Tema for oljemessen OTD er «The Optimism is Back» og viser til at markedet og næringen er på vei opp igjen etter oljeprisfallet i 2014, ifølge arrangørene.
– Det merkes at interessen er større enn tidligere. OTD19 er over 20 prosent større enn i 2017 i Stavanger og hele 40 prosent større enn i Bergen i 2018, sier Daniel C.E. Hägglund som er kommunikasjonssjef.
Leverandørenes oljemesse
OTD er først og fremst oljeleverandørenes møteplass. Det er mye de samme folkene som besøker messen. «Alt som kan krype og gå» blant leverandørselskapene til olje og gassindustrien, i Norge og internasjonalt, ifølge Hägglund.
På messen viser de fram nye produkter, tjenester og konsepter – og ikke minst bygger nettverk.
Blant annet kan utstillende selskaper booke en-til-en møter (kalt BusinessHub) med nøkkelpersoner fra operatører som Equinor, Oceaneering, Wintershall dea, Neptune Energy, Spirit Energy, Vår Energi og IKM. På årets BusinessHub er det booket nesten 400 slike en-til-en møter, ifølge arrangøren.
Konferansen «Digitalization Day» og et eget program for studentene kalt «OTD Students» er hovedelementer i programmet.
Equinors Rune Nedregaard som er vice president for Johan Sverdrup-prosjektet åpner messen på Tjensvoll onsdag formiddag.
Bergen vs Stavanger
OTD arrangeres annethvert år i Bergen og Stavanger. «All time high» for antall besøkende ble satt i 2015, før bransjen kollapset under oljeprisfallet.
– Vi er alltid større i Stavanger enn i Bergen, sier Hägglund.
Les også: Rekordstor interesse for OTD i Stavanger
Fornybar? Ja, takk
Stavangers største og mest kjente konferanse er ONS som på folkmunne fortsatt kalles «oljemessen». ONS arrangeres annethvert år, nesten gang i 2020.
På ONS har Fornybar energi tatt mer og mer plass og 2020-utgaven skal gå enda mer i bredden og i dybden, ifølge ONS-generalen Leif Johan Sevland.
– All time high for OTD var nok i Stavanger i 2015. Da var vi vel oppe i 20.000–25.000 besøkende. Så får vi se hvor mange som kommer i år, sier Daniel C.E. Hägglund som er kommunikasjonssjef. Det ventes cirka 15.000 besøkende i løpet av onsdag og torsdag denne uken. Foto: OTD
OTD er også opptatt av fornybar. Det er i den retningen det går, sier Hägglund.
– Men vi kan ikke avslutte olje- og gassproduksjonen med en gang. Vi tror nøkkelen til å mer fornybar energi ligger i kompetansen som er i olje og gass. Alle i industrien er opptatt av dette, av klima og miljø. Norsk olje og gass er også best på dette, mener Hägglund.
Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet har betydd enormt for norske leverandører, og for optimismen i norsk oljebransje. Hør hele historien, fra funn til produksjon, i siste episode av Sysla-podden Det vi lever av:
Den grønne energirevolusjon er i full gang. Biler, busser og båter skal bli utslippsfrie, flere hus får solceller og vindturbiner popper opp, enten man liker det eller ikke.
Eksperter i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterer nå en ny kraftmarkedsanalyse frem til 2040.
Her er fem av funnene:
1. Kraftprisen øker og skal bli enda høyere
Kullkraft blir dyrere å produsere, som her i Tyskland. Det påvirker også kraftprisen i Norge. Foto: BT-ARKIV
De norske kraftprisene har steget mye de siste årene. Strømprisen påvirkes ikke bare av værforholdene. Den viktigste grunnen er at det er blitt dyrere å slippe ut klimagasser på det europeiske markedet. Prisen på klimakvoter i EU er femdoblet på to år.
Hva er en klimakvote?
En kvote tilsvarer utslippet av ett tonn CO?, og disse kvotene kan kjøpes og selges i markedet. Kvotene blir dyrere fordi etterspørselen er større enn tilbudet. Nå har EU også bestemt at det skal utstedes færre kvoter til markedet enn før. Det vil drive prisen videre oppover.
Hvorfor er dette viktig?
Høye kvotepriser gjør at lønnsomheten blir dårligere for produsenter av fossilkraft. Kullkraft vil for eksempel forsvinne i mange europeiske land frem mot 2040.
