Det enorme skipet har siden torsdag ligget rett utenfor stuevinduene til befolkningen på Andøya i Kristiansand.
– Båten er jo stygg, og vi håper ikke den blir liggende lenge, sier ekteparet Lars Sunde Strand og Silvia Gomez Holst til Fædrelandsvennen.
Sanksjoner
Senatet i USA vedtok før jul sanksjoner mot selskaper som er involvert i byggingen av gassrørledningen Nord Stream 2 mellom Russland og Tyskland. Amerikanske myndigheter har nå en frist på 60 dager til lage en liste over hvilke selskaper som de mener omfattes av dette.
“Pioneering Spirit” er ankret opp i Kristiansand på ubestemt tid. Foto: Jacob J. Buchard
Etter vedtaket i senatet meldte det sveitsisk-nederlandske selskapet Allseas, at de stoppet arbeidet de har med rørleggingen i Østersjøen. De eier kranskipet Pioneering Spirit, verdens største skip av denne typen.
Det er dette skipet som legger rørene på havets bunn gjennom Østersjøen ned til Tyskland. Etter planen skulle de vært ferdig med jobben i løpet av en måned eller to.
Les også: Verdens største kranskip skal ha Kristiansand som hjemmehavn
Selskapet sier i en pressemelding at de avventer nærmere beskjed fra amerikanske myndigheter om hvordan de skal forholde seg til situasjonen. Allseas vil ikke risikere å komme i unåde hos amerikanerne.
Silvia Gomez Holst og Lars Sunde Strand ble ganske overrasket da de kom hjem fra selskap andre juledag og fikk øye på verdens største kranskip like utenfor huset. Foto: Espen Sand
Ubestemt tid
Ekteparet Lars Sunde Strand og Silvia Gomez Holst bor helt innerst i Andøysløyfen og har panoramautsikt til gigantskipet.
– Da vi kom hjem fra selskap andre juledag lå den plutselig like utenfor her. Til vanlig er det bare mørkt når man ser ut vinduet, men nå føler vi nesten at den lyser opp stua, sier ekteparet.
De har lite til overs for stuevinduets nye utsikt, og reagerer på meldingen om at skipet blir liggende på ubestemt tid.
– Hvis den blir liggende ei uke, er det selvsagt ikke problematisk. Vi ønsker ikke å være veldig negative, men det er veldig kjedelig om den blir liggende et halvt år, sier de.
Les om «Pioneering Spirit» i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Pioneering Spirit
Tungløftefartøy eid av sveitsbaserte Allseas Group
Fartøyet har vært karakterisert som en krysning mellom et skip og en massiv robot kan frakte overbygg på 48.000 tonn.
Det katamaran-lignende fartøyet kostet 2.4 milliarder euro, og er bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen.
Skipet fikk opprinnelig navn etter den nederlandske mariningeniøren Pieter Schelte Hereema, som er Allseas’ grunnleggeren Edward Hereemas far. Pieter Schelte Hereema regnes som en pioner innen offshore olje og gassindustrien, men ble dømt for krigsforbrytelser med 1,5 år i fengsel for hans engasjement som offiser i nazistenes Waffen-SS under krigen.
Etter heftige protester ble skipet omdøpt til Pioneering Spirit.
Russerne vil svare på amerikanske sanksjoner
President Donald Trump og hans regjering har flere ganger tatt opp det de mente var Tysklands energiavhengighet til Russland.
I sommer sa Trump at han vurderer sanksjoner mot selskaper som er involvert i byggingen av Nord Stream 2, fordi han mente «prosjektet kan gjøre Tyskland til gissel for Russland».
Ifølge Associated Press mener Russlands utenriksminister Sergey Lavrov at de amerikanske sanksjonene er «uakseptable, sløve handlinger som bryter med alle normer i folkeretten og diplomatisk og menneskelig anstendighet».
Han gjorde det klart at landet vil svare på sanksjonene.
Tyskland har også reagert på sanksjonene, men har gjort det klart at landet ikke vil gjengjelde sanksjonene mot Nord Stream 2-prosjektet.
Nord Stream 2 skal etter planen transportere 55 milliarder kubikkmeter gass fra Russland til Tyskland årlig. Prislappen på byggeprosjektet er over 10 milliarder dollar, der russerne tar halvparten av regningen, de europeiske samarbeidslandene resten.
Løftet Johan Sverdrup-plattformene
«Pioneering Spirit» har hatt mange oppdrag i Norge de siste årene. Blant annet er alle plattformene på Johan Sverdrup-feltet løftet opp på, og fraktet ut til felt med, dette gigantiske fartøyet.
Sysla var på stedet da plattformdekket ble løftet – se video under:
Hør også Sysla-podkast om hva det er som gjør Johan Sverdrup-feltet så spesielt:
The post Fikk verdens største kranskip fortøyd utenfor stuevinduet appeared first on SYSLA.
Equinor er også klart største operatør og produsent i Olje-Norge.
Se oversikt: Dette er de tolv største produsentene på norsk sokkel
– Antall granskinger varierer fra år til år, og sier ikke nødvendigvis så mye om utviklingen i sikkerhetsnivået, sier Øyvind Midttun som er pressekontakt i Petroleumstilsynet (Ptil)
Viktigere er RNNP-tallene som måler utviklingen av risikonivået i petroleumsvirksomheten, men tallene for inneværende år først klar i april 2020.
Ptil: – Ingen forklaring
– Så langt har jeg ingen forklaring på hvorfor det har vært en økning fra 2018 til 2019. Foreløpig kan jeg ikke annet enn å konstatere at det til nå i år har vært ti hendelser som vi har besluttet å granske, sier Midttun.
