Med rødt, gult og grønt lys vil regjeringen bremse eller åpne for vekst i oppdrettsnæringen fordelt på 13 soner langs kysten.
Sandberg mener at innføring av trafikklys-systemet er en viktig milepæl for næringen.
– Dette er første gang regjeringen har grunnlag for å legge til rette for kapasitetsjusteringer etter det nye systemet. Nå kan vi tilby oppdretterne forutsigbar vekst som også ivaretar hensynet til miljøet, sier Sandberg.
Åtte soner har fått grønt lys, tre produksjonsområder settes til gult og to områder får rødt lys. I utgangspunktet innebærer rødt lys at produksjonen må reduseres, men i første omgang innebærer det produksjonsfrys fram til 2019. Kommer det opp rød lampe også i den runden, må produksjonen reduseres.
Det er risikoen for dødelighet på villaks som følge av lakselus på rømt oppdrettsfisk som ligger til grunn for de faglige vurderingene. Regjeringens beslutning er basert på innspill fra en ekspertgruppe med representanter fra Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for Naturforvaltning.
Sandberg har omgjort ekspertgruppens råd til grønt lys for Nord-Trøndelag, men ellers er trafikklysene satt i tråd med rådene.
Ved hjelp av Satos skal prosedyrer og sjekklister bli tilgjengelig i en digital form, både i kontrollrom og i felt på alle plattformene på nettbrett. Alle vil se hvor langt man har kommet i en prosedyre og hva som skal utføres.
Dette vil sikre at man kommer raskt opp etter en nedkjøring og sørge for sikker og effektiv drift av anlegget, heter det i en melding fra SAT.
Selskapet har tidligere levert samme system til blant annet Mariner på britisk sokkel.
Kontraktsverdi er ikke oppgitt.
Danmarks energi- og klimaminister Lars Christian Lilleholt har gitt grønt lys til prosjektet.
Den nye kabelen vil bli betraktelig lengre enn NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland, som satte ny rekord da den kom på plass i 2007.
– Det er en samfunnsøkonomisk gulrot for Danmark, fordi vi i Danmark har lange perioder med overskudd av grønn energi, sier Lilleholt.
Ministeren bruker helgens storm Ingolf som eksempel på en situasjon der danske vindmøller produserte mer grønn energi enn landet hadde bruk for. Overskuddet kunne vært solgt til britene.
Kabelen skal gå fra Vejen i Sør-Jylland til omkring 170 kilometer nord for London. I forbindelse med prosjektet skal det også bygges nye høyspentlinjer i Jylland. Totalt vil kostnaden være på 11 milliarder danske kroner. Regningen deles mellom Danmark og Storbritannia.
Kabelen vil ha en kapasitet på 1.400 megawatt. Første spadetak blir gjort i 2019, og arbeidet ventes å være ferdig i 2022.
Fra og med 2021 vil Norske Statnett og britiske National Grid ha på plass en strømforbindelse på 730 kilometer. Det blir den første forbindelsen mellom kraftsystemene i Norge og Storbritannia.
Nåværende konsernsjef Bart Heijermans trekker seg fra stillingen fra 18. november, men kommer til å bli værende i selskapets styre.
Mæland har frem til nå vært driftsdirektør.
– Jeg er spent på å ta over rollen som fungerende konsernsjef i DeepOcean og utvikle og utvide våre tilbud ytterligere, sier Mæland i en melding.
Han skal fungere i stillingen frem til en mer permanent løsning er på plass.
Bilen er kjøpt inn av gjenvinningsentreprenøren Ragn-Sells AS og skal betjene deres kunder i Oslo-området fra denne uken.
– Innkjøpet av den elektriske renovasjonsbilen er et ledd i vår langsiktige satsning på fossilfri transport og produksjon, sier Bjørn Hoel, administrerende direktør i Ragn-Sells AS i en melding.
