Kategoriarkiv: Baker Hughes

Endre (18) fikk ni tilbud om læreplass

– Baker Hughes virker som et topp sted å ha læretiden, sier Endre Meling Middelthon Sunde til Aftenbladet. Han sitter i et opplæringsrom hos Baker Hughes i Tananger utenfor Stavanger sammen med mange andre lærlinger, alle spente på hvordan den to år lange læretiden blir. – Det kom mange bedrifter på skolen og intervjuet oss som søkte om læreplass. Men etter at jeg hadde vært på utplassering hos Baker Hughes var det egentlig ikke så vanskelig å si nei til alle de andre som kom med tilbud om læreplass. Julian Abrahamsen er også blant de heldige som har fått lærlingplass hos Baker Hughes. Her håndterer han et produksjonsrør som er ferdigstilt på verkstedet i Tananger og som nå skal ut til et av oljefeltene i Nordsjøen. Foto: Kristian Jacobsen Vil ha fast jobb Faget hans er brønnkomplettering, altså ferdigstillelse av brønnen. Det vil si den siste klargjøringen etter boring, før produksjonen skal starte. Planen hans er å få fast jobb hos Baker Hughes, og så gå fagskolen parallelt med jobb. – Jeg gleder meg veldig til å starte, sier Endre. Vetle Tobias Bådsvik er 2. årslærling som industrimontør. Foto: Kristian Jacobsen Flere lærlinger Baker Hughes har tatt inn 29 nye lærlinger i 12 ulike fag i år, flere enn på lenge. Inkludert 2. års-lærlingene har bedriften nå 52 lærlinger. – Det er en voldsom kamp om de beste lærlingene, for behovet er så stort og det er for få elever. Vi måtte gjennomføre en intens rekrutteringskampanje, sier Hege Søraunet. Hun er opplæringsleder hos Baker Hughes og jobber på fulltid med ungdommene. Les også: Oljebransjen får ikke nok lærlinger Unge oljearbeidere blir mer ettertraktede enn de hadde trodd Equinor ansetter 250 fagarbeidere – Vi jublet over at vi fikk alle lærlingene som vi ønsket oss. Vi er kjempefornøyde med dem. Jeg vil anslå at 80 prosent av dem ender opp med fast jobb hos oss etter læretiden, sier Søraunet. Det er fem år siden bedriften tok inn så mange lærlinger som i år. I 2014, før oljeprisfallet, var det 75 lærlinger inne. De påfølgende årene gikk antallet ned, og i 2017 var det 31 lærlinger der. Opplæringsleder Hege Søraunet har ansvaret for 52 lærlinger hos Baker Hughes Norge i Tananger utenfor Stavanger. Foto: Kristian Jacobsen Viktig for bedriften – Lærlingeordningen er er veldig viktig rekrutteringen vår. Vi blir jo godt kjent med lærlingene i løpet av de to årene, og vi følger dem nøye opp underveis. Dette skal ikke være billig arbeidskraft, de er under utdanning og de skal gjennomføre mye obligatorisk opplæring, sier Søranuet. En helst fersk lærling hos Baker Hughes tjener ca 11.000 kroner i måneden, noe som tilsvarer ca. 30 prosent av full lønn. I læretiden øker lønnen gradvis og den ender på 80 prosent av full lønn når fagprøven gjennomføres. En lærling får en vanlig årslønn fordelt på to år. Hvordan skal oljebransjen klare å rekruttere unge i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Godt opplegg Baker Hughes har et imponerende opplegg for lærlingene sine. Bedriften gjennomfører foreldremøte før lærlingene kommer, og de første to ukene består av kurs i helse/miljø/sikkerhet, arbeidsrutiner, skjemaveldet og hvordan man oppfører seg på en arbeidsplass. Alle lærlingene får tildelt en egen fadder for læretiden. Bedriften tar inn lærlinger i mange fag: industrimontør, industrimekaniker, sveiser, logistikk, kontor- og administrasjon, dataelektronikk, automasjon, laboratorie, havbunn, elektrisk kabel, sementering, kveilerør og komplettering. Julian Abrahamsen (rød hjelm) trives godt som lærling i Baker Hughes. Her håndteres produksjonsrør som skal sendes til en rigg i Nordsjøen. I bakgrunnen er lærling Andreas Flesjå mens Ole Bygland står med ryggen til. Foto: Kristian Jacobsen Les også: Turid (17) er en av 151 utvlagte som får lærlingplass hos Equinor:  – Dette er drømmen min