NVE-ekspertene tror kraftprisen vil øke noe i Norge, fra 40 øre pr. kWh i 2022 til 43 øre i 2040. (I prisen du betaler til strømleverandøren, kommer som kjent nettleien og avgifter i tillegg).
2. Vindkraft-boom demper prisveksten
Vindturbiner høster storm mange steder i Norge, og NVE tør ikke spå hvor mye som blir utbygd i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Den voldsomme striden om vindkraft i Norge, på grunn av naturinngrepene, gjør det usikkert hvor mye som blir utbygd fremover. NVE har derfor laget tre fremtidsbilder som spenner fra full stopp i nye konsesjoner til høy utbygging, som også inkluderer havvind.
I det siste scenarioet vil vindkraftproduksjonen i 2040 være på hele 38 TWh. (1 TWh tilsvarer forbruket til 50.000 husstander).
Det forventes at den fornybare kraftproduksjonen i Norden vil øke med hele 100 TWh mot 2040.
Det aller meste av denne økningen vil komme fra bygging av vindkraftverk i våre skandinaviske naboland. Solenergi har den største prosentvise økningen.
For kjernekraft antas det at produksjonen i Norden vil bli redusert med 41 prosent. Årsaken er at svenskene ikke har planer om å bygge nye anlegg ved endt levetid for dagens reaktorer.
Hvorfor er dette viktig?
Når det skal kuttes i klimagassutslippene, må samfunnet gjennom en omfattende elektrifisering i industri og transport. Biler, båter og ferger skal over på strøm. Men selv om vi kommer til å bruke mer kraft, vil produksjonen i Norden øke enda mer.
Resultatet er en dobling av det nordiske kraftoverskuddet. Det demper økningen i norske priser som vi ellers opplever på grunn av høyere kvotepris i Europa.
3. Våtere vær = mer vannkraft
Flere flommer og mer nedbør øker vannkraftpotensialet. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
Når det regner mer, drypper det også ekstra på kraftselskapene. De har allerede opplevd en markant økning i produksjonen de ti siste årene. Det skyldes økt tilsig til kraftverkene.
Hvor mye av dette som skyldes klimaendringer og hvor mye som er naturlige svingninger, er uvisst. For årene som kommer, har man imidlertid tatt høyde for et såkalt klimapåslag på grunn av økt tilsig.
Hvorfor er dette viktig?
Mer tilsig kan øke vannkraftproduksjonen i Norge øke med 6,3 TWh de neste 20 årene, sammenliknet med perioden 1981–2010. Det er nesten like som det BKK produserer ved sine 28 kraftverk.
Større og hyppigere flommer enn før kan også by på utfordringer. Mye vann kan gå til spille fordi mye av flomvannet må slippes forbi kraftverkene.
4. Modernisering gir økt produksjon
Ekspertene strides om hvor mye modernisering av gamle kraftverk kan gi av økt produksjon. Bildet er fra Frøland kraftverk i Samnanger. Arkivfoto: Eirik Brekke
Det blir ofte fremholdt at opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.
Men NVEs eksperter mener potensialet er langt mindre, faktisk bare om lag en femtedel så mye som det forskere ved NTNU har beregnet.
Uansett vil et slikt tiltak bidra til å øke tilførselen av fornybar kraft til markedet.
Hvorfor er dette viktig?
Ved å ruste opp og utvide vannkraftverkene kan man øke produksjonen med 5 TWh ny kraft frem til 2040. Men for at det skal skje, må kraftprisene være høye nok. Dessuten sier energiselskapene at de trenger bedre skatteregler og betingelser for at de vil igangsette slike tiltak.
5. Europa-kabler gir større prisvariasjoner
Utenlandskabler har skapt mye politisk bråk og steile fronter. Overføringsforbindelser mellom Tyskland og Storbritannia til Norge er under bygging og står ferdig i løpet av to år. Kablene vil øke den såkalte utvekslingskapasiteten med utlandet med 40 prosent. Utvekslingen mellom Norden og Europa blir enda sterkere med en dobling frem til 2030.
Hvorfor er dette viktig?
Når vi blir tettere knyttet til kraftmarkedet i Europa, vil også norske strømkunder være avhengig av prisnivået på CO?-utslipp (kvoteprisen) og prisen på gass. Mer uregulerbar kraft – som vind og sol – fra landene vi er koblet sammen med, forsterker prisvariasjonen både mellom år og på kort sikt, fra uke for uke.
Det blir også økte prisforskjeller på kraft innad i Norge i fremtiden.
