Under et tilsyn på Martin Linge-plattformen i januar i fjor avdekket Petroleumstilsynet (Ptil) at kranoperatøren ikke hadde tilstrekkelig opplæring. Operatør Equinor kunne heller ikke vise til systematisk kontroll og vedlikehold av ståltau på kranene, skriver E24.
Ptil: Nødvendig å følge Martin Linge tett framover
Også ved et senere tilsyn i fjor sommer ble de samme feilene påpekt. Equinor fikk tillatelse til å ta i bruk plattformen, under forutsetning av at avvikene ble rettet opp. Nå mener Ptil at det ikke har skjedd.
Dagens oljepris holder ikke for Martin Linge-prosjektet
«Tross denne bekreftelsen viser det seg nå at Equinor ikke har korrigert avvikene, og at forutsetningen i samtykket er brutt», skriver Petroleumstilsynet.
Et pålegg er blant de sterkere virkemidlene Ptil tar i bruk.
Liv kunne gått tapt som følge av en hendelse på det Aker BP-opererte Tambar-feltet den 28. juli i fjor, skriver Ptil.
Granskingen av hendelsen er nå ferdig, og det er avdekket flere brudd på reglene.
Hendelsen inntraff da en gangbro skulle landes på den vanligvis ubemannede innretningen på feltet. Det ble benyttet en såkalt bevegelseskompenserte gangbro, som ifølge Ptil er lite brukt på norsk sokkel.
– I Norge er Tambar den eneste innretningen i drift der operatøren har forsøkt å lande en gangbro fra fartøy, skriver Ptil.
Skulle testes
Da det skulle utføres modifikasjonsarbeid på innretningen, ville Aker BP bruke en gangbro fra et fartøy for å overføre personell. Det ble gjort for å redusere helikopterturer og for å ferdigstille modifikasjonsarbeidet raskere, skriver Ptil.
Det var bygget landingsmottak på tre av sidene til Tambar-innretningen for å kunne ta imot gangbroen.
Hendelsen inntraff da gangbroen skulle prøvelandes.
– Da gangbroen skulle landes, bommet den på landingsprofilen og traff kanten av den for så å skli av. Gangbroen forsøkte da automatisk, som forutsatt i designet, å finne et fast punkt å presse mot på mottakssiden.
Som følge ble både rekkverk og kabelgater på innretningen skadet. Det var ingen personskade i forbindelse med hendelsen.
– Vår gransking har vist at denne hendelsen med mindre endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke med utslipp av større mengder hydrokarboner, store materielle skader og mulighet for tap av liv, skriver Ptil.
Regelbrudd på planlegging
Begrunnelsen for dette er at hendelsen kunne skjedd om man hadde brukt landingsområdet sør på innretningen, og da kunne hydrokarbonførende rør og utstyr blitt truffet.
– Granskingen vår har avdekket flere brudd på regelverket, alle med bakgrunn i Aker BPs planleggingsprosess for bruk av gangbroløsningen, skriver Ptil.
De skriver videre at hovedobservasjonene gjelder disse områdene:
Dimensjonerende ulykkeslaster
Dokumentasjon av konstruksjonsintegritet for landingsområdene
Beslutningsunderlag og planlegging
Organisering og samordning av roller, ansvar og informasjonsutveksling
– Tar funnene på alvor
Ole-Johan Faret, pressetalsmann i Aker BP, sier til Sysla at de er kjent med forholdene i rapporten, og at Ptils konklusjon om hvorfor hendelsen inntraff samsvarer med den egne granskingen de selv satte i gang.
– Vi har en felles forståelse av årsakene til hendelsen. Vi tar selvsagt funnene på alvor, og vil komme tilbake til Petroleumstilsynet med hvordan vi skal håndtere avvikene og forbedringspunktene innen fristen, sier han.
Fristen er 13. februar.
Faret påpeker at det aldri var intensjonen å sende folk mellom båt og innretning under prøvelandingen av gangbroen.
– Det er viktig å få fram, understreker han.
Han sier også at de hadde valgt dette landingsområdet for testen, og at de må komme tilbake til scenarioet Ptil beskriver, der det sørlige landingsområdet hadde blitt brukt.
Ser store fordeler med slike fartøy
Aker BP har gått tilbake til å sende personale med helikopter på resten av prosjektet som nå pågår på Tambarfeltet, gassløftprosjektet. Samtidig påpeker Faret at Aker BPs mål er å etablere praksis med bruk av fartøy med gangbro.
– Vi ser store fordeler med å benytte walk to work-fartøy, fordi alternativet er shuttlehelikopter. Jeg skal ikke overdrive risikoen med helikopter, men det er en sikkerhetsmessig forbedring med walk to work-fartøy, sier han.
