Arne Roland tok over som administrerende direktør i CHC Helikopter Service i 2012. Etter at oljenedturen begynte i 2014, har det vært noen tøffe år også for helikopterbransjen.
– Jeg har vært gjennom en tøff periode med omstillinger. Det ble en større omstilling enn jeg trodde da jeg startet, sier Roland til Aftenbladet.
– Når en sitter i en sånn lederrolle gjør en det ikke fordi det nødvendigvis er lett. Du er forberedt på at det kan komme omstillinger. Men det har vært tøffere enn jeg trodde.
Går godt i Norge
Roland sier videre at driften går godt nå, og at det derfor er det en god tid å gi seg på.
– Nå skal jeg puste litt, og plukke opp alt det som har blitt tilsidesatt ellers. Jeg har ikke noe nytt å gå til, og jeg skal ta meg tilstrekkelig med tid på å finne noe nytt.
Les også: Nå er Statoils nye redningskjempe på vei til Stavanger
Overfor Aftenbladet beskriver Roland perioden som sjef for selskapet som en tid der markedet har vært i motgang.
– Men organisasjonen og folkene som jobber her er entusiastiske. Det er en bransje som har dratt dette sammen, så det har vært et privilegium å jobbe sammen med kolleger, kunder og leverandører. Bransjen er ikke friskmeldt ennå, og trenger fremdeles omstilling, men i Norge går det greit nå, sier han.
– Nå er alle indikatorer bra for selskapet. Og det å levere et bo i god stand, betyr mye. Nå er størrelsen på selskapet tilpasset markedet, og driften går bra.
– Vil alltid være med meg
Det var CHCs helikopter som styrtet i ulykken ved Turøy utenfor Bergen 29. april i fjor. 13 mistet livet. To av disse var ansatt i CHC. Roland sier at ulykken vil prege ham for resten av livet.
– En ulykke som Turøy-ulykken er det verste som kan skje en leder. Selv om du må være forberedt på at det kan skje, er det annerledes når det faktisk hender.
– Den ulykken er noe jeg vil ha med meg for alltid. 13 mennesker døde, og jeg mistet to av mine egne. Folk snakker om kriser og ting som skjer i hverdagen. Men etter en sånn ulykke blir en mer nøktern med å bruke slike ord på dagligdagse hendelser. Du ser litt annerledes på ting. Den lille motgangen i markedet blir relativt liten sammenlignet med en sånn ulykke.
Fleksibel avtale
Roland er utdannet siviløkonom fra Universitetet i Agder. Han har tidligere vært konserndirektør i Kværner Verdal, og har vært nesten 20 år i olje- og gassindustrien, både i Norge og internasjonalt.
Men basen har siden 1995 vært i Stavanger.
– Jeg har barn som fremdeles går på videregående. Så min base er her. Jeg har en fleksibel avtale med CHC, og skal etter planen sitte som sjef her i et par måneder til.
Det er ikke kjent hvem som kommer til å ta over som sjef for CHC etter Roland, skriver Aftenbladet.
Men la oss først ta en kikk på systemprisen i Norden, som landet på 31,59 €/MWh i september. Intet spektakulært tall: Dette er kun 7 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene, og må sies å være helt «på normalen». Vi noterer oss likevel tidvis store prisvariasjoner mellom de tolv prisområdene som det nordiske kraftmarkedet er delt inn i, som i september hadde opp til 35 prosent forskjell mellom de billigste og dyreste områdene.
Nord-Norge har hatt de laveste områdeprisene gjennom september, mens Finland har måtte betale de høyeste.
Vannkraft på normalen, kjernekraft ute
De normale prisene er støttet av vannmagasiner som ligger akkurat der de pleier å ligge på denne tiden av året, og et vær som heller ikke har avveket noe særlig fra normale høsttilstander.
Det som derimot kan sies å være unormalt med september, er den lave kjernekraftproduksjonen Norden har hatt gjennom måneden. I Sverige har mange av reaktorene vært ute av drift for å gjøre de årlige revisjonene av anleggene. Ergo har nesten to tredjedeler av produksjonen vært ute av drift, og dét er mot normalt: Vanligvis pleier ikke en så stor del av kjernekraften å være ute samtidig i september.