Selskapet har også kjøpt inn fem nyutviklede elektriske gravemaskiner med batterikapasitet.
Det er flere årsaker til at selskapet satser fossilfritt:
– For det første har vi selvfølgelig satt oss som mål å redusere utslippene våre. For det andre tror vi ikke politikerne vil tillate at vi betjener bysentrum med fossildrevne kjøretøy fremover. Da må vi være med teste ut ny teknologi og drive utviklingen fremover slik at vi kan tilby det både kundene våre og samfunnet rundt oss forventer, sier Hoel i meldingen.
Selskapet tror også de vil få arbeidsmiljømessige og økonomiske fordeler, spesielt ved bruk av elektriske maskiner som kverner og sorteringsmaskiner.
– De støyer mindre, vibrerer mindre, har mindre avgasser og krever mindre vedlikehold. Vi kommer derfor til å investere primært i elektriske maskiner fremover, sier Hoel.
Bilen er levert av det nederlandske selskapet eMoss og er bygget på et chassis fra MAN. Den har en toppfart på 85 km/t, en rekkevidde på ca. 200 km og lades opp på 4,5 timer.
Oljeselskapets resultat i tredje kvartal viser fremgang fra samme periode i fjor.
Produksjonen var på 131,9 fat per dag i snitt, opp fra 59,8 i tredje kvartal i fjor. De ble solgt for en snittpris på 55 dollar, opp fra 47 i fjor, noe som ga mer enn dobbelt så høye inntekter for Aker BP.
Aker BP 3. kvartal 2017 (i mill. dollar)
20172016
Driftsinntekter596248
Driftsresultat (ebitda)395179
Resultat før skatt20950
Dette beløpet er ifølge VG åtte ganger høyere enn det forrige anslaget regjeringen gjorde i fjor, som var mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner.
– Dette blir vanvittige summer. Er det slik at regjeringen nå er i ferd med å trekke seg fra løftet om å innfri minst ett prosjekt med karbonfangst og lagring? sier stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap), som er medlem i energi- og miljøkomiteen.
Sammen med Espen Barth Eide (Ap) stilte hun flere spørsmål til Solberg om karbonfangst og lagring i Nordsjøen i forrige ukes spørretime.
Statsministeren informerte Stortinget om at de må være klar over at dette vil koste milliardbeløp de neste årene:
«Det er betydelige beløp de neste årene, som sannsynligvis – hvis vi skal gjennomføre tre prosjekter – fort kan være oppe i størrelsen til Nasjonal transportplan i de årlige prioriteringene i budsjettet».
Det årlige beløpet til Nasjonal transportplan er i snittet 77, 7 milliarder kroner fra 2018 til 2029, ifølge regjeringens anslag.
– Jeg håper hun tok feil, sier Botten.
Statsministerens kontor sier til avisen at det er olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) som svarer på dette. Han sier han vil rapportere på prosjektet til Stortinget senest i mai 2018.
Det er Miljødirektoratet som har gitt vedtaket om tillatelse oppsettende virkning etter at både Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Naturvernforbundet og Bellona har klaget, skriver Stavanger Aftenblad.
I tillegg advarte både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet mot å gi boretillatelsen.
Boringen kan nå ikke starte opp før klagen fra disse organisasjonene er behandlet og eventuelt avvist.
Bakgrunnen for de sterke reaksjonene er at Tune Statfjord-feltet – som ligger rundt 120 kilometer vest for Bergen – er et viktig område for å fiske tobis. Det er en fiskeart som regnes som viktig for økosystemet i Nordsjøen, skriver avisen.
Miljødirektoratet begrunnet sitt opprinnelige borevedtak med at de satte strenge krav til utslipp og at det dreier seg om et område med etablert petroleumsvirksomhet.
