiv, og samtidig diskutere kortsiktig nedbemanning og kutt. Det er en vanskelig situasjon å være i, sier Solheim.
Etter en doktorgrad i klinisk psykologi og jobb i blant annet det britiske forsvarsdepartementet, begynte hun i Statoil i 2009. Der jobbet hun med ledertrening og oppbygging av selskapets eget universitet, før hun i 2014 startet i selskapet Petoro.
Nå vier hun tiden til sitt eget prosjekt Progressing Minds, som tilbyr råd og trening for ledere, i både strategiutvikling og ledelse.
—Noen snakker om gode og dårlige ledere, men for meg finnes ikke dårlige ledere. Hvis du påvirker folk negativt, leder du ikke. Du kan ha tittelen ’leder’, men hvis de ansatte ikke følger deg frivillig, bare fordi de får betalt, er du ingen leder, sier Solheim.
I Progressing Minds, som først ble startet i 2001, bruker hun sine erfaringer fra psykologi, lederskap og næringsliv. Nå har Solheim fire råd til dagens oljeledere.
1. Innse at dette er en ny virkelighet
— Det er viktig å ikke tenke på den lave oljeprisen som en kortsiktig krise. Mange går inn i krisemodus, ser etter kortsiktige løsninger, og kutter de kostnadene man da ser på som overflødige.
Solheim tror mange selskaper blir i den kortsiktige fasen for lenge, og fjerner kostnader som ville vært verdifulle i det lange løp.
— Hvis vi tenker at dette er en midlertidig krise, er det fare for å vende tilbake til de dårlige valgene som forverret denne krisen i utgangspunktet. Men hvis vi beveger oss fra en kriseholdning, til å tilpasse oss den nye virkeligheten, vil selskapene jobbe på en ny, mer effektiv måte hvis oljeprisen går opp igjen, sier Solheim.
Hun trekker fram at de selskapene som kom best ut av finanskrisen i 2008 var de som klarte å engasjere sine ansatte og hørte på nye ideer. De erfaringene kan vi lære av, mener Solheim.
Reklame (saken fortsetter under)
2. Inkluder de ansatte
— Ledere må bruke denne muligheten til å spisse selskapets konkurranseevne. De kan endre spillereglene, de kan forme deler av selskapet på nytt, omdefinere hva de gjør. Samtidig må de beholde kjernen og det som fungerer. Da må de inkludere de ansatte, det er de som virkelig kjenner selskapet ditt. Det er de som er selskapet ditt, sier Solheim.
Da hun begynte i Petoro for to år siden, for å utvikle forretningsstrategier med ledelsen, var det viktig å inkludere de ansatte i prosessen. De åpnet opp, holdt workshops, og jobbet med å bygge en bro mellom strategi og de ansatte.
— Viktigst av alt var at de ansatte følte eierskap, og at de var en del av selskapet. Man må være åpen, men samtidig ha en klar idé om sin egen strategi, hvordan man skal komme ut av denne krisen. Slik bygger du opp tillit, sier hun.
I løpet av sin tid i Statoil var Solheim grunnlegger og leder for Statoils eget universitet LEAP, som tilbød intern utdanning i bl.a. teknikk og lederskap. Da universitetet ville kutte 40% av forbruket, ba de lærerne ta styring.
— Vi spurte hvordan de selv mente de kunne gjøre jobben sin mer effektivt. Vi så også til andre selskaper, også utenfor olje og gass, for inspirasjon. Hvis selskaper involverer de ansatte lengre ned i systemet, og ikke prøver å løse alt på toppen alene, får du en bærekraftig lederkultur, forteller hun.
Og en slik kultur handler om mer enn bare å spare penger. Å lære av andres feil og suksesser er essensielt.
— Oljebransjen er ikke den første til å gjennomgå en krise, og den blir ikke den siste. Det er et hav av ekspertise og erfaringer å lære fra der ute, sier Solheim.
