Kategoriarkiv: Martin Linge

800 jobber på spreng. Nå har Equinor satt dato for oppstart.

To uker etter at de nye Martin Linge-overskridelse ble lagt fram i starten av oktober, var det såkalt statusmøte mellom Equinor og Petroleumstilsynet i Stavanger. I begynnelsen av oktober kom det fram at Martin Linge-utbyggingen sprekker med minst 7,9 milliarder kroner. Beregnet pris er nå på 56,1 milliarder kroner, en økning på 25,7 milliarder eller 85 prosent dyrere enn de 30,4 milliardene (2018 kroner) prosjektet skulle koste da det ble vedtatt i 2012. Fra Petroleumstilsynet var ni personer til stede, inkludert tilsynsdirektør Ingvill H. Foss. Ni personer representerte Equinor. I møtet mellom Equinor og Petroleumstilsynet, innrømmet Equinor at prisøkningen har vært formidabel etter at tidligere operatør Total E&P Norge leverte inn utbyggingsplanen. Jan Einar Malmin, Equinors prosjektdirektør for Martin Linge, opplyste til Petroleumstilsynet at rundt 800 arbeidere er i sving på prosjektet ute i Nordsjøen. Les også: Equinor sliter med Martin Linge – rigger seg for arbeid ut 2020 Det totale arbeidsomfanget utgjør 5 millioner arbeidstimer, såkalt «man hours». Malmin rapporterte at i underkant av 70 prosent er ferdig av prosjektet. Han påpekte også at Equinor har valgt å utsette all boring til høsten 2020 og ikke utføre boreoperasjoner parallelt med ferdigstillelse av Martin Linge slik som tidligere planlagt. Les også: Rosenberg kunne mistet Martin Linge-jobben om de ansatte ikke hadde gått med på lønnskutt Når det gjelder oppstart av prosjektet, kunne Malmin melde om at Equinor arbeider med en plan om å starte opp 30. juni 2020. Det er dette prosjektets framdrift blir målt mot. Mens den forventede datoen for oppstart er satt til 1. september 2020. Malmin påpekte i denne sammenheng at det er utfordrende å bygge anlegg som er designet av andre og innrømmet at mye ressurser og arbeid er brukt for å forstå designet. Les også: – Krevende å overta operatørskapet for Martin Linge Kart fra Stavanger Aftenblad. Forsterker med «blåjakker» Equinors Ola Kolnes, leder og myndighetskontakt for prosjektet, uttalte i samme møte at Equinor ikke er fornøyd med HMS-statistikken i prosjektet. Det var på dette tidspunkt rapportert en personskade og hendelser hovedsakelig knyttet til fallende gjenstander med høyt skadepotensiale. Kolnes understrekte at ferdigstillelsen av Martin Linge representerer et utfordrende bilde, med nær 800 personer involvert, med mye nytt personell og stadige endringer. Equinor har på Martin Linge gått bort fra passive «kinosal-presentasjoner» til temastasjoner ute på anlegget. Organisasjonen er forsterket med bruk av «blåjakker», såkalte safety coach – det vil si 100 prosent dedikerte sikkerhetsfolk for å gi arbeidsledelsen støtte. Fakta Forlenge Lukke Martin Linge Funnår: 1975. Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Oppstart: Første kvartal 2020. Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon. Størrelse: Anslås å inneholde over 300 millioner fat olje- ekvivalenter utvinnbar olje og gass. Operatør: Equinor, overtok etter Total 19. mars 2018. 6 omkom: Seks omkom og 22 arbeidere ble skadet da en kran veltet på verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea hvor de jobbet med Martin Linge-plattformen i 2017. Oljeselskapet Total boret totalt åtte brønner på Martin Linge mellom 2014 og 2017. Equinor gjennomfører en egen vurdering av samtlige brønner. Basert på denne evalueringen har Equinor klassifisert en brønn som rød og en brønn som oransje. Ingen av disse kan settes i produksjon uten videre tiltak. På møtet med Petroleumstilsynet kunne Equinor ikke vise til en fullstendig oppdatert status over alle brønnene på Martin Linge, dette vil først være mulig i løpet av januar 2020. Tidligere har også Aftenbladet skrevet at Martin Linge har vært beheftet med problemer i det elektriske anlegget og system for deteksjon og eksplosjonssikring, i tillegg til utskiftinger av varmekabler. I tillegg skal det være arbeid i ulike disipliner som har blitt gjort om igjen som følge av svake leveranser fra Sør-Korea. Uklar lønnsomhet Det er helt uklart om Martin Linge-utbyggingen noensinne vil bli lønnsomt for det norske samfunnet. Med en utbyggingspris som er nær doblet siden prosjektet ble vedtatt i 2012, krever det gode tider for oljeprisen om Martin Linge-prosjektet skal gå i pluss. Olje- og energidepartementet har tidligere opplyst at Equinor vil kunne tjene i 2025, forutsatt en oljepris på minst 61 dollar fatet. Les også: Ingen vet om Martin Linge-feltet blir lønnsomt for samfunnet Verken Equinor, Oljedirektoratet eller Olje- og energidepartementet har tidligere kunnet svare Aftenbladet om utbyggingen blir lønnsom for det norske samfunnet. Sysla-podden Det vi lever av nærmer seg 300.000 avspillinger i 2019. Hør denne ferskec spesialepisoden om sakene som har preget næringslivet i 2019:   The post 800 jobber på spreng. Nå har Equinor satt dato for oppstart. appeared first on SYSLA.

