Rettsprofessor i sjørett Trond Solvang ved Nordisk Institutt for sjørett viser til hvordan norske domstoler tidligere har behandlet lignende skipsuhell, skriver VG.
– Jeg ser for meg en modell hvor det skilles mellom det å skape en faresituasjon på den ene siden, og det å unnlate å avverge en akutt faresituasjon på den andre siden, sier Solvang.
Tankskipet kan ifølge eksperten risikere å bebreides av motparten fordi det gikk med fulle dekkslys etter avgang, noe som gjorde det vanskelig å se skipets lanterner.
– Det valgte også en nordlig kurs i strid med tanken om å separere trafikken i Hjeltefjorden, sier han.
Les også: Dette vet vi om tankskipet
På den andre siden mener Solvang at fregatten kan bebreides for ikke å avverge en akutt faresituasjon ved at den ikke har fulgt godt nok med på radar og kartplotter.
Hovedregelen i fordeling av skyldansvar er at hvis bare ett skip har vist skyld, skal det erstatte skaden. Hvis begge har utvist uaktsomhet, kan skylden fordeles etter en fastsatt brøk.
Pressetalsmann Patrick Adamson for tankskipets eiere sier til VG at det ikke er riktig å uttale seg om en hendelse som er gjenstand for en rettstvist.
Les også: Rapport: Dette er skadene på oljetankeren
Rettsprofessor i sjørett Trond Solvang ved Nordisk Institutt for sjørett viser til hvordan norske domstoler tidligere har behandlet lignende skipsuhell, skriver VG.
– Jeg ser for meg en modell hvor det skilles mellom det å skape en faresituasjon på den ene siden, og det å unnlate å avverge en akutt faresituasjon på den andre siden, sier Solvang.
Tankskipet kan ifølge eksperten risikere å bebreides av motparten fordi det gikk med fulle dekkslys etter avgang, noe som gjorde det vanskelig å se skipets lanterner.
– Det valgte også en nordlig kurs i strid med tanken om å separere trafikken i Hjeltefjorden, sier han.
Les også: Dette vet vi om tankskipet
På den andre siden mener Solvang at fregatten kan bebreides for ikke å avverge en akutt faresituasjon ved at den ikke har fulgt godt nok med på radar og kartplotter.
Hovedregelen i fordeling av skyldansvar er at hvis bare ett skip har vist skyld, skal det erstatte skaden. Hvis begge har utvist uaktsomhet, kan skylden fordeles etter en fastsatt brøk.
Pressetalsmann Patrick Adamson for tankskipets eiere sier til VG at det ikke er riktig å uttale seg om en hendelse som er gjenstand for en rettstvist.
Les også: Rapport: Dette er skadene på oljetankeren
Sent fredag kveld gikk de i gang med det de kalte en desperat evakuering for å redde laks til en verdi av 250 millioner kroner ved bedriftens anlegg i Skarvhausen i Nordland.
Evakueringen av den første av tre laster med 260.000 fisk var vellykket, og i løpet av natten var evakueringen av last nummer to i full gang, skriver E24. Til sammen skal nesten 800.000 fisk flyttes.
– Den første lasten gikk kjempebra, men det tar litt lengre tid enn først beregnet, sier Ellingsen Seafood-sjef Line Ellingsen lørdag.
Fakta
Forlenge
Lukke
Chrysochromulina leadbeateri er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.
En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.
Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette.
Over 7,5 millioner oppdrettslaks har dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og sør i Troms.
I Nordland er disse selskapene rammet: Ballangen Sjøfarm, Ellingsen Seafood, Mortenlaks.
I Troms er disse selskapene rammet: Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks, Nordlaks og Salaks.
Kilde: Havforskningsinstituttet /Fiskeridirektoratet
Så langt har oppblomstringen av giftige alger ført til at over 7,5 millioner laks er døde. Et omtrentlig regnestykke som Fiskeridirektoratet har satt opp, viser at oppdretterne til nå har tapt over 800 millioner kroner på algedøden. Dette er basert på en kilopris på 62 kroner.
