Kategoriarkiv: trafikklys

Vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden

Knapt noen steder i Norge står oppdrettsanleggene like tett som i Hardanger. Samtidig tilhører fjordsystemet den produksjonssonen med oppdrettslaks som har størst problemer med lus. – Vi må finne løsninger for tettheten av oppdrettsanlegg i fjorden. Jo flere verter som finnes for lus, jo større sannsynlighet er det for at det blir stort påslag med lus. Jeg er innstilt på å se på mange forskjellige løsninger for å bedre situasjonen, sier Nesvik. Der millioner av oppdrettslaks er samlet, produseres lus som igjen truer villfisken. Et alternativ fiskeriministeren vurderer, er å flytte oppdrettsanlegg ut av den indre delen av Hardangerfjorden. Nesvik vil også vurdere å slå sammen anlegg, slik at gode lokaliteter med lite lus og sykdom blir enda større enn i dag. – Dette kan være løsninger i en overgangsfase, sier Nesvik. Innfører «trafikklyssystem» Akkurat nå blinker det rødt lys over hele den såkalte produksjonssone tre – som strekker seg fra Karmøy til Sotra. I høst setter myndighetene på det såkalte trafikklyssystemet etter å ha vurdert hvor mye villfisk som dør av lusepresset fra oppdrettsmerdene. Blir det rødt, må produksjonen ned seks prosent. Blir det gult, kan produksjonen fortsette som før. Blir sonen grønn, får oppdretterne øke produksjonen inntil seks prosent. – Trafikklyssystemet er et vekstregime. Sist lyste det rødt i produksjonssone tre og fire. Jeg håper i hvert fall at det blir gult når trafikklyssystemet skrus på, sier Nesvik. Les også: Sykdom og lus trakk ned resultatene til Vestland-oppdretterne Produksjonssone fire strekker seg fra Nordhordland til Stad. Nesvik sier han har forståelse for at rød sone vil skape vansker for små og mellomstor oppdrettere som enten har alle, eller de fleste anleggene sin i sone tre. – De største oppdretteren er i annen situasjon. De har kanskje produksjon i syv-åtte ulike soner, og kan flytte produksjonen til andre steder. Derfor er vi opptatt av å ta spesielle hensyn til de små og mellomstore, sier Nesvik. Mowi (tidligere Marine Harvest) og Lerøy Seafood er de to største oppdrettsselskapene i Norge. Norge er delt inn i 13 ulike produksjonssoner. Flere kan få unntak Fiskeriministeren mener også mange oppdrettere har nytte av en unntaksbestemmelse i trafikklyssystemet. – De oppdrettslokalitetene som kan dokumentere at de ikke sprer lus og ikke overskrider lusegrensen, kan likevel få vekst. Ganske mange har søkt om unntaket. Selv om produksjonssone tre blir rød, kan enkelte oppdrettere likevel få vekst, sier Nesvik. Fiskeriministeren har hatt flere møter med oppdrettsnæringen der de er blitt utfordret på å finne løsninger. PD – Dessverre har det vist seg vanskelig for oppdretteren å samle seg om noe. Det er for mange enkeltaktører, som har ulike vinklinger på utfordringer med trafikklyssystemet, sier Nesvik. Fiskeriministeren har nå også til høring en ny plan for bekjempelse av fiskesykdommen PD – Pankreas Disease – som er svært utbredt i merdene på Vestlandet. Nå skal reglene bli strengere for blant annet transport og håndtering av PD-syk fisk for å unngå at smitten sprer seg. – Jeg er veldig opptatt av omdømmet til norsk laks og regnbueørret i utlandet, og vil ikke ta noen sjanser på at omdømmet svekkes. Eksporterer vi bare en PD-syk fisk til Kina igjen, er vi igjen ute av det markedet som vi har brukt år på å bygge opp, sier Nesvik. Kina er et av flere land som sier nei til PD-syk fisk fra Norge. Kina har likevel opplevd at PD-laks har kommet etter feilmerking i Norge. Eksportselskapet Ocean Quality AS suspenderte i fjor to ansatte etter at Mattilsynet avdekket uriktig bruk av dokumenter. Disse oppdretterne får unntaksvekst:

Disse 13 selskapene har kjøpt vekst for 2,3 milliarder kroner

Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet startet 18. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kommer etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen. – Auksjonen pågår fortsatt, men har allerede skapt rekordstore inntekter for landets oppdrettskommuner og -fylkeskommuner. Av det som hittil er solgt gjennom auksjonen, vil over 1,8 milliarder kroner fordeles til kommunal sektor gjennom havbruksfondet. I tillegg kommer 750 millioner kroner fra lakseveksten som ble solgt til fastpris i vinter. Dette er en stor, velfortjent belønning for de mange kommunene som i lang tid har gjort en utrolig viktig jobb med å legge til rette for denne framtidsnæringa, sier fiskeriministeren. 13 selskaper Pengene fra lakseveksten går inn i Havbruksfondet. Fondet ble opprettet for at lokalsamfunnene skal få mer igjen for jobben de gjør for å legge til rette for oppdrettsnæringen. Kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet får 80 prosent av inntektene fra salg av lakseveksten, som fordeles gjennom Havbruksfondet. Det er 13 selskaper som har kjøpt vekst. De har samlet sett kjøpt vekst for i alt 2,3 milliarder kroner. – Det er et stort mangfold blant selskapene som så langt har vunnet fram. Det er alt fra store internasjonale konserner, til små, lokaleide oppdrettere. Det foreløpige resultatet reflekterer dagens næringsstruktur på en god måte, og faktisk har de små aktørene relativt sett økt sin andel av produksjonskapasitet. Auksjonen er på mange måter som et godt miniatyrbilde av oppdrettsnæringa: God nærings- og distriktspolitikk i ett, sier fiskeriministeren. Solgt 77 prosent Det er så langt solgt 11.879 tonn ny kapasitet gjennom auksjonen, som tilsvarer om lag 77 prosent av alt som er til salgs. Etter at auksjonen har pågått i to dager, gjenstår det 3.480 tonn kapasitet, som vil bli lagt ut for salg onsdag 20. juni. Tabellen under angir selskapene som så langt har vunnet tillatelseskapasitet, og til hvilken pris. !function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");

Sandberg gir grønt lys for mer oppdrettslaks

Med rødt, gult og grønt lys vil regjeringen bremse eller åpne for vekst i oppdrettsnæringen fordelt på 13 soner langs kysten. Sandberg mener at innføring av trafikklys-systemet er en viktig milepæl for næringen. – Dette er første gang regjeringen har grunnlag for å legge til rette for kapasitetsjusteringer etter det nye systemet. Nå kan vi tilby oppdretterne forutsigbar vekst som også ivaretar hensynet til miljøet, sier Sandberg. Åtte soner har fått grønt lys, tre produksjonsområder settes til gult og to områder får rødt lys. I utgangspunktet innebærer rødt lys at produksjonen må reduseres, men i første omgang innebærer det produksjonsfrys fram til 2019. Kommer det opp rød lampe også i den runden, må produksjonen reduseres. Det er risikoen for dødelighet på villaks som følge av lakselus på rømt oppdrettsfisk som ligger til grunn for de faglige vurderingene. Regjeringens beslutning er basert på innspill fra en ekspertgruppe med representanter fra Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for Naturforvaltning. Sandberg har omgjort ekspertgruppens råd til grønt lys for Nord-Trøndelag, men ellers er trafikklysene satt i tråd med rådene.