Nye toppnoteringer i fremtidsmarkedet
Flere noteringer er godt unna normalen. Det ser vi på fremtidsprisene (terminprisene) i kraftmarkedet. Disse har nådd nye høyder denne måneden. Vi må helt tilbake til 2014 for å se en høyere pris på 2018-kontrakten.
Prisen for å sikre kraftprisen for 2018, har i september blitt omsatt helt opp i 29,65 €/MWh på kraftbørsen. Hvorfor kom denne rekorden akkurat nå?
Svarene ligger flere steder, ikke minst i kombinasjonen av dyrere kull og en økning i prisen på CO2-utslipp, som bidrar til at prisen på kullkraft ryker til værs. Høyere priser på kullkraft trekker dermed opp kraftprisen i Europa, som igjen trekker opp kraftprisene i Norden – den mekanismen kjenner vi godt fra før.
Lyse utsikter driver prisene opp
Løfter vi blikket til verdensøkonomien, ser vi at det ikke bare er energiprisene som er på en stigende trend om dagen. Oslo Børs har satt nye toppnoteringer, og det samme har aksjemarkedene i både USA og Japan. Råvareprisene på for eksempel olje og aluminium holder seg også sterke.
Selv om hvert av disse markedene har flere ulike faktorer som påvirker prisen, er det fristende å se de oppadgående kurvene i lys av de gode makrotallene vi har sett de siste månedene, ikke minst fra arbeidsmarkedet.
Verdensøkonomien har lenge vært i en hengemyr, og har slitt med å finne fotfeste for ny vekst, på tross av historiske stimuli-pakker fra verdens sentralbanker. Nå ser vi omsider at veksttallene er på vei opp, arbeidsledigheten synker og optimismen er virkelig på vei opp igjen. Denne optimismen må utvilsomt også være en del av forklaringen bak de økte energiprisene vi nå ser – både i Norden og i verden forøvrig.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her.
Det er ikkje berre i Noreg ein ser store moglegheiter knytt til fangst og lagring av CO2. Torsdag publiserte britiske energiaktørar «Clean Air, Clean Industry, Clean Growth: How Carbon Capture Will Boost the UK Economy». Studien vurderer samfunnsnytten ved ulike strategiar for karbonfangst (CCS) for Storbritannia. Konklusjonen er at dersom myndigheitene går i gang med det same, kan investeringane bli svært lønsame for britane. Businessgreen utdjuapar.
Det mest interessante med denne studien – sett med norske auge – er forfattaranes åtvaring mot ei løysing der britane vel å eksportere CO2’en til Noreg (eller eit anna tredjeland) framfor å lagre han sjølv. Dei skriv:
«In terms of alternative CCS strategies, (…) opting only to export CO2 to 3rd country storage both offer significant downsides compared to deployment of CCS with transport and storage in UK waters».
Og vidare:
«At the very least the UK would be transferring significant GVA and jobs out of the country and lose control over its CO2 storage requirements and be subject to increased price risk. It therefore appears important that the UK develops and maintains its own CO2 storage capability to ensure that options exist for storage of UK CO2 and to protect against high disposal costs and potential carbon stranding of UK assets. Indeed, should the UK develop a domestic CO2 storage industry and can offer this service to other countries, there is clearly a high potential to generate significant revenue, further UK jobs, and a high positive impact on the UK BoT.»
Det er med andre ingen raud løpar for kongstanken om å gjere norsk sokkel om til Europas lager for CO2.
Statsminister Theresa May vil venteleg adressere CCS når ho seinare i haust skal legge fram regjeringas Clean Growth Plan.
Solcellestraum veks mest
Det internasjonale energibyrået (IEA) slapp denne veke sin årlege fornybarrapport – Renewables 2017. Rapporten viser at verdas fornybare kraftkapasitet auka med 164 GW i 2016. Det svarar til 2/3 av all nyinstallert kapasitet. Størst fart har solenergi (PV) som i 2016 vaks med 74 GW. Til samanlikning blei det bygd ut 36 GW solenergi i heile perioden 2005-2010. Når det kjem til kraftproduksjon enda fornybardelen i 2016 på 24 prosent. Kullkraft er framleis den energikjelda som produserer flest kilowattimar på verdsbasis.