Kraftprisene i de forskjellige prisområdene har ulik utvikling. Prisforskjellene i Norge er antatt å øke mot 2030, før de reduseres mot 2040. (Kilde: NVE)
Folk i Nord-Norge kan forvente lavere kraftpris enn søringer i fremtiden. Rundt 2030 kan forskjellen være på ni øre kWh.
Årsaken er at prisnivået i Sør-Norge vil ha tettere kobling til flere av landene på kontinentet og Storbritannia.
Kilder: Rapporter fra NVE: «Langsiktig kraftmarkedsanalyse til 2040» og «Kraftproduksjon i Norden til 2040».
Politiet mener det har vært en særlig skjerpende omstendighet at uriktige rapporteringer skal ha pågått over lang tid og omfattet flere anlegg.
Erko Seafood AS er et familieeid selskap med utgangspunkt i Haugland-familien i Austevoll, og har til sammen 10 oppdrettskonsesjoner for produksjon av laks og regnbueørret.
Selskapet aksepterer ikke boten.
Anlegg i Solund
For mye lus er ikke bare et helseproblem for fisken i oppdrettsanlegget, men innebærer også stor fare for spredning av lus til andre oppdrettsanlegg og til den utsatte villaksen.
Anklager om feilrapportering og for mye lus gjelder to anlegg i Solund – Fureneset og Klubben. Ifølge politiet skal det ha vært rapportert lavere antall hunnlus en det som faktisk var forekomsten.
Oppdretteren skal til enhver tid sørge for at øvre grensen på 0,5 voksne hunnlus i gjennomsnitt pr. fisk i anleggene overholdes. Ifølge politiet har det vært «et stort antall overskridelser», samt at gjennomsnittlig antall lus i ett tilfelle var vesentlig høyere enn lovens grenser – 5,2 hunnlus pr. fisk. Dette har ifølge politiet vært særlig skjerpende, og er en årsak til den høye boten.
– Mattilsynet fikk ikke vite
Politiet mener Erko Seafood ikke har hatt tilstrekkelig gode rutiner for å forhindre feilrapporteringer og å holde antall lakselus under lovens grense.
– Det ble i perioden ikke iverksatt tilstrekkelige systematiske tiltak for å kartlegge verken risikoen for at tellingen faktisk var ufullstendig eller feil, eller at risikoen for at dette kunne føre til uriktige rapporteringer til Mattilsynet. De uriktige opplysningene førte i flere tilfeller til at Mattilsynet faktisk ikke fikk vite om omfanget av virksomhetens luseproblemer, ifølge politiet.
Det er Mattilsynet som har den offentlige kontrolloppgaven med at luseforskriftene respekteres, og kan sanksjonere mot oppdrettere som bryter lusegrensene. Dagmulkt er da en reaksjonsform.
– Forholdene har medført betydelig fare for spredning av lakselus til andre akvakulturanlegg i området, fare for smittespredning, samt risiko for resistensutvikling hos lakselus, ifølge politiet.
Resistensutvikling betyr at lakselusen blir motstandsdyktige mot kjemikaliene som brukes til å bekjempe lusen.
Politiet legger også vekt på at spredningen av lakselus til vill laks og sjøørret «medfører økt sykdomsrisiko, dødelighet og andre ulemper for disse artene».
– Saker fra 2013 og 2014
Administrerende direktør Leif Rune Pedersen i Erko Seafood påpeker at sakene stammer fra 2013 og 2014. Han legger til:
– Vi har ikke akseptert boten. Ut over det kan vi ikke kommentere saken nå.
Forelegget er skrevet etter ordre fra Statsadvokatene i Hordaland. Hvis ikke boten aksepteres, men må oversendes domstolene, bortfaller strafferabatten. I retten vil det legges ned påstand om tre millioner kroner pluss saksomkostninger. Erko Seafood risikerer også inndragelse av 600.000 kroner til staten.
Det har blitt flagga som det store alternativet til å bygge vindkraftverk: Ved å fornye eksisterande vasskraftverk kan Noreg auke kraftproduksjonen med opp til 30 terawattimar (TWh), ifølgje ein NTNU-rapport som kom i vår. Til samanlikning produserte norske vindkraftverk til saman 3,9 TWh i 2018.
Problemet er berre at kraftselskapa ikkje investerer på langt nær nok i vasskraftverka. Ein hovudårsak er at skattesystemet ikkje oppmuntrar til det. Det er betre å dele ut pengar til eigarane enn å investere i nytt utstyr.
