Hvem hadde skylden for at det greskeide tankskipet og den norske fregatten KNM «Helge Ingstad» smalt inn i hverandre i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor? Og hvem tar regningen?
Det skal Bergen tingrett avgjøre i løpet av 15 rettsdager i september neste år, etter at staten har gått til sak mot eierne av tankskipet «Sola TS», Twitt Navigation Limited.
Søksmålet ble først omtalt av Teknisk Ukeblad.
Enorme økonomiske konsekvenser
De økonomiske konsekvensene av kollisjonen ble enorme: Fregatten sank, og må vrakes.
Å reparere skipet ville kostet mellom 12 og 14 milliarder kroner, ifølge Forsvarets egne beregninger.
Bare operasjonen med å heve skipet kostet 770 millioner kroner.
Les også: Dette vet vi om tankskipet
Statens utgangspunkt for søksmålet skal være at det var feil begått om bord på «Sola TS» som var årsaken til at det gikk galt.
Det er Regjeringsadvokaten som skal føre saken for staten.
– Partene er uenige om ansvarsfordelingen. Hvordan ansvaret skal fordeles er det opp til retten å ta stilling til i saken som er berammet i Bergen tingrett neste høst. Utover dette ønsker staten ikke å kommentere enkeltheter i saken, skriver Knut-Fredrik Haug-Hustad hos Regjeringsadvokaten i en e-post til BT.
Arkivfoto: Geir Martin Strande
Havarikommisjonen la frem en foreløpig rapport tre uker etter ulykken. Der ble det påpekt at dekkslysene på «Sola TS» var påslått både da det lå ved Stureterminalen og etter at skipet hadde lagt fra kai.
Dette skal ha medvirket til at mannskapet på KNM «Helge Ingstad» ikke skjønte at det var lysene fra et tankskip på kollisjonskurs som var synlige foran dem.
«Fartøyets bruk av dekkslys etter avgang førte dessuten til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS», heter det i rapporten.
«Sola TS»-eierne mener de er uskyldig
Havarikommisjonens skal offentliggjøre en ny og langt mer detaljert rapport om ulykken på årsdagen for ulykken, 8. november. Denne er nå ute på høring hos de involverte. Kommisjonens konklusjoner er foreløpig ikke kjent.
Av dokumentene fra Bergen tingrett fremgår det at det gjenstående granskingsarbeidet er en av grunnene til at saken kommer opp for retten først neste år.
Bekrefter motkrav
Advokaten for tankbåteieren Twitt Navigation Limited, Lars Inge Ørstavik, ønsker ikke å kommentere søksmålet.
Rederiets pressetalsmann Patrick Adamson bekreftet fredag på SMS at staten har fremmet krav mot selskapet som eier tankskipet. Han legger til at de er uenig i dette, og har derfor fremmet et motkrav. Utover det vil han ikke kommentere saken.
Politiet etterforsker fortsatt
I tillegg til Havarikommisjonen, som altså i utgangspunktet skal levere sin rapport innen ett år etter hendelsen, etterforsker også politiet saken.
De nærmer seg også slutten av sin etterforskningen.
De tre som har status som mistenkt er losen på tankskipet «Sola» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje.
Losen er mistenkt for brudd på navigasjonsreglene og skipssikkerhetsloven. Dette gjelder blant annet om skipet lå riktig i farvannet og ga riktig signal til fartøyet som kom imot.
Losens advokat mener saken mot hans klient må henlegges
– Produksjonsstart fra Johan Sverdrup er en milepæl for Equinor, våre partnere og leverandører. Når feltet når topproduksjon, vil det stå for rundt en tredjedel av all oljeproduksjon i Norge og levere svært verdifulle fat med rekordlave utslipp. Johan Sverdrup forventes å gi produksjonsinntekter på mer enn 1400 milliarder kroner, hvorav mer enn 900 milliarder kroner til den norske stat og samfunn, sier Equinors konsernsjef Eldar Sætre i en pressemelding.
De forventede utvinnbare reservene i Johan Sverdrup er 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter, og feltet forventes å produsere opp mot mot 660.000 fat olje per dag når det produserer for fullt. Strøm fra land gir rekordlave CO2-utslipp fra feltet på godt under 1 kg per fat.
Utbyggingen ble 40 milliarder kroner lavere enn opprinnelige estimat i Plan for utbygging og drift.
saken oppdateres
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ber regjeringen innføre en overgangsordning for briter som er midlertidig ansatt i Norge, i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en avtale 31. oktober, skriver Dagens Næringsliv.