90 prosent døde
– Dessverre skjedde det vi fryktet: Vi har nå fått bekreftet at opp mot 90 prosent av all fisken ved anlegget Stabben er død, sa Line Ellingsen sent fredag kveld.
– Algeinvasjonen øst for lokaliteten har blitt betydelig større nå enn i går, og det er ingen tvil om at det øker, sa hun.
Ellingsen sier at selskapet frykter at algebeltet er så kraftig at det også vil ramme området de nå flytter til, men sier de har bestemt seg for evakueringen for å gjøre et «desperat forsøk».
– Vi kan senke skuldrene litt, men er fortsatt utrolig spent på de neste dagene og følger nøye med på om algene flytter seg mot anlegget som vi evakuerer til, sier hun.
Millioner
Evakueringen fra Skarvhausen omfatter 780.000 fisk som har en omsetningsverdi på 250 millioner kroner. Rundt 800.000 fisk mistet livet da algene rammet gigantanlegget Stabben.
Algene driver vestover mot Svolvær i Lofoten og nye anlegg. Torsdag hadde Nordlaks tømt anlegget Våtvika for 1,5 millioner laks, og samme dag startet selskapet tømmingen av anlegget Kalvehodet.
Harald T. Nesvik, som styrer Næringsdepartementets fiskerisaker, betegnes i dag som fiskeriminister.
Fiskeri- og sjømatministerens ansvar omfatter blant annet fiskeri- og havbruksforvaltning, sjømattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd og rammebetingelser for sjømathandel.
– Fra dag én har jeg understreket at jeg ikke bare er fiskeriminister, men også sjømatminister. Jeg er glad for at tittelen nå er offisiell, fordi den gjenspeiler at sjømatnæringen er mer enn fiskeri, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.
Nesvik ble utnevnt til statsråd i august 2018.
Norge eksporterer sjømat til 150 land. I 2018 eksporterte Norge sjømat for 99 milliarder kroner. Det tilsvarer 37 millioner måltider hver dag, hele året.
Nå skal Riksrevisjonen gå gjennom katastrofen på nytt.
I alt 123 oljearbeidere døde og 69 overlevde da Alexander L. Kielland-plattformen kantret og gikk rundt på Ekofiskfeltet i april 1980.
Granskingsrapporten som kom året etterpå konkluderte med at ulykken skyldtes en sveisefeil som førte til at plattformfoten knakk og plattformen kantret. Men redningsutstyr og fluktveier var heller ikke i orden. Verken selskaper eller myndigheter ble stilt til ansvar for at katastrofen skjedde.
Gjennom 39 år har overlevende og etterlatte etter ulykken båret på spørsmål som de ikke har fått svar på. Derfor er det en stor seier for dem når de folkevalgte nå ber om nye undersøkelser:
I dag, fredag kom meldingen om at Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget vil gi Riksrevisjonen i oppdrag om å gå gjennom «Kielland»-saken på nytt. Formelt er det Stortinget i juni som skal gi oppdraget formelt til Riksrevisjonen.
– Viktig gjennombrudd
Historieprofessor ved UiS, Marie Smith-Solbakken kaller det et stort gjennombrudd i debatten om åpenhet om ulykken i 1980:
– Vi skal lytte til de etterlatte og de som overlevde. Et massivt flertall av de er ikke fornøyde med svarene de har fått. Vi har en forpliktelse moralsk overfor de menneskene, sier Smith-Solbakken til Stavanger Aftenblad.
– For at et demokrati, som ønsker å være åpent og lyttende, og for den norske arbeidslivsmodellen, som er bygd opp under medvirkning og delaktighet, skal beholde tilliten, så er det riktig å ha denne gjennomgangen nå, sier Smith Solbakken.
Modellen av Kielland-plattformen, og stagene som knakk, har vært sentral under Kielland-nettverkets mange møter med fagfolk som er skeptiske til at hele forklaringen har kommet fram. Foto: Jarle Aasland
Norges største industriulykke
Boligplattfortmen «Alexander L. Kielland» havarerte i Nordsjøen ved Ekofisk-feltet 27. mars 1980. 123 mennesker mistet livet, mens 89 ble reddet i det som er norgeshistoriens største industriulykke.
