Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom.
Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland.
Været i Østersjøen da ulykken skjedde, skal ha vært cirka 2 meter sjø og 15 sekundmeter vind.
Ifølge avisen Øyene viste de foreløpige rapportene etter ulykken at dragsuget fra en tankbåt som skulle bordes kastet losbåten rundt idet den lå i sving for å skape le for losbåten ved bordingen.
Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at båtene skulle legges i ro, men ble ikke hørt da.
– Losbåtene i Norge er trygge, sa losdirektør Erik Blom til Vestnytt en knapp uke etter hendelsen i Finland.
– Minner om det som skjedde i Finland
Nå snur han. Fredag beordret Blom at de tre norske båtene som er bygget hos Kewatec legges i ro inntil videre.
– Vi hadde hendelsen i Finland før jul. Så fikk vi en hendelse i Korsfjorden før helgen, som gjorde at vi valgte å benytte alternative båter inntil vi har fått undersøke hendelsen nærmere. I mellomtiden har vi sagt til Bukser og Berging at båtene blir liggende i ro, uvisst hvor lenge, sier Blom.
Ingen kom fysisk til skade i hendelsen.
Les også: – Jeg orker ikke en ny krig
Det er Bukser og Berging som drifter tilbringertjenesten for losene, etter at tjenesten ble privatisert fra Kystverket med virkning fra 1. juni 2016.
Blom bekrefter at beslutningen om å legge båtene i ro ble fattet etter at lokalt verneombud påberopte seg § 6-3 i Arbeidsmiljøloven: Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid.
– Denne kom meg i hende omtrent samtidig med at jeg besluttet å legge disse båtene til kai. Dette var et strakstiltak på bakgrunn av en hendelse med en av losbåtene på Korsfjorden.
– Hva kan du si om hendelsen?
– Vi kan ikke si noe utover at det kan minne om det som skjedde i Finland, men ikke av samme alvorlighetsgrad, sier Blom, som henviser til Bukser og Berging for ytterligere kommentarer.
Havnet i propellstrømmen
Hans Martin Sand, som er ansvarlig for losbåtene i Bukser og Berging, sier at hendelsen som utløste at båtene nå blir lagt i ro, fant sted fredag med båten Los 129.
Losbåten, som er stasjonert i Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyser Sand.
– Båten oppførte seg slik alle båter gjør i en slik situasjon, og det ble en del bevegelse. Det opplevde losen som ubehagelig. Vår losbåtfører opplevde ingen dramatikk, sier han.
Etter ulykken i Finland er det innført som fast praksis at losbåtene ikke skal komme nærmere akterenden av et skip enn 50 meter.
Bukser og Berging vil mens båtene nå ligger i ro undersøke hvor nærme losbåten var da hendelsen skjedde, og få klarhet i andre forhold rundt hendelsen.
– Det har vært diskusjon om disse båtene lenge, og inntil fredag har vi ikke brukt dem når det har vært dårlig vær, sier Sand.
– Båtene er ikke farlige
Mens båtene nå er lagt i ro, avventer Bukser og Berging at det skal gjennomføres interne møter i kystverket mellom losene og ledelsen.
Sand sier de har gitt Kystverket all relevant informasjon i saken.
– Er båtene farlige?
– Nei, de har ikke dårligere stabilitet enn de andre båtene våre. Dette er nok en del styrt av følelser nå, men det må vi respektere. I samarbeid med losdirektøren har vi sagt at vi skal ta ut båtene for å roe ting ned, sier Sand.
Reservebåter tar seg av oppdragene på Viksøy, Tananger og Sokndal i Egersund mens de tre båtene er ute av drift.
Kortere og lettere enn de norske
I mellomtiden er Bukser og Berging i nær dialog med finnene, sier Sand.
– Både med Finpilot, som kjører båtene der, havarikommisjonen og Kewatec, som har bygget båtene. Det er for å få informasjon med en gang det skulle bli noen utvikling i undersøkelsene rundt ulykken der, sier Sand.
Om ulykken i Finland sier han følgende:
– Den skyldtes flere uheldige operative forhold, som i sum resulterte i den ulykkelige hendelsen. Det er flere ting som har skjedd samtidig.
Båten som kantret var lettere og kortere enn de norske.
– De tre båtene som brukes i Norge er en halv meter lengre og cirka 3,5 tonn tyngre enn den som gikk rundt i Finland, sier han, og gjentar at han ikke har noen grunn til å tro at de norske båtene ikke er trygge.
– Alle båtene våre har lik og solid stabilitet, og overgår kravene i regelverket. Vi har ingen indikasjoner på at det er noe feil med båtene eller at de har stabilitetsproblemer. Men noen av losene føler seg utrygge, i og med at disse båtene ligner på dem de bruker i Finland, sier Sand.