Alvorlige petroleumshendelser som er gransket siste fem år:
2019: 10
2018: 5
2017 : 5
2016: 8
2015: 10
Kunne endt med døden for en eller flere
Her er en oversikt over hendelser og nestenulykker som har endt med gransking hos Petroleumstilsynet i 2019:
Seadrill – West Hercules – utilsiktet frakobling av nedre stigerørspakke
Plutselig ble den nedre stigerørspakken frakoblet idet bunnhullsstrengen skulle passere ned gjennom utblåsningsventilen (BOP) 16. januar 2019. På et senere tidspunkt, med hydrokarboner tilstede, kunne situasjonen blitt mer krevende, ifølge Ptil.
Equinor – Åsgard – fallende gjenstand
En 83 kilo tung løpekatten falt fra løftebjelke og ned på dekket, en høyde på cirka fem meter 13. mars. Et arbeidslag på tre personer var involvert i hendelsen. En av disse ble sneiet av den fallende løpekatten og ble skadet. Ved ubetydelig endrede omstendigheter kunne operatøren av en gaffeltruck blitt alvorlig skadet eller mistet livet, ifølge granskingen.
Equinor – Hammerfest LNG – hydrater i sikkerhetsventiler
I fire dager fram til 15. mars i år stengte Equinor sitt petroleumsanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest for å utbedre svakheter ved 190 sikkerhetsventiler. Ptil fant flere avvik.
Equinor – Aasta Hansteen – hydrokarbonlekkasje
Hydrokarbonlekkasjen skjedde i forbindelse med fakling av gass. Klokken 13.28 mandag 8. mai oppsto en feil i måleutstyret i turbinene til en gasseksport-kompressor. Gasslekkasjen førte til generell alarm med mønstring og produksjonsnedstegning. Ingen ble skadet, men det var personell i umiddelbar nærhet da lekkasjen oppstod.
Equinor – Snorre – brann
Det ble slått full alarm hos både Equinor og Hovedredningssentralen da meldingen om at kraftig røykutvikling fra Snorre B-plattformen 1. mai 2019. Alle de 121 arbeiderne om bord på Snorre B-plattformen måtte gå i livbåtene. Årsaken var en brann med en varighet på cirka tre timer inne i innløpsseparatoren på Snorre B.
Repsol – Gyda – fallende gjenstand
Under en flytteoperasjonen 15. mai løsnet en sideplate fra gripesystemet for boretårnets skiddesystem. Platen veide 480 kilo og falt fra en høyde på cirka tre meter. To personer befant seg i området der platen falt ned. Ingen av disse ble truffet av platen, men én av personene ble skadet da han beveget seg unna og falt ned på et annet dekk cirka 1,5 meter under, ifølge granskingen.
Equinor – Statfjord – oljelekkasje
I forbindelse med lasting av olje fra lastebøyen OSL A til et lasteskip, ble det oppdaget olje på sjøen 15. mai. Men Equinor fant ingen lekkasje i dagene etterpå.
Equinor – Statfjord – fartøykollisjon
Kollisjonen på Statfjord-feltet skjedde da forsyningsskipet lastet ferskvann om bord i Statfjord A 7. juni. Båten kom ut av posisjon og støtte borti et område av plattformen. En av mannskapet om bord på «Sjoborg» ble truffet i ansiktet av en dieselslange. Under ubetydelig endrede omstendigheter kunne denne hendelsen hatt mulig fatalt utfall, ifølge granskingen. Mens «Sjoborg» lå ved Statfjord A mistet fartøyet motorkraften til to av tre baugthrustere. «Sjoborg» drev da vekk fra posisjonen sin og kolliderte med Statfjord A.
Equinor – Heimdal – arbeidsulykke
To personer ble skadet i en eksplosjon 28. november, som skal ha skjedd som følge av en eksplosjon i en gassflaske.De ble tatt hånd om av helsepersonell om bord, og så flydd til sykehus i Stavanger og Bergen.
Et granskingslag med fire fagfolk fra Ptil i tillegg til etterforskere fra politiet reiste offshore til Heimdal dagen etter. Granskingen pågår fortsatt.
Equinor – Statfjord– oljelekkasje
Utslippet ble raskt stanset 26. november. Utslippsvolumet er ifølge Equinor estimert til mellom 40 og 80 kubikkmeter olje.
Her er Aasta Hansteen på vei fra Stord til feltet for å produsere gass. Equinor er gransket i år etter en gasslekkasje. Arkivfoto: Krister Nesheim
I 2018 iverksatte Ptil fem granskinger. Det var disse:
Point Resources – Jotun – fallende gjenstand
Equinor – Hammerfest LNG – gasslekkasje
Aker BP – Tambar – gangbrohendelse
Seadrill – West Phoenix – brann
Maersk Drilling – Maersk Invincible – hendelse på boredekk
Les også: Equinor klarer ikke å gjennomføre planlagt vedlikehold
Klar melding
I 2018 fikk Ptil tydelig beskjed fra Stortinget og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie om å bli hardere i klypa og om å ta ansvar sammen med de andre aktørene.
– Dere har startet 10 granskinger så langt i 2019 mot fem i 2018. Kan det ha noe å gjøre med at Ptil skulle bli «hardere i klypa»?
– Det stemmer at Stortinget i fjor sommer etterlyste et sterkere og tydeligere Ptil. Dette har vi tatt på alvor, og vi bruker nå verktøykassen vår på en tydeligere måte. Når det gjelder granskinger, har vi de samme kriteriene som før, og hovedregelen er at det er de mest alvorlige hendelsene som granskes, sier pressekontakt Øyvind Midttun.
Hendelser som typisk kvalifiserer til gransking er:
Storulykke og tilløp til storulykke
Dødsfall i sammenheng med arbeidsulykke
Alvorlig personskade med potensial for dødsfall
Alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner og barrierer
– Det er heller ingen automatikk i at vi gransker. Vi kan velge å følge opp alvorlige hendelser på andre måter enn gjennom en formell gransking. Det kommer an på hva vi mener er mest hensiktsmessig og gir mest effekt.