Foto: Jarle Aasland
I årene etterpå har det aldri blitt ro rundt årsaken, hendelsesforløpet eller ansvarsforholdene rundt ulykken. Derfor sitter pårørende og overlevende fortsatt, snart 40 år etter ulykken, med en rekke ubesvarte spørsmål.
Kravet fra pårørende og overlevende fikk nye argumenter i saken da Universitetet i Stavanger og UiS-professor Marie Smith-Solbakken startet et større kartleggingsarbeid omkring ulykken, gjengitt i flere artikler og bøker.
I kjølvannet av dette ble organisasjonen «Kielland»-nettverket etablert, hvor formålet var ny gransking av «Kielland»-ulykken.
– Må kunne lære av feil
Riksrevisjonens behandling må føre til mer åpenhet og mindre hemmelighold rundt ulykken, mener Smith-Solbakken.
– Dersom forhold av betydning i denne saken ble underkommunisert den gang, skal vi for ettertiden vite at samfunnet har en hukommelse som gjør at ting ikke blir glemt. I “Kielland”-saken har det vist seg at tiden ikke leger alle sår. Forhold som mange opplever som urettferdige eller ikke gjennomgått og belyst, har levd videre parallelt med den offisielle årsaksforklaringen.
UiS-professoren er opptatt av at industrien må få mulighet til å lære av feil som er gjort, og at åpenhet derfor er viktig.
– Viktig lærdom rent sikkerhetsmessig kan gå tapt dersom vi ikke ser på denne saken på nytt, sier Smith-Solbakken.
“Kielland”-nettverkets leder Odd Kristian Reme. Foto: Jarle Aasland
For “Kielland”-nettverkets leder Odd Kristian Reme er Riksrevisjonens undersøkelser av Kielland-ulykken gode nyheter.
– Dette er et stort gjennombrudd i saken. Vi har visst i lengre tid at Regjeringen ikke vil bruke sin mulighet til å sette ned en ny granskingskommisjon, men at kontroll- og konstitusjonskomiteen benytter muligheten til å gi dette oppdrag til Riksrevisjonen, er et veldig viktig steg for pårørende og etterlatte, sier Reme og legger raskt til:
– Saken om å jobbe videre for ny offentlig gransking er imidlertid ikke over fra vår side. Men at Riksrevisjonen nå ser på saken, er et viktig gjennombrudd for at offentlige myndigheter går gjennom «Kielland»-saken på nytt. Vvi forventer åpne høringsprosesser, sier Reme til Aftenbladet.
Kravet om offentlig gransking eller ny gjennomgang av «Kielland»-saken har vokst sterkt de siste årene. Fagforeningen Safe har vært pådriver fra oljearbeidersiden, mens Industri Energi har forholdt seg avventende. Tidligere forbundsleder i Nopef (senere Industri Energi) Lars Anders Myhre har støttet ny gransking, det samme har Ap-politiker Gunnar Berge og tidligere statminister Kåre Willoch. De er bare noen av tunge samfunnsaktører som mener det er på høy tid at etterlatte og overlevende får svar på ubesvarte spørsmål.
Motstand fra oljebransjen
De største motstanderne har vært oljebransjen selv i kraft av bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass.
ConocoPhillips, som i dag er etterfølgeren av Phillips Petroleum som brukte «Alexander L. Kielland»-plattformen på ulykkestidspunktet, har også vært sterkt imot ny gransking og gjennomgang av «Kielland-saken». De ønsker heller ikke å åpne arkivene sine om ulykken for offentlig innsyn.
Når Riksrevisjonen nå skal gjennomgå saken, ligger det i kortene at både ConocoPhillips og Det Norske Veritas kan bli nødt til å åpne sine arkiver for granskerne som skal gjennomgå “Kielland”-saken.