– Losene reagerer med lettelse
Kjetil Berg Hansen, hovedvrneombud i Kystverket, sier han mener det er en klok avgjørelse å legge båtene til kai.
– I første omgang bør vi vente på den endelige rapporten fra finske sjøfartsmyndigheter etter den tragiske ulykken med L 242 i desember. Så får vi ta det videre derfra, sier han.
Det er ventet at det kan ta et halvt år før denne rapporten foreligger.
Johannes Sivertsen i Norsk losforbund, som fagorganiserer losene, ba som nevnt innledningsvis om at båtene skulle legges til kai umiddelbart etter ulykken i Finland.
Nå sier han at det er klokt å legge båtene i ro.
– Under hendelsen i Korsfjorden responderte ikke losbåten etter hensikten. Det er et avvik som må behandles, sier han til Sysla.
Ifølge Sivertsen reagerer losene med lettelse på at båtene nå blir liggende til kai.
– Båtene er små og lette, og de har funnet det utfordrende å bruke dem i jobben sin, sier han.
Det er uvisst hvor lenge de tre båtene Los 125, 126 og 129 blir ute av drift.
– Nå skal vi gjøre en vurdering av hendelsen, så får vi se hva vi gjør, sier losdirektør Blom i Kystverket.
– Vi har ambisjoner om å skrive kontrakt på den nye båten i løpet av første kvartal, sier Arild Hoff, daglig leder i Egil Ulvan Rederi AS
Trondheims-rederiet er i dialog med 3-4 verft, både norske og utenlandske, uten at Hoff vil avsløre hvilke.
– Vi har bygget alle våre fartøy i Norge tidligere, men er ikke låst til det nå, sier Hoff.
Da Sysla skrev om nybygget i fjor vår, lå det an til at båten skulle bestilles i juni. Prosessen er nesten ett år forsinket.
– Forsinkelsen skyldes tidspress både hos Ulvan og designer, sier Hoff.
Les også: Med denne båten vil Ulvan rederi spare penger på en helt ny måte
3500 tonn gods
Båten til 300 millioner skal finansieres med egenkapital og banklån.
Fakta
Egil Ulvan Rederi
Ble etablert i 1919 og holder til i Trondheim.
Rederiet opererer i dag en flåte som tilbyr tjenester innenfor stykkgods og fiskefôr.
Har i dag 5 fartøy, og får levert ytterligere ett fartøy i 2018.
Opererer en stykkgodsflåte som har en snittalder på 6 år. Fiskeforskipene har en snittalder på 4 år etter leveranse av 2 nybygg i juli og september 2014.
Kilde: Rederiet
– Fartøy som går med stykkgods og gods har ikke nødvendigvis lange kontrakter, så det er en betydelig risiko i dette for oss. Men med hundre års erfaring langs kysten er vi komfortable med det, sier Hoff.
Det 80 meter lange skipet skal kunne ta 3500 tonn gods, og ha en fart på mellom 14 og 15 knop.
– Det er såpass stort at det kan bli bra butikk når vi klarer å fylle det.
Rundturen mellom Oslofjorden og Tromsø skal de etter planen bruke 14 dager på.
180 tonn i timen
Fart til Nord Europa ligger også i planene, da med laks fra Midt-Norge.
– Vi legger opp til superkjøl-teknologi, den samme som islendingene bruker, som gir fisken en kjernetemperatur på minus 1,4 grader uten at det oppstår strukturskader, sier Hoff.
I tillegg til å håndtere gods, skal skipet få et losseanlegg for fiskefor.
Fôr skal kunne lastes om bord i store poser, skalte “big bags”, for så å føres gjennom en trakt og transporteres med et losseanlegg over på fôrflåtene til fiskeindustrien.
– Vi kan losse 180 tonn i timen på den måten, sier Hoff.
Bygger om for 30 millioner
Slike anlegg, samt en lettere versjon av dynamisk posisjonering, skal ettermonteres på to andre båter i flåten i løpet av våren.
Nyinnkjøpte Silver River seiler rett på verftet når hun blir overtatt og døpt om til With Frohavet.
Les mer: Kjøper tilbake skipet de var med å utvikle for over ti år siden
With Junior skal også få montert losseanlegg for fiskefôr og dynamisk posisjonering.
Ombyggingen på de to skipene har en verdi på 30 millioner kroner, og skal gjennomføres ved et norsk verft.
– Dere tar opp konkurransen med fiskefôrbåtene?
– Ja, vi ser at det er et marked for det, og at vi går de plassene hvor et slikt tilbud kan trengs uansett.
