– Baker Hughes virker som et topp sted å ha læretiden, sier Endre Meling Middelthon Sunde til Aftenbladet.
Han sitter i et opplæringsrom hos Baker Hughes i Tananger utenfor Stavanger sammen med mange andre lærlinger, alle spente på hvordan den to år lange læretiden blir.
– Det kom mange bedrifter på skolen og intervjuet oss som søkte om læreplass. Men etter at jeg hadde vært på utplassering hos Baker Hughes var det egentlig ikke så vanskelig å si nei til alle de andre som kom med tilbud om læreplass.
Julian Abrahamsen er også blant de heldige som har fått lærlingplass hos Baker Hughes. Her håndterer han et produksjonsrør som er ferdigstilt på verkstedet i Tananger og som nå skal ut til et av oljefeltene i Nordsjøen. Foto: Kristian Jacobsen
Vil ha fast jobb
Faget hans er brønnkomplettering, altså ferdigstillelse av brønnen. Det vil si den siste klargjøringen etter boring, før produksjonen skal starte.
Planen hans er å få fast jobb hos Baker Hughes, og så gå fagskolen parallelt med jobb.
– Jeg gleder meg veldig til å starte, sier Endre.
Vetle Tobias Bådsvik er 2. årslærling som industrimontør. Foto: Kristian Jacobsen
Flere lærlinger
Baker Hughes har tatt inn 29 nye lærlinger i 12 ulike fag i år, flere enn på lenge. Inkludert 2. års-lærlingene har bedriften nå 52 lærlinger.
– Det er en voldsom kamp om de beste lærlingene, for behovet er så stort og det er for få elever. Vi måtte gjennomføre en intens rekrutteringskampanje, sier Hege Søraunet. Hun er opplæringsleder hos Baker Hughes og jobber på fulltid med ungdommene.
Les også:
Oljebransjen får ikke nok lærlinger
Unge oljearbeidere blir mer ettertraktede enn de hadde trodd
Equinor ansetter 250 fagarbeidere
– Vi jublet over at vi fikk alle lærlingene som vi ønsket oss. Vi er kjempefornøyde med dem. Jeg vil anslå at 80 prosent av dem ender opp med fast jobb hos oss etter læretiden, sier Søraunet.
Det er fem år siden bedriften tok inn så mange lærlinger som i år. I 2014, før oljeprisfallet, var det 75 lærlinger inne. De påfølgende årene gikk antallet ned, og i 2017 var det 31 lærlinger der.
Opplæringsleder Hege Søraunet har ansvaret for 52 lærlinger hos Baker Hughes Norge i Tananger utenfor Stavanger. Foto: Kristian Jacobsen
Viktig for bedriften
– Lærlingeordningen er er veldig viktig rekrutteringen vår. Vi blir jo godt kjent med lærlingene i løpet av de to årene, og vi følger dem nøye opp underveis. Dette skal ikke være billig arbeidskraft, de er under utdanning og de skal gjennomføre mye obligatorisk opplæring, sier Søranuet.
En helst fersk lærling hos Baker Hughes tjener ca 11.000 kroner i måneden, noe som tilsvarer ca. 30 prosent av full lønn. I læretiden øker lønnen gradvis og den ender på 80 prosent av full lønn når fagprøven gjennomføres. En lærling får en vanlig årslønn fordelt på to år.
Hvordan skal oljebransjen klare å rekruttere unge i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Godt opplegg
Baker Hughes har et imponerende opplegg for lærlingene sine. Bedriften gjennomfører foreldremøte før lærlingene kommer, og de første to ukene består av kurs i helse/miljø/sikkerhet, arbeidsrutiner, skjemaveldet og hvordan man oppfører seg på en arbeidsplass. Alle lærlingene får tildelt en egen fadder for læretiden.
Bedriften tar inn lærlinger i mange fag: industrimontør, industrimekaniker, sveiser, logistikk, kontor- og administrasjon, dataelektronikk, automasjon, laboratorie, havbunn, elektrisk kabel, sementering, kveilerør og komplettering.