Equinor klaget inn for brudd på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv

Seks arbeidere omkom og 22 ble skadd da to kraner kolliderte under byggingen av en oljeplattform til Martin Linge-prosjektet på norsk sokkel. Ulykken skjedde 1. mai 2017 på verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea. Den gang var det det franske oljeselskapet Total som var operatør på Martin Linge. I 2018 kjøpte Statoil opp Totals andeler i Martin Linge- feltet, og fikk dermed også plattformen og hele den bakenforliggende historien med ulykken. Les også: Statoil-sjefen lot seg overbevise til å kjøpe verkebyllen Martin Linge Ifølge en pressemelding fra Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) er Equinor, sammen med oljeselskapet Total, oljeserviceselskapet TechnipFMC og det koreanske Samsung-verftet klaget inn for brudd på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, skriver Dagsavisen. Oljeselskapet anklages for manglende åpenhet og dialog med berørte parter, og for å  nekte å offentliggjøre rapporten som tar for seg ulykkesårsaker og ansvarsforhold. Klagen er levert til OECDs kontaktpunkt i Norge av sørkoreanske fagforeninger og de etterlattes representanter. OECDs kontaktpunkt kan kun gi ikke-bindende vurderinger i innklagede saker, ettersom de ikke har dømmende makt. Martin Linge-plattformen ble satt på plass i fjor, etter at prosjektet har vært plaget av en rekke problemer, utsettelser og kostnadsoverskridelser. Produksjonsstart er planlagt til neste år. Fikk informasjon gjennom mediene Anklagene mot Sam og Total, som var operatør på Martin Linge-feltet da ulykken skjedde, går ut på at de ikke skal  ha oppfylte sine forpliktelser om å gjøre løpende risikovurderinger under byggingen. Les også: – Krevende å overta operatørskapet for Martin Linge Dagsavisen har vært i kontakt med Equinor, og pressekontakt Eskil Eriksen har foreløpig kun følgende kommentar til at selskapet nå er klaget inn til OECDs kontaktpunkt i Norge: – Dette er informasjon som vi har fått nå gjennom mediene. Vi skal se på saken og har ikke noen videre kommentar på nåværende tidspunkt, sier Eriksen til Dagsavisen.

Ptil pålegger Equinor å fikse avvik på Martin Linge-plattformen

Under et tilsyn på Martin Linge-plattformen i januar i fjor avdekket Petroleumstilsynet (Ptil) at kranoperatøren ikke hadde tilstrekkelig opplæring. Operatør Equinor kunne heller ikke vise til systematisk kontroll og vedlikehold av ståltau på kranene, skriver E24. Ptil: Nødvendig å følge Martin Linge tett framover Også ved et senere tilsyn i fjor sommer ble de samme feilene påpekt. Equinor fikk tillatelse til å ta i bruk plattformen, under forutsetning av at avvikene ble rettet opp. Nå mener Ptil at det ikke har skjedd. Dagens oljepris holder ikke for Martin Linge-prosjektet «Tross denne bekreftelsen viser det seg nå at Equinor ikke har korrigert avvikene, og at forutsetningen i samtykket er brutt», skriver Petroleumstilsynet. Et pålegg er blant de sterkere virkemidlene Ptil tar i bruk.