– Dette kan skape driftsforstyrrelser for oljeleverandørene, sier direktør for arbeidsliv Nina Melsom i NHO til avisen.
Melsom sier mange virksomheter bruker både britiske midlertidige operatører og ingeniører. NHO anslår at flere hundre briter er midlertidig ansatt i Norge.
NHO har sendt et brev til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) der de uttrykker sin bekymring.
De skriver blant annet at dersom Storbritannia går ut av EU og EØS uten en avtale, vil disse personene bli regnet som tredjelandsborgere og miste rettighetene de har under EØS-avtalene.
De skriver også at kontrakter til Nordsjøen står i fare for å bli forsinket dersom dette ikke løser seg.
Ekspedisjonssjef Einar Skancke i Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en epost til DN at de jobber intensivt med denne problemstillingen.
– De ansatte er redd dette bare er begynnelsen, og at en utflagging av kystskipene også er på trappene. De er rett og slett redd for fremtiden sin på sjøen, sier hovedtillitsvalgt i Hurtigruten Jørn Lorentzen til NRK.
Tidligere denne uken skrev Klassekampen at Hurtigruten vurderer ulike flaggstater for minst fire av sine skip. Rederiet har uttalt at skipene som trafikkerer de tradisjonelle anløpsstedene langs norskekysten mellom Bergen og Kirkenes fremdeles vil seile under norsk flagg, men at de ser på ulike alternativer for ekspedisjonscruiseskipene som seiler med NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister).
Les også: Hurtigruten bryter regelverket på nytt. Får gjennomføre omstridte seilinger.
Hovedtillitsvalgte Jørn Lorentzen, som også er forbundsstyremedlem i Norsk Sjømannsforbund, sier at han frykter at NIS-flaggede skip på norskekysten vil føre til at også de tradisjonelle Hurtigruteskipene flagges ut. Og at norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel lenge har vært en kampsak.
Statssekretær Hannah Ati? (H) i Nærings- og fiskeridepartementet sier til NRK at de ikke har planer om forskriftsendringer, og at de mandag vil avholde et møte hvor blant andre Norsk Sjømannsforbund, Norges Rederiforbund og Norsk Sjøoffisersforbund skal delta. Da flere de blant drøfte spørsmål om kravene til utenlandsk havn i forbindelse med NIS-cruiseskipene langs norskekysten.
Les også: Stoppet utflagging etter press fra Statnett
– Lakserømningene er miljøkriminalitet, dårlig økonomi og skader næringens omdømme. Jeg forventer at næringen tar dette på alvor. Men jeg forventer mer enn ord; de må også vise det gjennom handling, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Fredag møtte han Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Kystrederiene og Norsk Industri for å diskutere hvordan man kan få ned tallet på lakserømninger.
Hittil i år har 280.000 laks rømt fra norske oppdrettsanlegg, fordelt på 33 hendelser. Med det ligger 2019 an til å bli året med flest rømninger siden 2011.
Krever svar innen én uke
Fiskeriministeren forventer nå at næringen kommer med en rask tilbakemelding på hvordan de vil følge opp møtet.
– Nå vil jeg se handling fra næringen, og har bedt organisasjonene komme med konkrete tiltak innen én uke. Da vil jeg ha svar på hvilke tiltak som kan iverksettes raskt, sier Nesvik etter møtet.
Han viser til at myndighetene bruker store ressurser på å føre tilsyn, og at regjeringen har økt midlene for overvåking av rømt fisk i elver.
– Næringen har også jobbet godt med dette de siste ti årene, men så lenge det fortsatt rømmer fisk er det ikke godt nok. Til syvende og sist er det oppdretternes ansvar å sørge for at fisken holder seg inne i merden, sier Nesvik.
Fire tiltak
Administrerende direktør i arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, understreker at rømning kan skje ved hendelser man ikke rår over, som for eksempel vær og vind. Han er også klar på at mange virksomheter gjør en god jobb for å unngå rømninger.
– Men når så mye som tre av fire rømninger har skjedd etter arbeidsoperasjoner, tyder alt på at næringen som sådan må skjerpe seg og bli bedre, sier Eriksson i en pressemelding fredag.
På møtet med sin tidligere partikollega Nesvik kom han med følgende fire tiltak for å redusere rømning:
Innføre tydelige kompetansekrav
Legge større ansvar på havbruksselskapene for å ta ut rømt fisk
Stanse veksttilbudet for virksomheter med gjentatte rømninger siste to år
Pålegge kutt i produksjonen for virksomheter som bevisst unnlater å rapportere rømming
– Kjempeflott nedgang fram til 2017
Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge mener på sin side at hendelsene må undersøkes nærmere før de vil komme med egne forslag til nye tiltak.