Sysla-podden Det vi lever av nærmer seg 300.000 avspillinger i 2019. Hør denne ferskec spesialepisoden om sakene som har preget næringslivet i 2019:
The post Ptil doblet granskingen av nestenulykker appeared first on SYSLA.
To uker etter at de nye Martin Linge-overskridelse ble lagt fram i starten av oktober, var det såkalt statusmøte mellom Equinor og Petroleumstilsynet i Stavanger.
I begynnelsen av oktober kom det fram at Martin Linge-utbyggingen sprekker med minst 7,9 milliarder kroner. Beregnet pris er nå på 56,1 milliarder kroner, en økning på 25,7 milliarder eller 85 prosent dyrere enn de 30,4 milliardene (2018 kroner) prosjektet skulle koste da det ble vedtatt i 2012.
Fra Petroleumstilsynet var ni personer til stede, inkludert tilsynsdirektør Ingvill H. Foss. Ni personer representerte Equinor.
I møtet mellom Equinor og Petroleumstilsynet, innrømmet Equinor at prisøkningen har vært formidabel etter at tidligere operatør Total E&P Norge leverte inn utbyggingsplanen. Jan Einar Malmin, Equinors prosjektdirektør for Martin Linge, opplyste til Petroleumstilsynet at rundt 800 arbeidere er i sving på prosjektet ute i Nordsjøen.
Les også: Equinor sliter med Martin Linge – rigger seg for arbeid ut 2020
Det totale arbeidsomfanget utgjør 5 millioner arbeidstimer, såkalt «man hours». Malmin rapporterte at i underkant av 70 prosent er ferdig av prosjektet. Han påpekte også at Equinor har valgt å utsette all boring til høsten 2020 og ikke utføre boreoperasjoner parallelt med ferdigstillelse av Martin Linge slik som tidligere planlagt.
Les også: Rosenberg kunne mistet Martin Linge-jobben om de ansatte ikke hadde gått med på lønnskutt
Når det gjelder oppstart av prosjektet, kunne Malmin melde om at Equinor arbeider med en plan om å starte opp 30. juni 2020. Det er dette prosjektets framdrift blir målt mot. Mens den forventede datoen for oppstart er satt til 1. september 2020.
Malmin påpekte i denne sammenheng at det er utfordrende å bygge anlegg som er designet av andre og innrømmet at mye ressurser og arbeid er brukt for å forstå designet.
Les også: – Krevende å overta operatørskapet for Martin Linge
Kart fra Stavanger Aftenblad.
Forsterker med «blåjakker»
Equinors Ola Kolnes, leder og myndighetskontakt for prosjektet, uttalte i samme møte at Equinor ikke er fornøyd med HMS-statistikken i prosjektet. Det var på dette tidspunkt rapportert en personskade og hendelser hovedsakelig knyttet til fallende gjenstander med høyt skadepotensiale.
Kolnes understrekte at ferdigstillelsen av Martin Linge representerer et utfordrende bilde, med nær 800 personer involvert, med mye nytt personell og stadige endringer. Equinor har på Martin Linge gått bort fra passive «kinosal-presentasjoner» til temastasjoner ute på anlegget. Organisasjonen er forsterket med bruk av «blåjakker», såkalte safety coach – det vil si 100 prosent dedikerte sikkerhetsfolk for å gi arbeidsledelsen støtte.
Fakta
Forlenge
Lukke
Martin Linge
Funnår: 1975.
Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Oppstart: Første kvartal 2020.
Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon.
Størrelse: Anslås å inneholde over 300 millioner fat olje- ekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Operatør: Equinor, overtok etter Total 19. mars 2018.
6 omkom: Seks omkom og 22 arbeidere ble skadet da en kran veltet på verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea hvor de jobbet med Martin Linge-plattformen i 2017.
Oljeselskapet Total boret totalt åtte brønner på Martin Linge mellom 2014 og 2017. Equinor gjennomfører en egen vurdering av samtlige brønner. Basert på denne evalueringen har Equinor klassifisert en brønn som rød og en brønn som oransje. Ingen av disse kan settes i produksjon uten videre tiltak.
På møtet med Petroleumstilsynet kunne Equinor ikke vise til en fullstendig oppdatert status over alle brønnene på Martin Linge, dette vil først være mulig i løpet av januar 2020.
Tidligere har også Aftenbladet skrevet at Martin Linge har vært beheftet med problemer i det elektriske anlegget og system for deteksjon og eksplosjonssikring, i tillegg til utskiftinger av varmekabler. I tillegg skal det være arbeid i ulike disipliner som har blitt gjort om igjen som følge av svake leveranser fra Sør-Korea.
Uklar lønnsomhet
Det er helt uklart om Martin Linge-utbyggingen noensinne vil bli lønnsomt for det norske samfunnet. Med en utbyggingspris som er nær doblet siden prosjektet ble vedtatt i 2012, krever det gode tider for oljeprisen om Martin Linge-prosjektet skal gå i pluss. Olje- og energidepartementet har tidligere opplyst at Equinor vil kunne tjene i 2025, forutsatt en oljepris på minst 61 dollar fatet.
Les også: Ingen vet om Martin Linge-feltet blir lønnsomt for samfunnet
Verken Equinor, Oljedirektoratet eller Olje- og energidepartementet har tidligere kunnet svare Aftenbladet om utbyggingen blir lønnsom for det norske samfunnet.
Sysla-podden Det vi lever av nærmer seg 300.000 avspillinger i 2019. Hør denne ferskec spesialepisoden om sakene som har preget næringslivet i 2019:
The post 800 jobber på spreng. Nå har Equinor satt dato for oppstart. appeared first on SYSLA.