Ubesvarte spørsmål
Nylig skrev Aftenbladet også om sivilingeniør Bjørn Lian, som ledet arbeidet med å finne den offisielle årsaken til “Kielland”-ulykken. Han er klar på at det i dag er så mange ubesvarte spørsmål, spesielt vedrørende Det Norske Veritas’ ansvar i forbindelse med “Kielland”-ulykken, at også han støtter en ny gjennomgang av saken.
Noe av spørsmålene som Reme i “Kielland”-nettverket trekker fram som ubesvarte i “Kielland”-saken er ikke minst hva som ligger i det hemmelige forliket som ble inngått med franske myndigheter i 1991 – et forlik som er hemmeligstemplet med 60 år.
Han legger videre til at han forventer at gjennomgangen belyser hva granskingskommisjonen den gang gjorde og ikke gjorde. Hvordan var sammenhengen i forholdet mellom politietterforskningen og granskingskommisjonen? Hvorfor ble det ikke tatt beslag i dokumenter fra Stavanger Drilling, slik som ukesrapportene? Disse forsvant fra arkivene.
Andre aktuelle Riksveisjonen kan se på kan være:
Hvordan ble riggen driftet av Stavanger Drilling?
Hvilken rolle hadde operatøren? Hvordan var inspeksjonsoppfølgingen fra Det Norske Veritas?
– Riksrevisjonen er en viktig offentlig institusjon som har erfaring med å gjennomføre kritiske undersøkelser. Det i seg selv er veldig, veldig viktig. Et helt sentralt krav fra “Kielland”-nettverket og pårørende er at vi må han en ny gjennomgang av “Kielland”-ulykken. Dette er starten på en prosess som er viktig for oss, sier Reme.
– Utrolig gode nyheter, sier Harald T. Nesvik (Frp) under en pressekonferanse mandag.
Fiskeriministeren opplyser at han har mottatt et brev fra kinesiske myndigheter der det går fram at landet opphever utestengelsen av Lerøy, Nordlaks og Salmar fra det kinesiske markedet, skriver E24.
– Fra nå av er forbudet opphevet, og det er fantastiske nyheter for å si det rett ut, sier ministeren.
Han begrunner opphevelsen med god og detaljert dialog med Kina.
– Dette er noe man har jobbet med lenge i samarbeid med Mattilsynet. Det har vært tett dialog og dokumentasjon om hvordan det jobbes med kvalitet og rutiner på detaljnivå som har gjort at vi har kommet i mål med prosessen, sier Nesvik.
Godt mottatt
Det er slakteriene Lerøy Aurora på Skjervøy, Salmar Innovmar på Frøya og Nordlaks sitt anlegg på Stokmarknes som var utestengt fra Kina siden mars 2015. Dette var på grunn av påståtte funn av pankreassykdom (PD) i laksen, ifølge IntraFish.
Aksjene til både Lerøy og Salmar har gått opp etter meldingen fra fiskeriministeren. Lerøy gikk fra 60,20 kroner aksjen til 61,86 kroner på nyheten, men har siden falt tilbake til 61,44 kroner. Salmar gikk fra 403 til 411,40 kroner per aksje, og har siden falt tilbake til 408,50 kroner, skriver E24.
Les også: Ny lakseavtale mellom Norge og Kina
– Vi skal bli større innenfor det vi allerede holder på med, som hovedsakelig er investeringer i gassrør. Men vi ser også på annen infrastruktur. Vind, vann, vei og strøm. Vi jobber med lange, trygge kontantstrømmer. Og så tar vi noen bets, sier Lars Jørgen Pamer i Capeomega til Sysla.
Med steinrike sveitsere på eiersiden vil det neppe skorte på penger fremover.
– Nei, hvis prosjektene er riktige, har vi muskler til å kjøpe. Det er ingenting som vil være for stort til at vi kan se på det.
Da Pamer og kompanjongene startet opp høsten 2014, var det bare strategien som lå i selskapet. Det Stavanger-baserte oppkjøpselskapet HitecVision hadde troen og gikk inn med kapital. I april i år gikk siddisene ut og et sveitsisk investeringsselskap kom inn. Da ble Capeomega solgt fra HitecVision til Partners Group for hele 12 milliarder kroner.