– Det trengs mer kunnskap om hvorfor disse rømningene skjer før vi setter inn nye tiltak. De siste årene har det vært en revolusjonerende teknologisk utvikling av oppdrettsnæringen med merder som er 100 ganger større, større båter og bruk av miniubåter og droner. Det gjør også at det oppstår nye utfordringer, og derfor må vi spørre oss om årsakssammenhenger.
Krever merking av oppdrettslaks
Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver mener oppdrettslaksen må merkes både slik at den kan spores tilbake til oppdrettsselskapet, og slik at man kan se tydelig forskjell på oppdretts- og villaks.
– Det gjør at man kan oppdage rømninger tidligere, og forhindre at flere laks rømmer, sier Evensen.
Lakserømming 2017-2019. Illustrasjon: Adrian Søgnen
Wärtsilä skal levere eit nytt hybrid framdriftssystem til offshorefartøyet «Viking Neptun», som er eigd av Eidesvik AS.
Dette oppdraget er det tredje i rekkja – etter at Wärtsilä dei siste månadane har motteke to tilsvarande kontraktar vedrørande hybrid oppgradering, skriv Wärtsilä i ei pressemelding.
Selskapet skriv at hybridløysinga, som vil innebere delvis framdrift på batteri, vil redusere skipet sin drivstoffkostnadar og forbetre miljøprofilen, i tillegg til at vedlikehaldskostnadane blir redusert.
– Industrien går mot ein ny teknologisk tidsalder med større effektivitet og meir bærekraftig drift. Våre hybridløysingar er godt etablerte og velprøvde, og dette siste prosjektet er ytterligare eit bevis på kva slags kompetanse me har på dette feltet, seier Cato Esperø, som leiar salsavdelinga i Norden og Baltikum for Wärtsilä Marine.
Grøn satsing
Eidesvik skriv at dei har bak seg eit langt samarbeid med Wärtsilä, og har tru på ei vidare grøn satsing av flåten.
Grønn skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden i playeren her:
– Det er veldig viktig for oss å vera med å redusera klimagassutslepp frå skipsfart, og det er grunnen til at me prioriterer bærekraftig drift av flåten vår. Me har samarbeida tett med Wärtsilä i mange år, og nølte ikkje med å velgja dei igjen for dette oppgraderingsprosjektet innan hybrid teknologi, seier visepresident for teknologi og utvikling, Vermund Hjelland, i Eidesvik.
Wärtsilä sin leveranse omfattar to batteripakker. Desse er preinstallert i containarar. Wärtsilä kjem også til å oppgradera det eksisterande sentralbordet, i tillegg til dei integrerte automatiserings- og strømstyringssystema.
Prosjektet er forventa å vera ferdig i løpet av ein seksmånadarsperiode.
Les også: Slik skal norske skip bli meir miljøvennlege
Tolv milliardar tonn gods vart i 2018 frakta over verdshava av 60.000 skip. Noreg er stor i denne næringa. Ei næring som står for rundt 2,5 prosent av klimagassutsleppa i verda, og som også må bidra for å redusera den globale oppvarminga. Store dragar, ammoniakk eller brenselceller kan vera løysinga. No er arbeidet med ein overgang frå olje i tankane i gang på Vestlandet. Ein idedugnad skal gje næringa nye og berekraftige løysingar.
– Vi har gjort dette før. Vi må byrja med å kartlegga dei viktigaste barrierane for ein miljøvenleg overgang. Vi må til dømes finna ut om hindringane for eit kilmavenleg skifte er teknologien, om det er kontraktmessige skrankar eller andre forhold som står i vegen, seier Hege Økland, direktør i næringsklyngja NCE Maritime Clean Tech.
Saman med Siv Remøy-Vangen, leiar i Maritime Bergen, har ho lagt ein plan for korleis arbeidet for meir klimavenleg skipsfart skal få fart.
Fem reiarlag som opererer i ulike segment skal sitja i ei styringsgruppe for prosjektet. Odfjell og Utkilen i Bergen og Knutsen O.A.S i Haugesund er blant desse.
– Vi har fått med to til, som vi enno ikkje kan offentleggjera, seier Remøy-Vangen.
Ny teknologi
Arbeidet skal i gang i oktober. Tanken er å kopla næringa med teknologimiljø. Alt frå forsking til industri. Målet er nye miljø- og klimavenlege løysingar. Prosjektet skal resultera i konkrete tiltak, anten ny teknologi om bord i eksisterande skip, eller nybygde skip med nye løysingar.
