Standardene er utviklet av eksperter fra 16 land.
Norges fremste fagpersoner har deltatt i arbeidet med å utvikle standardene, ifølge en melding fra Oljedirektoratet.
Norske CCS-eksperter (Carbon capture and storage) fra næringslivet, myndigheter, forskningsinstitusjoner har i flere år deltatt i standardiseringsarbeidet i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Nå lanseres to viktige CCS-standarder, én for transport og én for lagring.
Transportstandarden stiller krav til design, konstruksjon og drift av rørledningene, mens lagringsstandarden blant annet omhandler krav til valg av lagringssted, operasjon og nedstengning.
GC Rieber Shipping sa opp alle sine faste sjøfolk. Nå krever 17 av dem erstatning for ugyldig oppsigelse.
BT sendte en rekke spørsmål til GC Rieber Shipping. Her er svaret fra adm.dir. Christian W. Berg:
GC Rieber Shipping kjenner seg ikke igjen i saksøkers påstander eller beskrivelser av de faktiske forhold, men siden saken nå står for retten, vil jeg være forsiktig med å prosedere vårt syn ut over dette.
Når det gjelder bakgrunnen for nedleggelsen er det en kjensgjerning at GC Rieber Shipping opererer i meget krevende markeder og har tatt grep i forhold til dette – både strategiske og operasjonelle, herunder nedleggelse av GC Rieber Crewing. Gjennom å håndtere disse prosessene best mulig håper vi å styrke grunnlaget for arbeidsplassene i konsernet og over tid skape grunnlag for nye.
Når det gjelder bakgrunnen for nedleggelsen av GC Rieber Crewing i fjor, skjedde dette etter at det var gjennomført drøftinger i henhold til Skipsarbeidsloven med tillitsvalgte og berørte. Det ble også drøftet etter Omstillingsloven i regi av fylkeskommunen. Samlet ble det gjennomført informasjon og drøftelser utover det som kreves i loven og denne prosessen strakte seg over nesten 2 måneder med god tid for alle parter til å komme med innspill. Vi har underveis i prosessen selvsagt rådført oss med juridiske rådgivere og mener at de beslutninger som ble fattet, er tatt på et riktig grunnlag blant annet iht. Skipsarbeidsloven.
Vi mener vi har handlet rett i forhold til de forpliktelser vi har som arbeidsgiver, og også til beste for å sikre GC Rieber Shipping og våre ansatte fremover. Vi respekterer selvsagt vår motparts rett til å prøve saken, men kjenner oss ikke igjen verken i saksfremstilling eller de påstander som fremsettes.
Vidar Hansen skal sammen med sjømannsforbundene og to advokater kjempe for jobbene til en drøss med sjøfolk som ble sagt opp i fjor høst.
– For meg som har jobbet siden jeg var 15 år, opplevdes det brutalt plutselig å bli kastet ut av arbeidslivet. Du føler deg hjelpeløs, sier Hansen til Bergens Tidende.
Den erfarne forpleiningssjefen er en av 17 tidligere ansatte i GC Rieber Crewing som har saksøkt bergensrederiet. Sjøfolkene mener de ble oppsagt på ugyldig grunnlag og krever erstatning.
GC Rieber Shipping kjenner seg ikke igjen i påstandene og mener de har handlet rett.
Masseoppsigelse
I fjor høst la GC Rieber Shipping ned sitt interne crewselskap. Bergensrederiet ville i stedet satse på innleid arbeidskraft fra OSM.
Bemanningsselskapet OSM opprettet derfor et selskap som skulle leie ut sjøfolk til GC Riebers flåte. Rundt en tredel av de 66 oppsagte jobber nå her.
Hansen ble ikke med videre. I stedet sto han på bar bakke, etter fire år og ni måneder som forpleiningssjef og ansatt i GC Rieber Crewing.
Sjøfolkene mener at oppsigelsene var ulovlige, når formålet var å erstatte dem med billig innleid utenlandsk arbeidskraft.
At GC Rieber Shipping driver med shipping fremdeles, bare med et rimeligere mannskap, forsterker dette, påpeker saksøkerne.