Les mer om gründerne i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er gründerne av Capeomega
Lars Jørgen Pamer (54)
Seriegründer og forretningsutvikler fra Bergen
Bakgrunn fra Conoco Philips, Star Shipping og flere egne selskap innen private equity, finans og eiendom.
Frode Losnedal (53)
Fra Bergen. Bakgrunn fra Odfjell Drilling, Odfjell Well Management og Ross Offshore.
Robert Farestveit (55)
Fra Bergen. Bakgrunn fra Norsk Hydro, Statoil, Odfjell Well Management, Noreco, Odfjell Drilling og Ross Offshore.
Svein Spanne (60)
Bosatt i Rogaland, ukependler til Bergen. Bakgrunn fra Conoco Philips, Shell, Stavanger Revisjon Consulting
Gisle Eriksen (55)
Opprinnelig fra Mo i Rana, ukependler fra Stavanger til Bergen. Bakgrunn fra Conoco Philips.
Transaksjonen er en av de største Hitecvision har gjort noensinne. Den er også en av de mest lønnsomme. Gevinsten, ifølge Dagens Næringsliv, var på to milliarder kroner.
Bergensk gasseventyr
Capeomega-gründerne har holdt en lav profil, og gått under radaren til de de fleste. For første gang forteller de historien om det som er blitt et bergensk gasseventyr.
– Til å begynne med var det det bare Frode Losnedal, Robert Farestveit, Svein Spanne og meg selv. Vi hadde jobbet i lag før, i ulike sammenhenger, og visste at vi utfylte hverandre kompetansemessig. Vi visste også at vi gikk godt overens. Begge deler er viktig når man skal skape noe sammen, sier Lars Jørgen Pamer.
F.v. Gisle Eriksen og Lars Jørgen Pamer
Etter hvert kom Gisle Eriksen inn som daglig leder. Også han har jobbet sammen med flere av de andre gründerne tidligere, i Conoco og ConocoPhilips i Stavanger. I dag er det nitten ansatte i selskapet med hovedkontor i Solheimsviken i Bergen.
– Skal du få til noe, er du avhengig av å ha en kultur og et miljø som fungerer. Det har vi her, slår Pamer fast.
Forretningsmodellen
Den opprinnelige planen handlet om å optimalisere driften av gamle oljefelt. Slike felt har lett for å skrangle litt på oppløpssiden. Capeomega skulle derfor gå inn og sørge for at produksjonen ble like effektiv i avslutningen som i begynnelsen av et felts levetid. I tillegg skulle de spesialisere seg på å fjerne plattformer fra felt der produksjonen var stengt ned.
Men det ble relativt lite av det første og ingenting av det andre. Capeomega har kjøpt seg inn i tre aldrende oljefelt, men har satset aller mest på det som egentlig var en plan B: Å bli storinvestor i gassrørene som frakter norsk gass fra sokkelen og ut til kontinentet (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Norge forsyner Europa med gass gjennom gedigne gassrør som staten opererer gjennom selskapet Gassco AS. Systemet eies av ulike investorer, og ingen enkeltaktør kan eie mer enn 33 prosent.
Gasseksportørene har lik adgang, og betaler faste tariffer («leie») som myndighetene fastsetter.
Gassled er «hovedrørsystemet» mellom sokkelen og kontinentet. Her eier Capeomega 16 prosent, og ønsker å kjøpe seg opp til 33 prosent.
Polarled er rørledningen som fører gass fra Aasta Hansteen-plattformen til Nyhamna-anlegget i Aukra i Møre og Romsdal. Her eier allerede Capeomega 33 prosent.
I selve Nyhamna eier de 13 prosent, og ønsker å kjøpe seg opp til 33 prosent.
Capeomega har også eierandeler i tre gamle og delvis nedstengte felt i Nordsjøen: Brynhild (49 prosent), Oselvar (45 prosent) og Enoch (4,36 prosent)
Avkastingen har vært over all forventning. 2018-tallene er ikke offentlig ennå, men i 2017 er Capeomega AS registrert med et resultat før skatt på drøyt en halv milliard, av en omsetning på vel to milliarder. I 2019 styrer Capeomega-gruppen mot en omsetning på 5,2 milliarder, og et driftsresultat (ebitda, det vil si inntjening før renter, skatt, avskrivinger og nedskrivinger) på elleville 4,1 milliarder, ifølge dem selv.