Man kan også arbeide mer effektivt på denne måten, påpeker Faret.
– Vi tror det er framtidens løsning, men vi er ikke i mål med å teste hva som er det beste utstyret, sier han.
Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling
Fusjonen skal være i mål i desember
Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil.
Bedre enn før
Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff.
– Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla.
– Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt.
– Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun.
Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem.
– Særdeles krevende
Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard.
– Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre.
Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset.
– Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen.
Varsler mer kontroll
Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet:
Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn.
På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre.
– Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle.
– Men vi har også sett andre eksempler, sier hun.
Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp.
– Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund.
Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen
Mange nykomlinger
Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører.
Ptil følger slike nykommere tett.
– Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold.
– Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor
Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen.
– Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet.
– Hvordan merker dere det?
– Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen.
Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne.
– Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene.
Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.
19. mai falt et 15,7 tonn tungt og 15 meter langt stigerør 8 meter ned på brønnhodet på Jotun B-plattformen. Ulykken skjedde i forbindelse med en pluggekampanje.
Point Resources er operatør på feltet.
Petroleumstilsynet (Ptil) har nå fullført sin gransking og konkludert med at den direkte årsaken til hendelsen var at låseanordningen på løfteredskapet sviktet.
Ifølge tilsynet kunne hendelsen ført til dødelige eller alvorlige skader for to eller flere personer som sto relativt nær det fallende røret.
Granskingen har konkludert med en rekke brudd på regelverket i forbindelse med hendelsen.
påseplikt
risikoanalyser
opplæring
bruksanvisning for løfteutstyr
bruk av usertifisert løfteutstyr
avvikshåndtering
barrierer
klassifisering av utstyr i boremodul
vedlikeholdsprogram
planlegging og prioritering
oppfølging
ansvarsfordeling for løfteredskap og boreutstyr
Innen 20. september må Point Resources redegjøre for hvordan avvikene skal håndteres.
PTIL har lagt frem RNNP-rapporten for 2017, og det er lystig lesing for alle som er opptatt av HMS på norsk sokkel.
– Mens det i 2015 og 2016 var det tilløpshendelser / hendelser av særs alvorlig karakter i lys av potensial for å medføre storulykker, var det ingen slike hendelser i 2017, skriver PTIL i rapporten.
Ifølge RNNP-tallene har antall hendelser med storulykkespotensiale aldri vært lavere.
Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass er godt fornøyd.
– Det er gledelig å se at arbeidet som næringen legger ned for å bedre sikkerheten gir resultater. Den positive utviklingen innen sikkerhet er blitt oppnådd samtidig som industrien har gjennomgått betydelige omstillinger, sier viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass, Knut Thorvaldsen.
Det betyr ikke at alt er som det bør være. Spørreundersøkelsen i rapporten viser offshore-arbeidere sier at de opplever svekket sikkerhet, og det har vært en negativ utvikling gjennom perioden som gjerne omtales som oljenedturen.
– For resultatene sett under ett, er det en negativ utvikling fra 2015 til 2017. Dette gjelder
både for HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse, skriver PTIL.
Norsk olje og gass anerkjenner at dette er noe de må ta til seg og ta grep om.
– Næringen har vært gjennom betydelige endringer, noe som har vært krevende for de berørte arbeidstakerne. Sikkerhetsarbeid er tålmodighetsarbeid som krever et sterkt fokus fra alle parter, i tillegg til en grundig innarbeidet sikkerhetskultur, sier Thorvaldsen.
Her kan du laste ned og lese hovedrapporten.
Digitalisering innebærer innføring av digital teknologi som datatekniske metoder og verktøy for å erstatte, effektivisere eller automatisere manuelle og fysiske oppgaver. I petroleumsindustrien omhandler dette blant annet videreutvikling av integrerte operasjoner, større grad av fjernstyring, automatisering, robotteknologi, kunstig intelligens og tilgang til datakraft som muliggjør analyse av store datamengder.
Nå har Petroleumstilsynet lagt frem en rapport om HMS-effektene som kommer som følge av digitalisering av olje- og gassbransjen.
Der påpekes det at digitaliseringen kan bidra positivt med mer effektive arbeidsprosesser, erstatte manuelt arbeid, gi bedre analyser og bedre beslutninger, noe som vil kunne ha klare positive effekter for HMS samtidig som det bidra til større konkurransedyktighet.
Samtidig kan utviklingen medføre utfordringer for HMS.. Det går blant annet påsituasjonsforståelse, informasjonssikring, feilhandlinger og sabotasje. PTIL-rapporten slår derfor fast at næringen aktivt må følge opp endringer i risikobildet som følge av digitalisering.