3. Jobb fram bærekraftige vaner
I april brukte olje- og energiminister Tord Lien de 60 forskjellige variantene av gulmaling på norsk sokkel, som ”bare fiskene ser”, som eksempel på at oljebransjen har mange overflødige vaner som enkelt kan kuttes. Solheim tror også at bransjen har opparbeidet seg noen rutiner som ikke er nødvendige for produktet de produserer.
— I gode tider får ikke slike kostnader mye oppmerksomhet. Men hvis du gjør det personlig, hvis du tenker: ”Dette er mine penger”, blir ikke gulfargen så viktig lenger, sier Solheim.
Hun tror for eksempel standardisering av teknologi er en måte å senke utgifter i bransjen på.
— I bransjen generelt får man mye skreddersydd teknologi av supply-selskapene, som driver prisene opp. Standardisering av teknologi er en enorm mulighet for kostnadseffektivitet, men da må operatørene bli flinkere på å kreve standardløsninger, samtidig som supply-selskapene må bli flinkere på å tilby dem.
4. Ta sjanser!
— Akkurat nå tenker nok folk at sjanser ikke er noe de burde ta, men dette er ikke tidspunktet å være ufleksibel på! I en usikker bransje trenger man å improvisere og eksperimentere med hvordan man kan gjøre ting annerledes, sier Solheim.
Hun understreker at hun ikke ber selskaper ta store strategiske eller sikkerhetsmessige sjanser, men heller å tenke nytt, sette mål for hele organisasjonen.
— Det er en helt naturlig reaksjon å finne sikkerhet i det man kjenner i vanskelige tider. Men da er det ikke det som trengs, sier Solheim.
Hun trekker frem Aker som eksempel på et selskap som nå vil variere, og gå inn i andre bransjer enn olje og gass.
— Det er en overlevelsesstrategi. De trenger penger, og deres teknologi kan brukes i andre bransjer. For meg er det god improvisasjon.
Et privilegium
Solheim forteller at hun har møtt både naturlig gode ledere, og ledere som kanskje ikke burde vært det. For henne er det én egenskap som er spesielt viktig; ydmykhet.
— Lederskap er et privilegium. Hvis behandler rollen slik den fortjener, oppfører du deg på en helt annen måte enn hvis du føler deg berettiget til den. Og da merker du at folk følger deg, ikke fordi de må, men fordi de vil.
Oljefondet møtte miljøbevegelsen til frokostkaffen.
Få dager etter at administrerende direktør i Norges Bank, Yngve Slyngstad svarte for forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland — populært kalt oljefondet— overfor Stortingets finanskommité tok han seg tid til å møte miljøbevegelsen, med Greenpeace og Framtiden i våre hender i spissen, for å fortelle om oljefondets klimatiltak.
Les også: Oljefondet vurderer ytterligere 40 kullselskaper
Fra talerstolen sa Slyngstad at det var i perioden Kristin Halvorsen satt som finansminister at oljefondet begynte å bevege seg vekk fra tankegangen om å investere “i verden som den er” og opprettet et etikkråd. Oljefond-sjefen fortalte videre at fondet hvert år utferdiger et forventingsdokument til alle selskapene de investerer i, og at de bare i år skulle ha møte med omtrent 4000 av verdens største bedrifter for å kommunisere fondets klimaforventinger. Slyngstad poengterte også at de hadde startet med måling av karbonfotavtrykk i porteføljen.
Reklame (saken fortsetter under)
Oljefondets miljømandater, fondets øremerkede investering i miljørelaterte områder, og når de eventuelt skulle bli lønnsomme var også et hett tema
— Dette er en type investering som er veldig påvirket av eksterne faktorer, slik det offentliges vilje til å putte subsidier inn i sektoren, og også den relative prisingen, sier Slyngstad om fornybarsektoren.
Global ledestjerne
Generalsekretær i Framtiden i våre hender beskrev oljefondet som en stor muskel i internasjonal sammenheng, men som fremdels er relativt ubenyttet i klimaarbeidet. Også ordstyrer Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, ville vite om Slyngstad og oljefondet anså seg selv som potensielle ledestjerner blant internasjonale investorer.
