Det har ikke manglet spekulasjoner, harde ord eller anklager etter at DNO i november tilbød de andre Faroe-aksjonærene 152 pence per aksje i selskapet. Faroe har flere ganger gjentatt at budet fra DNO er for lavt, og 2. januar hyret førstnevnte inn et eksternt selskap til å gi en verdivurdering av selskapet.
Torsdag går DNO ut med en melding om at de forlenger tilbudsfristen på Faroe med 14 dager. Selskapet har også sikret seg ytterligere 13,1 prosent av aksjene. Fra før satt DNO på 29,9 prosent av aksjene.
Forvirret? Les det du må vite om striden mellom Faroe og DNO her.
DNO sitter nå med 43 prosent av aksjene i Faroe – men har satt et minstekrav på 57,5 prosent i sitt tilbud.
Konsulentselskapet Gaffney, Cline & Associates (GCA) konkluderte at Faroe var verdt mellom 7,6 milliarder og 9,3 milliarder kroner med dagens oljepriser. Det er mellom 22 og 48 prosent høyere enn DNOs bud.
– Prosessen er godt i gang med val av byggjeverft, seier Remøy til Nett.no.
Han seier at han vil kome med ytterlegare opplysningar når kontrakten vert effektiv.
Remøy kunne i desember glede seg over å få tildelt ein av to nye krillkonsesjonar.
Den andre konsesjonen gjekk til Aker Biomarine og Kjell Inge Røkke.
Rettsstrid
I dag er det berre Røkke-kontrollerte Aker Biomarine av norske aktørar som fangstar krill i Antarktis etter at Røkke overtok Stig Remøy sin tidlegare krilltrålar Juvel.
Dei to aktørane har ein pågåande rettsstrid om krillpatentar, men må no finne seg om å konkurrere vidare også på fangstfeltet, og ikkje berre i retten.
Aker Biomarine har under bygging ein 130 meter lang krilltrålar ved Vard Brattvaag.
Innovasjon
Då næringskomiteen besøkte Herøy i oktober, åtvara Remøy sterkt mot at Kjell Inge Røkke og Aker Biomarine fekk krillmonopol.
Fakta
Forlenge
Lukke
Krill er en gruppe rekelignende virvelløse dyr, som utgjør en svært viktig rolle i de pelagiske økosystemene i Nord-Atlanteren og Sørishavet.
Krillen beiter både på planteplankton og dyreplankton, og er sentrale byttedyr for viktige bestander av fisk, hval og sjøfugl.
Antarktisk krill er den eneste krillarten som utnyttes kommersielt.
kilde: Havforskningsinstituttet
.
Han fortalde også litt meir om planane til Rimfrost.
– Vår produksjonsløysing er truleg ei av dei største innovasjonane i norsk fiskerinæring på fleire tiår, sa Remøy.
Han viste til at heile krillen vart utnytta gjennom bioprospektering i staden for tradisjonell fiskemjølteknologi.
– Vi får fleire produkt, som krillmjøl, krillolje og krillhydrolysat, sa Remøy.
Krill til laksefôr?
Hovedfokuset for produkta har vore mot humant konsum, men han såg også store mulegheiter som tilsetning i laksefôr.
– Berre Marine Harvest brukar 550.000 tonn laksefôr i året. Om vi kan tilsetje 2-3 prosent hydrolysat, så snakkar vi om 10.000 – 15.000 tonn, sa Remøy.
Han opplyste at ein jobbar med å utvikle produkta og dokumentere fordelene med krillen til laksefôr.
– Våre analysar viser at det gir både auka vekst og auka fiskehelse.
Nyleg signerte Mare Safety kontrakt med Ulstein Verft på ein båt av typen Mare DC12 Windmill. Dette er ein båt med tilhøyrande davit, spesiallaga for personelltransport frå servicefartøy til havvind-turbinar.
Båten skal installerast om bord i Bernhard Schulte sitt nybygg, som skal stå ferdig for kunden tidleg i 2020, opplyser Mare Safety i ei pressemelding.