Tanken er at i stedet for at fiskeprodusentene skal måtte binde seg opp i en kontrakt med en fôrbåt, kan de bestille en leveranse når de trenger det.
Bemanner opp
I disse dager jobber de på rederikontoret i Trondheim med å bemanne opp Silver River.
Arild Hoff mottok prisen fra den nye næringsministeren. Foto: Gerhard Flaaten
Med den nye båten i drift ansettes tilsammen 16 nye sjøfolk.
– En del av våre tidligere lærlinger og kadetter har fått tilbud om jobb, sier Hoff.
På Haugesundkonferansen 6. februar fikk rederiet overlevert stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse sin pris Årets Maritime Lærebedrift (klikk faktaboksen for å lese begrunnelsen).
Fakta
Forlenge
Lukke
Egil Ulvan Rederi har i dag totalt 9 lærlinger og 5 dekkskadetter om bord på sine båter som er et vesentlig tall i forhold til flåtestørrelse. Rederiet har vært en viktig bidragsyter over tid, noe også statistikken bekrefter. Rederiet har lærlingeplasser på alle sine skip, både for dekk og maskin. Rederiet kan tilby karriere fra start som lærling til toppstilling om bord. Eksempler på dette finnes allerede blant deres ansatte.
Om bord på skipene møter lærlingene kvalifiserte instruktører på dekk og i maskin som har gjennomført assessorkurs, og med sin lange erfaring klargjøres lærlingene til fagprøve med gjennomgående gode resultater. Rederiet synliggjøre på en god måte at kystflåten er en attraktiv karriere for nyutdannede sjøfolk.
Rederiet har videre prioritert å involvere hele mannskapet for å gjøre opplærings om bord så god som mulig. Her kan andre rederier og bedrifter ha noe å lære.
Videre satser rederiet på høyt kvalifisert og velutdannet norsk besetning på sine skip. For å ha styrket fokus på sikkerhet, miljø, økonomi og punktlighet, er kommunikasjon og samhandling noe rederiet prioriterer høyt i sin organisasjon.
Ledelsen i rederiet har også engasjert seg i fagutdanningen av sjøfolk og sitter blant annet i styringsgruppen for utvikling av nytt fagskoletilbud. Videre er selskapet sterkt engasjert og aktive i maritime/politiske spørsmål gjennom Kystrederiene.
Kilde: Styret i stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse
– Med den nye båten får vi i snitt 2,8 opplæringsplasser per skip. Vi er opptatt av å lære opp sjøfolkene som skal jobbe hos oss fra et tidlig stadium. Marginene er små i det vi holder på med, så har vi ikke de beste folkene klarer vi ikke å drive økonomisk, sier Hoff.
Det er TAQA Bratani Limited som har hyret in Far Spica for cirka 18 måneder fra første kvartal 2018, opplyser Solstad Farstad i en børsmelding.
Skipet, som ble bygget hos Vard Langstein og levert i 2013, ble lagt i opplagsbøyene i mai 2015, men var ute igjen kort tid etter.
Det siste året har hun jobbet på britisk sektor.
Første i Solstad-farger
I slutten av januar ankom 2013-bygde Far Spica Vegsund Slip like sør-øst for Ålesund.
Rem Installer ble malt i Solstad-farger og fikk navnet Normand Jarl. Foto: Westcon Yards Karmsund
Det 82 meter lange forsyningsskipet har gjennomgått femårsklassing, og på verftet i Vegsundet ble hun malt om fra Farstad-rød til Solstad-oransje.
Etter det Sysla kjenner til er dette den første båten fra det innfusjonerte Ålesund-rederiet Farstad som er malt om.
Etter at Rem ble fusjonert inn i Solstad sommeren 2016, ble det bestemt at båtene skulle få nye navn, og Rem installer ble malt om til Solstad-farger.
Beholder navnene
Deep Sea Supply-skipet Sea Falcon er også malt om i forbindelse med verftsopphold.
Farstad- og Deep Sea Supply-flåten kommer etter alt å dømme til å beholde sine navn inntil videre, men alle vil bli oransje til slutt.
– Det vil være naturlig at selskapets båter over tid får en felles profil. Planen er at båter som skal inn til klassing framover, og likevel skal males, vil bli malt om tilsvarende Far Spica og Sea Falcon, som får ny profil i disse dager, skriver Solstad i en e-post til Sunnmørsposten.
Les også: Det blir ikke flere oppsigelser, sier Lars Peder Solstad
Da toppsjef i Solstad Farstad, Lars Peder Solstad, sist sommer presenterte den nye ledergruppen slo han fast at båtene skulle beholde sine opprinnelige navn, skorsteinsmerker og farger, ifølge Sunnmørsposten.