11,8 TWh tilsvarer hele Oslos forbruk av strøm i et gjennomsnittlig år. I tillegg har Norge eksportert 11,7 TWh.
Den høye importen av kraft skyldes lite snø i fjellet i fjor vinter, som har ført til at norske vannkraftverk har produsert mindre strøm, ifølge Energi Norge.
– Forrige vinter var uvanlig snøfattig. Det ga lite smeltevann til de over 1000 kraftmagasinene vi har over hele Norge. Kraftprodusentene har derfor holdt igjen produksjonen for å sikre at vi har nok vann til å levere strøm gjennom hele året, skriver markedsdirektør Toini Løvseth i Energi Norge i en pressemelding.
Import og eksport av kraft styres fra time til time av strømprisene i de ulike landene, ifølge pressemeldingen.
– Når vi har importert så mye strøm, betyr det at prisene i mange perioder har vært lavere i våre naboland.
The post Norge har ikke importert så mye strøm siden 2010 appeared first on SYSLA.
Hovedredningssentralen Nord-Norge fikk melding i 11-tiden om at fiskebåten fra Averøy var i havsnød.
Klokken 12.25 hadde redningshelikopteret heist opp alle som var om bord i fartøyet som fikk problemer.
Flere fartøy og et Bristow-helikopter fra Hammerfest deltok også for å bistå i redningsaksjonen.
– Fay sank klokken 13:25 og er å regne som totalforlist, skriver daglig leder Rolf Olav Dyrnes i Kenfish i en pressemelding lørdag ettermiddag. Kenfish er selskapet som eier Fay.
Årsaken til forliset er foreløpig uklar.
– Uskadd besetning
– Personene som var om bord, er uskadd, sier redningsleder Ørjan Delebekk i HRS Nord-Norge.
De ble etter forliset fraktet til et hotell i Honningsvåg for medisinsk sjekk, innkvartering og senere for transport hjem.
– Vi er svært glade og takknemlig for at redningsaksjonen gikk godt og etter læreboken, skriver Dyrnes i pressemeldingen.
– Samtidig retter vi en stor takk til Hovedredningssentralen Nord-Norge, Nordkapp kommune, alle involverte redningsetater, frivillige i Nordkapp samt alle fartøy i området som deltok i redningsaksjonen, skriver han.
Fiskebåten Fay på vei til å synke i Barentshavet, nordøst for Honningsvåg. Alle de 12 om bord ble reddet av et redningshelikopter før det gikk ned. Foto: Redningsselskapet RS Odin / NTB
Vanskelige forhold
Båten sank klokken 13.25, skriver Redningsselskapet på Twitter.
Linebåten MS Fay fra Averøy er 21 meter lang, 10 meter bred og er eid av rederiet Kenfish 2. Det er ikke kjent hva som var årsaken til at båten fikk problemer.
Pressemedarbeider Geir Mortensen i HRS Nord-Norge opplyste tidligere lørdag at det var mye vind i området og to meter høye bølger.
Hovedredningssentralen meldte først at det var 13 personer om bord, men endret senere tallet til 12.
The post Eieren av fiskebåt som sank takker redningsmannskapene appeared first on SYSLA.
Du har hørt om Swire Seabed. De har berget hundrevis av tonn med sølv fra et skipsvrak på nesten 5000 meters dyp. På oppdrag for Jeff Bezoz hentet de opp rakettmotorene til Apollo 11 fra et enormt dyp midt i Bermudatriangelet.
Swire Seabed er den undervannsentrepenøren du har lest om i avisen fordi de har gjort helt ekstraordinære ting. I november annonserte Swire Seabed at de kaster inn håndkle og avvikler virksomheten – alle må gå. Eierne i Singapore ser ikke lenger en fremtid i dette segmentet. Dette er selvfølgelig veldig kjedelig for de ansatte – men også for hele undervannsklyngen på Vestlandet. Jeg tror dette er første dominobrikken i en langt større krise – jeg tror dette er et kraftig faresignal.
Krise i oljeservice er ikke noe nytt. Det har vært krise i alt oljerelatert siden 2014. Det siste året har vi stadig lest at krisen avtar og at aktiviteten er på vei opp. Analytikerne har langt på vei friskmeldt bransjen.
Det er ikke denne krisen jeg snakker om. Jeg snakker om en annen krise – som vi så de første tegnene på lenge før oljekursen brått kollapset i 2014. Krisen jeg snakker om handler om et oversupplert marked av subsea- og offshorefartøy – og en forretningsmodell som ikke lenger fungerer.
Innovasjon og nisjemarkeder
Swire Seabed ble født under en krise – da de sjøsatte Seabed Worker i 2009 var det finanskrisen som herjet. Som et ekte krisebarn vokste Swire Seabed opp med en slank organisasjon og satset på teknisk innovasjon og aktivitet i nisjemarkeder.
Swire Seabed fokuserte på arbeid på store havdyp, altså dyp større enn 3000 meter. Når ratene for subseafartøy begynt å falle hadde Swire Seabed et konkurransefortrinn. De kunne levere dyphavstjenester til kunder som før fallet i markedspris på subsea-kapasitet ikke kunne finansiere bruken slike tjenester. I tillegg kunne de levere tjenester til olje og gass med antatt bedre margin enn mange av konkurrentene.
Så mens krisen i 2014 grep om seg var Swire Seabed i stand til å vokse – og de satset hardt. De doblet flåten fra 2 til 4 avanserte subsea fartøy – hvor de nye fartøyene ble stadig større. De gikk fra fem til 11 ROV-systemer (fjernstyrte undervannsfarkoster, red.mrk), og de tiltrakk seg betydelig høy-kvalifisert arbeidskraft.