Opprinnelig hadde oljeselskapet planlagt borestart 15. november. Miljødirektoratets vedtak kan klages inn for Klima- og miljødepartementet.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Selv i Polen – der brorparten av strømmen kommer fra kullkraftverk – er det mer gunstig for klimaet å kjøre en elbil enn en dieselbil. Det kommer frem i en livssyklusstudie fra belgiske Vrije Universiteit Brussel (VUB). I gjennomsnitt slipper elbiler ut 50 prosent mindre CO2 enn dieselbiler, inkludert utslipp knyttet til produksjonen.
Studien avliver mytene om at elbiler er like klimafiendtlige som dieselbiler også når en regner med energien som går med til produksjonen og at strømmen den kjører på kan komme fra kullkraftverk. Yoann Le Petit – talsperson for tenketanken T&E som har bestilt studien – sier til avisen The Guardian at drivstoffindustrien står bak en rekke falske nyheter om elbiler vs dieselbiler.
Denne nye studien slår utvetydig fast at elbil uavhengig av hvordan elektrisiteten er fremstilt er betraktelig mer klimavennlig enn sine fossile brødre. Etter hvert som elforsyningen mer og mer blir basert på fornybare kilder, vil elbilens CO2-fortrinn naturlig nok øke ytterligere.
Apropos elbiler hekter jeg på en sak fra Bloomberg Businessweek som denne uken presenterer «Kinas Elon Musk». Wang Chuanfu er sjef for BYD Co. som mest av alt er kjent for sin enorme produksjon av elbiler særlig til det kinesiske markedet. I artikkelen omtales Wang Chuanfu som den visjonære grønne teknologientreprenøren. Wang Chuanfu er ikke snauere enn at han sier at Kina vil holde samme tidsplan som de europeiske landene når det gjelder utfasing av fossile doninger og innfasing av el-kjøretøy.
Null kull
Kullkraft må fases ut innen 2050 om vi skal unngå risikoen for at havet stiger 1,3 meter. Det kommer frem i en artikkel publisert av forskere ved University of Melbourne, omtalt i The Guardian.
I artikkelen sammenstilles den nyeste forståelsen av Antarktis’ bidrag til havnivåstigning med de ferskeste utslippsprognosene. Artikkelen bekrefter at betydelig havnivåstigning er uunngåelig og at situasjonen krever rask tilpasning. Skadene kan begrenses dersom verden oppfyller målet i Paris-avtalen om å holde global oppvarming «godt under 2C».
Budskapet er altså at særlig kullet må bort så fort som råd er. Ifølge nettstedet Coalswarm er det for tiden om lag 12000 kullkraftverk i drift på verdensbasis. Nye er under planlegging og oppføring, men mange er også satt på vent.
The Washington Post omtaler andre sider av Melbourne-studien under overskriften New science suggests the ocean could rise more – and faster – than we thought.
Kullfritt i Italia?
Italia planlegger å avskilte kullkraftverkene sine innen 2025, skriver Reuters. Landets industriminister Carlo Calenda presenterte tirsdag en ny energistrategi som – hvis den blir vedtatt og iverksatt – skal bidra til å nå målet om at 27 prosent av italienernes energiforbruk kommer fra fornybare kilder innen 2030. Strategien innebærer også at det skal bli lettere å være elbileier i Italia, målet er å få på plass 19000 ladestasjoner innen 2020.
I forrige ukes Fem på fredag kunne vi lese at Nederland vil fase ut sine kullkraftverk. Vi vil tro at Angela Merkel etter det skuffende valget føler presset fra et ambisiøst og styrket De Grønne om å legge tilsvarende planer og ikke risikere å havne i kategorien «sinke» sammen med Polen.
Det ene EU-landet etter det andre har presentert seriøse planer for utfasing av kull.
Byer bannlyser fossile busser
Tolv storbyer – med til sammen nesten 80 millioner innbyggere – lovet mandag at de fra 2025 bare skal kjøpe nullutslippsbusser. London, Paris, Los Angeles og Cape Town er blant byene som dessuten slår fast at de skal gjøre store områder til fossilfrie soner innen 2030. Det skriver The Independent. Dermed setter flere store byer seg langt tøffere klima- og miljømål enn egne regjeringer.