Til det svarte Slyngstad at oljefondet ikke hadde noe bestemt fokus på å lede andre investorer, men at de fokuserte på å gjøre jobben sin – forvalte det norske folks penger og investeringer på en fornuftig måte.
Leder i Greenpeace, Truls Gulowsen sa at det nok engang har kommet frem for mannen i gata at det er politikerne som sitter ved rorert, og at dersom vi ønsker endring må vi spørre politikerne. Han mente også oljefondet hadde et ansvar for å trekke andre investorer med seg i klimainvesteringer globalt.
— Oljefondet er en veldig stor investor i verden, en langsiktig aktør, og har store muligheter til å utvikle standarder, og det er det veldig viktig at de gjør, og at de er tydelige med at de gjør.
Kapasitetsmangel i gassledning.
Statoil har, ifølge offshore.no, søkt og fått innvilget en utsettelse fra Olje – og energidepartementet på fremdriften på utbyggingsprosjektet på Flyndretind-prospektet, nord for Mikkel-feltet i Norskehavet.
Et gassfunn selskapet i 2010 beskrev som “lite, men kommersielt drivverdig”.
Departementet har nå gitt Statoil frist til 1. mars 2017 for beslutning om videreføring, mens frist for beslutning om innsendelse av utbyggingsplan forblir 1. mars 2018.
Fullbooket til 2021
I følge departementet er det ikke er det ikke rom for ytterligere utsettelser, selskapet på sin side tror ikke prosjektet kan realiseres så raskt, på grunn av manglende kapasitet.
– Per i dag er det ikke ledig kapasitet i rørledningen Åsgard Transport, og det er én av grunnene til at prosjektet utsettes. Åsgard Transport System (ÅTS) er fullbooket til 2021, men dersom dette skulle endre seg, vil vi ta en ny vurdering, sier informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil til offshore.no.
Lisenspartnerne i lisensen, Statoil (40,85 prosent), Eni (29,4 prosent), Petoro (19,95 prosent) og ExxonMobil (9,8 prosent), vil nå vurdere å knytte funnet opp til Åsgardfeltet.
Reklame
Maskinistforbundet og SAFE mener Sjøfartsdirektoratet har sviktet.
Det norske maskinistforbund og SAFE reagerer på Sjøfartsdirektorates tolkning av internasjonal kovensjon, og mener konsekvensene rammer tusenvis av norske arbeidstakere til sjøs.
— Aldersdiskriminering og degradering av elektrikere
Den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold (STCW) fra 1978, ble kraftig utvidet i 1995, og var gjennom nok en revisjonsprosess i 2010 Endringene i det internasjonale regelverket for kvalifikasjoner og kompetanse om bord på fartøy som ble foretatt i den siste revisjonsrunden har fått store konsekvenser for alle disipliner om bord. Det er Sjøfartsdirektoratet i Norge som er satt til å forvalte flaggstatens forpliktelser overfor konvensjonen.
—Sjøfartsdirektoratet, de som skal forvalte dette regelverket, har gått ut og sagt at alle over 50 år som jobber på innenriksferger ikke trenger disse oppgraderingskursene, hevder Odd Rune Malterud, fagsjef i Det norske maskinistforbund. Han påpeker at denne praksisen er aldersdiskriminerende , medfører en sikkerhetsrisiko og er i strid med IMOs [International Marine Organization, journ. anm]regelverk.
— Vi så at mange (både rederier og sjøfolk) syntes det var unødvendig gjennomføre høyspentkurs når man ikke skal jobbe på fartøy med høyspentanlegg. Videre er det en åpning i konvensjonen for å gi slikt unntak, og vi fant det formålstjenlig å benytte dette unntaket. Samtidig hadde vi et ønske om å ikke gjøre unntaket for vidt, og vi falt da ned på å sette en “aldersgrense” for å kunne benytte unntaket. Merk videre at vi ikke hindrer noen i å gjennomføre oppgradering, sier Yngve F. Bergesen, underdirektør for Sjøfartsdirektoratets avdeling for utdanning, sertifisering og bemanning.