Baker Hughes snudde milliardminus til pluss

Underskuddet før skatt ble til sammen 1,2 milliarder kroner i 2016 og 2017. Da var det godt å ha penger i bakhånd. Og det hadde selskapet. Regnskapene for 2014 og 2015 viste nemlig totalt 2 milliarder kroner pluss disse årene. Viseadministrerende direktør Svein Strømberg i Baker Hughes Norge vil ikke si noe om regnskapstallene til Aftenbladet. Trenden snudd Den negative trenden snudde i 2018. Inntektene er omtrent på samme nivå som året før, vel 4 milliarder kroner, men driftsresultatet er sterkt forbedret fordi kostnadene er lavere. Bare lønnskostnadene er ned over 200 millioner kroner. 2018 var det første hele året for Baker Hughes som heleid av General Electric. Fusjonen skjedde sommeren 2017, da morselskapet Baker Hughes Inc. fusjonerte med giganten GE Oil & Gas og ble til Baker Hughes a GE company (BHGE). Før fusjonen nedbemannet selskapet kraftig i Norge. Les også: Baker Hughes med stort underskudd, men sjefen fikk kjempelønn Kjempekontrakt Ett år seinere, i juni 2018, kunne gledestrålende sjefer kunngjøre at selskapet ble vinneren da Equinor tildelte nye og langvarige oljeservicekontrakter til BHGE, Halliburton og Schlumberger. Styreleder og administrerende direktør Christopher Wyn Jones anslo overfor Aftenbladet at selskapet fikk over 40 prosent av totalsummen i kontraktene fra Equinor. Det er i tilfelle ca 12 milliarder kroner over totalt 14 år. Selskapet trekker fram Equinor-kontraktene i årsmeldingen for 2018, og at de sikrer forutsigbarhet og jevnt gode inntekter i flere år framover. Selskapet er allerede i full gang med boringer på Equinor sitt gigantfelt Johan Sverdrup. Den offisielle åpningen av feltet er seinere i høst.

Baker Hughes med stort underskudd, men sjefen fikk kjempelønn

Administrerende direktør Richard Derek Ward (50 år) mottok ca 4,5 millioner kroner i vanlig lønn fra Baker Hughes Norge AS i 2017. Lønnen var for de sju månedene han var toppsjef der i fjor, fram til 31.juli, skriver Aftenbladet. Den datoen fusjonerte morselskapet Baker Hughes Inc. med giganten GE Oil & Gas og ble til Baker Hughes a GE company (BHGE). Fallskjermer Dermed kunne sjefene i Baker Hughes Inc. innkassere sine gylne fallskjermer, og i Richard Ward sitt tilfelle dreide det seg om totalt 35,3 millioner kroner. Beløpet står bokført som «Annen godtgjørelse» i notene til Baker Hughes Norge sin årsmelding for 2017. Kommunikasjonssjef for BHGE i Norge, Ivar Simensen, bekrefter at dette beløpet er aksjeopsjoner som ble utløst på grunn av sammenslåingen. Selskapet som Richard Ward ledet i fjor fikk et underskudd på en halv milliard kroner, eller nøyaktig 500.122.048 kroner. Minus en halv milliard for baker Hughes Richard Ward, som tiltrådte i Norge i mai 2016, sluttet som Norges-sjef og fikk jobb i konsernledelsen i det fusjonerte selskapet i Houston, Texas. Der har han nå tittelen «Vice President, Strategy, Marketing & Fullstream». I Norge ble han etterfulgt av dagens direktør, Christopher Wyn Jones. Mange hundre medarbeidere er blitt tvunget til å slutte i Baker Hughes Norge i årene etter oljeprisfallet. I juli i 2014 besluttet selskapet å si opp mer enn 10 prosent av arbeidsstokken, som da var på 1400. Etter fusjonen med GE Oil & Gas er det i dag ca 2000 ansatte i Norge. Baker Hughes opererer innenfor boring, evaluering, komplettering og produksjon. Info til børsen Hvordan de gylne fallskjermene fungerte i Baker Hughes, og hvem som hadde rett på dem, kommer fram i dokumenter hos de amerikanske børs-myndighetene Securities and Exchange Commission (SEC). Amerikanske børsnoterte selskaper må gi slik informasjon til børsen og sine aksjonærer. Baker Hughes Inc, altså morselskapet til Baker Hughes Norge AS i Tananger, hadde helt siden november 2014 vært i en fusjons-prosess med den andre giganten innen oljeservice, Halliburton Company. Halliburton var overtakende selskap, og skulle kontrollere den fusjonerte giganten etterpå. Smågutt i forhold Selv om Richard Ward fikk godt betalt under sitt korte opphold i Norge, blir han en smågutt i forhold til sjefen sin i konsernet, Martin S. Craighead (født 1960). Craighead ble konsernsjef i Baker Hughes Inc. i 2010 og dessuten styreleder i 2013. Dermed hadde han god kontroll med bonusordningene i selskapet. Det resulterte i at han innkasserte vanvittige 41 millioner dollar – 345 millioner kroner etter dagens kurs – da han sluttet i selskapet ved fusjonen i juli i fjor.