– Her er mykje som kan prøvast av nye drivstoff, brenselceller, store dragar eller solceller. Det viktige er at forskingsmiljø og teknologileverandørar får forslag på bordet, som næringa så kan ta stilling til, seier Økland.
Grønn skipsfart har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør hvordan Norge skal halvere utslipp i innenriks skipsfart her:
Utfordringane står i kø. Skip som blir bygde i dag skal kryssa verdshava i 30 år. Godsmengda i verda aukar, og det er olje som driv dagens flåte. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har eit mål om 50 prosent utsleppskutt innan 2050. Då hastar det å utvikla ny miljøvenleg teknologi.
– IMO må etter kvart skjerpa krava, og då gjeld det for norske reiarlag å vera konkurransedyktige, seier Siv Remøy-Vangen.
– For billig transport
– Det er ikkje tvil om at utfordringane er store i ei næring med svært små marginar. Transport av varer er for billig, det er eit stort problem i dag, seier Hege Økland.
Ho meiner at eigarane av last etter kvart må stilla krav til grøn transport, og samstundes vera villige til å betale meir. Då vil også rekninga etter kvart nå den einskilde forbrukar.
Les også: Slik kuttet Odfjel utslippene med 30 prosent
Siv Remøy-Vangen peikar på at konkurranseomsyn ofte har vore til hinder for samarbeid i næringa, men at eit vellykka grønt skifte krev at ein dreg lasset saman.
– Om vi får dette til, kan det også bli eit viktig konkurransefortrinn. Det er til dømes svært stor interesse for grøn skipsfartsteknologi i Asia no, seier ho.
Glad for å bli invitert
Administrerande direktør i reiarlaget Utkilen AS, Siri-Anne Mjåtvedt, er glad for at dei vart invitert inn i styringsgruppa for prosjektet.
– Mange tenkjer at vi berre er kyniske industrifolk, men slik er det ikkje. Vi vil ta vårt ansvar i miljøkampen, seier Mjåtvedt.
Ho viser til at både eigarar og leiing prioriterer det å driva så grønt som mogeleg.
– Vi er i ein svært kapitalintensiv bransje, der eit nytt skip fort kan kosta 250 millionar kroner. Då blir vegvalet viktig, og vi har ikkje råd til å ta store sjansar med eit skip som skal segla i meir enn 20 år. Det er ingen løyndom at marginane i industrien er små, seier Mjåtvedt.
Ho har tru på at eit teknologisk samarbeidi ei klyngje kan vera nyttig.
– Kva vonar du de får ut av dette prosjektet?
– Vi kan forhåpentleg finna løysingar som kan gagna næringa i framtida, men det er også klart at dette klyngjesamarbeidet vil krevja at vi set inn resursar. For oss som er vant til å driva operasjonelt frå dag til dag, så kan det vera nyttig å få høve til å heva blikket, seier Utkilen-direktøren.
Les også: Sparebanken Vest vil stille klimakrav til skipsfarten
– Du må stenge pumpa først.
En oljebrønn på Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer vest for Karmøy, skal åpnes opp igjen. Det gjelder å få oljen til å flyte så fort som mulig, så plattformen produserer så mye av tiden som mulig.
Positive til fjernstyring
To personer sitter foran en rekke skjermer. Bak dem viser en annen skjerm et bilde av et helt identisk rom. En mann i kjeledress kommer inn i bildet, diskuterer litt med de to, og forsvinner ut igjen.
Kjeledressmannen som akkurat forsvant, befinner seg ute i Nordsjøen, på Ivar Aasen-feltet, omgitt av stål og rør, og med havet under seg.
De to andre sitter på Aker BPs kontor, midt i Trondheim sentrum. Her, fra kontrollrommet, styrer de produksjonen på plattformen mange hundre kilometer unna.
Offshoreerfaring
Sveinung Hundsnes jobbet offshore før. Han trivdes der. Han trives også med å styre en plattform fra land – og kunne gå gjennom sentrumsgatene de få hundre meterne hjem til leiligheten når åttetimersskiftet er ferdig.
– Det fungerer fint med kontrollrom på land. En utfordring er at du kan miste nærheten til anlegget. Men folk er positive så langt.