Å rekruttere i et kriserammet marked er i utgangspunktet ikke vanskelig – folk vil ha jobb. Når du i tillegg fremstår som det mest nyskapende selskapet i klassen så er det enda enklere. Heri ligger en utfordring for undervannsbransjen på Vestlandet.
Ubemannede undervannsoperasjoner
Swire Seabed har gjennom kraftig vekst og rekruttering av topp kompetanse gjennom hele oljekrisen etablert seg som kraftsenteret innenfor innovasjon og nyskapning. Swire Seabed har ikke bare hentet vrak-gods og måne-raketter. Swire Seabed har, som første kommersielle operatør, allerede gjennomført flere ubemannede og fjernstyrte undervannsoperasjoner – altså operasjoner der man ikke har et skip på havet, men sitter på land og fjernstyrer roboter 60 km ut fra kysten og ned til flere hundre meters dyp. Dette er det man kaller disruptiv innovasjon.
Når et kraftsenter plutselig forsvinner sitter man igjen med to problemer. For det første har man samlet kompetanse som nå blir spredt for alle vinder – dette uthuler nyskapningskraften for bransjen generelt. For det andre har man gjort prosjekter som peker frem mot helt nye måter å gjøre ting på – som presenterer den gjenværende bransjen med betydelige utfordringer i forhold til kundenes forventninger.
Hadde det vært bonanzatider i bransjen hadde ikke disse utfordringene nødvendigvis vært så store – da hadde konkurrentene snappet opp folk og teknologi. Men det er ikke bonanzatider – det er lenge siden det var det. Krisen i undervannsindustrien begynte som nevnt før oljekrisen – den handler om et oversupplert marked og en umoderne forretningsmodell. Dette har vi siste tiden lest om nærmest daglig i Sysla.
Sliter med enorm gjeld
De store subsea og offshore rederiene sliter – de har enorm gjeld. De har til dels kontrakter – men prisene er elendige. Eller nærmere bestemt; prisene er ikke kostnadsbærende.
Lenge konkurrerte man nærmest kun på kvalitet. Så man bygget nye, større og bedre båter og dermed vant man kontrakter. Slike skip tar tid å bygge og når båtene endelig ble levert var ratene gått ned. Først fordi man har bygget for mange og skrotet for få – og etter hvert også fordi oljeprisen har kollapset og med den betalingsviljen.
Så sitter man der med en enorm og fenomenal flåte, som faktisk nå har en noenlunde grei aktivitet – men som simpelthen ikke kan fakturere tilstrekkelig til nedbetale noe gjeld. Det er for øvrig ikke bare rederiene som er ansvarlige her. Det er vel så mye kundesegmentet i oljebransjen og finansinstitusjonene som har klappet frem denne utviklingen.
Gjeldsmarerittet til offshore-rederiene har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Vanskelig å være rederi
Så hvorfor skriver jeg at forretningsmodellen er gal og umoderne? At et marked blir oversupplert er ikke nødvendigvis indikativt av dette.
Jeg mener forretningsmodellen er gal – fordi den er bygget opp rundt rederivirksomhet. Jeg tror vi er på vei mot en undervannsfremtid der skip har stadig mindre relevans. Swire Seabed har de siste to årene gjennomført jobber med 10 mann på land og to roboter i havet. For tre år siden krevde slike jobber et stort skip med 30-50 mann om bord.
I en slik fremtid er det vanskelig å være rederi. Og her er litt av poenget; kunder av undervannstjenester har ingen interesse av en skip på overflaten. Om de kan unngå å betale for et skip til 800 millioner på overflaten – så gjør de det. Den fremtiden nærmer seg med stormskritt.
Derfor tror jeg Swire Seabed er den første dominobrikken. Swire Seabed og konkurrentene er alle rederier som eier og betaler renter på dyre båter. Og i undervannsindustrien er ikke skip et poeng i seg selv – poenget er å få gjennomført et stykke arbeid under vann. Det er dette kundene betaler for. Hvordan man kommer seg ned på dypet er irrelevant. Så når Vestlandets ære og makt – den internasjonalt anerkjente og konkurransedyktige undervannsindustrien – er bundet opp i eierskap til svære skip, så har vi snart et problem.
Les også:
Enighet mellom DOF Subsea og långivere
Rederiet har skip for 19 milliarder. Pris på rederiet: 300 millioner
Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid
The post «Vår ære og vår makt – og en umoderne forretningsmodell» appeared first on SYSLA.
Etter at Russland stanset importen av norsk laks og ørret som en respons på de vestlige sanksjonene i 2014, har Hviterussland utviklet seg til å bli en viktig kjøper av den norske fisken.
Men en betydelig del av den hviterussiske importen av norsk laks og ørret har gått videre til Russland, som har en felles tollavtale med Hviterussland, ifølge iLaks.
25. desember meldte russiske veterinærmyndigheter, Rosselkhoznadzor, at de vil suspendere sertifisering av leveranser av norsk ørret og laks.
Bakgrunnen er at Mattilsynet har vært lunkne til å gi russiske veterinærmyndigheter adgang til å inspisere norske oppdrettsbedrifter etter at de angivelig fant rester av forbudte og skadelige stoffer i norske råvarer som kom inn i landet via Hviterussland.
Bør oppdretterne betale ekstra skatt, eller vil det bare føre til at investeringene i oppdrettsnæringen flyttes ut av Norge? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
The post Russland stopper import av norsk laks via Hviterussland appeared first on SYSLA.
I uke 51 i år ble det eksportert 20.352 tonn fersk laks, noe som er en nedgang på 9,8 prosent fra uka før, ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
For frossen laks var det prisnedgang på 2,1 prosent i den samme perioden, men her er volumet mye lavere – 505 tonn.
Lakseprisen har hatt store svingninger i år. I oktober var den på sitt laveste på fire år med en pris på 46,80 kroner per kilo for fersk laks.