Satsar på offshore vind
Mare Safety har tidlegare levert både redningsbåt og bysse-pakke til dei andre fartøya som Bernhard Schulte har bygd på Ulstein Verft.
– Offshore vind er ein marknad i vekst, og med denne samt tidlegare kontraktar innan dette segmentet er dette eit viktig satsingsområde framover for Mare Safety, seier Torstein Teigene, produktsjef for båt, i pressemeldinga.
Fakta
Mare Safety omsette i 2017 for 54,1 millionar kroner, og hadde då eit resultat før skatt på minus 0,6 millionar kroner.
Dette var eit dårleg år for selskapet, etter at omsetninga i 2014 var oppe i heile 114 millionar kroner.
Hovudaksjonær i selskapet er Reidar Vågeskar med 35,4 prosent av aksjane.
Over ti posent har også Arnt Skinnes (11,6 prosent) og Kjell Ruud (11,2 prosent).
Teigene starta i Mare Safety tidlegare i haust, og ser tydeleg at det blir behov for fleire båtar innan segmentet.
Teigene opplyser også at selskapet har ein tilsvarande type båt under bygging som snart skal leverast til det nederlandske verftet Damen.
Bysse og storkjøkken
Mare Safety opplyser i pressemeldinga at selskapet også har styrka sin posisjon i bysse- og storkjøkkenmarknaden med fleire store kontraktar til nybygg framover.
Det er mellom anna bestilt levering til ein stor autolinebåt som er under bygging på Tersan Shipyard i Tyrkia.
I tillegg blir bysser monterte i to pelagiske trålarar, ein på Larsnes Mek. Verksted og ein i Spania på Zamakona Yards.
– Gjennom godt samarbeid med store produsentar innan storkjøkken kan vi tilby gode løysingar både innan maritime og landbaserte segment, seier Alexander Elvanes, produktsjef for bysse i Mare Safety.
Ny Equinor-kontrakt
Mare Safety har gjennom ein rammeavtale med Equinor levert over 20 redningsbåtar til ulike riggar, og har nyleg hanka inn endå ein kontrakt, ein båt som skal leverast tidleg neste år.
– Desse nye ordrane gjer at ordrereserven for Mare Safety ved utgangen av 2018 er blant det beste nokon sinne sidan selskapet vart etablert i 1999.
– Dette er eit godt utgangspunkt for å gå inn i eit jubileumsår, seier Are Garshol, dagleg leiar i Mare Safety.
Det var dramatisk da to redningshelikoptre hentet opp mannskapet fra Austevoll-båten «Northguider».
Tråleren havarerte ved Hinlopenstredet nord på Svalbard.
Temperaturen var ned mot 20 minus, og det var sterk vind i området. Det er ennå uklart hva som var årsaken til havariet.
Fiskebåten står nå på grunn i Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard, som er et naturreservat
Kjenner ikke skadeomfanget
Ifølge Hans Mortensholm i Kystverket ligger havaristen i akkurat samme posisjon som da mannskapet ble berget.
– Ulempen er at vi ikke vet hvor stort skadeomfanget er. Det får vi først vite når vi får personale om bord, sier han til BT.
Etter planen skal kystvaktskipet KV «Svalbard» dra fra Svolvær og ankomme Longyearbyen ved midnatt natt til 2. januar. Der vil de plukke opp redningsmateriale og seile videre til havaristen.
Slik ser den Austevoll-eide fiskebåten ut nå. Video: NRK
Materialet de skal plukke opp er blant annet:
Oljevernutstyr og ulikt pumpeutstyr, for å pumpe diesel fra havaristen over på kystvaktskipet.
Utstyr til midlertidig tetting av skroget, slik at havaristen forblir flytedyktig.
Etter planen skal skipet slepes til kai ved fastlandet, når pumpe- og tettingsarbeidet er ferdig. Kystvakten vil ha med seg personale fra Opilio AS, som eier «Northguider»
Frykter utslipp
Sysselmannen på Svalbard har fløyet over det havarerte skipet med helikopter, og det er ingenting som tyder på at det har havnet drivstoff i sjøen. Det er 320 kubikk diesel om bord.