Ut fra jobb, gjennom noen sentrumsgater i Trondheim og så er Sveinung Hundsnes hjemme i leiligheten. Selv om komplekset kan minne litt om et flotell – flytende hotell som brukes for å huse offshorearbeidere – er det ikke langt til brostein, puber og parker. Foto: Marie von Krogh
Kursinstruktør Jon Stavem viser hvordan en drone kan styres med hånden. Økt bruk av droner er noe Aker BP planlegger – blant annet til maling av plattformer. Foto: Marie von Krogh
Omstridt ordning
Da oljefeltet Ivar Aasen startet produksjonen julaften 2016, var det med to identiske kontrollrom – et på plattformen og et i Trondheim. Planen var at kontrollrommet på land etter hvert skulle ta over, og at plattformen dermed skulle bli den første bemannede plattformen på norsk sokkel som er styrt fra land.
Ordningen har vært omstridt. Da BP åpnet kontrollrom på Forus for Valhall-feltet sør i Nordsjøen i 2012 – BP Norge fusjonerte senere med Det norske og dannet Aker BP – var det til sterke reaksjoner fra ansatte og tillitsvalgte.
–?Styringen av brønner kan handle om liv eller død. Da skal de som bestemmer, også være der ute. Skal du sette kolleger i fare, er det mye bedre om du selv er med, sa daværende forbundsleder Leif Sande til Aftenbladet.
I motsetning til Valhall-feltet, hvor kontrollrommet offshore var bemannet, har kontrollrommet på Ivar Aasen-feltet stått tomt siden 16. januar, da styringen ble tatt over fra Trondheim torg.
Kjappere produksjon, mer penger
Etter snart ni måneder med landstyring er Gudmund Evju, Aker BPs direktør for Ivar Aasen-feltet, ikke i tvil om at det har vært svært vellykket.
– Produksjonen har økt. Dette skyldes det tette samarbeidet mellom produksjonsstyrer og de som sitter i kontrollrommet. Nå kan operatørene på kontrollrommet raskt rådføre seg med ingeniørene som sitter på nabokontorene. Det blir viktig for oss framover at vi må kunne dokumentere effektene av å ha kontrollrommet på land, og jeg er ikke i tvil om at det har vært en suksess. Vi klarer å øke oppetiden, altså i hvor stor grad plattformen produserer. Nå er den uplanlagte nedetiden på mindre enn én prosent, sier Evju.
Og slikt blir det penger av. Evju tar et kjapt regnestykke – og viser til at med en raskere oppstart av brønner etter nedstengning, som Aker BP mener de får til med kontrollrom på land, kan produksjonen øke med 6–7000 fat mer. Det vil gi over tre millioner kroner i økte inntekter, viser Aker BP til.
Alle ansatte i Aker BP må gjennom digital opplæring og ta «digitalt førerkort». Da inngår dronekjøring. Direktør Gudmund Evju på Ivar Aasen-feltet styrer, mens Nina Moi Vigdenes, rådgiver for Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik, må dukke. Foto: Marie von Krogh
Første steg
Evju tvilte egentlig ikke i tvil på at løsningen skulle fungere teknisk. Han innså at det avgjørende ville være å få de ansatte med på endringen.
– Nøkkelen var å involvere dem i hele prosessen. Vi har jobbet tett med de ansatte, tillitsvalgte og verneombud hele veien. For oss har det viktigste vært at sikkerheten ute på plattformen skal være minst like god med kontrollrom på land, sier Evju.
For Evju og Aker BP er Ivar Aasen-plattformen imidlertid bare en begynnelse. Oljeselskapet satser hardt på digitalisering – alle ansatte må i høst gå gjennom kursing og få «digitalt førerkort» – og tror det kan være mye mer å hente.
Digitalisering av oljenæringen har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Foreløpig skraper vi bare i overflaten. Det vi gjør på Ivar Aasen-feltet er bare starten på en reise. Vi har også begynt å dele data med leverandører, for eksempel på pumper, så de kan overvåke sitt utstyr, optimalisere sitt desgin og gi oss varsel dersom noe feil er i ferd med å skje. Målet på sikt er at vi skal ha plattformer uten folk om bord – og uten utslipp til verken sjø eller luft, sier Evju.
Nå er det imidlertid klart at Aker BP kan bli politianmeldt av Miljødirektoratet – for for store utslipp både til sjø og luft på Ivar Aasen.
Talsperson Ole-Johan Faret i Aker BP legger ikke skjul på at selskapet har sluppet ut mer enn det hadde tillatelse til – men understreker også at alle faktiske utslipp er løpende rapportert til myndighetene og at en oppdatert søknad ble sendt til Miljødirektoratet i juli.