De neste årene skal oppdretterne brukere milliarder på å bygge og teste havmerder til offshore oppdrett. Hvilke konsekvenser kan det få for en av våre viktigste eksportnæringer? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av – hør episoden her:
?
The post Kraftig oppgang i lakseprisen appeared first on SYSLA.
Klokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.
24-åringen fra Åsane i Bergen har nådd målet han har drømt om i mange år.
Siden guttedagene har han jobbet for å havne på en fiskebåt.
– For meg er fisking nesten som en lykkerus, sier han.
Minuttene teller. En tråler venter.
Kjenes parkerer bilen – sin 12 år gamle, nyinnkjøpte svarte Audi A8 – turbodiesel, to doble eksosrør og 326 hestekrefter – på kaien.
Så hopper han om bord i tråleren «Haraldson» av Austevoll, der han er ny styrmann. 24-åringen trengs for at fiskebåten skal oppfylle kravene om bemanning før den drar ut på fiskefeltene.
– Herlig! Nå begynner det, sier Kjenes.
Det guttaktige ansiktet lyser.
Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst. Foto: Privat
Det er kaldt, måneklart og stille på sjøen i havnebassenget i Egersund.
Fra skorsteinen på «Haraldson» siger røyken opp. Lyskasterne er på og motoren durer. Mannskapet er utålmodig. De er ivrige etter å få ham om bord og sette kurs til havs for å tråle sei.
Var styrmann på fraktebåt
For 12 timer siden mønstret Hans Jørgen Kjenes av i Knarrevik på Sotra som styrmann på fraktebåten «Tinto». Han hadde hatt sin siste vakt på broen på det 82 meter lange fartøyet. Så vasket han ned lugaren, takket mannskapet for kameratskapet og rederiet for to gode år.
Deretter dro han hjem til Åsane og pakket kofferten, satte seg i Audien og kjørte den seks timer lange turen til Egersund.
– Fraktebåt var flott, men jeg har hele tiden visst at det var fiskeribransjen jeg ville jobbe i. Det er noe med spenningen og muligheten til å jobbe hardt – og få betalt etter innsats.
Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk. Foto: Privat
Vanskelig å få jobb
Familiene dominerer fiskebåtrederiene på Vestlandet.
Det sies, litt på spøk og litt på alvor, at størrelsen på mannskapet på fiskebåter varierer etter hvor stor familie eierne har.
Å komme utenfra og få jobb på en av de store fiskebåtene, kan være omtrent like vanskelig som for en elefant å komme gjennom et nåløye.
Les også: Aldri har det vært vanskeligere å bli fisker. 20 år gamle Sander slapp gjennom nåløyet.
«Strukturering» i næringen har ført til stadig mer effektivt fiskeri, men også til færre båter. Ifølge Fiskeridirektoratet er antall fiskebåter mer enn halvert de siste 20 årene.
Det har gjort det verre å få seg jobb.
Satset på trål
De store ringnotfartøyene som fisker lengst til havs, etter sild, makrell og kolmule, er aller vanskeligst å få hyre på. Kjenes har satset på trålerne, de som går etter hvitfisk – sei, torsk og hyse.
Men hva gjør en guttunge fra Bergen som over alt i verden drømmer om å bli fisker, men ikke kan spore en eneste onkel eller fjern slekting med fiskebåtrederi?
Jo, straks han var ferdig med grunnskolen på Flaktveit i Åsane, dro 16 år gamle Hans Jørgen til Austevoll.
Mutters alene flyttet han inn i familiens hytte på Kolbeinsvik, og startet på fisk og fangst-linjen på Austevoll vidaregåande skule.
Les også: Severin (19) jobbet gratis i en måned for å få lærlingplass som fisker
På en liten moped kjørte han hver dag frem og tilbake de tolv kilometerne mellom Kolbeinsvik og Storebø. Det ble mange kalde morgener i motvind over Austevoll.
Fra kystfrakt til fiskefelt
Deretter var han to år utplassert som fiskerlærling på tråleren «Arctic Swan». Det handlet om rekefiske og hvitfiske i Barentshavet – utenfor Svalbard og mot russergrensen.
Så gikk han to år på fiskerfagskole på Austevoll, der han utdannet seg til styrmann.
Videre jobbet han som aspirant hos Lighthouse Ship Management i Torangsvåg, før han fikk tilbud om fast jobb som styrmann på «Tinto».
– Rederen selv ringte og spurte om jeg ville bli styrmann. Et slikt tilbud var det umulig å si nei til, sier Kjenes.
Så i høst kom muligheten hos fiskebåtrederen Harald Taranger i Austevoll, og hans nyopprettede rederi med to fiskebåter.
Å bli styrmann på «Haraldson» var tilbudet han heller ikke kunne si nei til.
To år på «Tinto», i trafikk langs kysten av Sør-Norge og mellom Skottland, Danmark og Polen, med alt fra tømmer til salt og ertestivelse, er over. Nå venter fiskefeltene i Nordsjøen.
I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen. Foto: Tor Høvik
– Jeg har dragning mot havet, men også mot gamblingen fiskeri er. Å lete etter fisken, skyte ut trålen og se om du får fangst. Spenningen og mulighetene. Og på en fiskebåt må du virkelig jobbe for lønnen.
Knapt noen om bord på de store fiskebåtene tjener under en million kroner i året. Men jobben på fraktebåt – tre uker på og tre uker av – er heller ikke dårlig betalt.
I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane.
Nå står han i stuen, bøyd over to kofferter som skal lukkes.
Blir maritime fag snakket ned, eller er det de store svingningene i jobbmarkedet som gjør at maritim bransje sliter med å rekruttere ungdom? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
?
Høyt tempo
I gangen ligger en bunke nykjøpt parkett til et soverom. I garasjen står en grønn Volvo Amazon fra 1970, på parkeringsplassen en grå Volvo 240 fra 1992. Garasjen er et lite bilverksted.