– For det første koster det mye penger å skifte navn og identitet på båtene, og vi vil ikke bruke penger på det. Dessuten er dette alle gode merkenavn, og det er mye stolthet knyttet til å jobbe ombord i ulike båter, sa Solstad til SMP i fjor sommer.
Flere kontrakter
I tillegg til Far Spica-kontrakten, landet Solstad Farstad en 75-dagerskontrakt til Normand Aurora for AGR Well Management Limited på britisk sektor.
Fairfield Betula Limited har også forlenget kontrakten med Far Symphony i seks måneder.
De kommersielle betingelsene er ikke oppgitt.
I løpet av det første drøye døgnet stillingen som matros til sjømålingsfartøyet MS Hydrograf var utlyst, mottok Kartverket 48 søknader på jobben.
– Det er mange godt kvalifiserte med høy kompetanse som har søkt. Å plukke ut kandidater til intervju har derfor vært en stor og krevende jobb, skriver personalsjef Truls Wessel i Kartverkets sjødivisjon i en e-post til Sysla.
Fakta
Kartverkets sjødivisjon
Eneste autoriserte produsenten av offisielle sjøkart og elektroniske sjøkart (ENC) i Norge
Nasjonal forvalter av dybdedata
Utarbeider Norges offisielle tidevannstabeller
Har operatøransvar for den internasjonale sjøkarttjenesten PRIMAR som leverer offisielle elektroniske sjøkart (ENC) til internasjonal skipsfart
Flere stillinger
273 søkere er sannsynligvis rekord for antall søkere på ei fast stilling i Kartverket, ifølge Wessel.
– Det høye antall søkere viser at det er god tilgang på sjøfolk for tida, samtidig sier dette noe om markedet på utsiden.
Kartverkets flåte består av moderfartøyet MS Hydrograf og arbeidsbåtene MB Lomvi og MB Havelle. Alle fartøyene benyttes til kartlegging og er utstyrt med multistråle-ekkolodd.
Rederiet er tilknyttet Kartverkets sjødivisjon, som står for driften av fartøyene.
Også på stillingen som motormann/skipsmekaniker, som Kystverket har ute nå, er det stor pågang.
Tidlig fredag 9. februar, seks dager før søknadsfristen går ut, har 48 personer søkt på stillingen.
Tar inn kadetter
I september 2016 skrev Sysla om at Kartverket tok om bord sine første kadetter.
Til nå har seks kadetter gjennomført sin fartstid som del av mannskapet på sjømålingsfartøyet.
– Vi prøver til enhver tid å ha to kadetter om bord. Vi henter kadetter fra Den nasjonale kadettdatabasen, sier Wessel.
– Målet med årets konferanse er det samme som alltid – å sette havrommet på kartet, sier Sverre Meling, daglig leder i Martimt Forum på Haugalandet og Sunnhordland og general for Haugesundkonferansen.
Tirsdag morgen småløper han rundt på Scandic hotell i Haugesund, og får på plass de siste detaljene før registreringen åpner klokken 9.
Konferansen, som har vært en møteplass for den maritime næringen i 25 år, har i år cirka 190 påmeldte.
– Det er noe ned fra tidligere år. Vi må også betale prisen for de dårlige tidene, sier Meling.
12.000 jobber forsvant
Hvis noen var i tvil om det har vært dårlige tider, vil de få det bekreftet i dag.
Analysebyrået Menon har tatt jobben med å gå gjennom regnskapene og innhente informasjon fra norske bedrifter i den maritime industrien. Rapporten vil legges frem i dag, og da kommer fasiten for kriseåret 2016.
2016 kan virke lenge siden, men det er først nå støvet har senket seg såpass at analytikerne klarer å hente ut noenlunde korrekte tall for perioden.
I september i fjor kom Menon med et foreløpig estimat på hvordan det hadde gått, og anslo at 9000 jobber forsvant fra norsk maritim næring i 2016. Fasiten viser at det ble langt flere.
Hele 12.000 jobber forsvant fra norsk maritim næring i 2016.
– Det er mye. Det vi har bak oss nå er ille, sier Meling.
Mistet 100 milliarder i inntekter
Før oljeprisfallet var 110.000 i arbeid i disse næringene. Ved utgangen av 2016 var antallet 89.000, ifølge tallene fra Menon.
Fallet i omsetningen ble også dramatisk.
100 milliarder kroner forsvant fra inntektssiden til selskapene i 2016 sammenlignet med året før.
Det er en nedgang på 20 prosent, til 416 milliarder kroner.
– Har kjent det på kroppen
En av dem som har fått merke bortfallet av inntekter, er Lars Steinsvik.
Foto: Gerhard Flaaten
Mens Sverre Meling svirrer rundt, sitter han i en sofa og tar livet med ro etter å ha blingset på tiden, og troppet opp en time før registreringen åpnet.