Ifølge Bergensavisen frykter Sysselmannen at det kan lekke ut bunkersolje i området.
Båten skal ha hull i skroget, i tillegg til at maskinrommet er fylt med vann, sier vakthavende i Kystverkets beredskapsavdeling, Hans Petter Mortensholm.
– Det er ikke observert noe søl rundt havaristen, men hvorvidt noe har lekket ut vet vi ikke før vi har vært om bord, sier Mortensholm.
Mannskap reiser hjem
Det kan ta flere dager før båten blir berget fordi KV Svalbard for øyeblikket ligger til kai ved kystvaktbasen på Sortland i Nordland, drøyt 1.000 kilometer sør for Longyearbyen.
Rederiet Opilio AS som formelt har ansvaret for bergingsaksjonen, og Kystverket har gitt pålegg om at båten må fjernes.
Ingen av de 14 om bord i båten ble skadd i grunnstøtingen fredag ettermiddag. Tolv av dem reiser hjem fra Svalbard søndag, mens kapteinenen og maskinisten blir igjen på Svalbard for å bistå med det videre arbeidet, skriver Fiskeribladet.
Det er signalene fra det nye selskapet Tios Subsea som får alarmklokkene til på ringe hos de to store forbundene som organiserer oljearbeidere.
– Dette er arbeidsoppgaver som er innenfor NR-avtalens (flyteriggavtalen) virkeområde. Denne avtalen er viktig for oss. Dersom Tios får til det selskapet prøver på, ligger hele NR-området til for hogg, da kan andre selskap forsøke det samme. For oss er derfor dette en kjempeviktig sak, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe til Aftenbladet.
NRK Radio omtalte saken torsdag. Her var Rysst bekymret for dårlige arbeidsvilkår og verre skiftordninger for de ansatte om Tios får gjennomslag. Dette kan legge press på hele skiftordninger i Nordsjøen innenfor det aktuelle avtalefeltet, mener de.
Fakta
Oljeservicegiganten Technip FMC kjøpte tidligere i år opp 51 prosent i Island Offshore Subsea. Som en del av oppkjøpet skulle ansatte i Island Offshore overføres til dette selskapet, som nå er døpt om til Tios.
Tios har en uttalt ambisjon om å bli verdensledende innen fartøysbasert brønnservice. Men så langt har selskapet sagt nei til å videreføre flyteriggavtalen. Selskapet har meldt seg inn i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri og uttalt at de ønsker en annen tariffavtale med de ansatte.
Etter at noen har gått av med pensjon og andre gått over i andre jobber, er det nå 34 arbeidstakere som går fra Island Offshore over i det nye selskapet Tios fra 1. januar.
Da Tios sa nei til å videreføre tariffavtalen de ansatte hadde hos sin tidligere arbeidsgiver, ga de ansatte først beskjed om at det var uaktuelt å bli med over til ny arbeidsgiver. Dette endret seg imidlertid i midten av desember.
Møte på nyåret
Odd Strømsnes, som skal lede det nye selskapet Tios, sier til Aftenbladet at selskapet ikke har landet på hvilken avtale selskapet ønsker å gå inn på.
– Vi er opptatt av å ha en god dialog og tar møte med de andre partene på nyåret. Ingenting er forandret siden sist og vi står der vi sto, sier han.
Strømsnes har overfor Aftenbladet tidligere begrunnet at satsingen som selskapet skal gjøre, krever rotasjonsordninger og systemer som får ting til å fungere som de skal – og da er fleksibilitet et nøkkelord. Dermed er for eksempel en gitt arbeidstidsordning med to uker jobbing og fire uker fri ikke nødvendigvis den rette:
– Vi er i en bransje hvor forutsigbarheten er mindre enn for eksempel i tyngre utbyggingsprosjekter. Derfor trenger vi en fleksibel organisasjon både på land og til havs, sa Strømsnes til Aftenbladet i begynnelsen av desember og la til:
– Flyteriggavtalen er tilpasset norsk sokkel, men vi skal også jobbe mange andre steder. En tariffavtale er bra, men vi må finne den rette avtalen.