– Kontraktene er de største vi har tildelt noen gang innen bore- og brønnservice

Equinor har inngått servicekontrakter verdt 30 milliarder kroner for integrerte bore- og brønntjenester med Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger. Kontraktene omfatter så å si alle Equinor-opererte felt på norsk sokkel, og har i utgangspunktet en varighet på fire år, opplyser selskapet, som nylig byttet navn fra Statoil. I tillegg kommer opsjoner på fem ganger to år. – Kontraktene er de... Source

Sverdrup-boring ble 6,5 milliarder rimeligere enn ventet

Johan Sverdrup er prosjektet som har skapt lys i mørket under oljekrisen de siste årene. Totalt skal Equinor, tidligere Statoil, og partnerne investere 88 milliarder kroner i prosjektets første fase. Test betaversjonen av Sysla nye tjeneste “Riggdata” her. Blant de største enkeltpostene er boringen av produksjonsbrønnene på feltet. Arbeidet startet i mars 2016 og ble avsluttet før jul i fjor. Gjennomføringen gikk bedre enn ventet. – Det er en av de mest effektive borekampanjene vi har levert, sier Jakup Øregaard, boresjef for Sverdrup-prosjektet. Halvert tidsbruk Opprinnelig var det budsjettert med at boringen skulle koste drøyt 18 milliarder kroner, men nå ser summen ut til å ende på drøyt 11,5 milliarder. Det tilsvarer en besparelse på 6,5 milliarder kroner, eller drøyt 35 prosent. Samtidig ble det boret flere brønner enn planlagt. I utbyggingsplanen ble det anslått 13 brønner i forboringskampanjen, men tallet endte til slutt på 23. Det inkluderer seks letebrønner. Snart har 2400 personer sine arbeidsplass på Sverdrup-feltet Opprinnelig var det ventet at hver brønn ville ta mellom 50 og 60 dager, men snittet ble 33 dager per brønn. – Gapene sammenlignet med de opprinnelige tallene er store. Da beregningene ble gjort for fire-fem år siden, var imidlertid situasjonen slik. Hele industrien har bedret seg i denne perioden, sier Øregaard. Kostnadskutt og effektivisering gjennom oljekrisen har gjort at mange bedrifter får mer ut av pengene i dag enn da industrien var på sitt heteste i 2014. Ifølge tall fra Eqionor reduserte selskapet som helhet borekostnadene med ti prosent fra 2016 til 2018. Samtidig har flere advart om at mange leverandører har blitt skviset på veien mot lavere kostnader. Blant andre har Rederiforbundet vært tydelig på at det mener riggratene ikke er bærekraftige. Simen Lieungh om bord på Deepsea Atlantic i 2012. Foto: Jon Ingemundsen – Tjente bra med penger Det er Odfjell Drilling som har boret brønnene på Johan Sverdrup med riggen Deepsea Atlantic. – Vi ønsker å ha langsiktige partnere, og får å få det må vi ha kontrakter alle kan leve med. Det har alltid vært vårt mål. Samtidig må vi følge trendene i industrien, sier Øregaard. Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh er enig. – Det var ikke lave rater som gjorde at dette ble billigere, sier Lieungh. Han legger likevel ikke skjul på at Sverdrup-kontrakten, som ble signert sommeren 2015, ga langt dårligere betalt enn tilsvarende avtale ville gjort noen år tidligere. Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene Ifølge Lieungh lå leieprisen for Deepsea Atlantic på drøyt 300.000 dollar per døgn. På riggens forrige kontrakt var prisen over 500.000 dollar. Denne reduksjonen lå imidlertid allerede i budsjettet og var dermed ikke årsaken til at boringen ble billigere. – Vi tjente bra med penger på denne kontrakten. Også vi har kuttet kostnadene kraftig de siste årene, og dermed trengs lavere rater for å gå i pluss. Men selvfølgelig kunne vi alltid ønske å tjene mer, sier Lieungh. Henriette Strøm og Jakub Øregaard. Foto: Ola Myrset Nytt samarbeid Både han og Jakup Øregaard gir samarbeidet mellom Equinor, Odfjell Drilling og serviceselskapet Baker Hughes mye av æren for suksessen. – Vi testet en ny måte å jobbe på, en integrert kontrakt. Istedenfor å fortelle leverandørene hva som skulle gjøres, jobbet vi sammen for å finne ut hvordan oppgavene best kunne løses. Dette var et av de første prosjektene der vi prøvde en slik modell, og det fungerte veldig godt, sier Øregaard. – Vi fjernet unødvendige aktiviteter og fikk utnyttet riggen til fulle. Dette fikk vi til sammen, alene ville ingen av selskapene klart det. Jeg tror dette er framtidens måte å jobbe på, mener Lieungh. Sparte 300 millioner på flytting Boreingeniør Henriette Strøm deltok i et av teamene som jobbet med borekampanjen. Et enkelt grep fra gruppen gjorde at selskapet sparte 300 millioner kroner. – Vi skulle plassere en havbunnsramme for å bore. Forholdene var imidlertid utfordrende, og vi så at brønnene derfor ville bli vanskelige. Gjennom nye beregninger så vi at det ville bli enklere om vi flyttet rammen to kilometer. Det var årsaken til den store besparelsen. Det var veldig spennende å være med på, sier Strøm.