Julian Abrahamsen (rød hjelm) trives godt som lærling i Baker Hughes. Her håndteres produksjonsrør som skal sendes til en rigg i Nordsjøen. I bakgrunnen er lærling Andreas Flesjå mens Ole Bygland står med ryggen til. Foto: Kristian Jacobsen
Les også: Turid (17) er en av 151 utvlagte som får lærlingplass hos Equinor: – Dette er drømmen min
Makrellstørjen på 233 kilo ble oppdaget gjennom selskapets fôringskamera. Den svømte på rundt syv meters dyp i en av merdene på oppdrettsanlegget, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding.
Etter at den store inntrengeren kom seg inn i anlegget har dykkere undersøkt skadene på merden, og bøtet hullet på rundt 0,5 meter i nota.
Lerøy Midt har fulgt direktoratets retningslinjer for fanging og eventuell avliving, og har i tillegg satt ut gjenfangstgarn. Så langt er det ikke meldt om rømming som følge av hendelsen.
– Muligheten for at det har rømt laks vurderes til svært liten. Lokaliteten gjennomfører likevel kontrollfiske i en periode avtalt med Fiskeridirektoratet, skriver samfunnskontakt i Lerøy, Krister Hoaas, til Sysla.
Ikke første gang
Fangst og avliving gikk svært godt og 5 timer etter at makrellstørjen ble observert i mæren lå den på is, og leveres til humant konsum til kunder innenlands.
– Denne type hendelser kan skje fra tid til annen, men beredskapsplaner og Fiskeridirektoratets nye løsning for varsling sikrer god håndtering av denne typer hendelser, skriver Hoaas.
I oktober i fjor skrev Sysla om et 287 kilo tungt beist som brøt seg inn i noten i et oppdrettsanlegg i Bremanger. I fjor var det også tilfeller hvor makrellstørje hadde trengt seg inn i oppdrettsanlegg i Austevoll, i Trøndelag og ved Stadlandet.
Fisken er den største i tunfiskarten, og kan svømme med en fart på opptil 70 kilometer i timen.
Driftstekniker Nina Hafsmo lokaliteten Kjørsvikgrunnen tilhørende Lerøy Midt AS – ytterst i Hemnefjorden. Foto: Lerøy
Selskapet fra Voss ble startet av Thomas Hårklau i 2008. Med seg fikk han Jon Gjerde som blant annet er investor og hanggliderpilot.
Utgangspunktet deres er at tradisjonelle vindturbiner – på land eller til havs – utnytter vinden opptil omtrent 200 meter over bakken. Derfra og opp er det masse ubenyttet energi, og vinden er sterkere og mer stabil.
Men hvordan skal man få omgjort vinden i de høye luftlagene til strøm som kan gå ut i nettet til vanlige husstander?
Droneflyene trekker en vaier etter seg, som igjen genererer strøm i en turbin på bakken. Foto: Ron Holan, Kitemill
Konkurrerer mot Google og Shell
Svaret på det spørsmålet har brakt Hårklau og de åtte ansatte helt i fronten av en teknologiutvikling som mange store aktører har fått øynene opp for: Utnytting av høydevind.
Google eier for eksempel selskapet Makani, som i samarbeid med Shell testet sin teknologi utenfor Karmøy i midten av august.
Teknologien til Kitemill går enkelt forklart ut på at man har en turbin stående på bakken.
Turbinen genererer strøm ved at en vinsj trekkes ut. I andre enden av vinsjen er det koblet en kombinasjon av en drage, glidefly og drone.
Fakta
Forlenge
Lukke
Horisont 2020
EUs program for forskning og innovasjon.
Små og mellomstore bedrifter kan få støtte i to faser.
Fase 1: En fast sum på 50.000 euro.
Fase 2: Mellom 1 og 2,5 millioner euro og videre bistand
Totalt har ni norske bedrifter fått fase 2-støtte.
Drone og glidefly
Når forholdene er riktige kan flyene lette fra bakken som en tradisjonell drone.
Når den har nådd en viss høyde, begynner den å fly i et såkalt heliks-mønster, som i praksis betyr at den sirkler oppover.
Dette flymønsteret er optimalt for å generere strøm, og flyene til Kitemill beveger seg fra 200 til 1500 meter over bakken.