Den daglige lederen i A. Olufsen Ship og Offshore på Killingsøy måtte registrere et samlet resultat før skatt på om lag 14 negative millioner i 2015 og 2016.
Etterspørselen etter stålarbeid, sveising og maskinarbeid falt i takt med oljeprisen høsten 2014.
– Det har vi kjent på kroppen hver dag.
Bedriften greide å omstille noe av virksomheten fra offshore til mer tradisjonell industri og oppdrett, men ikke nok til å veie opp for bortfallet av det markedet.
– Det ble tøffe år frem til 2017, da vi så en liten bedring. Nå er vi veldig spente på 2018, sier Steinsvik.
Etter å ha sagt opp 12 av 52 ansatte, vil han nå betegne seg som forsiktig optimist.
– Jeg tror i hvert fall ikke vi skal lenger ned. Nå får vi se disse dagene her hva som rører seg.
– Ikke den beste timingen
Noe av det som rører seg, holder Rune Midtun i KHV Marine og Sveinung Haugvaldstad i GMC på med å rigge opp lenger inn i lokalet.
Foto: Gerhard Flaaten
På bordet foran standen ligger brosjyren til skal dele ut til potensielle kunder.
Bak dem henger to bilder – ett av Gismarvik offshore base slik den ser ut i dag, og en illustrasjon av hvordan de håper den kan se ut om kort tid.
– Basen åpnet i 2014. Det var ikke den beste timingen, sier Haugvaldstad.
Området, som er en del av Haugaland Industripark sørvest for Haugesund, er foreløpig på 90.000 kvadratkilometer, med lokaler på 1500 kvadratmeter.
Utnyttelsen i dag er bare på 50 prosent.
I fjor sommer innledet GMC og KHV Marine et samarbeid, for å løfte offshore-basen.
– Det er viktig med allianser i disse dager, sier Midtun.
Håpet er at det skal komme en opptur, og at de skal være med.
– Vi ser lys i tunnelen. Så er det forhåpentligvis ikke toget som kommer denne gangen heller, sier Haugvaldstad.
Foto: Gerhard Flaaten
– Et eventuelt salg selvfølgelig skal følge nasjonale regler for virksomhetsoverdragelse med de rettighetene det innebærer for alle ansatte.
Det sier Asbjørn Skaro, direktør for digital- og systemsatsingene i Rolls-Royce Marine, og den eneste norske i lederteamet for denne divisjonen.
Rolls-Royce meldte for en uke siden at de skal reorganisere fra fem til tre divisjoner. Som en del av den endringen har konsernet besluttet å gjøre en evaluering av Marinedivisjonen, med salg som et mulig utfall.
– Hva kommer til å skje med de ansatte i disse avdelingene?
– Rolls-Royce er en stor og viktig aktør i den maritime industrien, og den kompetansen våre ansatte sitter på og de servicetjenestene og produktene vi selger på markedet vil det være behov for i en eller annen form i fremtiden også. Hvilken form det blir, vil bli avklart når vi kommer videre i en eventuell salgsprosess, sier Skaro.
Rolls-Royce Marine hadde 1. januar i år 1608 ansatte i Norge, fordelt på 10 lokasjoner.
Hvis du vil se alle lokasjonene fra luften, og litt om hva de holder på med på de forskjellige, klikker du play under.
Videoen varer i 57 sekunder. Du kan også klikke på denne lenken for å se Google Earth-kartet som er brukt i videoen rett i nettleseren din.
Langt de fleste av de ansatte, 1427, jobber på Sunnmøre. 137 jobber i regionen rundt Bergen, mens et fåtall sitter i Trondheim og Oslo.
– Det er ikke enkelt å erstatte den kompetansen disse ansatte har, sier Skaro.
Les også: Nytt Rolls-Royce-senter klart til drift
Fortsetter satsingen
I mars i fjor annonserte Rolls-Royce en storstilt investering i forskning og utvikling, med Ålesund og Ulsteinvik blant satsingsområdene. To milliarder skulle investeres delvis ved hjelp av egne midler og delvis i samarbeid med partnere og eksterne FoU-miljøer.
Avdelingen i Ulsteinvik, som er den største arbeidsplassen i Marinedivisjonen i Norge, skulle bli en service-hub for hele Nord Europa, noe den også er blitt, ifølge Skaro.
Disse prosessene påvirkes ikke av de nye planene, sier han.
– Vi følger de samme linjene som vi har kommunisert tidligere. For organisasjonen er det “business as usual”, og vi jobber med å vinne ny business og følge opp de utviklingsprogrammene som vi kjører. Det er hovedfokuset for den operasjonelle delen av businessen. Så er det et lite team som jobber med salgsprosessen.