Difor var det ein milepæl då eit regjeringsoppnemnd ekspertutval la fram sine råd til regjeringa på ein pressekonferanse nyleg.
Men finansminister Siv Jensen hadde knapt fått rapporten i nevane før kritikken regna over utvalet frå både kraftkommunar og kraftprodusentar.
Låge investeringar
Utvalet foreslår å skrote dei skattane som hindrar investeringar, altså dei som gjer at elles lønsame investeringar blir ulønsame. Dei vil endre eigedomsskatten og fjerne dei to eldste skattane (meir om det nedanfor).
Det offentlege skal hente inn att inntektene ved å auke den statlege grunnrenteskatten, frå 37 til 39 prosent. Ein god del av dette blir så overført til kommunane, gjennom den såkalla naturressursskatten.
Kraftselskapa meiner utvalet ikkje løyser problemet med låge investeringar, fordi selskapa heller ikkje no får skrive av nok av investeringane på skatten. På det punktet er utvalet interessant nok delt, der fleirtalet vil føre vidare dagens modell.
Store økonomiske interesser
Utvalet meiner sjølvsagt at dei har løyst problemet, og at endringane vil motivere til investeringar. Men dette er kompliserte skattetekniske greier, så eg skal ikkje gje meg ut på å felle nokon dom. Her står openbert store økonomiske interesser på spel, også for staten.
Det viktigaste for samfunnet er at systemet blir forma ut slik at ein faktisk når målet alle er samde om, om at investeringane faktisk aukar.
Les også: Tror norsk offshore har undervurdert havvind
Eit annan punkt kraftselskapa heller ikkje vil bli glade for, er eit forslag om å innføre den ekstra grunnrenteskatten på verdipapiret «opphavsgarantiar». I fjor tente norske kraftverk to milliardar kroner på sal av slike verdipapir. Her vil skatten auke frå 22 til 61 prosent.
Mest dramatisk er forslaga for småkraftverka. Mindre kraftverk (under cirka 10 MW) har til no sleppt grunnrenteskatt. Det vil utvalet endre på. Småkraftverk er allereie i ferd med å bli utkonkurrert av vindkraft. Eksisterande småkraftverk vil få overgangsordningar, men 39 prosent skatteauke vil truleg bety at nye prosjekt blir skrinlagde.
Heller ikkje kraftkommunane var nådige i sin dom over utvalets rapport. Dei ser mørkt på at utvalet vil fjerne dei to viktigaste skatteordningane for kommunane, sjølv om utvalsleiar Per Sanderud på pressekonferansen forsikra at dei vil kome like godt ut som før.
Utvalet foreslår å fjerne konsesjonsavgifta, ein særskatt på 0,5 øre pr. kilowattime, og konsesjonskrafta. Den siste går ut på at vertskommune og fylke får kjøpe 10 prosent av krafta til sjølvkost, som dei kan selje vidare. Til saman er det snakk om 2,2 milliardar kroner i inntekter som forsvinn.
Men dette skal kommunane og fylka få tilbake ved at grunnrenteskatten blir auka. Kommunane får sin del av denne tilbake frå staten gjennom den såkalla naturressursskatten.
For å sikre at kommunane får nøyaktig like mykje som før, kan ein i tillegg legge inn eit tillegg i dei vanlege statlege overføringane til kommunane, ifølgje utvalsleiar Sanderud. Men dette er mindre sikre pengar enn dagens system. Slike overføringar kan enkelt endrast i statsbudsjettet.
Les også en tidligere kommentar av Hans K. Mjelva: Billigsal av ein norsk konkurransefordel
Skatten på vindkraft gjer ikkje utvalet noko med. I dag sit vertskommunar for vindkraft att med småpengar i høve til vasskraftkommunane. For vindkraft er eigedomsskatt den einaste inntekta, i tillegg til eventuelle frivillige avtalar.
Men dette låg ikkje innanfor mandatet til utvalet. Dei nøyer seg difor med å foreslå at politikarane vurderar å innføre eit liknande system med grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraft.
Ekstratilskot til kommunekassa
Det arbeidet bør setjast i gang raskt. Sjølv om dei fleste ordførarane som no står i striden mot vindturbinar seier til Klassekampen at pengar ikkje vil endre deira syn, er det rart med det: Utsikten til fleire titalsmillionar i årlege ekstratilskot til kommunekassa kan fort gjere naturinngrepa meir etande.