Aksepterer ikke dårligere vilkår
Selv om Island Offshore-ansatte går over til det nystiftede selskapet Tios fra 1. januar, understreker forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi at NR-avtalen/flyteriggavtalen også skal gjelde for det nye selskapet.
– Vi har vært veldig klar på at vi ikke skal ha noen tariffhopping mellom avtaler og sagt klart i fra at vi ikke aksepterer en avtale med Norsk Industri med dårligere vilkår for arbeidstakerne, sier Alfheim.
– Hvor viktig er denne saken?
– Det er med på å rote til det mønsteret vi har for arbeidsgiver og arbeidstakersiden, og det kan vi ikke akseptere. Vårt klare utgangspunkt er at dagens avtale skal gjelde også når de ansatte går over til nytt selskap fra 1. januar, sier Alfheim.
I midten av januar skal det være et møte mellom forbundene Safe, Industri Energi og Tios. Hvis forbundene ikke når fram her, sier Rysst at da må den “lange veien” gås, både med tariffmessige spor og saken må tas med i vårens tariffoppgjør.
– Forbundet vårt står helt bak at det er NR-ordningen som gjelder for arbeidet disse arbeidstakerne utfører. Alle lovlige midler vi kan ta i bruk vil kunne brukes for å nå fram i denne saken, sier Rysst.
I oktober produserte Skrettings fabrikk på Averøy for første gang kommersielt laksefôr med insektmel. Nordlaks som var den første kunden, bekreftet til iLaks i forrige uke at resultatene hadde vært oppløftende.
Siri Tømmerås, ansvarlig for fôr til landbasert oppdrett i Skretting, bekrefter det samme til iLaks.
– Resultatene fra forsøket hos Nordlaks viser at fôret som inneholdt insektmel hadde en like god ytelse som standardfôr. Dette bekrefter det vi har sett i egne forsøk, at insektmel er et godt alternativ til fiskemel, sier Tømmerås.
Apetittvekker
Tømmerås sier at Skretting per dags dato kjører interne forsøk, hvor de ser på hvilken næringssammensetning og kvalitet insektmelet må ha, og hvilken klusjon som gir best effekt som appetittvekker og dermed bidra til å øke fôrinntak og vekst.
Hun forteller videre at de venter på resultateter fra pågående forsøk, slik at de kan bestemme veien videre.
– Målet er å fortsette kommersiell testing av laksefôr med insektmel i 2019.
Trenger større produksjon
En av utfordringene for Skretting har vært å finne produsenter som leverer nok volum med god kvalitet. I dag hentes det insektmel fra produsenter i Europa, og Skretting med sin bakgrunn fra produksjon av fiskemel, bidrar blant annet med kunnskap i produksjonen av insektmel.
– Vi samarbeider med ulike leverandører for å få på plass kvalitetskriterier på insektmelet., slik at vi kan benytte det som fullverdig proteinråvare i fôret. Ved at vi inngår kontrakter med leverandører gir det en trygghet for disse for at de får solgt sitt produkt, noe som stimulerer til oppskalering av produksjon, avslutter Tømmerås.
Dermed ble det kraftige prisfallet julaften innhentet. Julaften stupte oljeprisen over 5 prosent og nærmet seg 50 dollar fatet.
Ifølge Reuters skyldes dagens oppgang blant annet at investorer mener det tunge fallet julaften var overdrevet.
Oppgangen gir imidlertid en oljepris som er langt unna toppnoteringen i oktober, da oljeprisen lå på 85 dollar fatet, ifølge Dagens Næringsliv.
Spår svakt marked
Oljeanalytiker Nadia M. Wiggen i Pareto Securities tror ikke oljeprisen vil stige mer over nyttår. Hun har satt et prismål på 56 dollar fatet.