Lav risiko og høy profitt
Gründerne mener de ekstraordinært gode resultatene kommer som en følge av selskapets grunnleggende filosofi som er å satse på faste, lange kontantstrømmer og lav risiko. Umiddelbart kan det høres ut som en selvmotsigelse. Høy avkastning kommer jo ofte som en konsekvens av at man har tatt høy risiko. At man har satset stort, og vunnet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Vi har et bevisst forhold til risiko. Vi ønsker å ha lavere risiko enn det som er vanlig i oljebransjen. Da er vi avhengig av å ha en effektiv finansiering for å kunne ta ut verdiskaping. Det jeg oppfatter som spesielt med vårt selskap, er at vi både har stor teknisk kompetanse og stor finansiell kompetanse. Veldig ofte ser vi at oppstartsselskap i oljebransjen er knallgode på det tekniske og alt som er knyttet til drift. Vi ønsker å være like gode på den finansielle biten av det, sier Gisle Eriksen.
F.v. Svein Spanne, Robert Farestveit, Lars Jørgen Pamer og Gisle Eriksen
– Vi skaper verdier i grensesnittet mellom teknikk og finans. Eierskap i gassrør gir faste og forutsigbare inntekter med inflasjonsjustert tariff. Det var ikke så mange som var interessert i gassrør da vi begynte å kjøpe oss opp. Timingen var gunstig, konstaterer Lars Jørgen Pamer.
Betydelige avskrivinger
Særlig to ting bidro til at Capeomega kunne gjøre gode kjøp. Det ene var oljeprisfallet, som bidro til at oljeselskaper som eide andeler i gassrørledninger ble stadig mindre lystne på å binde opp kapital der.
Det andre var søksmålet som en rekke utenlandske investorer i gassrørledningen Gassled anla mot den norske stat, etter at myndighetene satte ned tariffen eller «leien» for å frakte gass gjennom rørsystemet. Striden endte med full seier til staten, og Capeomega sier at de aldri oppfattet tariffendringen som urimelig. Men så lenge det hersket usikkerhet om utfallet av striden, ble det ikke de store budkampene her.
Siden sommeren 2015 har Capeomega gjennomført 16 transaksjoner på norsk sokkel. Selskapet er altså blant dem som har handlet aller mest de siste årene. Samtidig har investeringene i tre gamle felt i Nordsjøen gitt dem tilgang til betydelige avskrivinger.
– Kombinasjonen med gassrør og gamle felt har vært økonomisk gunstig for Capeomega. Som kjøper av felt overtar man gjenværende avskrivninger fra selger i tillegg til rettigheter og plikter forbundet med framtidig produksjon. Alle transaksjonerne blir gjennomgått og godkjent av myndighetene før overtakelse. Vi forholder oss til det samme regelverket som alle andre aktører. Men vi har tenkt litt annerledes enn mange andre, og funnet en forretningsmodell som vi lenge var alene om, sier Pamer og Eriksen.
Vil kjøpe flere oljefelt
– Planlegger dere å kjøpe dere flere oljefelt?
– Ja.
– Har dere noen bestemte felt i kikkerten nå?
– Ja.
– Men vi har ingen ambisjoner om å bli operatør (den som driver oljeproduksjonen i et felt, red.mrk), skyter Lars Jørgen Pamer inn.
– Vi har 99 prosent av inntektene våre fra infrastruktur, og bare èn prosent fra oljeproduksjon..
– Vi er nok et av oljeselskapene med aller lavest CO2-utslipp.
Gamle menn
Latteren sitter løst, både mellom gründerne og de øvrige ansatte. Flere av de ansatte har kjøpt seg inn i selskapet.
– Det er aldri ett menneske eller en liten gruppe som skaper verdier. Det er fellesskapet. Hos oss er vi flere som diskuterer og kommer med ideer, det er flat struktur og stor medvirkning, sier Lars Jørgen Pamer.