Når det ikke er forhold for å produsere mer, lander de selv.
I dette mønsteret trekkes flyet opp av vinden, før den returnerer og begynner på nytt. På bakken genereres strømmen. Illustrasjon: Kitemill
Aldri før til Hordaland
På tampen av sommeren fikk Håklau og de andre i selskapet beskjed om at de fikk 24 millioner kroner i tilskudd fra EU, og onsdag ble tildelingen offentlig.
Aldri tidligere har en bedrift fra Hordaland fått så mye penger fra EUs Horizon 2020-program.
Strømprodusenten fra Voss mener dette er en anerkjennelse av at de ligger i front internasjonalt på utnytting av disse vindressursene.
– Målet er å lukke gapet mellom der vi er i dag og kommersiell drift. Helt konkret vil dette resultere i at de første drageturbinene kommer i kommersiell drift i 2021, sier Hårklau.
Mye penger
24 millioner kroner er mye penger for bedriften som aldri tidligere har hentet inn så mye penger på én gang.
– Beløpet tilsvarer vel omtrent halvparten av alt vi har hentet inn de siste 11 årene, sier han.
I 2016 omtalte Sysla det som til da var den største crowdfundingen av et norsk selskap noen gang. Nesten 6,5 millioner kom inn. Til sammen 83 personer og selskaper kjøpte seg da inn i Kitemill gjennom folkefinansieringskampanjen.
– Norsk gullrush
Ingvild Kjørrefjord er seniorrådgiver i Innovasjon Norge.
Hun er glad på Kitemills vegne og understreker at prosessen for å motta slike tilskudd er omfattende.
– Det er bedriftene med globale ambisjoner, og produkter og tjenester med stort internasjonalt vekstpotensial, som kommer gjennom nåløyet, uttalte hun til BT i fjor.
Likevel har norske små og mellomstore bedrifter hevdet seg godt, men frem til nå har ingen fra Hordaland nådd helt opp.
– Endelig har Hordaland slengt seg med i det norske gullrushet i EU. Det er en lokal bedrift som er verdensledende innen sitt felt. De imponerte juryen med sin innsikt, sier hun.
I dialog med investorer
I dag er største eier av selskapet Jon Gjerde med familie (65 prosent) og Kongsberg Innovasjon AS (8 prosent). Hårklau eier selv i underkant av to prosent av selskapet.
– Vi er i diskusjoner og forhandlinger med nye potensielle investorer, men det er ikke noe vi kan kommentere nå. Det er imidlertid klart at dette tilskuddet fra EU gir oss en viktig anerkjennelse og status, sier Hårklau.
Kitemill har nylig flyttet inn i nye kontorer i gondolbygget på Voss, og Hårklau ser ingen problemer med å holde til på Voss.
– Jeg ser på det som en mulighet. Det er ofte bedre å ansette noen her enn mange andre steder, sier han.
I tillegg til styrtregnet som er på vei inn mot Vestlandet og skal ramme særlig midtre strøk i kveld og i natt, melder meteorologene at Vestlandet får en skikkelig ruskete ettermiddag med kraftige byger, lyn og torden.
På grunn av det dårlige været er alle flygninger til og fra plattformene i Nordsjøen kansellert, opplyser Equinor.
– På grunn av lyn og torden er 35 av 36 av våre flyvninger fra Bergen til og fra sokkelen kansellert onsdag. Nå har jeg fått melding om at tåken siger innover, sier pressetalsmann Morten Eek i Equinor til BT.
Han forteller at 60 prosent av all helikoptertrafikk for Equinor til norsk sokkel går via Bergen.
Lyn og torden
Lyn og torden har også resultert i at det kun har vært én helikopterflyvning til og fra Florø onsdag. Det samme er situasjonen i Stavanger, der tåken også skaper trøbbel.
– I Bergen venter 570 personer på å reise ut til Equinor sine plattformer, mens 570 personer venter i Nordsjøen på å komme inn til Bergen. I Florø er det 75 personer som venter på å komme på jobb, og 75 som skal tilbake. I Stavanger er det 150 personer som venter på å komme ut, og 150 som venter på å komme inn fra sokkelen, sier pressetalsmannen.