– Vi igangsatte en intern granskning umiddelbart da dette ble kjent, og resultatet er ventet innen relativt kort tid. I tillegg engasjerte vi en ekstern part som skal studere mulige miljøkonsekvenser av utslippene, sier Faret.
Han viser til at utslippstillatelsen for Ivar Aasen-feltet var basert på estimater.
– Etter at Ivar Aasen kom i produksjon, viste det seg å være et økt behov for å bruke ulike virkestoffer, blant annet et vaskemiddel for fjerning av alger og bakterier i sjøvannsanlegget. Det er essensielt for å opprettholde vanninjeksjon, som er helt nødvendig for å kunne produsere fra feltet. Da vi i løpet av første produksjonsår så at behovet for bruk av noen kjemikalier var større enn vi antok før oppstart – og rapporterte dette inn til myndighetene – ble det ikke innsendt oppdatert utslippssøknad med de reelle volumene i rett tid. Ny søknad med oppdaterte beregninger for utslipp ble først sendt sommeren 2019. Denne søknaden skulle vært sendt mye tidligere. Dette beklager vi!
– Når dere vurderer kontrollrommet på land, blir det da også vurdert om disse utslippene kan relateres til at denne ordningen?
– Det er ikke noen kobling mellom lokasjon til kontrollrom og funnene i rapporten fra Miljødirektoratet, sier Faret.
Les også portrettintervju med Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik: Nerden som vil endre oljebransjen
Mandag kommer et offentlig utvalg med forslag til skatt på vindkraft.
Bygging av vindkraft skaper bitre lokale konflikter. Naturvernerne setter seg foran gravemaskinene for å stoppe vindmøllene. Klimaforkjemperne og myndighetene er positive til flere vindmøller for å erstatte fossil energi.
Midt imellom står vertskommunene: De vakler mellom lysten på skatteinntekter og frykten for ødelagte landskap.
Vindkraftnæringen vil dempe konfliktene og fremme sin egen sak ved å øke vertskommunenes skatteinntekter. Da er skattereglene for vannkraft en opplagt mal for vindkraften.
Idag er det bare eiendomsskatten som gir vertskommunene inntekter.
Vindkraftverk i Vågsøy i Sogn og Fjordane. Foto: Tor Høvik (arkiv)
Analyseselskapet Ny Analyse har laget en rapport som viser at kommunenes skatteinntekter fra vindkraft kan mer enn dobles i løpet av et par år ved å skattlegge vindkraft som vannkraft.
Analysen er bestilt av Norsk Vind AS i Stavanger, som er stor utbygger av vindkraft.
Kommunene skal få mer
Økte kommunale skatteinntekter skal sukre sure vindmøller.
– Dersom mer av verdiskapningen kommer vertskommunene til gode, kan det bidra til å dempe konfliktnivået. Kommuner vil kunne se vindkraft som en mulighet, ikke en ulempe, sier partner Villemann Vinje i Ny Analyse til Aftenposten.
Vindkraftnæringens organisasjonen Norwea er enig. «Det er rimelig at mer ligger igjen i lokalsamfunn og at dette skjer gjennom skattesystemet», skriver adm. direktør Øyvind Isachsen i en e-post.
Mandag får alle parter enda mer å bite i. Da legger et offentlig ekspertutvalg frem sin rapport med gjennomgang av skattereglene for vannkraft og vindkraft. Tidligere NVE-sjef Per Sanderud har ledet arbeidet.
Les også: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan
Skatter vindkraft som vannkraft
Analysen fra Ny Analyse konkluderer med at vindkraftkommunenes inntekter i 2022 kan økes fra 280 mill. kroner etter gjeldende regler til rundt 670 mill. ved å innføre de samme spesialskattene som vannkraften har (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Spesialskatter knyttet til vannkraft
Naturressursskatt: 1,1 øre/kilowatt-time (kWh) til kommunen. 0,2 øre/kWh til fylkeskommunen. Skatteinntekt: 1,64 mrd. kroner i fjor.
Konsesjonskraft: Rundt 6 terawatt-timer (TWh) til kommunen, rundt 3 TWh til fylkeskommunen. Kommunene og fylkeskommunene får kraften billig etter særlige regler. De kan selge den i markedet eller fordele den billig til innbyggere og næringsliv. Verdien vil avhenge av markedsprisen på kraft.
Konsesjonsavgift: Utlignes etter særlige regler, basert på størrelsen på kraftverket. Omtrent 0,45 øre/kWh til kommunene. Skatteinntekt, kommunene: rundt 640 mill. kroner i fjor. Skal brukes til næringsutvikling.