– Bekymret for fremtiden
Konserntillitsvalgt for NITO i Marinedivisjonen, Rolv Aakre, sier de ansatte i konsernet ble overrasket over nyheten om et mulig salg.
– En del av de ansatte er bekymret for fremtiden, i og med at utfallet er såpass uklart, sier han.
Aakre representerer 372 av de 1608 ansatte, primært ingeniører.
Fakta
Dette er saken
I en pressemelding meddelte konsernet at det vil foreta en forenkling av virksomheten, som innebærer at fem forretningsenheter skal bli til tre.
De tre nye divisjonene blir Civil Aerospace, Power Systems og Defence. Defence er en nyopprettet divisjon etter sammenslåing av Defence Aerospace, Naval og Submarines.
Konsernet vurderer å selge den delen av marinedivisjonen som leverer til kommersiell skipsfart. Delen som leverer til sjøforsvarsmarkedet bli flyttet inn i Defence-divisjonen.
I dag jobber 3600 ansatte mot det kommersielle markedet i Marine-divisjonen. 1600 av disse er i Norge, omtrent 500 i Finland og 200 i Sverige. Resten jobber på salgs- og servicekontorer verden rundt.
Marinedivisjonen hadde et resultat på minus 27 millioner pund i 2016. Det kommersielle markedet representerte 75 prosent av denne omsetningen, mens Sjøforsvarsmarkedet stod for 25 prosent.
Konsernet melder at de vil beholde motorvirksomheten som sorterer til Power Systems-divisjonen. Bergen Engines AS, som driver motorfabrikken på Hordvikneset i Bergen, inngår i denne. De meldte i september at nye kontrakter medførte at de kunne ansette igjen.
Marinedivisjonen sto for 8 prosent av omsetningen til Rolls-Royce konsernet i fjor. Sivil luftfart er den desidert største inntektskilden, med militær luftfart og “power systems” på andre og tredjeplass.
Les mer her.
De ansatte har merket nedturen i offshore-næringen godt de siste årene.
Selskapet har redusert antall produksjonssteder i verden over fra 27 til 15 og redusert antall ansatte med 30 prosent til dagens 4200, hvorav flertallet holder til i de nordiske landene.
For et år siden fikk alle de da 1800 ansatte i Rolls Royces marinedivisjon i Norge tilbud om å søke sluttpakke.
Fortsetter som vanlig
Om den pågående prosessen sier Aakre at de ansatte ikke vet mer enn det som er kommunisert av konsernet i media.
Dialogen med ledelsen har vært god, og at de tillitsvalgte har blitt involvert på et tidlig stadium.
– Vi føler oss trygge på at det ikke foreligger mer informasjon enn det vi har fått. Bedriftsledelsen har gjentatte ganger understreket at det ikke står noen ny eier klar, og at utfallet av prosessen således er åpent.
Selv om dialogen er god, påvirker nyhetene arbeidshverdagen, sier Aakre.
– Vi prøver etter beste evne å fortsette med “business as usual”. Vi kan ikke gjøre noe annet, som arbeidere er ikke utfallet av denne prosessen noe vi rår over. Så får vi forholde oss til det som kommer ut i andre enden når det foreligger.
– Ikke snakk om nedleggelse
Han understreker at det ikke er grunn til å frykte at de drøyt 1600 norske arbeidsplassene skal forsvinne.
– Det er ikke snakk om nedleggelse her. Ved et salg vil det mest sannsynlig dreie seg om en virksomhetsoverdragelse, med de krav fra loven som følger av det – grovt sett at de ansatte får beholde jobbene sine. Det er salg som er på bordet, og ledelsen har sagt at de ikke vil gi vekk virksomheten, sier Aakre.
– Hvordan vil dere se på å få en ny eier, dersom salg gjennomføres?
– Hvis vi kan få en god eier, som er interessert i å drive virksomheten videre og fortsette å utvikle vår kompetanse og produktportefølje på de lokasjonene vi har i dag, ser jeg i utgangspunktet ikke noe problem i at det står et annet navn på kjeledressen, sier Aakre.
Vil ikke ut med pris
Asbjørn Skaro i ledergruppen til Rolls-Royce Marine understreker at det fortsatt er mulig at Marindivisjonen ikke selges.
– Selvfølgelig er det det. Hvis prisen ikke er riktig, eller et sett av de vurderingskriteriene man har ikke slår inn, er det et mulig utfall å ikke selge.
– Hva er riktig pris på Rolls-Royce Marine?
– Det vil ikke jeg spekulerer i.
Skaro sier at han har forstått at det er noen interessenter som har meldt seg allerede.