Sjøfartsdirektoratets rolle
Både Sjøfartsdirektoratet og Norges Rederiforbund deltok i arbeidet med revisjonen i årene før den trådte i kraft, og var med på konferansen som vedtok endringene. I følge Det norske maskinistforbund ble endringene i Kvalifikasjonsforskriften, som er den norske utgaven av STCW, revidert med store oversettelsesfeil og mangler.
Bergesen sier at det stemmer at det er en mindre oversettelsesfeil i den norske oversettelsen av konvensjonen, men at Sjøfartsdirektoratet har hatt denne på høring, med frist 18. april, for å rette opp og vil snart få fastsatt oppdatert versjon av forskriften.
— Vi har i vårt arbeid forholdt oss til originalteksten, slik at feilen har ikke hatt innvirkning på forståelsen av konvensjonen fra vår side, understreker Bergesen.
— Det nye regelverket trådte i kraft i 2012, men Sjøfartsdirektoratet unnlot å iverksette tiltakene i mange år, sier Malterud, til enerWE.
— Da regelverket omsider skulle iverksettes i praksis ble det gjennomført en GAP-analyse av tidligere krav til kompetanse sammenlignet med de nåværende kravene fra STCW. Analysen avdekket at alle maskinoffiserer måtte oppgradere sin høyspent- og sikkerhetskompetanse, samt videregående sikkerhetskurs og ledelse (ERM) for at kompetansen om bord skulle være i henhold til regelverket.
Reklame (saken fortsetter under)
Endret definisjon på høyspent
Norge som flaggstat er lovpålagt å gi oppgraderingskurs, og rederiene er forpliktet til å betale for kursingen av sine ansatte. STCW-konvensjonens definisjonen på høyspent er etter regelverksendringen 1000 volt like- eller vekselsstrømproduksjon, distribusjon via omformere og elektrisk fremdriftssystem. Med andre ord, hvis fartøyet har teknologi eller utstyr som trenger 1000 volt eller mer, så skal HMS-kompetansen finnes ombord.
Malterud og Maskinistforbundet hevder at rederiene har instruert Sjøfartsdirektoratet til å endre definisjonen på høyspent, slik det fremkommer i SOLAS bygge- og skipsklasseregelverk. Dette gjør at alle elektrikere som har tjenestegjort i selvstendige stillinger på operativt/ledelsesnivå (ETO) nå blir degradert til støttenivå (ETR). På denne måten slipper rederiene å betale for oppgradering av svært mange sertifikater.
— Sjøfartsdirektoratet har latt rederiene få altfor stor innflytelse på tolkningen av regelverket. De hevder nå at høyspent er 1000 volt på tavle, mener Malterud.
— Vi har ved spørsmålet om høyspent tatt utgangspunkt i den definisjonen som klasseselskapene har i sine regler, og videre den definisjonen som går frem i SOLAS. Dette er med på å sikre enhet på tvers av de ulike regelsettene. På spørsmål om rederienes innflytelse ønsker vi ikke å kommentere dette bortsett fra at vi er uenig i påstanden, sier Bergesen i Sjøfartsdirektoratet til enerWE.
— SOLAS er et internasjonalt regelverk fastsatt av IMO i møter hvor de 171 medlemmene av FNs sjøfartsorganisasjon i konsensus. Norge ved sjøfartsdirektoratet har en stemme her. Både næringsorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene er invitert med i arbeidet med å utforme den norske posisjonen som tas med inn i disse møtene, sier Erik Giercksky, kommunikasjonsdirektør i Norges Rederiforbund.
Aldersdiskriminering eller lovlig unntak?
Det norske maskinistforbund og SAFE er oppgitt over situasjonen. Malterud mener tolkningen av regelverket og avgjørelsen om at mannskap over 50 ikke trenger oppgradering for innenriksfart er brudd på konvensjonens bestemmelser, ansettelsesavtalen og skipsarbeiderlovens regler om aldersdiskriminering.