– Når du er på sjøen i tre uker og har tre uker fri, har du tid til å gjøre mye på fritiden. Jeg orker ikke ligge på sofaen og se i taket, sier Kjenes.
Han laster koffertene om bord i Audien, den sist innkjøpte bruktbilen. «Haraldson» venter i Egersund, og 30 mil skal tilbakelegges.
Klokken 20 ruller Kjenes inn på den knapt halvfulle fergen «Færøy» på Halhjem. Kjøper en kopp kaffe, setter seg ved vinduet og ser ut på Bjørnafjorden.
– Her seilte jeg i natt med «Tinto». I Langenuen byttet jeg vakt med kapteinen som førte fraktebåten til Knarrevik, sier Kjenes.
– Du driver på i høyt tempo?
– Det er det som passer meg, sier Kjenes.
150.000 på to uker
Siden barnehagealderen har han drømt om å bli styrmann og kaptein.
– Da reiste familien på ferie med MS «Bergensfjord» fra Bergen til Hanstholm. Om bord sa jeg til mamma og pappa at jeg skulle bli kaptein. Siden har det vært en besettelse. Så kom interessen for fiske. Det sørget årene i Austevoll for, sier Kjenes.
Mens han jobbet på «Tinto» kjøpte han også sin egen, lille fiskebåt – en åtte meter lang sjark for 150.000 kroner. Han og en kamerat hentet den på Bømlo.
– I vinter var jeg på lofotfiske. Vi var fire kamerater med hver vår sjark, som alle ble fraktet til Lofoten på en lastebåt. Min kvote var på 7,5 tonn. Det var helt vilt. På ekkoloddet så jeg at det var helt mørkt under båten. Det var så tett med fisk – lag på lag. Vi hadde garnene ute kun over natten, og de var smekkfulle av torsk. Det var fisk i hver maske, sier Kjenes.
To ukers fiske ga 150.000 kroner i inntekt.
På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll. Foto: Privat
Fergen har nådd Sandvikvåg på Stord, og Kjenes er tilbake på veien. Fin flyt over Stord, dieselfylling og baguettkjøping på en bensinstasjon ved Leirvik. Videre forbi Haugesund til Boknafjorden.
Han trives i den nygamle Audien. Mye ny teknikk å bli kjent med.
Så svinger han inn på Mortavika-Arsvågen. Rundt midnatt er det tid for en ny kopp kaffe i MF «Raunefjord».
– Hva er ditt største ansvar som styrmann?
– Det er jo folkene om bord. Båten skal føres trygt, men en båt er tross alt bare en båt. Det er menneskene om bord som er viktigst, sier Kjenes.
Over Boknafjorden: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes. Foto: Tor Høvik
– Og det vanskeligste?
– Vanskeligst og vanskeligst – det gjelder jo å finne fisken. Det blir litt gambling. På «Haraldson» er vi fem mann. Jeg må være med på alt. Får vi to tonn sei, skal den bløgges, sløyes, veies, fordeles i klasser og kjøles ned. Fisken skal produseres. Som styrmann skal jeg være på broen, men også på dekk for å ta imot fisk og nede i fabrikken for å produsere.
– Du får også ansvar for at mannskapet får en god inntekt?
– På «Tinto» var det fastlønn. På «Haraldson» utbetales hver måned et forskudd, mens lott utbetales to ganger i året. Lott er mannskapets del av fangsten. Mye fisk gir høy inntekt.
Boknafjorden er tilbakelagt. Kjenes tilbakelegger både Stavanger og Bryne. Så, litt før klokken 02, kan han svinge av til Egersund.
Den svarte Audien glir gjennom småbyen, gjennom gamlebyen med de hvite trehusene til havnen, der «Haraldson» ligger til kai.
Lukten av fisk og sjø
Det lukter fisk, sjø og høst. Det er en jevn dur fra fiskebåtene. I det opplyste styrehuset på «Haraldson» står fire mann og ser på at styrmannen endelig parkerer bilen. De er leie av å ligge til land. Det er på tide å komme seg ut i Nordsjøen.
Kjenes klatrer opp i styrehuset.
– Velkommen om bord. Det var jeg som skaffet Hans Jørgen jobb, utbryter Espen Fondenes Nilsen.
23-åringen fra Fana i Bergen er skipper på rederiets andre fisketråler, «Tobis», som også ligger til kai i Egersund. Nilsen la inn et godt ord for sin gode kamerat og var ivrig etter å få ham som kollega. Begge har bakgrunn fra fiskeriutdanning i Austevoll.
ans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll. Foto: Tor Høvik
Egersund var flere år Norges største fiskerihavn målt i mengden ilandført fisk. Her finnes to sildeoljefabrikker, fiskemottak og kort vei til Danmark, der mye av fisken leveres.
Eldstemann i styrehuset er Frank Midtbø (60). Det unge mannskapet omtaler ham som en legende i fiskermiljøet. Han skal være kaptein for styrmann Kjenes.
– Vi har ventet på Hans Jørgen. Vi vet han er en god mann, sier Midtbø.
Nylig ble en vaier til trålen skiftet på båten. Tråleren tåler fiske også i storm.
– Hans Jørgen går rett i arbeid. Nå skal vi være ute fire-fem dager. Det er kjekt å få med seg så unge folk. Det er disse fiskerinæringen må satse på, sier Midtbø.
Hans Jørgen Kjenes er klar. «Haraldson» har bunkret opp, og i nattmørket glir tråleren ut av havnen i Egersund for å fiske sei i Nordsjøen.
– Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet. Foto: Tor Høvik
I styrmannsstolen: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen. Foto: Tor Høvik
Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen. Foto: Tor Høvik
Denne reportasjen er tidligere publisert i Bergens Tidende.