– Så er vi fullt klar over at ledelsen i selskapet utelukkende består av gamle menn. Vi begynner jo å trekke på årene, vi som opprinnelig dro i gang dette. Ingen av oss er interessert i å sitte og tviholde på makt og posisjoner. Vi kommer til å slippe andre til.
– Hvor mye tjente hver av dere på salget til Partners Group?
– Det har vi ikke lyst å si.
– Men hvis det stemmer at at exit-gevinsten var 2 milliarder, og grundere og ansatte til sammen eide rundt 3,5 prosent?
– Vi kommer ikke til å kommentere dette. Du kan skrive at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren.
Blir med videre
Med de belønningsstrukturene som er vanlig i denne typen selskaper, er det grunn til å tro at samlet gevinst til gründere og ansatte ligger et godt stykke over det størrelsen på eierandelen skulle tilsi. Men dette vil ikke Pamer og Eriksen si et pip om. Det de derimot kan bekrefte, er at samtlige gründere har forpliktet seg til å reinvesterte deler av gevinsten i Capeomega igjen. Lars Jørgen Pamer og Gisle Eriksen har reinvestert mest.
– Vi må skryte av de forrige eierne våre. HitecVision har trodd på oss, stilt opp med kapital og hatt evne til å ta raske beslutninger. Fordelen med de nye eierne er at de har enda mer penger, og at de ikke har begrenset investeringene til å gjelde olje og gass, sier de.
Fakta
Forlenge
Lukke
Partners Group er et sveitsisk private equity-selskap som forvalter verdier for 83 milliarder amerikanske dollar, eller ca. 725 milliarder norske kroner.
Hovedkontoret ligger i den lille landsbyen Baar i Sveits.
Selskapet ble stiftet I 1996, og er notert på SIX Swiss Exchange. Ifølge Bloomberg er markedsverdien tredje størst i verden, blant PE-selskap som er børsnotert.
Capeomega har begynt å se på annen infrastruktur, og mot nye samarbeidspartnere. Ideer til flere spin-off-selskaper har allerede begynt å utkrystallisere seg.
– Det vi er flinke til er å skape verdier. Så det har vi tenkt å fortsette med. Vi er glade for alt vi har oppnådd, men tror at mulighetene foran oss er større enn de som ligger bak.
– For oss er det nå det begynner.
– Vi ser at lagrene vokser, og at forsyningene er gode, sa Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih ved åpningen av et møte av oljeeksporterende land søndag i Jeddah.
Oljeministeren til De forente arabiske emirater (UAE), Suheil al-Mazrouei, er enig og framholdt at det ikke er noen grunn til å endre på en avtale mellom OPEC og Russland om å kutte produksjonen med 1,2 millioner fat for å holde oljeprisen stabil.
Uttalelsene til de to ministrene er et klart signal om at OPEC og organisasjonens allierte vil forlenge avtalen om kutt i produksjonen i ytterligere seks måneder.
Har vært under press
OPEC og Russland står for over halvparten av verdens oljeproduksjon, og de har vært under press fra USA for å øke produksjonen for å kompensere for fallende eksport fra Iran på grunn av USAs sanksjoner.
Men OPEC frykter at økt produksjon vil føre til at oljeprisen stuper. Falih sier at det er viktig ikke å ta forhastede beslutninger, og holde produksjonen under kontroll.
Møtet søndag fant sted rett etter sabotasje mot oljetankere i Persiabukta og et bombeangrep på en saudiarabisk oljeledning som jemenittiske opprørere påtok seg ansvaret for. Men Falih understreker at sikkerheten er god, og at det ikke er grunn til uro.
Den nye avtalen vil bli signert sammen med Kinas toll- og veterinærminister Ni Yuefeng, som for tiden er på Norgesbesøk. I tillegg vil det også bli signert en avtale som skal bidra til å sikre markedsadgang for norsk fiskemel og -olje i Kina.