Hensikten er både å skape bedre luft i byene samt å bidra til å innfri forpliktelsene i Paris-avtalen. Seattles borgermester Tim Burgess sa i forbindelse med mandagens offentliggjøring av bussplanene at byene har kraft til å lede an i klimaarbeidet. Det som uansett er tilfellet, er at målsettinger som dette bidrar til å etablere et større og sikrere marked for produsentene av nullutslippsbusser.
Puerto Rico som utstillingsvindu for solenergi
En gladsak til slutt som forteller noe om solenergiens enestående fleksibilitet. På kort tid har Tesla installert solcellepaneler og batterier som skal forsyne et barnesykehus på den orkanrammede øya Puerto Rico med strøm. Det skriver blant annet nettstedet Interesting Engineering.
Mye av infrastrukturen på øya ble feid vekk under uværet for en drøy måned siden og 85 prosent av Puerto Rico er fremdeles uten elforsyning. Kollega Anders Bjartnes skrev i Fem på fredag i slutten av september at puertoricanerne er «ofre for et gammeldags og fossilt kraftsystem» og at «nesten halvparten av kraftproduksjonen på Puerto Rico er oljebasert, resten er en blanding av kull og gass.
Bare 2 prosent er fornybar.» Med sin geniale kombinasjon av gave og markedsføring får Tesla vist frem at det lar seg gjøre å skaffe strøm på kort tid og uten komplisert infrastruktur. For å sitere Per Espen Stoknes – seniorforsker ved BI og vararepresentant til Stortinget for MDG – som skrev som følger da han torsdag publiserte samme artikkel fra Puerto Rico på Facebook-siden sin: – This is the future of power everywhere… could it be clearer? Forget gas, forget coal. That’s just sooo 1900’s!
Artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Selv i Polen – der brorparten av strømmen kommer fra kullkraftverk – er det mer gunstig for klimaet å kjøre en elbil enn en dieselbil. Det kommer frem i en livssyklusstudie fra belgiske Vrije Universiteit Brussel (VUB). I gjennomsnitt slipper elbiler ut 50 prosent mindre CO2 enn dieselbiler, inkludert utslipp knyttet til produksjonen.
Studien avliver mytene om at elbiler er like klimafiendtlige som dieselbiler også når en regner med energien som går med til produksjonen og at strømmen den kjører på kan komme fra kullkraftverk. Yoann Le Petit – talsperson for tenketanken T&E som har bestilt studien – sier til avisen The Guardian at drivstoffindustrien står bak en rekke falske nyheter om elbiler vs dieselbiler.
Denne nye studien slår utvetydig fast at elbil uavhengig av hvordan elektrisiteten er fremstilt er betraktelig mer klimavennlig enn sine fossile brødre. Etter hvert som elforsyningen mer og mer blir basert på fornybare kilder, vil elbilens CO2-fortrinn naturlig nok øke ytterligere.
Apropos elbiler hekter jeg på en sak fra Bloomberg Businessweek som denne uken presenterer «Kinas Elon Musk». Wang Chuanfu er sjef for BYD Co. som mest av alt er kjent for sin enorme produksjon av elbiler særlig til det kinesiske markedet. I artikkelen omtales Wang Chuanfu som den visjonære grønne teknologientreprenøren. Wang Chuanfu er ikke snauere enn at han sier at Kina vil holde samme tidsplan som de europeiske landene når det gjelder utfasing av fossile doninger og innfasing av el-kjøretøy.
Null kull
Kullkraft må fases ut innen 2050 om vi skal unngå risikoen for at havet stiger 1,3 meter. Det kommer frem i en artikkel publisert av forskere ved University of Melbourne, omtalt i The Guardian.