The post Her går drømmen om å bli fisker i oppfyllelse appeared first on SYSLA.
Aftenbladet besøkte i juni klimaverstingen Mariner som startet produksjonen på britisk sektor. Kontrasten er stor til bejublede Johan Sverdrup som drives med kraft fra land og er ekstremt lønnsomt for Equinor, de andre eierne og Norge.
Vi var også med i november da Wintershall Dea med hjelp fra boreriggen West Hercules boret årets mest kontroversielle letebrønn i Norskehavet.
Goliat-feltet er verdens nordligste offshore oljeutbygging. Foto: Jon Ingemundsen
Goliat
Goliat-plattformen i Barentshavet har vært forfulgt av feil, mangler og store økonomiske overskridelser. Aftenbladet besøkte plattformen i april og opplevde mye om bord dette døgnet.
Les intervju med HMS-koordinatoren: – Jeg har aldri vært redd på Goliat
Noe av det var slett ikke planlagt: «Jeg sover dypt etter en lang arbeidsdag. Klokka er bare 01.45. Sirenen i taket fyller den lille lugaren med et hylende inferno. Selv den mest innsovnede skjønner raskt at nattesøvnen er avbrutt. Det tar et par sekunder å skjønne at dette er virkelighet, ikke en ubehagelig drøm. Jeg setter beina på gulvet og trekker pusten.»
Hele historien: Slik havnet jeg i livbåten på Goliat-plattformen
Statfjord A har produsert i 40 år. Blir den stengt ned i 2022 eller fortsetter den produksjonen videre? Foto: Jon Ingemundsen
Statfjord
Statfjord A startet produksjonen helt tilbake i 1979. Flere ganger har nedstenging og produksjonsstans vært et tema. I år fortalte Equinor at beslutningen er endelig. Feltet skal stenges ned i 2022. Sent i høst kom det signaler på at dette kanskje ikke er tilfellet likevel. Da Aftenbladet møtte menneskene på Statfjord, var det naturlig å tenke tilbake på feltets lange levetid. Prosesstekniker May Susanne Nilsen var 18 da hun reiste offshore: – Det mest skremmende jeg har opplevd var en gang da vi fikk total black out på plattformen, forteller 32-åringen.
Hele historien: Møt menneskene som holder Statfjord i gang
Les også:
Equinors dødsdømte oljegigant Statfjord kan få nytt liv
Statfjord-feltet lærte Olje-Norge å stå på egne bein
Feltet har vært en gullgruve. Men historien handler også om maktkamp og dødsulykker.
Johan Sverdrup-feltet Foto: Jon Ingemundsen
Johan Sverdrup
Johan Sverdrup-feltet startet produksjonen 5. oktober. Allerede i mai ble feltsenteret åpnet. Offisiell åpning av feltet blir 7. januar.
– Når vi er fullt utbygd felt i 2022, kan vi produsere for en milliard på tre dager, anslår plattformsjef Torkjell Stangeland på Johan Sverdrup-feltet.
Hør hva som er så spesielt med Sverdrup-feltet i Sysla-podkasten Det vi lever av:
Mariner-plattformen Foto: Jon Ingemundsen
Mariner
Mariner-plattformen på britisk side av Nordsjøen startet også opp produksjonen i høst. Dette feltet har en krevende produksjon av tungolje med dobbelt så store co2-utslipp som gjennomsnittet på norsk sokkel.
Hedda Felin har takket for seg som Equinors sjef i Storbritannia og Irland. Arne Gürtner overtok jobben hennes da Mariner-plattformen startet opp i høst. Foto: Jon Ingemundsen
– Beslutningen om utbygging ble tatt før vi hadde så stort fokus på miljø som det vi har i dag, sa Felin.
Les hele historien: Dobbelt så mye utslipp fra Equinors nye tungolje-gigant
Nylig avgåtte olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg var med og feiret 50-års jubileum på Ekofisk. Foto: Jon Ingemundsen
Ekofisk
Ekofisk-feltet ble funnet i 1969. På dagen 50 år etterpå markerte ConocoPhillips jubileet med feiring ute på feltet. Daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg var selvskreven gjest.
Ekofisk-feltet har gjennomgått store forandringer. De eldste plattformene er fjernet eller skal fjernes, mens nye er kommet til. Foto: Jon Ingemundsen
Gigantfunnet var starten på oljealderen som endret Norge. Totalt har Ekofisk skapt verdier for om lag 2500 milliarder kroner.
Les også intervju med ConocoPhillips’ toppsjef: – Vi forlater ikke Norge
I Sysla-podkasten Det vi lever av får du hele historien om Ekofisk-funnet og-feltet. Hør episoden her:
?
West Hercules boret i Norskehavet i høst Foto: Jon Ingemundsen
Toutatis-brønnen i Norskehavet
West Hercules- plattformen ble oppslag i de fleste nyhetsmedier i høst, da den boret en letebrønn i Norskehavet for oljeselskapet Wintershall Dea. Brønnen er svært nær verneområdene i Lofoten og Vesterålen og mange miljøorganisasjoner og fiskerlag protesterte mot boringen. Resultatet av boringen var at det ikke var et drivverdig funn.
Toutatis-brønnen i Norskehavet
West Hercules- plattformen ble oppslag i de fleste nyhetsmedier i høst, da den boret en letebrønn i Norskehavet for oljeselskapet Wintershall Dea. Brønnen er svært nær verneområdene i Lofoten og Vesterålen og mange miljøorganisasjoner og fiskerlag protesterte mot boringen. Resultatet av boringen var at det ikke var et drivverdig funn.
West Hercules boret i Norskehavet i høst Foto: Jon Ingemundsen
The post Offshoreåret 2019: Fantastisk suksess, fiasko og framtid appeared first on SYSLA.