Det er i alle fall det vindkraftnæringa sjølv trur. Tildeling av nye område for vindkraft har langt på veg stoppa heilt opp på grunn av lokal motstand. Difor er vindkraftselskapa tilhengjarar av å skatte meir til kommunane.
Les også: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med fleire skattekroner
Endringa av skatteregimet til kraftsektoren er overmogent for revisjon.
Rapporten burde legge grunnlaget for ei rask behandling i regjering og storting. Å ruste opp gamle kraftstasjonar er eit av dei minst konfliktskapande klimatiltaka ein kan gjere i Noreg.
Torsdag kveld begynte det å brenne i batterirommet på fergen, som var på vei inn til Sydnes kai på Halsnøy i Kvinnherad i Hordaland.
Tolv personer var om bord, og to ble sendt til legevakt etter å ha blitt eksponert for røyken. Brannvesenet sendte inn røykdykkere, men klarte ikke å slukke brannen. Fredag morgen oppsto en kraftig eksplosjon inne i fergen, og mannskapet ble trukket tilbake.
Bildekket bulte
Etter at brannen var slukket, ble fergen slept til verft i Ølen. Der har rederiet nå fått en oversikt over skadene.
– Vi snakker nok rundt 20 millioner kroner i reparasjoner, minst, sier regionsjef for ferger i Norled, Inge Andre Utåker, til NRK.
Han forteller at bildekket har bult ut etter eksplosjonen.
– Store deler av dekket må skjæres helt opp, sier Utåker.
Han anslår at det vil ta flere måneder før MF «Ytterøyningen» kan være tilbake i trafikk igjen.
Mannskaper fra brannvesen og politi ble trukket tilbake 300 meter etter eksplosjonen fredag morgen. Foto: Brannvesenet
Ikke batteridrift
Utåker opplyser også til NRK at batteriene på fergen ikke har vært i drift på to uker.
MF «Ytterøyningen» ble i fjor bygget om til hybridferge som kan gå både på diesel og batteri, og brannen skjedde i batterirommet og tavlerommet, som strekker seg under hele bildekket.
Som Sysla skrev fredag, er dette første gang det brenner i en batteriferge i Norge.
Undersøkelser mandag
Batteriene om bord er levert av bergensselskapet Corvus Energy, og fergen ble bygget om til hybridferge av selskapet Westcon i 2018. Begge selskaper har sendt representanter til Kvinnherad. Det samme har Sjøfartsdirektoratet.
– Så snart vi får gå om bord i fartøyet vil vår faglige ekspertise undersøke og lete etter årsaken til at dette har skjedd, sa Kari Stautland i Sjøfartsdirektoratet til Sysla fredag.
Hun omtalte brannen som en meget alvorlig hendelse.
Mandag kommer også forsikringsselskap, batteriprodusent og politi til verftet i Ølen for å begynne sine undersøkelser.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:
I høst skal regjeringen bestemme hvilke områder som får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, og hvilke som må kutte.
Bakgrunnen er det såkalte trafikklyssystemet, som skal sørge for forsvarlig og forutsigbar vekst i laksenæringen.
– Jeg har tidligere varslet at trafikklyssystemet vil få konsekvenser. Senere i år skal vi fargelegge kysten. Hvis noen områder blir røde, så må oppdretterne i dette området redusere produksjonskapasiteten, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp).
Les også: Vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden
Trafikklyssystemet innebærer at landet deles inn i 13 fargelagte områder. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten for laks, eller om den reduseres.
Dersom påvirkningen anses å være akseptabel (grønn), kan det åpnes for vekst, er den moderat (gul) forblir kapasiteten uendret og om påvirkningen anses å være uakseptabel (rød), vil den kunne senkes.
Fargeleggingen av kysten vil skje i slutten av 2019. Fristen for å svare på forslaget er satt til 29. november.
Les også: – Å hindre lakselus er en forutsetning for at næringen skal vokse
Hywind Tampen skal forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene i Nordsjøen med strøm, og investeringen vil ligge på rundt fem milliarder kroner.
– Innretningen når det gjelder lønnsomhet er at dette er et prosjekt som i beste fall kan gå i null, noe som også er en av forutsetningene for Enova-støtte, sier Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, til Finansavisen.
Jobber med kostnadene
Statsminister Erna Solberg (H) deltok fredag på overleveringen av planer for utbygging og drift. Statsforetaket Enova har tidligere gitt tilsagn om støtte på rundt 2,3 milliarder kroner til utbyggerne. I tillegg til Enova-støtten, mottar Equinor 566 millioner kroner fra Næringslivets NOx-fond. I tillegg til Enova-støtten, mottar Equinor 566 millioner kroner fra Næringslivets NOx-fond.