– Det viktigste for oss i Marine er om de er strategisk interessante for oss, men det kan være flere som vil melde seg de neste ukene. Til syvende og sist er det konsernets styre som avgjør om et salg skal skje.
Flere potensielle kjøpere
– Er det industrielle eller finansielle investorer som har meldt seg?
– Her tror jeg alle muligheter er åpne for flere sett med løsninger, både industrielle og finansielle, uten at jeg vil spekulere i det, sier Skaro, som per i dag heller ikke har oversikt over hvorvidt det er norske interessenter i bildet.
Det blir spekulert i flere aktuelle aktører som kan være villige til å ta over, skriver NRK. Ifølge nyhetsbyrået Reuters kan både amerikanske General Electric, finske Wärtsila og tyske Siemens være aktuelle kjøpere. Næringslivsnettsiden nett.no trekker også frem ABB, med hovedkontor i Sveits, som aktuell kjøper.
– Kan man se for seg å dele Marinedivisjonen opp og selge det i deler?
– Planen og intensjonen er å selge alt samlet.
– Når vil det bli avklart hva som skjer her?
– Normalt tar slike prosesser mellom 6 og 18 måneder, men det kan gå både fortere og saktere.
– Jeg kjenner ikke til løfter mellom eierne eller hvilke diskusjoner de har hatt. Men et styre representerer alle eierne. Dette er et børsnotert selskap, og da må en sikre likebehandling av aksjonærene. Et styre kan ikke ta utenforliggende hensyn uten at det foreligger et generalforsamlingsvedtak.
Det sier styreleder Terje Vareberg i Solstad Farstad til Dagens Næringsliv.
Vil fjerne navnet
I går sa Sverre Farstad, mangeårig styreleder og hovedeier i Farstad Shipping, at lovnader han fikk før fusjonen med Solstad og Deep Sea Supply ikke er blitt innfridd.
Ifølge Farstad skulle ankerhåndteringsaktiviteten i det nye stor-rederiet drives fra Ålesund, og aktiviteten i Brasil og Australia skulle og koordineres derfra.
Les også: I siste time inngikk Tom Hestnes en avtale med selskapene til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen.
I stedet ble Ålesund-kontoret kraftig nedbemannet. Nå er der ifølge Farstad kun 14 ansatte igjen, og lokalene på Skansekaia er forlatt.
Svere Farstad valgte tirsdag å trekke seg fra styret i Solstad Farstad, og i en e-post til styreleder Vareberg har han også bedt om at familienavnet fjernes fra “Solstad Farstad”.
I går sa Farstad til Sysla at han når tiden er moden vil selge aksjene familien siter med i rederiet – om lag 1,5 prosent av totalen.
– Ingen stor sak
Svere Farstad ønsket ikke å gå inn på hvem som har gitt lovnadene han mener å ha fått.
Styreleder Vareberg avviser overfor DN alle påstander om avtalebrudd knyttet til Ålesund-aktiviteten.
Vareberg mener organiseringen av det nye selskapet kun kan ha ett mål for øye.
Les også: Derfor var Sparebank 1-sjefen mot Farstad-fusjonen
– Først og fremst handler det om å en kostnadseffektiv driftsmodell. Dette er en bransje i krise. Administrasjonen har gjort et grundig, partssammensatt arbeid. Vi må få til en driftsmodell som har fremtiden foran seg, sier Vareberg til DN.
Om navnebyttet sier han følgende til avisen:
– Vi får ta stilling til det når vi har neste styremøte. Det er ingen stor sak, sier Vareberg.
Det er først og fremst fordelingen mellom Ålesund og Skudeneshavn som er grunnen til at han i går valgte å trekke seg fra styret.
– Vi gikk inn med nye penger for å støtte opp om Ålesund, på bakgrunn av en del ting vi ble lovet, sier Sverre Andreas Farstad, som mener Ålesund er blitt nærmest utradert i den nye organisasjonen.
– Skulle drive ankerhåndteringsflåten
Den 6. februar i fjor kom børsmeldingen om at restruktureringen av gjelden i Farstad var i mål, og at Ålesund-rederiet skulle fusjoneres sammen med Solstad Offshore og Deep Sea Supply.
Den konsoliderte gruppen skulle bygge på styrkene til hvert enkelt selskap, og Farstads “erfaring innenfor ankerhåndteringsskip, internasjonale tilstedeværelse og gode posisjon i Brasil og Australia” ble trukket frem.
I kombinasjon med de andre rederienes styrker skulle dette være sentrale ingredienser når besparelser inntil 650 millioner kroner årlig skulle gjennomføres som følge av fusjonen.
Farstad var for et år siden av den oppfatning at ankerhåndteringsskipene skulle drives fra Ålesund.