Den første planlagte avgangen onsdag morgen klokken 07 ble kansellert. Det gjelder også flesteparten av de andre avgangene, fram til midnatt onsdag kveld, melder Bergensavisen.
Avlysningene gjelder flygninger fra Florø, Bergen og Stavanger.
Heller ingen som skulle med en av de 44 planlagte flygingene fra plattformene i Nordsjøen, får komme hjem igjen onsdag.
Underskuddet før skatt ble til sammen 1,2 milliarder kroner i 2016 og 2017. Da var det godt å ha penger i bakhånd. Og det hadde selskapet. Regnskapene for 2014 og 2015 viste nemlig totalt 2 milliarder kroner pluss disse årene.
Viseadministrerende direktør Svein Strømberg i Baker Hughes Norge vil ikke si noe om regnskapstallene til Aftenbladet.
Trenden snudd
Den negative trenden snudde i 2018. Inntektene er omtrent på samme nivå som året før, vel 4 milliarder kroner, men driftsresultatet er sterkt forbedret fordi kostnadene er lavere. Bare lønnskostnadene er ned over 200 millioner kroner.
2018 var det første hele året for Baker Hughes som heleid av General Electric. Fusjonen skjedde sommeren 2017, da morselskapet Baker Hughes Inc. fusjonerte med giganten GE Oil & Gas og ble til Baker Hughes a GE company (BHGE). Før fusjonen nedbemannet selskapet kraftig i Norge.
Les også: Baker Hughes med stort underskudd, men sjefen fikk kjempelønn
Kjempekontrakt
Ett år seinere, i juni 2018, kunne gledestrålende sjefer kunngjøre at selskapet ble vinneren da Equinor tildelte nye og langvarige oljeservicekontrakter til BHGE, Halliburton og Schlumberger.
Styreleder og administrerende direktør Christopher Wyn Jones anslo overfor Aftenbladet at selskapet fikk over 40 prosent av totalsummen i kontraktene fra Equinor. Det er i tilfelle ca 12 milliarder kroner over totalt 14 år.
Selskapet trekker fram Equinor-kontraktene i årsmeldingen for 2018, og at de sikrer forutsigbarhet og jevnt gode inntekter i flere år framover.
Selskapet er allerede i full gang med boringer på Equinor sitt gigantfelt Johan Sverdrup. Den offisielle åpningen av feltet er seinere i høst.
Økonominettstedet skriver at en forretningsmann i Brasil er tiltalt for å ha betalt bestikkelser på vegne av norske selskaper, deriblant norskkontrollerte Noroil.
Noroil var et brasiliansk datterselskap av Pacpro Norge AS. Pacpro var på sin side heleid av Laco AS, som blant annet eier Austevoll Seafood og DOF ASA. Bak disse selskapene står austevollingen Helge Møgster.
Møgster sier til E24 at han tar anklagene mot sin tidligere forretningsforbindelse i Brasil med relativ ro.
– Vi fikk ikke vite det før etter at det var en sak som hadde pågått en stund. Jeg er sikker på at vi ikke har gjort noe galt, sier Møgster til E24.
Flere av dem kanskje mest kjent for sin rolle innen olje- og gassindustrien, som for eksempel Equinor. Møtet vil avholdes i Bergen 17. september, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Peder Qvale i olje- og energidepartementet.
– Vi har ingen offentlig deltakerliste ennå. Det bli et «by invitation only»-møte, sier Qvale, som ikke har mer informasjon om toppmøtet ennå.
Invitasjonene fra statsministeren er sendt. Aftenbladet er kjent med at flere aktører allerede har mottatt sin invitasjon.
– Norge har et unikt utgangspunkt for å ta en større del av det sterkt voksende havvindmarkedet. Derfor vil jeg innen kort tid invitere norsk leverandørindustri, næringsliv og andre relevante aktører til et eget møte om hvordan vi kan sikre at Norge tar en større del av dette markedet, sa statsminister Erna Solberg til NTB i juni.