– Det er så mye tilbud i markedet til tross for at OPEC har vedtatt kutt. For Russland tar det litt tid å kutte produksjonen raskt på grunn av lokale forhold i Sibir, mens overproduksjonen i Saudi-Arabia og Emiratene vil ta tid å få bort. Jeg tror markedet forblir svakt i første kvartal, i alle fall til slutten av februar-mars, sier Wiggen.
Rystad Energy regn3er med at oljeprisen kommer til å svinge voldsomt fremover. Mye av årsaken ligger hos de amerikanske skiferolje-produsentene.
Nysgjerrig på hvordan den amerikanske oljen påvirker oss? I podkasten Det vi lever av forklarer Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Bank, og prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, mer om det:
Dersom staten åpner fylket for vindkraftutbygging, er BKK interessert, skriver Bergens Tidende. Problemet er at nesten alle kommunene som blir vurdert, har gjort det klart at de ikke vil ha vindkraftanlegg. Og situasjonen blir neppe enklere av at mange av de samme kommunene også er medeiere i BKK.
Astrid Aarhus Byrknes (KrF) er ordfører i Lindås, som ikke ha vindmøller, enten de tilhører BKK eller andre aktører.
– En satsing på vindkraft må være forankret hos eierne. BKK burde informert oss på forhånd om selskapets nye engasjement for vindkraft, sier Byrknes. Heller ikke i Granvin, Kvam eller Voss er det noen entusiasme å spore for vindkraft i nærmiljøet.
– BKK vet veldig godt hva vi mener, og vi kommer fortsatt til å være like tydelige overfor selskapet som vi har vært i høringsrunden til NVE, sier ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap) i Voss.
Direktør Olav Osvoll i BKK Produksjon vil ikke kommentere ordførerkritikken, men sier selskapet ikke ønsker å havne i konflikt med eierkommunene.
– Vi vet at vindkraft er et følsomt tema. Det vi har gjort så langt, er å be selskapets styre om lov til å sondere mulighetene for vindkraft. Et enstemmig styre sa ja til dette, sier Osvoll.
Hør Sysla-podkasten Det vi lever av. I denne episoden er lønnsomheten i vindkraft tema.
Brønnen ligger ca. 187 km fra Utsira i Rogaland. Boringen har planlagt oppstart i andre kvartal i 2019, går det fram av Aker BPs søknad til Miljødirektoratet. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare flyteriggen Deepsea Stavanger.
Freke-Garm Main er en letebrønn hvor det forventes å finne gass og kondensat.
Les også: Slik er dagene på Deepsea Stavanger
Onsdag besluttet kollegiet som er det øverste organet i ESA, å lukke klagesaken. Partene opplyser at de allerede en stund har kjent til avgjørelsen.
– Det eneste naturlige er at ESA lukker denne saken, som aldri skulle vært åpnet, sier leder Jørn-Henning Eggum i Fellesforbundet til NTB.
Direktør for arbeidsliv Nina Melsom i NHO sier de er fornøyd med at saken er lukket.
Mellomløsning
Bakgrunnen er at mens klagesaken var til behandling hos ESA, besluttet den norske Tariffnemnda en slags mellomløsning. Dermed har ikke arbeidsgiver lenger plikt til å betale reisen til Norge for utenlandske verftsarbeidere, men de må betale reise, kost og losji innenfor Norges grenser.
Det var den norske arbeidsgiversiden som klaget inn til EFTA i 2013. Tariffnemnda kom til sin avgjørelse 11 oktober i år.
– Sikrer rettigheter
– Dette vedtaket sikrer at når tilreisende arbeidere fra andre EØS-land pålegges å reise i Norge, har de samme rettigheter ved slike reiser som norske arbeidstakere, sier ESAs president Bente Angell-Hansen.
ESA mottok opprinnelig to klager, en fra NHO og en fra en polsk arbeidsgiver, om de norske reglene knyttet til utenlandske arbeidstakere på byggeplasser, i skips- og verftsindustrien og i renholdsbedrifter.
Les også: Hauglie vil løse verftssaken på hjemmebane