Avviser kravet
Klarer ikke sjøfolkene å overbevise retten om ugyldige oppsigelser, har de alternativt saksøkt bemanningsselskapet OSM.
Dette skyldes at GC Rieber Shipping ville bruke OSM Marine Crew 2 AS til leie av mannskap etter at de la ned det interne crewselskapet.
Sjøfolkene viser til at mange av de oppsagte jobber der i dag, og med samme typen arbeid.
I så fall kan det ha skjedd en virksomhetsoverdragelse. Det i seg selv er ingen gyldig grunn til oppsigelse, mener saksøkerne.
OSM avviser kravet.
– Skipsarbeidsloven stiller vilkår om at det må være en samlet virksomhet som overføres. Det er ikke oppfylt her. Her er det snakk om bare en gradvis opptrapping av en tjenesteleveranse og de har valgt å ansette rundt en tredel av dem som ble sagt opp, sier OSMs advokat Lars Holo.
Rettssaken går for Bergen tingrett til og med onsdag.
Les hele artikkelen på bt.no. Les kommentar fra adm.dir. Christian W. Berg i GC Rieber Shipping her.
I atlanterhavsområdet har DOF Subsea fått en kontrakt med vindindustrien som sikrer arbeid for Skandi Neptune i 45 dager i tillegg til opsjoner for neste kvartal.
I den nordamerikanske regionen har DOF Subsea fått kontrakt på undersøkelse, bruk av ROV og fartøytjenester i Mexico-gulfen. Det sikrer 135 dager med fartøysutnyttelse i to faser.
Prosjektet vil bruke fartøyene Harvey Deep Sea og Skandi Achiever. Fase en begyner i fjerde kvartal i år og fase to i første kvartal til neste år.
– Jeg er fornøyd med kontraktstildelingene og vår globale organisasjons evne til å sikre bruk av gruppens fartøyer i et utfordrende marked, sier konsernsjef Mons S. Aase i en melding.
Selskapet skriver i en melding at det gode driftsresultatet er drevet av høy produksjon, lave kostnader og høyere oljepris.
Lundin Petroleum 3. kv 2017 (i mill dollar)
20172016
Driftsinntekter517,2269
Driftsresultat (ebitda)382,4215,3
Resultat før skatt336,6188,4
Anlegget eies av oppdrettselskapet Tubilah. Fisken veier cirka 1,5 kilo. Selskapet setter i gang gjenfangstfiske onsdag.
Eksportpris for kveite er, ifølge Norges Sjømatråd, for tiden rundt 75 kroner kiloet. Det betyr et økonomisk tap etter rømmingen på 5,6 millioner kroner for Tubilah, skriver iLaks.
Det er første gang det har rømt kveite i et slikt omfang fra norske anlegg. Fiskeridirektoratet følger saken tett og kommer til å hente inn faglige råd.
Marine Harvest Group rapporterte driftsinntekter og andre inntekter på 868 millioner euro i tredje kvartal 2017, opp fra 850 millioner euro i samme periode i fjor.
Totalt slaktevolum i kvartalet var 95.338 tonn, opp fra 97.215 tonn. Forventet slaktevolum for 2017 er redusert til 369.000 tonn grunnet biologiske utfordringer i Norge.
– Høye laksepriser og sterk etterspørsel har gitt et rekordhøyt operasjonelt driftsresultat i tredje kvartal, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en melding.
– Det er gledelig å se at produksjonskostnadene går ned i Norge, Chile og Canada i kvartalet. Marine Harvest gjør sitt ytterste for å redusere kostnadene i hele organisasjonen, fortsetter han.
Marine Harvest 3. kv 2017 (i mill. euro)
20172016
Driftsinntekter867,8850
Driftsresultat (ebitda)231,7214,6
Resultat før skatt197,4229
I 2016 var den internasjonale omsetningen til norske oljeserviceselskaper på 132 milliarder norske kroner. Dette er en nedgang på 31 prosent fra 2015 til 2016, heter det i en melding fra Olje- og energidepartementet.
Tallene kommer frem i rapporten “Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper” som Rystad Energy har levert til departementet.