– Rapporten er utarbeidet av forskningsinstituttet Iris i forbindelse med Ptils prosjekt «Digitalisering i petroleumsnæringen». Dette prosjektet har som hovedmål å gi økt forståelse for utviklingstrender innen digitalisering, konsekvenser av digitalisering for menneske, teknologi og organisering, samt å komme med anbefalinger om strategier og tiltak for å følge dette opp, sier prosjektleder Linn Iren Vestly Bergh.
Rapporten er basert på gjennomgang av relevant litteratur og dokumenter, workshops og intervjuer med fageksperter, informanter i en rekke bedrifter i petroleumsnæringen og organisasjoner.
I rapporten stilles det også spørsmål ved om arbeidstakerne involveres tilstrekkelig i digitaliseringsprosessene.
Utviklingen går fort, og Ptil har som tilsynsmyndighet behov for å ha god oversikt om både digitalisering og IKT-sikkerhet. Som ledd i denne utviklingen vil Ptil i tiden fremover ha et særskilt fokus på digital teknologi og IKT-sikkerhet i petroleumsindustrien. Dette vil inkludere prosjekter for å videreutvikle og fremskaffe dybdekunnskap innen spesifikke tema som peker seg ut i forhold HMS risiko.
– I løpet av 2018 vil Ptil igangsette flere prosjekt innenfor IKT-sikkerhet. Disse er rettet mot operasjonell teknologi, og vi ser for eksempel på infrastruktur og segregering og HMS-konsekvenser ved fjernarbeid. Vi vil også se nærmere på hvordan selskapene benytter trening og øvelser i forbindelse med IKT sikkerhet, sier Espen Seljemo, som leder flere av Ptils prosjekter på dette området.
Videre vil arbeidet i Ptil også inkludere tilsynsaktivitet hvor vi innhenter informasjon om aktørenes egen oppfølging knyttet til utvikling og implementering av digitale løsninger og IKT sikkerhet. Det vil også være viktig å danne seg et bilde av om disse trendene vil ha betydning for regelverk og Ptils oppfølging av aktørene.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
Regjeringen legger i dag frem ny stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten. Der slår de fast at sikkerhetsnivået på norsk sokkel er høyt, og at det har vært en positiv utvikling over tid. Det betyr ikke at alt er rosenrødt.
– Men vi har fått signaler om at partssamarbeidet er under press, og Petroleumstilsynet må bruke alle sine virkemidler når det er nødvendig, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
Ifølge regjeringen er det enighet om at dagens HMS-regime i hovedtrekk er velfungerende og bør videreføres.
– Det er næringen som har ansvaret for sikkerheten. Min klare forventning er at næringen tilpasser seg endringer i petroleumsvirksomheten og samtidig styrker sikkerheten og arbeidsmiljøet. Vi er og skal være verdensledende på HMS, sier statsråden.
Petroleumsvirksomheten har vært gjennom en utfordrende periode og det har kommet tydelige signaler om at partssamarbeidet er under press.
– Jeg skal ikke være noen overdommer, men når noen mener at partssamarbeidet er under press, må alle ta dette på største alvor, sier statsråden.
Hun understreker at også myndighetene har en viktig rolle i partssamarbeidet. Det er Petroleumstilsynet som fører tilsyn med petroleumsvirksomheten på vegne av myndighetene.
Her signaliserer regjeringen ved statsråd Hauglie at det i noen tilfeller er behov for at Petroleumstilsynet blir tydeligere i sin reaksjonsbruk, og etterprøver at avvik og pålegg blir fulgt opp.
– Det er et høyt nivå når det gjelder helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsnæringen. Men det er samtidig utfordringer. Min klare forventning er at næringen tilpasser seg endringer i petroleumsvirksomheten, Det er nødvendig å videreutvikle sikkerhetsnivået, gjennomføre effektiviseringstiltak og redusere kostnadsnivået for å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling i norsk petroleumsvirksomhet. Men uansett skal ikke dette gå på bekostning av sikkerheten på sokkelen, sier Hauglie.
I Norsk olje og gass er de godt fornøyde med stortingsmeldingen.
– Det er godt at regjeringen kan slå fast at olje- og gassnæringen holder et høyt nivå på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Samtidig må vi ha en felles ambisjon om å forbedre HMS-nivået ytterligere, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Når det gjelder anbefalingene i stortingsmeldingen om blant annet læring fra hendelser, partssamarbeid, digitalisering og arbeidsmiljø, mener Norsk olje og gass at de allerede er godt i gang med arbeidet.
– Disse anbefalingene er basert på rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen ledet av professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger. Norsk olje og gass er positive til at partene i dette arbeidet har kommet sammen og dannet et felles virkelighetsbilde som grunnlag for stortingsmeldingen, skriver Norsk olje og gass i en melding på sin hjemmeside.