Grunnrenteskatt: 37 prosent ekstra skatt på særlig høye overskudd. Begrunnelse: kraftverkene utnytter en knapp naturressurs. Skatteinntekt til staten i 2017: 6,33 mrd. kroner.
Eiendomsskatt: 2,25 mrd. kroner til vertskommunene i fjor. Er ikke en særskilt skatt på vannkraft.
Kilde: Rapport fra Ny Analyse.
Naturressursskatten for vannkraften er utformet slik at den kommer til fradrag i den vanlige overskuddsskatten. Ny Analyse regner med at det skal skje på samme måten for vindkraften.
Denne nye spesialskatten til vindkraftkommunene blir dermed betalt ved at staten gir bort noe av sine skatteinntekter. Virkningen for vindkraftverket blir null så lenge overskuddet er stort nok.
Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft blir derimot ekstra kostnader for vindkraftprodusentene.
To ekstra byrder på vindkraft
Men hva skjer med investeringslysten i vind på grunn av konsesjonsavgiften og tvungen avståelse av konsesjonskraft til lav pris?
– Våre beregninger viser at lønnsomheten reduseres i moderat grad. Gitt all annen usikkerhet, bør ikke dette velte noen investeringsprosjekter, sier Vinje.
Norwea er litt mer tilbakeholdne overfor de nye byrdene. Isachsen skriver at de « … har vel historiske begrunnelser som ikke nødvendigvis gjelder for vindkraft.»
Mer vindkraft gir mer skatt
Ny Analyse legger til grunn at det blir produsert 15 TWh fra vindkraft i 2022 og har regnet på mulige skatteinntekter hvis man «i fremtiden» produserer 50 TWh .
Slår spådommen om vindkraftproduksjon «i fremtiden» til, vil ny skattlegging kunne føre til at vindkraftkommunene får godt over én milliard kroner mer enn med dagens skatteregler. Det er mer enn en dobling.
Ingen grunnrente i vind
Skatt på såkalt grunnrente i vannkraft førte i 2017 over 6 milliarder kroner inn i statskassen.
Dette er ekstra skatt på ekstra store overskudd. De ekstra overskuddene oppstår fordi fosser og andre vannfall er knappe ressurser som tilhører fellesskapet.
Ny Analyse anslår at det for tiden ikke er grunnrente i vindkraft.
– Skulle kraftprisene stige mer, blir spørsmålet om grunnrenteskatt i vindkraft mer aktuelt. Da må dette utredes særskilt, sier Vinje.
Statnett: Mer vindkraft må til for å erstatte fossil energi
– Vi er alltid på kikk etter nye muligheter. I årene framover skal vi følge strategien vår om videre vekst. Vi har stor tro på norsk sokkel framover, både når det gjelder utvikling av eksisterende prosjekter og nye funn, sier Kristin F. Kragseth, direktør i Vår Energi til Aftenbladet.
I år har selskapet vært delaktig i seks letebrønner, neste år står 10 nye letebrønner for tur i tillegg til det som ligger i porteføljen til ExxonMobil. De store oljegigantene kom som perler på en snor på 1970- og 1980-tallet. Johan Sverdrup-funnet ble oversett og funnet så sent som i 2010 og 2011. Kragseth støtter seg til selskapets leteavdeling når det gjelder optimisme om flere nye, store funn som ikke er oppdaget på norsk sokkel.
– Vi leter mye rundt eksisterende infrastruktur, men drømmer om en ny elefant, og mener, ved hjelp av erfaring og ny teknologi, at det fortsatt er muligheter for å finne store felt på norsk sokkel, sier en oljeoptimistisk Kragseth.
Olje og gass
For Kragseth er nemlig bevisst på at Vår Energi skal ha beina godt plantet i olje og gass. I en tid hvor begrep som «oljeskam» er i ferd med å bre om seg, og hvor oljearbeidere stadig minnes på de etiske og moralske sidene ved å jobbe i oljebransjen, tar Kragseth dem i forsvar.
– Jeg også ser at oljen, i et veldig langsiktig perspektiv, er på vei ut og skjønner motstanden mot olje og gass, men når verden likevel er så avhengige av oljen, betyr det noe at Norge kan levere denne oljen med lavere CO?-utslipp enn andre. På dette området gjør vi stadig framskritt.
– Dessuten må vi ikke glemme at det aller meste av verdens petroleumsressurser kontrolleres av ikke-demokratiske stater. Dersom vi i Norge plutselig slutter med olje og gass, er det ikke slik at andre oljeland gjør det samme, da tror jeg heller at utslippene vil gå opp dersom vår olje skal erstattes av annen oljeproduksjon som ikke har de samme strenge kravene som vi har i Norge, sier Kragseth.