– Kina er et av våre største vekstmarkeder. Disse avtalene er viktige for norske sjømatbedrifter. Økningen i sjømatkonsumet i Kina er større enn hele den årlige produksjonen i Norge. Det sier litt om hvor viktig dette landet er, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Lakseprotokollen ble signert for første gang i 2017, og varer i to år av gangen.
Den kinesiske ministeren skal de neste dagene ha møter med landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF), direktørene i Mattilsynet og i Tolldirektoratet, og besøke Austevoll i Hordaland sammen med fiskeriminister Nesvik.
– Viktig marked
Norges sjømatråds fiskeriutsending til Kina, Kine Victoria Braathen, mener det er veldig positivt at Norge og Kina har møttes denne uken med tanke på markedsadgang og muligheter for økt handel.
– Kina er et viktig marked for norsk sjømat, og et marked vi har store forventninger til i årene som kommer. Norsk sjømat møter kinesiske konsumenters stadig større etterspørsel etter smakfull, sunn og trygg sjømat, sier Braathen til NTB.
Fersk laks er hittil i år det mest eksporterte sjømatproduktet fra Norge til Kina. Ifølge Sjømatrådets tall til og med forrige uke har Norge eksportert 8.788 tonn laks for 609 millioner kroner til Kina hittil i år.
– Det er en økning på 78 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Braathen.
Kina-besøk
Den siste uken har Kina vært i sentrum på flere områder i norsk samfunns- og næringsliv. Onsdag fikk Stortinget besøk av formann Li Zhanshu i Kinas folkekongress. 17. mai dro den kinesiske delegasjonen til Rogaland og Stavanger, og besøkte også blant annet et oppdrettsanlegg i Nedstrandsfjorden i Rogaland, ifølge Stavanger Aftenblad.
Onsdag landet det første direkteflyet til det privateide kinesiske flyselskapet Hainan Airlines på Gardermoen. Flyruten med tre ukentlige flygninger er viktig for norsk sjømatnæring.
Ifølge Avinor er det ventet at ruten vil bli brukt til å frakte sjømat for 200 millioner kroner årlig. Den første avgangen hadde 13 tonn laks om bord.
Ønsker frihandelsavtale
Norges forhold til Kina havnet i fryseboksen etter tildelingen av fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010, og det tok seks år å tine det opp. Det innebar blant annet at arbeidet med en frihandelsavtale ble satt på vent.
En frihandelsavtale med Kina kan gi ekstra eksportinntekter på 29 milliarder kroner over ti år. Men mye gjenstår før en avtale er på plass, blant annet enighet om rammevilkår for norske investorer og arbeidstakerrettigheter.
– Den kinesiske delegasjonen besøkte anlegget vårt og fikk blant annet overvære foring av fisken, bekrefter Liv Marit Aarseth, samfunnskontakt i Grieg Seafood Rogaland overfor Aftenbladet.
Aarseth sier selskapet for noen uker siden ble kontaktet av representanter for norske myndigheter, der Grieg fikk spørsmål om de kunne tilrettelegge for et slikt besøk. Anlegget i Nedstrandsfjorden bruker både vindkraft og solceller, men Aarseth sier anlegget ble valgt fordi det lå godt til med tanke på den planlagte reiseruten.
– Kineserne virket veldig interessert.
Eksporten av norsk fisk har ligget på et minimum etter tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiuobo i 2010, men forholdet mellom Norge og Kina skal nå være i ferd med å normalisere seg.
Topptung delegasjon
Det er en topptung kinesisk delegasjon som var i Stavanger på nasjonaldagen, ledet av nummer tre på den politiske rangstigen i Kina, Li Zhanshu, leder av Folkekongressens stående komité. Det har ikke vært mulig å få ut opplysninger om programmet i forkant.
Det kinesiske besøket startet i Oslo onsdag, og er det mest høytstående siden 2010.
Ifølge NTB kan en frihandelsavtale med Kina gi ekstra eksportinntekter for Norge på 29 milliarder kroner over ti år. Men mye gjenstår før en avtale er på plass, blant annet enighet om rammevilkår for norske investorer og arbeidstakerrettigheter.