– Selv om vi nå ser en markant nedgang fra 2015, er 132 milliarder kroner fortsatt et svært høyt tall. Årene frem til 2014 var preget av en voldsom oppgang for norske leverandører både her hjemme og internasjonalt. Den historien må vi ha med oss når vi nå ser en nedgang, sier Søviknes i meldingen
Statistikken er basert på Rystad sin database med over 1100 oljeserviceselskap hvor 315 har internasjonal omsetning som definert i denne rapporten. Totalomsetningen for norske oljeserviceselskap i 2016 var 378 milliarder norske kroner, som gir en internasjonal andel på 35 prosent.
– Selv om det er utsikter til et krevende internasjonalt marked også i år og neste år, er det positive tegn i de fleste regioner, og norsk leverandørindustri er fortsatt verdensledende innenfor mange områder, sier Søviknes.
I 2016 var Storbritannia, Brasil og USA landene med høyest omsetning for norske leverandører (henholdsvis 25, 19 og 11 milliarder norske kroner).
Ved Lerøys anlegg i Sørfjorden utenfor Osterøy ligger det et solcelleanlegg og duver i sjøen. Den trange fjorden er testarena for en pilotmodell utviklet av selskapet Ocean Sun, skriver Bergens Tidende.
24 solcellepaneler på en løvtynn, blå plastduk er begynnelsen på det gründerne håper og tror kan bli begynnelsen på et grønt, internasjonalt energieventyr. Med seg på laget har de fått selskaper med verdensledende kompetanse på sine områder: Rec Solar, Hydro Aluminium og sjømatselskapene Grieg Seafood og Lerøy.
BKK Grønn Invest er også inne med støtte til utviklingen av prosjektet.
Neste skritt er å få på plass et anlegg med 750 solcellepaneler i tilknytning til et eksisterende oppdrettsanlegg – trolig i Hordaland – til neste sommer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ocean Sun
Solenergiselskap som ble opprettet i 2016 av gründerne Børge Bjørneklett, Øyvind Christian Rohn og Arnt Emil Ingulstad.
Selskapet utvikler flytende solcellepanel-anlegg.
Har siden mai testet ut en pilotmodell liggende ved Lerøy Sjøtrolls oppdrettsanlegg på Skaftå i Sørfjorden ved Osterøy.
Sikter mot Asia
Deretter sikter Ocean Sun mot enda større markeder.
– Flytende solcelleanlegg har et kjempepotensial nær befolkningsrike områder. Vi har nettopp presentert teknologien på en stor konferanse i Singapore. Knapphet på arealer er et stort problem for utbyggingen av landbaserte solkraftverk i flere asiatiske land, sier Øyvind Christian Rohn, en av gründerne i Ocean Sun som har tatt patent på teknologien.
Pilotanlegget i Sørfjorden har bokstavelig talt vært på nett siden mai i år, og teknologien fungerer hittil etter oppskriften.
Kappløp
– Men dere kan umulig være de eneste som utvikler flytende solcelleanlegg?
– Det pågår et globalt kappløp for å utvikle flytende solenergi-løsninger, sier Børge Bjørneklett. Han har doktorgrad i materialteknologi og er én av oppfinnerne i Ocean Sun.
Kort fortalt gir løsningen mer energi fordi solcellene som er festet til plasten blir avkjølt fra vannet under den syltynne membranduken. Kaldere solceller er mer effektive og vil derfor produsere mer strøm enn vanlige paneler, særlig i varme strøk.
– Flytekragene jobber også med kreftene i sjøen, og merdene med solcellepanelene tåler minst fem meter høye bølger. Den 0,9 millimeter tynne duken har også en bølgedempende effekt, sier Børge Bjørneklett. Selskapet jakter nå på investorer som kan bidra til å ta prosjektet videre.
Les hele artikkelen hos bt.no.
Fartøyet bygges for Færøyenes marine forskningsinstitutt ved MEST skipsverft på Færøyene.
Evnen til å lage en fremdriftsløsning som begrenser lyden under vann var en nøkkelfaktor for kontrakten, melder Wärtsilä.
Det 54 meter lange fartøyet vil få kraft fra to åttesylinder Wärtsilä 20-motorer og en stille propell og komplett aksellinje.
Forskningsfartøyet vil begynne operasjoner fra midten av 2020.