Slik fornybar energi dominerer ny kraftutbygging, dominerer Kina fornybar energi. Landet stod i 2016 for 40 prosent av all utbygging. Over halvparten av alle solcelleinstallasjonar fann stad i Kina. IEA trur Kina og India vil drive den globale veksten vidare. I årets rapport er forventingane til fornybar energi mot 2022 oppjustert med 12 prosent. Det betyr ikkje at debatten om IEAs evne til å spå om framtida er over.
Forbrukartips: IEAs rapportar kostar ofte pengar. Men er du student eller tilsett ved eit universitet eller ein høgskule vil du mest sannsynleg kunne laste ned rapporten gratis via OECD Library.
Frå DONG til Ørsted
Måndag kunngjorde danske DONG Energy at dei vil skifte namn til Ørsted. Namneskiftet er ein del av selskapets strategiske reise frå fossil til fornybar energi. I vinter bestemte DONG seg for at dei vil stoppe all bruk av kol innan 2023. Nokre månader seinare kvitta dei seg med heile olje- og gassporteføljen. Mens DONG er ei forkorting for «Dansk Olie og Naturgas», refererer Ørsted til den danske fysikaren og kjemikaren Hans Christian Ørsted (1777-1851). Selskapets nye logo og profil blir offentleggjort 6.november.
GM lovar 20 elbilar på fem år
Måndag annonserte General Motors, USAs største bilkonsern, og tradisjonelt eit av dei mest lunkne til tanken om elbilrevolusjon, at dei innan 2023 skal introdusere 20 heilelektriske bilar. Dei to første vil vere klar i løpet av dei neste 18 månadene. Det er ikkje usannsynleg at elbilpolitikken i Kina har spelt inn på GMs nyorientering. Kina er verdas største bilmarknad og i førre veke sa landets transportminister at alle bilkonsern frå og med 2019 må forplikte seg til å selje ein viss mengde null- og lågutsleppsbilar for å få tilgang til den kinesiske marknaden.
Ifølge Deutsche Bank vil elektriske bilar bli forbrukarens «rasjonelle val» ein gong mellom 2017 og 2024. Innan 2035 vil alle nye bilar i Europa vere elektriske.
Kolkraft på hell i USA
Vi avsluttar med litt meir tal og statistikk. Denne gongen er det NRDCs Annual Energy Report som samanfatter tilgjengelege data om den amerikanske energimarknaden. Rapporten viser at det i 2016 blei bygd ut 14 GW solenergi (PV) og nesten 9 GW vindkraft. Drivarane for dette er kostnadsreduksjonar og skattefordelar. Ein kan også lese at den amerikanske straummiksen blir stadig mindre kolbasert. I 2000 kom over 50 prosent av straumen frå kolkraft, i 2016 var talet redusert til 30 prosent. Gass passerte dermed kol som viktigaste straumkjelde med 34 prosent, mens fornybar energi stod for 14 prosent.
Kva som skjer framover i USA er meir usikkert. Frå den eine kanten lurar ein potensiell handelskonflikt som kan gi dyrare solcellepanel. Frå den andre ventar Donald Trumps forhold til etablert klimapolitikk og kol- og kjernekraft. Er det amerikanske fornybardrivet sterkt nok til å stå imot også dette?
Denne artikkelen vart først publisert hos Energi og Klima.
Greater Gabbard vindpark har en kapasitet på 504 MW og ligger utenfor Storbritannias østkyst. Femårskontrakten gjelder service, feilsøking og teknisk støtte på de 140 vindturbinene som er installert.
Avtalen er en forlengelse av kontrakten Siemens har hatt på havvindparken. Overvåkning og diagnostisering av vindturbinene vil skje fra Siemens Gamesas kontrollrom i Newcastle upon Tyne.
Dette er den nyeste av tre servicekontraktforlengelser som Siemens Gamesa har fått i det siste.
Forlengelsene gjør at antallet vindturbiner som overvåkes i sanntid av Siemens Gamesa i Storbritannia og Irland kommer opp i over 3200 på over 128 vindparker både på land og i havet.
– Vi er svært fornøyde med at Siemens Gamesa har blitt valgt igjen til å yte service og vedlikehold på Greater Gabbard vindpark, sier administrerende direktør Mark Albenze i Service-divisjonen til Siemens Gamesa Renewable Energy i en melding.
Goliat-plattformen har vært stengt for vedlikehold.
Nå får ikke operatør Eni lov av Petroleumstilsynet til å starte opp produksjonen på oljeplattformen igjen.