Dette trenger du å vite om statsbudsjettet

I dag skinner solen igjen – på hele landet, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. 82 millioner til kartlegging av kontinentalsokkelen I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene. Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner. Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen. I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland. Kan mineralene bli den ny oljen? Hør podkasten Det vi lever av her: Kostnadssmellen på Martin Linge øker ytterligere etter Equinor tok over I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen på Martin Linge-prosjektet er enda større enn tidligere rapportert. Det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen. Det nye anslaget er på 47,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet. Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor. Color Fantasy. Foto: Color Line Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg «Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning. Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff. Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter. Stad Skipstunnel. Illustrasjon: NTB Scanpix Ikke en krone til skipstunnelen på Stad I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil komme tilbake til videre behandling av skipstunnelen på Stad. Ikke en krone er bevilget. Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner. Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt. Fakta Forlenge Lukke Nøkkeltall i statsbudsjettet for 2019 Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner. Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning) Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019. Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019. Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner. Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner. Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018. Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019. Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken. Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent. Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år. Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år. Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år. Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år. Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år. Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år. Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent. Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner. Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år. Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år. Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018. Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt). Kilde: NTB 9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år. – Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet. Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene. Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel «Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019. På listen over regjeringens klima- og miljøtiltak i forslag til statsbudsjett kommer blant annet: 400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall. 1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner 670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018. 400 nye millioner til fornybarfondet Nysnø. 3 milliarder kroner til Enova, opp 344 millioner sammenlignet med 2018

– Krevende å overta operatørskapet for Martin Linge

– Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt, sier leder for store operasjoner i Equinor, Morten Ruth. Sysla har tidligere skrevet om den omfattende operasjonen for å få plattformmodulene installert på feltet. Til sammen veier de fire modulene om lag 25.000 tonn. Les også: Snart jobber 800 arbeidere på Martin Linge-plattformen Ifølge Ruth gikk arbeidet med å løfte modulene over på rammen raskere enn ventet. – Vi brukte mindre enn fem døgn, sier Ruth (les hele saken her) De neste månedene vil inntil 800 arbeidere jobbe på Martin Linge-feltet til enhver tid, før plattformen kan begynne å produsere gass. Kjøpte for 12 milliarder Det som er spesielt med dette prosjektet for Equinor, er at de offisielt tok over som operatør på prosjektet idet modulene ankom Rogaland. Fakta Forlenge Lukke MARTIN LINGE Funnår: 1978. Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Oppstart: Estimert 2019. Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon Størrelse: Anslås å inneholde 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass. Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018. Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent. I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet. I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut. Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Aftenbladet. So far so good Det er en omfattende jobb å ta over som operatør. – Det er en krevende overgang. Vi kan ha forskjellige syn på tekniske løsninger og status, for eksempel, sier Ruth. For det første må informasjonen og dokumentasjonen på prosjektet overføres til Equinor sine systemer. En del av jobben er også å gå gjennom jobben som er gjort, og sjekke at status faktisk er lik det som er oppgitt i dokumentasjonen. – Alt tyder på at ting er i henhold til den standarden vi forventer. Det har ikke dukket opp noen spesielle ting i forbindelse med overtakelsen, sier Ruth. Har funnet noe ekstraarbeid Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet. – Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt. Vi har et godt samarbeid med Technip og Total, som har folk som er blitt med over. I store trekk var funnene som Equinor forventet ut fra papirene. – Det var ikke noe spesielt foruroligende, men vi har funnet noe ekstraarbeid, slik vi alltid gjør, sier Ruth. Fortsatt uklart om oppstart De siste månedene har de også jobbet med å få oversikt over hvor mye arbeid som faktisk gjenstår før produksjonen kan starte. De som er spente på oppstartsdatoen for Martin Linge-feltet, må smøre seg med tålmodighet en stund til. Fakta Forlenge Lukke Martin Linge-plattformen Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet. I 2016 startet byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea. Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen var sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni i fjor utsette avreisen hjem til Norge. I mai 2017 omkom seks arbeidere ved Samsung-verftet i Sør-Korea under arbeid med plattformen, da en kran knakk tvers av. I 2014 ble Rosenberg-verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Men jobben starter opp langt senere enn planlagt. Stavanger-verftet som skulle ta imot plattformmodulene fra Korea og gjøre dem klare for transporten ut til feltet, måtte utsette ansettelsene de hadde planlagt i forbindelse med jobben. Senest i sommer skrev Aftenbladet at Martin Linge-feltet inneholdt cirka 250 millioner fat oljeekvivalenter. Nå operere Statoil med anslåtte utvinnbare ressurser på i overkant av 300 millioner fat oljeekvivalenter. Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. For seks år siden var kostnadene på prosjektet anslått til 28,2 milliarder kroner. Siste oppdatering tilsier totalkostnader på 41,3 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent. I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet. I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut. Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad. – Vi trenger en måned eller to til før vi har klarhet i hvor mange arbeidstimer som gjenstår, og hvilken effektivitet vi forventer i arbeidet på plattformen. Først da kan vi si når produksjonen starter på feltet, sier Ruth. Se bildene fra installasjonen av modulene på feltet under