I artikkelen sammenstilles den nyeste forståelsen av Antarktis’ bidrag til havnivåstigning med de ferskeste utslippsprognosene. Artikkelen bekrefter at betydelig havnivåstigning er uunngåelig og at situasjonen krever rask tilpasning. Skadene kan begrenses dersom verden oppfyller målet i Paris-avtalen om å holde global oppvarming «godt under 2C».
Budskapet er altså at særlig kullet må bort så fort som råd er. Ifølge nettstedet Coalswarm er det for tiden om lag 12000 kullkraftverk i drift på verdensbasis. Nye er under planlegging og oppføring, men mange er også satt på vent.
The Washington Post omtaler andre sider av Melbourne-studien under overskriften New science suggests the ocean could rise more – and faster – than we thought.
Kullfritt i Italia?
Italia planlegger å avskilte kullkraftverkene sine innen 2025, skriver Reuters. Landets industriminister Carlo Calenda presenterte tirsdag en ny energistrategi som – hvis den blir vedtatt og iverksatt – skal bidra til å nå målet om at 27 prosent av italienernes energiforbruk kommer fra fornybare kilder innen 2030. Strategien innebærer også at det skal bli lettere å være elbileier i Italia, målet er å få på plass 19000 ladestasjoner innen 2020.
I forrige ukes Fem på fredag kunne vi lese at Nederland vil fase ut sine kullkraftverk. Vi vil tro at Angela Merkel etter det skuffende valget føler presset fra et ambisiøst og styrket De Grønne om å legge tilsvarende planer og ikke risikere å havne i kategorien «sinke» sammen med Polen.
Det ene EU-landet etter det andre har presentert seriøse planer for utfasing av kull.
Byer bannlyser fossile busser
Tolv storbyer – med til sammen nesten 80 millioner innbyggere – lovet mandag at de fra 2025 bare skal kjøpe nullutslippsbusser. London, Paris, Los Angeles og Cape Town er blant byene som dessuten slår fast at de skal gjøre store områder til fossilfrie soner innen 2030. Det skriver The Independent. Dermed setter flere store byer seg langt tøffere klima- og miljømål enn egne regjeringer.
Hensikten er både å skape bedre luft i byene samt å bidra til å innfri forpliktelsene i Paris-avtalen. Seattles borgermester Tim Burgess sa i forbindelse med mandagens offentliggjøring av bussplanene at byene har kraft til å lede an i klimaarbeidet. Det som uansett er tilfellet, er at målsettinger som dette bidrar til å etablere et større og sikrere marked for produsentene av nullutslippsbusser.
Puerto Rico som utstillingsvindu for solenergi
En gladsak til slutt som forteller noe om solenergiens enestående fleksibilitet. På kort tid har Tesla installert solcellepaneler og batterier som skal forsyne et barnesykehus på den orkanrammede øya Puerto Rico med strøm. Det skriver blant annet nettstedet Interesting Engineering.
Mye av infrastrukturen på øya ble feid vekk under uværet for en drøy måned siden og 85 prosent av Puerto Rico er fremdeles uten elforsyning. Kollega Anders Bjartnes skrev i Fem på fredag i slutten av september at puertoricanerne er «ofre for et gammeldags og fossilt kraftsystem» og at «nesten halvparten av kraftproduksjonen på Puerto Rico er oljebasert, resten er en blanding av kull og gass.
Bare 2 prosent er fornybar.» Med sin geniale kombinasjon av gave og markedsføring får Tesla vist frem at det lar seg gjøre å skaffe strøm på kort tid og uten komplisert infrastruktur. For å sitere Per Espen Stoknes – seniorforsker ved BI og vararepresentant til Stortinget for MDG – som skrev som følger da han torsdag publiserte samme artikkel fra Puerto Rico på Facebook-siden sin: – This is the future of power everywhere… could it be clearer? Forget gas, forget coal. That’s just sooo 1900’s!
Artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.