Var under oppstart
Plattformen Goliat var i en oppstartsfase etter en omfattende vedlikeholds- og modifikasjonskampanje i høst. Produksjonen har i noen uker også vært helt nedstengt.
– Goliat ble stengt ned torsdag kveld i forbindelse med at pålegget fra Ptil kom. Plattformen var kommet i produksjon etter den planlagte nedstegningen, men produserte ikke for fullt, sier Andreas Wulff, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Eni til Aftenbladet.
Fra midten av september var det tilsyn med el-sikkerheten på plattformen. Tilsynet ble fulgt opp med et møte onsdag denne uken. Det resulterte i produksjonsnekt.
Også i fjor nektet tilsynet Eni å starte Goliat opp igjen.
De gjentatte problemene med Goliat-plattformen gjorde at Petroleumstilsynet bestemte seg for å føre tilsyn med selskapet gjennom hele 2017.
På møtet 4. oktober kom det fram at Eni etter tilsynet hadde gjennomgått alle rapportene knyttet til utstyret. Det viste at feilraten på utstyret etter reparasjon var på 38 prosent – og 3,5 prosent ble av Eni vurdert til å være alvorlige feil.
Petroleumstilsynet mener at dette er for høyt. I tillegg kommer det at halvparten av de elektriske motorene ikke er undersøkt, og at Eni dermed ikke kjenner tilstanden på disse.
Alvorlige mangler
– Vi tar pålegget til Ptil til etterretning og vil etterkomme tilsynets krav, sier Wulff.
Boligplattformen Floatel Endurance ligger ved Goliat i forbindelse med vedlikeholdsstansen. Torsdag ble boligplattformen flyttet bort.
– Jeg kan bekrefte at Floatel Endurance ble frakoblet fra plattformen i går. Boligplattformen blir av og til blir flyttet på grunn av problemer med eksos som blåser inn over Goliat ved spesiell vindretninger. For å sikre mannskapets helse, blir flotellet da flyttet, sier Wulff.
Nestleder i Industri Energi, Lill Heidi Bakkerud, mener det er positivt at Petroleumstilsynet (Ptil) pålegger utbedringer før produksjonen på Goliat-feltet gjenopptas.
– Det er bra at Ptil sier stopp når de avdekker brudd på barrierer som kan føre til alvorlige situasjoner, sier Bakkerud i en melding.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Etter Harvey og Irma kan nå en ny orkan være på vei mot Mexicogolfen. Foreløpig er Nate en tropisk storm utenfor kysten av Nicaragua, men det amerikanske orkansenteret sier den kan bygge seg opp til orkan styrke, skriver Reuters. Og dermed kan den også ramme oljeplattformer som produserer 1,6 millioner fat olje daglig – eller 17 prosent av amerikansk produksjon.
Oljebransjen forbereder seg nå på det som kan komme. Reuters skriver at Statoil torsdag evakuerte ansatte fra Titan-plattformen i Mexicogolfen. Denne produserer ikke, men hadde Statoil-ansatte om bord, skriver Aftenbladet.
Både BP og Chevron stenger ned produksjonen på alle sine plattformer i området. Også Shell og Anadarko justerer aktiviteten – mens Exxon gjør som Statoil og evakuerer personell fra sine plattformer.
Også raffinerer og sentrale oljehavner forbereder seg på nytt uvær.
For oljeprisen er utslagene foreløpig mindre. Ett fat nordsjøolje koster nå rett under 57 dollar, noe som er en svak oppgang.
Han er utvalgsleder for Konkrafts prosjekt «Konkurransekraft – norsk sokkel i endring».
Snart skal de i gang med en konkretisering av tiltak.
– Vi kommer til å anbefale at bransjen bestemmer seg for å innføre en strategi for digitalisering og deling av data på norsk sokkel, sier Qvam.
For Aker BP er digitalisering ett av fire strategiske satsingsområder.
– Vi tror at oljeindustrien vil gjennomgå en stor endring de neste to til fem årene, og vi har en klar målsetning om ligge i forkant av denne utviklingen, sa Anders Haavik, direktør for boring og brønn i Aker BP til Sysla i august.
Petoro-sjef Grethe Moen understreket tidlig i år at oljebransjen må bli mer digital. Også hun fremhever samarbeid som viktig.