– Hva gjør du selv for å bidra til at oljearbeidere ikke skal ha «skam» for å jobbe i oljebransjen?
– Jeg opplever kjeftingen på oljearbeidere som veldig urettferdig. Det kommer folk til meg og spør hvordan de skal svare når de stadig vekk minnes på at det ikke er bra å jobbe i oljebransjen, men jeg mener det er viktig å minne om at vi som industri har så utrolig mye å være stolte av. Når vi lyser ut stillinger og ansetter 24 nye høyt kompetente medarbeidere av en søknadsbunke på over 2000, forteller det også at vi som bransje kanskje også må være flinkere til å få fram at det tross alt er mange unge mennesker som søker seg til oljebransjen – også for å bidra til en bedre teknologisk utvikling, understreker Kragseth.
60 milliarder i sving
Hvor mye Vår Energi betaler for andelene til ExxonMobil, er ikke endelig stadfestet. Men tidligere har DN opplyst at transaksjonen beløper seg til 4,5 milliarder kroner, rundt 40 milliarder norske kroner.
Sammen med levetidsforlengelsen av Balder-feltet, inkludert oppgradering av blant annet Jotun-skipet, er oppkjøpet av ExxonMobils andeler fremste eksempler på at Vår Energi mener alvor med at pengene skal få nye oljebein å gå på. Fram mot 2023 skal selskapet investere 7 milliarder dollar på norsk sokkel, tilsvarende 60 milliarder kroner.
– Vekst er viktig for oss for å skape verdier og arbeidsplasser. Men veksten skal være edruelig, understreker Kragseth.
Selskapet blir godt over 900 ansatte når avtalen er gjennomført. De mellom 40 og 50 ansatte fra ExxonMobil har tilbud om å følge over til Vår Energi når handelen gjennomføres. Ved nyttår er det også planer om at selskapet flytter inn og samler seg i ett kontorbygg på Vestre Svanholmen 1 i Sandnes.
Kristin F. Kragseth oppfyller vekstvisjonen til Vår energi og tror selskapet kommer til å se på flere spennende muligheter også etter oppkjøpet av produksjonsandelene til ExxonMobil i Norge,
KRISTIAN JACOBSEN
Store selskap som ExxonMobil, Shell, Total, inkludert tidligere Elf og Fina, er helt ute som operatører på norsk sokkel. Når nå også den fremste giganten, ExxonMobil, selger seg helt ut, er det et resultat av et paradigmeskifte som har skjedd de senere årene.
Shell og Total har fortsatt lisensandeler som bringer oljepenger i kassen, men er ikke lenger drivende aktører på leting og utvikling. Dermed er bare Eni, tidligere Agip Norge, igjen av de virkelig store aktørene som fortsatt driver ekspansivt i den norske oljeindustrien. Eni har vært her siden 1965.
I debatten om rammevilkår som gikk mot slutten av fjoråret og vinteren 2019, påpekte økonomiprofessor Petter Osmundsen ved UiS at «de store oljeselskapene taler med føttene». Ergo, de forsvinner dersom forholdene eller om de anser de økonomiske utsiktene for ikke lenger å være gode nok.
Kragseth tror ikke det har noen stor betydning at gigantene trapper ned og trekker seg ut. Hun viser til at flere nye selskaper som Vår Energi, Lundin Norway, AkerBP og Wintershall Dea alle er eksempler på at tomrommet fylles av kompetente aktører.
Vår Energis tilfelle gjelder det både å utnytte eksisterende ressurser og bidra til leting etter nye.
Ved denne storstilte satsingen på oljeprosjekter, dere er ikke redde for å komme bakpå i kampen om utvikling innenfor fornybarfeltet?
– Det er usikre tider, men jeg tror ikke at vi ikke klarer oss uten olje og gass med det første. Når verden trenger energi, er det like greit – og bedre – at vi leverer dette fra Norge med lave utslipp, gode arbeidsvilkår og store, positive ringvirkninger for landet. I tillegg bidrar vår industri til å drive fram klimateknologi som verden også etterspør. Men så skal det også legges til at vi er med på prosjektet med å utvikle Tampen Hywind som vil være et viktig prosjekt for teknologiutvikling. Men vi står fast ved vår strategi om at vi tror på norsk sokkel, og vi tror på olje og gass og så får vi se hva framtiden bringer for Vår Energi, sier Kragseth.