I overgangen mellom februar og mars ble Norge og Europa rammet av en ekstrem kuldebølge forårsaket av kald luft fra Sibir.
Det fikk også konsekvenser på norsk sokkel.
Onsdag 28. februar klokken 23.00 ble Gjøa-plattformen 60 kilometer sørvest for Florø stengt som følge av frost i prosessanlegget. Det viser et varsel sendt fra operatør Neptune Energy til Petroleumstilsynet (Ptil).
Fakta
Gjøa
Olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Startet produksjonen i november 2010
Ligger 60 kilometer sørvest for Florø.
Neptune er operatør, mens Shell, DEA, Petoro og Wintershall er partnere.
Koblet opp mot Vega-feltet, som er operert av Wintershall.
“Situasjonen ble da vurdert til at det ikke var forsvarlig å fortsette videre produksjon under gjeldende forhold, og det ble besluttet å gjennomføre en kontrollert nedstenging,” skriver selskapet i brevet.
Først halvannet døgn senere, fredag 2. mars klokken 13.00, startet produksjonen igjen.
Aldri skjedd før
Kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Neptune Energy Norge, tidligere Engie Norge, er ordknapp om hvorfor situasjonen oppstod.
– Vi jobber nå med å finne årsakene til at enkelte komponenter i prosessanlegget frøs. Når dette er avklart, vil vi presentere funnene for Ptil. Før det ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere, sier Omdal til Sysla.
Engie selger oljevirksomheten
Hun bekrefter imidlertid at hendelsen er svært uvanlig.
– Gjøa har aldri tidligere blitt stengt som følge av kulde, sier Omdal om plattformen som ble satt i drift i november 2010.
– Skal tåle kulden
Også for Ptil er saken unik.
– Det er svært sjelden at en innretning stenger ned på grunn av kulde. I utgangspunktet skal systemene tåle de kuldegradene det er snakk om her, og vi er derfor i dialog med Neptune for å få mer informasjon, opplyser pressekontakt Eileen Brundtland.
Nå har Gjøa fått nye eiere
– Basert på det vi vet nå, mener vi operatøren håndterte situasjonen riktig ved å stenge produksjonen, legger hun til.
Gjøa-plattformen er bygget for å tåle ni minusgrader. Ifølge varselbrevet til Ptil var det minus seks grader den aktuelle dagen, men sterk vind gjorde at den effektive temperaturen var betydelig lavere.
– Kombinasjonen av vind og kulde skapte denne unormale situasjonen, sier Liv Jannie Omdal.
70 millioner
Hun ønsker ikke å kommentere hva stansen betyr økonomisk.
Feltene Gjøa og Vega, som er koblet opp mot Gjøa og dermed også ble rammet, har imidlertid en samlet produksjon på 17,6 millioner standardkubikkmeter gass og knapt 25.000 fat olje per døgn.
Prisen for et fat nordsjøolje lå de aktuelle dagene rundt 64 dollar, om lag 505 kroner. Gassprisen er ikke offentlig på samme måte, men en tommelfingerregel i bransjen er 2 kroner per standardkubikkmeter.
Sprekk i sveis førte til gasslekkasjen på Gjøa
Et overslag tilsier dermed at halvannet døgns produksjon tilsvarer om lag 70 millioner kroner.
Også andre deler av norsk petroleumsvirksomhet ble rammet av kulden tidligere i år. Aftenbladet har tidligere skrevet at kapasiteten på prosessanlegget Kollsnes utenfor Bergen ble redusert, noe som ga utfordringer for gasseksporten til Europa.
– Slikt er veldig uvanlig. Reduksjonen var imidlertid kortvarig og medførte ikke store konsekvenser. Anleggene Kårstø og Nyhamna ble ikke rammet, sier pressekontakt Lisbet Kallevik i Gassco, som er ansvarlig for gasstransporten fra norsk sokkel.
Statoil-plattformer ikke rammet
Statoil er operatør for Kollsnes-anlegget. Pressekontakt Morten Eek sier at kuldeperioden ikke ga ytterligere problemer for selskapets produksjon.
– Kulden førte ikke til begrensninger for våre installasjoner ute på sokkelen, forteller Eek.
Wintershall knytter Skarfjell til Gjøa
Han viser imidlertid til at produksjonen på plattformene henger sammen med kapasiteten på landanleggene. Derfor forbereder selskapet seg i slike situasjoner på at aktiviteten offshore kan påvirkes.
Ifølge Eek ga kulden likevel andre konsekvenser for arbeidet offshore.
– Det handler om hvilke arbeidsoppgaver som prioriteres. For eksempel kan utendørsarbeid som ikke er tidskritisk, bli utsatt. Det er vanlig prosedyre ved spesielt utfordrende værforhold.