Det er ikke digitalisering som vil fjerne oljejobbene, skriver sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank i denne kommentaren. En av dem som vil bidra til digitaliseringen, er John Markus Lervik. Slik vil han gjøre det.
Få også med deg:
Statoil-feltet Sharara i Libya er åpnet igjen, to dager etter at en væpnet gruppe fikk stanset oljeproduksjonen.
Songa Offshore har tre gamle rigger i opplag, men også fire nye rigger som nesten alle fikk full uttelling forrige måned.
Havforskere advarer og fiskere protesterer. Statoil får likevel lov til å bore i et viktig gyteområde i Nordsjøen.
Tiår på tiår med norsk utvinning av olje kan gjøre at Norge kan bli mål for gigantiske søksmål fra offer for naturkatastrofer i fremtiden, skriver NRK.
Konkursbeskyttelsen av Seadrill koster milliardbeløp. Amerikanske advokater får 14.000 kroner timen – og 4,4 kroner per fargekopi, skriver DN.
Den som leter…
Da Statoil skulle legge kraftkabler til Johan Sverdrup-feltet, fant de skipsvrak fra andre verdenskrig på 500 meters dyp.
Også Havila Subsea har funnet skipsvrak. Faktisk over 60 stykker, og noen av dem 2500 år gamle. Det skjedde i Svartehavet som en del av det arkeologiske prosjektet the “Map Black Sea”.
I fjor fant Simon Møkster-skipet Stril Explorer over 40 skipsvrak på jobb for det samme prosjektet.
Den omstridte boreoperasjonen skal etter planen starte i høst på Vikingbanken, 118 km vest for Øygarden i Hordaland. Området er definert som «særlig verdifullt og sårbart» i forvaltningsplanen for Nordsjøen, skriver Bergens Tidende.
Sårbarheten skyldes særlig at sandbunnområdet er et viktig gyte- og oppvekstområde for tobis, også kjent som havsil.
Den torpedoformede tobisen er liten av størrelse, men har stor betydning for økosystemet i Nordsjøen, ifølge Havforskningsinstituttet.
Klager
Statoil fikk nylig tillatelse av Miljødirektoratet til å bore en avgrensningsbrønn midt i tobisfeltet i Nordsjøen. Tillatelsen ble gitt i strid med de faglige rådene fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Norges Fiskarlag har varslet at de vil klage vedtaket inn for Klima- og miljødepartementet.
Havforskningsinstituttet skriver at de fraråder tillatelse fordi «oljeboring i dette området i sum kan gi dårligere miljøtilstand og medføre økt miljørisiko for den sårbare og verdifulle tobispopulasjonen på Vikingbanken».
Fiskeridirektoratet fraråder også boreaktivitet:
«Vi vurderer at de planlagte utslippene i forbindelse med boring, samt potensiell skade ved en hendelse (…) vil ha alvorlige negative konsekvenser for fiskeriinteressene i området».
Kartlegger potensialet
Statoils formål med boringen er å finne ut produksjonsegenskapene til brønnen som heter Statfjord Tune. Hvis brønnen skulle vise seg drivverdig, vil selskapet vurdere Statfjord Tune som en potensiell tilleggsreserve til det eksisterende feltet Tune.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil understreker at brønnen vil bli permanent plugget etter at den planlagte boringen og datainnsamlingen er ferdig i løpet av 2018.
– Hvis det senere skal bli aktuelt med utvinning her, vil det kreve ordinær prosess med full konsekvensutredning og utbyggingsplan. Men det er foreløpig for tidlig å konkludere om det vil skje, sier Eek.
Statoil påpeker at selskapet i flere år har drevet boring på Tunefeltet nær den planlagte brønnen. Eek viser også til en miljøstudie DNV GL har utført på oppdrag fra Statoil etter boringen av Stjerne-brønnen på Tunefeltet i 2012, som ligger rundt tre kilometer fra Statfjord Tune-brønnen.
– Den viste gode resultater med sedimentspredning som knapt var sporbar. Vi bruker et lukket system som frakter bort borekaks og sedimenter i slange. Ett av tiltakene i den planlagte operasjonen på Tune Statfjord er å transportere borekaks 1200 meter bort fra brønnen og 300 meter fra yttergrensen til tobisfeltet på Vikingbanken, sier Eek.
Les hele artikkelen på bt.no.