— Muligheten for slike unntak reguleres gjennom nasjonal lovgivning. STCW og SOLAS regulerer skip i internasjonal fart og i nasjonal fart der lokale myndigheter velger dette. Innenfor et lands nasjonale grenser kan myndighetene velge å se bort fra det internasjonale regelverket der dette er relevant. I Norge forvaltes det maritime regelverket av sjøfartsdirektoratet, og spørsmål angående prosesser bør rettes dit, kommenterer Giercksky.
— Vi har vurdert at unntaket er innenfor vårt spillerom, og det er da også viktig å påpeke at vi ikke nekter personell å gjennomføre oppgradering selv om de kan falle innenfor muligheten i rundskrivet, sier Bergesen.
Rammet av endringene
Joar Nesse er klubbleder og Safes representant i rådet for maritime sertifikater og bemanning. Han er selv elektriker som har blitt degradert til støttepersonell, og mener det er svært bekymringsverdig at økonomiske hensyn er viktigere enn de ansattes sikkerhet om bord.
— Vi mister eierskapet til rollen vi tidligere har hatt, og dette går på tvers av sikkerheten for båt, rigg og mannskap.
Safe og Det norske maskinistforbund samarbeider tett om problemstillingen, og oppfordringen til Sjøfartsdirektoratet er tydelig:
– Følg regelverket. Det er oppfordringen fra oss, sier Nesse.
— Nekter å gi fra seg prosessbeskrivelse
Malterud i Maskinistforbundet legger til at veien videre blir å kjempe for at både rederiene og sjøfart følger regelverket som ligger til grunn – både STCW-koden som regulerer kompetansekravene i sertifikatene, det internasjonale sikkerhets- og styringssystemet (ISM), og at alle bemanner skipene i henhold til regelverket.
— For to år siden ble det utarbeidet en prosessbeskrivelse i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet som skulle sikre riktig kompetanse om bord. Det ble utarbeidet en prosessbeskrivelse i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet for to år siden som skulle sikre riktig kompetanse ombord. Nå nekter, i følge Maskinistforbundet, Sjøfartsdirektoratet å gi ut denne.
— Det har aldri vært laget ferdig noen omforent sjekkliste, og seneste i et møte med organisasjonene i september 2015 så ble det enighet om at det ikke var videre behov for en slik sjekkliste. At Malterud nå påstår at direktoratet nekter å gi ut noe som ikke er gjort ferdig får stå for hans regning, er Sjøfartsdirektoratets svar til dette.
— Vi syns det er forferdelig tragisk at flaggstaten Norge tolker regelverket på sin egen måte – ut ifra økonomiske interesser, avslutter Malterud.
Leif Sande, leder i fagforeningen Industri Energi rettet i sin 1. mai-tale i Kristiansund kritkk mot Eivind Reiten og Reiten-utvalgets holdning til HMS, i følge VG.
– Senest i forrige uke var Eivind Reiten på nytt ute og harselerte med vårt syn på sikkerhet, sa Sande i talen, fagforeningslederen mener uttalelsene setter oljearbeidernes sikkerhet i fare, og satte det i sammenheng med fredagens helikopterulykke. Han refererte også til Reiten-utvalgets bredside ti Ptil og HMS-regelverket i 2012, da det var snakk om at alt var for dyrt i Norge, og at det måtte bli mer som på britisk sokkel.
Sande mente det økende presset allerede har ført til dårligere sikkerhet, og at det har vært flere ulykker på norsk sokkel den siste tiden.
Dette er livsfarlig
– Det er mange som tillater seg å harselere. Sikkerhetsreglene blir, sammen med lønningene, fremstilt som altfor gode. Og etter hvert er det flere som tror på det. Dette er livsfarlig, sa Sande i sin tale.
– Ingen av de jeg kjenner i oljevirksomheten vil gå på akkord med tryggheten og sikkerheten til de ansatte, men jeg ønsker ikke å gå inn i en polemikk med Sande om dette, sier Eivind Reiten til VG.
– Etter min mening er det useriøst og respektløst overfor de pårørende å forsøke å skape motsetninger om dette midt oppe i en så fortvilet situasjon, avsluttet Reiten.
Reklame