– Vår jobb nå er å jobbe med kostnadene, slik at Enova-støtten blir så liten som mulig. Det viktigste er å løfte et teknologiprosjekt som kan gi oss en erfaring som ingen andre har, sier Eitrheim.
Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp i året, tilsvarende utslippene fra 100.000 personbiler. Parken vil bestå av elleve vindturbiner med en samlet kapasitet på 88 MW.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Les også:
Ett steg nærmere vindkraft-mekka i Gulen
Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Det er en oppmyking av reglene i den såkalte Londonprotokollen som nå er kommet på plass.
Utgangspunktet er at Londonprotokollen forbyr eksport av CO2 for lagring under havbunnen. Dette har vært et hinder i den norske innsatsen for å få på plass karbonfangst og -lagring, såkalt CCS. Grunnen er at Norge ønsker å få på plass samarbeid på tvers av landegrensene om prestisjeprosjektet.
Allerede i 2009 ble det vedtatt en endring i protokollen som åpner for eksport av CO2 for lagring, men så langt har bare seks land ratifisert endringen. Det er ikke nok til at den kan tre i kraft.
I påvente av flere ratifikasjoner foreslo Norge og Nederland derfor en resolusjon om midlertidig anvendelse av regelendringen fra 2009.
Les også: – Her får vi eit globalt miljøfyrtårn
Forslaget ble lagt fram i august, og fredag fikk resolusjonen bred støtte under Londonprotokollens partsmøte.
– Dette er en milepæl i arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp).
Overfor E24 konstaterer statsråden at det norske CCS-prosjektet ville ha møtt veggen uten regelendringen. Han kaller enigheten «helt avgjørende».
CO2-håndtering har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Det islandske Industri- og innovasjons-departementet har opphevet vedtakene om å suspendere til sammen fem norske ringnotfartøy fra fiske etter lodde i islandsk økonomisk sone.
Helge Arvid Møgster i Austevoll, milliardæren på shipping, oppdrett og fiskeri, driver ringnotbåten «Talbor» som var en av de utestengte.
Fiskebåten «Liafjord», som styres av Peder O. Lie og eies av Liegruppen på Sotra, var en annen.
«Østerbris», som drives av Marlen Østervold Haugland og eies av Østervold-familien gjennom Østerbris Invest AS i Austevoll, var en tredje.
Ringnotbåten «Teigenes» fra Herøy var en fjerde utestengt.
Feilrapportering
Til sammen besluttet det islandske fiskeridirektoratet (Fiskistofa) å suspendere lisensen til fem norske ringnotfartøy. Grunnlaget for vedtakene var kontroller som hadde avdekket avvik mellom innrapportert og utlosset kvantum av lodde fisket og levert på Island.
Helge Arvid Møgster i Austevoll driver ringnotbåten «Talbor» som var en av de utestengte. Arkivfoto: BT
Onsdag melder interesseorganisasjonen Fiskebåt at de har vunnet frem med sin klage.
– Det har vært knyttet usikkerhet til om vedtakene ville få konsekvenser for fartøyenes fremtidige adgang å fiske i Islands økonomiske sone. Den islandske fiskerilovgivningen forbyr i utgangspunktet utstedelse av lisenser til utenlandske fartøy som har overtrådt fiskeriregelverket. Loddefisket ved Island er en viktig komponent i ringnotfartøyenes driftsgrunnlag og vedtakene har derfor stor betydning for rederiene, heter det i en melding fra Fiskebåt.
– Viktig for norske fartøy
Fiskebåt påklaget vedtakene på vegne av rederiene. Det islandske Industri- og innovasjonsdepartementet besluttet onsdag å oppheve samtlige av Fiskistofas vedtak. Saken er med dette endelig avsluttet.
– Fiskebåt har brukt mye ressurser på å følge opp saken. Avgjørelsen er viktig, ikke bare for de fem rederiene, men for alle norske fartøy som fisker i islandsk farvann, sier Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, i en pressemelding
Maråk sier han nå er tilfreds med at saken nå er avsluttet.
– Skipperne gjør sitt ytterste for å estimere fangstmengden mest mulig korrekt. Feil kan likevel skje og da er det viktig at eventuelle reaksjoner står i et rimelig samsvar med overtredelsens alvor. Vi er svært tilfreds med at klagen har ført frem og at vi nå kan legge saken bak oss, uttaler Maråk.