– Krevende å overta operatørskapet for Martin Linge

– Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt, sier leder for store operasjoner i Equinor, Morten Ruth. Sysla har tidligere skrevet om den omfattende operasjonen for å få plattformmodulene installert på feltet. Til sammen veier de fire modulene om lag 25.000 tonn. Les også: Snart jobber 800 arbeidere på Martin Linge-plattformen Ifølge Ruth gikk arbeidet med å løfte modulene over på rammen raskere enn ventet. – Vi brukte mindre enn fem døgn, sier Ruth (les hele saken her) De neste månedene vil inntil 800 arbeidere jobbe på Martin Linge-feltet til enhver tid, før plattformen kan begynne å produsere gass. Kjøpte for 12 milliarder Det som er spesielt med dette prosjektet for Equinor, er at de offisielt tok over som operatør på prosjektet idet modulene ankom Rogaland. Fakta Forlenge Lukke MARTIN LINGE Funnår: 1978. Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Oppstart: Estimert 2019. Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon Størrelse: Anslås å inneholde 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass. Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018. Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent. I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet. I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut. Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Aftenbladet. So far so good Det er en omfattende jobb å ta over som operatør. – Det er en krevende overgang. Vi kan ha forskjellige syn på tekniske løsninger og status, for eksempel, sier Ruth. For det første må informasjonen og dokumentasjonen på prosjektet overføres til Equinor sine systemer. En del av jobben er også å gå gjennom jobben som er gjort, og sjekke at status faktisk er lik det som er oppgitt i dokumentasjonen. – Alt tyder på at ting er i henhold til den standarden vi forventer. Det har ikke dukket opp noen spesielle ting i forbindelse med overtakelsen, sier Ruth. Har funnet noe ekstraarbeid Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet. – Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt. Vi har et godt samarbeid med Technip og Total, som har folk som er blitt med over. I store trekk var funnene som Equinor forventet ut fra papirene. – Det var ikke noe spesielt foruroligende, men vi har funnet noe ekstraarbeid, slik vi alltid gjør, sier Ruth. Fortsatt uklart om oppstart De siste månedene har de også jobbet med å få oversikt over hvor mye arbeid som faktisk gjenstår før produksjonen kan starte. De som er spente på oppstartsdatoen for Martin Linge-feltet, må smøre seg med tålmodighet en stund til. Fakta Forlenge Lukke Martin Linge-plattformen Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet. I 2016 startet byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea. Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen var sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni i fjor utsette avreisen hjem til Norge. I mai 2017 omkom seks arbeidere ved Samsung-verftet i Sør-Korea under arbeid med plattformen, da en kran knakk tvers av. I 2014 ble Rosenberg-verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Men jobben starter opp langt senere enn planlagt. Stavanger-verftet som skulle ta imot plattformmodulene fra Korea og gjøre dem klare for transporten ut til feltet, måtte utsette ansettelsene de hadde planlagt i forbindelse med jobben. Senest i sommer skrev Aftenbladet at Martin Linge-feltet inneholdt cirka 250 millioner fat oljeekvivalenter. Nå operere Statoil med anslåtte utvinnbare ressurser på i overkant av 300 millioner fat oljeekvivalenter. Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. For seks år siden var kostnadene på prosjektet anslått til 28,2 milliarder kroner. Siste oppdatering tilsier totalkostnader på 41,3 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent. I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet. I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut. Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad. – Vi trenger en måned eller to til før vi har klarhet i hvor mange arbeidstimer som gjenstår, og hvilken effektivitet vi forventer i arbeidet på plattformen. Først da kan vi si når produksjonen starter på feltet, sier Ruth. Se bildene fra installasjonen av modulene på feltet under