Som Aftenbladet har skrevet har Stavanger hatt som mål å samle topp-politikerne til en havvindkonferanse i Stavanger i høst. Men en konkurranse, blant annet fra en konferanse i Oslo i september gjør at Stavanger har utsatt planene til neste år.
Administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen i Stavanger sier at han gjerne skulle sett at statsministeren la havvind-toppmøtet til Stavanger, men at de ikke har noen planer om å sture over dette.
– Nå planlegges et nytt industrieventyr, og det faktumet skal ikke overskygges av smålige diskusjoner mellom de ulike miljøene. Møtet i Bergen blir helt sikkert bra, så legger vi det til Stavanger-regionen neste gang, legger han til.
Hywind Tampen (se fakta) vil være siste steg før en stor, fullskala (500MW) park med flytende havvind kan realiseres.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er verdens største flytende havvindpark:
Hywind Tampen skal forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene i Nordsjøen med strøm.
Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp i året, tilsvarende utslippene fra 100.000 personbiler.
Parken vil bestå av elleve vindturbiner med en samlet kapasitet på 88 MW.
Turbinene vil årlig produsere 384 GWh med fornybar kraft.
Statsforetaket Enova ga torsdag tilsagn om støtte på rundt 2,3 milliarder kroner.
Tilsagnet må først godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA og er avhengig av å bli godkjent av Olje- og energidepartementet.
Equinor og partnerne legger opp til en mulig investeringsbeslutning for Hywind Tampen i høst.
Da Hywind-prosjektet ble modnet fram internt i Norsk Hydro og senere i Statoil, var elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner første steg etter Hywind demo. Hywind Tampen er derfor i tråd med planene for flytende havvind som ble lagt da de første ideene om flytende vindturbiner ble lansert for mer enn 15 år siden!
Les også: Fikk 2,3 milliarder. Nå må Equinor-sjefen levere
Det er fortsatt mye å forskning og utvikling som må gjøres for å redusere kostnadene ved flytende havvind. Det gjelder teknologiutvikling, men også mer grunnleggende forskning på turbulens over hav og hvordan vindskygge (vaker) og turbulens fra en turbin påvirker de andre turbinene i parken. UiB vil bidra både med forskning og ved å utdanne kandidater til havvindindustrien.
Med Hywind Tampen får vi et havvindprosjekt i norske farvann. Et norsk hjemmemarked er viktig for at norsk leverandørindustri skal få nødvendig erfaring for å kunne ta steget ut i verden. Industriaktører som GCE Ocean Technology har lenge jobbet for at leverandørindustrien skal gå inn på havvindmarkedet. Hywind Tampen vil gjøre det lettere for bedrifter å ta de første stegene og på den måten bidra til å bygge opp en sterk norsk leverandørkjede.
Vi slutter oss til Enova-direktør Nils Kristian Nakstad når han sier: Dette prosjektet alene vil naturligvis ikke være nok, men det vil være et viktig steg mot kommersialisering ved at det vil utløse betydelig innovasjon som Equinor og deres leverandører kan ta med seg ut i markedet. Kanskje vil vi om noen tiår se tilbake på denne investeringen som et av Norges største bidrag i klimakampen.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Les også: «Kva vil Norge med havvind?»
Frontline kjøper ti Suezmax-tankskip fra Trafigura Maritime Logistics. Transaksjonen består av over 16 millioner aksjer til 8 dollar per stykk, opplyser selskapet i en børsmelding.
Det tilsvarer en aksjeverdi på nær 128,3 millioner dollar,
I tillegg skal Frontline betale mellom 538 til 547 millioner dollar. Den totale summen blir dermed mellom 666,3 og 675,3 millioner dollar, som tilsvarer rundt 6 milliarder kroner med dagens valutakurs.
Rederiet har også to ulike opsjoner på til sammen fire ytterligere Suezmax-fartøyer.
Alle skipene er utstyrt med rensesystemer for avgasser.
Frontline-aksjen hopper 6,33 prosent på Oslo Børs etter nyheten, melder E24.
Oppkjøpet skjer gjennom kjøpet av et TML special purpose-selskap som eier skipene.
Trafigura vil eie 8,48 prosent av Frontline etter transaksjonen, ifølge Hegnar.