Fant avvik på Martin Linge B

25. juli første Petroleumstilsynet tilsyn med oljetankeren Hanne Knutsen, som er bygget om til en flytende lagerinnretning (FSO) og har fått navnet Martin Linge B. Petroleumstilsynet avdekket avvik på prosedyrer for kran og løfteoperasjoner, ferdigstillelse av kraner og opplæring. I tilsynsrapporten slår Petroleumstilsynet fast at prosedyren for kran og løfteoperasjoner blant annet mangler beskrivelse av nødvendig nødprosedyrer, beskrivelse av nødprosedyrer, og beskrivelse av avsperringer og kranbegrensningskart. Det ble også avdekket at det ikke kunne forelegges dokumentasjon på testing av sikkerhetssystemer under ferdigstillingen av to nye kraner. I tillegg fremhever tilsynsrapporten at trening og opplæring av personell som skal utføre kran- og løfteoperasjoner ikke har vært tilstrekkelig. Equinor leier Martin Linge B av Knutsen NYK Offshore Tankers AS (KNOT), som også drifter innretningen. Tilsynet ble utført ved Aibel sitt verft i Haugesund.

Equinor måtte endre på Martin Linge-modul uken før avreise

Se bilder og video av løfteoperasjonen på feltet lenger nede i saken Allerede i 1978 ble det gjort funn 42 kilometer vest for det som i dag er Oseberg-feltet, på grensen til Storbritannia. Men det skulle gå mange, mange år før noe skjedde på feltet. I 2014 ble stålunderstellet installert på 115 meters dyp i Nordsjøen. Siden da har millioner av deler blitt satt sammen og sveiset rundt omkring i verden, til det som skulle bli overbygget på plattformen. Kom seilende på gigantskip I januar i år startet transporten av to gigantmoduler – prosess- og stigerørsplattformene – fra verftet i Sør-Korea til Stavanger. Martin Linge-modulene lastet på fartøyet Black Marlin i Sør-Korea i januar. Foto: Equinor Mot slutten av mars i år var jobben i gang med å legge siste hånd på verket før installasjon på feltet. Skipet «Black Marlin» kom seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom boligmodulen og fakkelmodulen til Sandnes. Boligkvarteret på nærmere 3000 tonn er bygget hos datterselskapet til Leirvik, Emtunga, som ligger utenfor Gøteborg i Sverige. Boligseksjonen på Martin Linge-plattformen lå till kai ved Luravika i Sandnes. Foto: Fredrik Refvem En del arbeid gjensto Leder for store prosjekter i Equinor, Morten Ruth, forteller at det var noe gjenstående arbeid på modulene da de ankom Rogaland. – Det var forskjellige ting, som maling og andre ting som vi hadde forventet, sier Ruth. I midten av juli var det klart for avgang fra Sandnes og Stavanger til feltet. Etter et halvt døgns seilas var de fremme, og Heerema sitt gigantfartøy Thialf kunne løfte dem på plass én etter én. Første modul løftes på plass. Foto: Equinor Mannskapet på Thialf løftet modulene fra frakteskipene, fikk dem i posisjon og senket dem ned på understellet. Operasjonen kan minne om et gigantisk legoprosjekt, hvor de nederste modulene senkes ned på kjegleformede strukturer på oversiden av understellet. Slik sikrer de at hver modul plasseres akkurat der den skal. 25.000 tonn på fem døgn Til sammen veier de fire modulene om lag 25.000 tonn. Ifølge Ruth gikk arbeidet med å løfte modulene over på rammen raskere enn ventet. – Vi brukte mindre enn fem døgn, sier Ruth. Mellom 300 og 400 mennesker var i sving på Thialf under operasjonen. Martin Linge from Sysla on Vimeo. – Det blir en heftig dagrate? – Det kan  jeg love deg. Den skal helst ikke ha mye dødtid, sier Ruth. Og det ble det ikke heller. Været la ingen begrensninger. Equinor kan også ha spart noe på at samme fartøy også gjorde deler av løftene på Johan Sverdrup-prosjektet. – Disse jobbene gjøres ofte på fastpris, og vi fikk flettet jobben til Thialf inn i et større program, sier Ruth. «Rosa stål» må vekk Søndag 22. juli var den siste modulen på plass, og en uke etterpå forlot Thialf feltet. Neste steg i prosessen er å feste modulene sammen, integrere dem med hverandre og begynne å gjøre plattformen klar for produksjon. Men først må det «rosa stålet» fjernes. Det er betegnelsen på midlertidig stål som blir brukt under transport og løfteoperasjoner, for å guide modulene på plass. En utfordring har vært å holde vekten innenfor løftekapasiteten til Thialf. I teorien kan giganten løfte 14.000 tonn – 7000 i hver løftearm. Men det avhenger av at vekten er helt balansert på det som skal løftes. Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Martin Linge-plattformen Fakta Forlenge Lukke Martin Linge-plattformen Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet. I 2016 startet byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea. Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen var sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni i fjor utsette avreisen hjem til Norge. I mai 2017 omkom seks arbeidere ved Samsung-verftet i Sør-Korea under arbeid med plattformen, da en kran knakk tvers av. I 2014 ble Rosenberg-verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Men jobben starter opp langt senere enn planlagt. Stavanger-verftet som skulle ta imot plattformmodulene fra Korea og gjøre dem klare for transporten ut til feltet, måtte utsette ansettelsene de hadde planlagt i forbindelse med jobben. Senest i sommer skrev Aftenbladet at Martin Linge-feltet inneholdt cirka 250 millioner fat oljeekvivalenter. Nå operere Statoil med anslåtte utvinnbare ressurser på i overkant av 300 millioner fat oljeekvivalenter. Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. For seks år siden var kostnadene på prosjektet anslått til 28,2 milliarder kroner. Siste oppdatering tilsier totalkostnader på 41,3 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent. I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet. I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut. Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad. Kapasiteten påvirkes også av hvor høyt det skal løftes, og hvor langt ut de må strekke kranene. Martin Linge-modulene bød på store utfordringer. De tyngste modulene var både høye og tunge, noe som gjorde at de måtte legge seg godt under den teoretiske maksgrensen til Thialf. Se Equinors bilder fra installasjonen på feltet i karusellen under En uke før avgang fra Rosenberg måtte de til og med gjøre endringer på den tyngste modulen på 10.500 tonn, for å overholde begrensningen. – Helt til siste sekund drev vi og regnet og veide, sier Ruth. 450.000 deler Plattformen skal utstyres med midlertidige strømaggregater, kabler og infrastruktur som er i bruk frem til Martin Linges egne systemer kan ta over. Fakta MARTIN LINGE Funnår: 1978. Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Oppstart: Estimert 2019. Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon Størrelse: Anslås å inneholde 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass. Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018. Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent. I helgen seilte et flotell med cirka 230 arbeidere ut fra bergensområdet. Da de ankom feltet begynte de på arbeide med å sikre plattformen – det vil si å etablere rømningsveier og sørge for at den er trygg å være på. – Den neste store milepælen er i slutten av august. Da skal boligkvarteret på plattformen være klart for innflytting, sier Ruth. Moduler, rør og kilometervis med kabler skal kobles sammen. Til sammen skal om lag 450.000 gjenstander fraktes fra Rosenberg og ut til feltet for å få plattformen klar – alt fra bolter og rør til elektriske komponenter. – Det kan sikkert bli mer og. 800 mennesker i sving Ifølge Ruth vil det da være inntil 800 personer i arbeid på feltet samtidig, inkludert alt av servicepersonell og catering. De skal på på plattformen, den flytende boligplattformen Floatel Superior og boreplattformen Maersk Intrepid. De 800 som skal være på plattformen under klargjøringen vil gå i rotasjon, slik at inntil 1600 personer vil være involvert i arbeidene. – Det er samme opplegg som vi kjørte på Valemon i sin tid, Gina Krog og Mariner. Det er mye folk, men vi begynner å få en god del erfaring med store menneskemengder offshore, sier Ruth. Strømkabelen som skal utstyre plattformen med landstrøm er allerede strukket fra Kolsnes. Martin Linge-plattformen skal få strøm fra land gjennom verdens lengste vekselstrømkabel, som er 160 km lang. Rørledningen som skal forsyne kontinentet med gass ligger klar til oppkobling, og ledningen som skal levere kondensat til Teekay sin FPSO på feltet kommer i løpet av høsten. 40 år siden funnet Brønnene er for-boret. Når oppkoblingen av de såkalte stigerørene, som frakter gassen fra brønnene inn til prosessanlegget på plattformen, er ferdig, begynner det å nærme seg. Når de første hydrokarbonene produseres fra Martin Linge-feltet, vil det være over 40 år siden feltet ble funnet. – Det er mange grunner til at det har tatt tid. Det er et relativt komplekst reservoar, med høyt trykk og høy temperatur og ganske kompleks boring, sier Ruth.

Nå er Martin Linge-plattformen på plass, over 40 år etter funnet

Det skriver kommunikasjonssjef Eva Sleire i Equinor i en tekstmelding til Sysla. Det er over 40 år siden feltet ble funnet, som ligger nær grensen til britisk sektor, om lag 42 kilometer vest for Osebergfeltet. Plattformen skal ha kraftforsyning fra land og fjernstyres fra et operasjonssenter i Dusavika, Stavanger. Martin Linge på feltet tre dager før jobben var sluttført. Foto: Jan Arne Wold & Bo B.Randulff Mot slutten av mars i år kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Les også: Skandaleprosjektene på norsk sokkel skal under lupen   Martin Linge-plattformen kom i mars uferdig fra Korea til Worley Parsons Rosenberg på Buøy. Foto: RUNE VANDVIK Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes. Les mer om feltet her Martin Linge-plattformen like etter at den har passert Tungenes. Buksérbåten Boxer holder kontroll på kjempen. Foto:Tor Pedersen   I midten av juli forlot de to gigantmodulene Stavanger. Les mer om feltet i faktaboksen under. Fakta Forlenge Lukke MARTIN LINGE Funnår: 1975. Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Oppstart: Andre kvartal 2018. Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon Størrelse: Anslås å inneholde 255 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass. Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018. Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent. Martin Linges boligmodul seiler ut Gandsfjorden. Foto: Leserfoto/Kjetil Grødem Fakkelmodulen dro fra Sandnes først, og tre dager senere ble boligmodulen slept ut Gandsfjorden fra Sandnes. Stavanger 13.07.2018 Martin Linge-plattformen seiler ut mot Nordsjøen. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø Turen ut til feltet tok 1-2 dager, og søndag var altså monteringen sluttført på feltet. Les også: 121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt. Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler. Les alle sakene våre om Martin Linge her Equinor sa da at de ville bruke god tid på å påse at dette kom på plass. Ptils kontrollører besøkte verftet i Sør-Korea i perioden 28-30. mars 2017. Dette var før den fatale ulykken som tok livet av seks arbeidere og skadet minst 20 på i en kranulykke på Samsung-veftet 1. mai.   Kilde: Norskpetroleum.no

Her er siste del av Martin Linge på vei til Nordsjøen

Mot slutten av mars kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes. Nå er alt på plass på feltet i Nordsjøen, eller på vei dit. Fredag forlot de to gigantmodulene Stavanger, fakkelmodulen dro fra Sandnes søndag, og tirsdag morgen ble boligmodulen slept ut Gandsfjorden fra Sandnes. Turen ut til feltet tar 1-2 dager. Så skal plattformen settes sammen. – Nå skal vi løfte dem på plass på plattformunderstellet, og så starter en stor og komplisert jobb med å kople sammen plattformmodulene offshore, sa pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor før helgen. Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.