– Det hadde vært naturlig også. Vi var størst på ankerhåndtering, og hadde et veldig godt omdømme der, sier han.
– Solstad fikk gjøre som de ville
Ålesund skulle også koordinere kontorene i Brasil og Australia, ifølge Farstad.
– Vi skulle få håndtere det slik som vi hadde gjort. Det fikk vi lovnader om.
Disse funksjonene styres nå fra Skudeneshavn, hvor Solstad Offshore hadde sitt hovedkontor før fusjonen.
– Hvem var det som kom med disse lovnadene?
– Det vil jeg ikke kommentere nå. Men Solstad har fått gjøre som de ville her, sier Farstad.
– Gikk i feil retning
I forbindelse med restruktureringen av gjelden i Farstad, gikk Farstad-familiens selskap Tyrholm & Farstad Invest inn med 50 millioner kroner.
Pengene kom fra selskapet Tyrholm & Fastad og fra Sverre Andreas Farstad og hans to brødre Jan H. og Erik, ifølge Finansavisen.
Farstad åpnet for å gå inn med mer penger, men da sommeren nærmet seg og fusjonen var i ferd med å formaliseres, endret han mening.
– Det var en del ting som gikk i feil retning allerede da, sier Farstad, som ikke ønsker å gå mer i detalj enn det.
– Klarte ikke å reise til Skudeneshavn
Det var nesten ingen fra Farstad-systemet som ble med inn i styret og ledelsen til det fusjonerte rederiet.
I toppledelsen var det ingen, mens den ene av de to som gikk inn i nivå to senere gikk over til Volstad Maritime i Ålesund.
I styret var det kun Sverre Farstad fra Ålesund-rederiet.
– Hvordan har det vært å sitte i styret?
– Jeg har strengt tatt bare møtt en gang, på Gardermoen. Jeg har ikke klart å reise til Skudeneshavn, sier Farstad.
Vil fjerne navnet
Han sier det har vært en påkjenning for ham personlig, at Ålesund-kontoret har kommet så mye dårligere ut av fusjonen enn han mener han var forespeilet.
– Det har vært tungt følelsesmessig å se gode folk forsvinne ut av rederiet.
Beslutningen om å tre ut av styret fattet han før jul.
– Det var konkrete ting som førte til det, men jeg vil ikke komme inn på det nå.
Nå ønsker han å få Farstad ut av navnet til det nye stor-rederiet.
– Vi er jo ikke involvert i dette lenger, sier Farstad.
Vil selge aksjene
Aksjeposten på rundt 1,5 prosent i rederiet har rast i verdi siden fusjonen.
Farstad sier han vil selge aksjene.
– Det gjør vi når vi finner at tiden er riktig. Det blir en ren økonomisk avveiing, sier han.
Det har ikke lyktes å få en kommentar fra rederisjef Lars Peder Solstad i Solstad Farstad.
Til Finansavisen skriver han i en e-post at “Jeg synes det er synd at Farstad trer ut av styret, men respekterer hans avgjørelse”.
Det opplyser Solstad Farstad i en børsmelding tirsdag ettermiddag.
– Sverre Andreas Farstad har i dag varslet selskapet om at han vil trekke seg som styremedlem med umiddelbar virkning, står det i meldingen.
Ble sittende med 1,4 prosent
Farstad var styreleder i Ålesund-rederiet Farstad Shipping, inntil selskapet fusjonerte med Solstad Offshore og Deep Sea Supply i sommer.
Fusjonen skjedde etter flere mislykkede forsøk på å finne en selvstendig løsning på gjeldsproblemene i et av Norges største offshore-rederier, hvor Farstad-familien var hovedeier.
Etter sammenslåingen, som skjedde med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding i ryggen, ble Farstad-familien sittende med en eierandel på rundt 1,4 prosent.
Farstad ble med over i styret i det nye selskapet Solstad Farstad, som er ett av verdens største offshore-rederier med flere enn 150 skip.
– Kom som et sjokk
Han har flere ganger uttrykt misnøye med prosessene som fulgte etter fusjonen.
Ingen fra Farstad-systemet var med da kabalen for den nye toppledelsen skulle legges, og i august i fjor meldte Solstad Farstad om store nedbemanninger ved Farstads tidligere hovedkontor i Ålesund.
– Sett fra fra familiens side er dette en vel så trist dag som dag Farstad Shipping sluttet å opphøre på generalforsamlingen, sa Farstad til Nett.no i fjor, da nedbemanningene ble kjent.
37 stillinger ble tatt bort.
– Det er langt mer enn vi har blitt forespeilet. Det har kommet som et sjokk på oss, sa Farstad til Nett.no.
Solstad farstad-sjef Lars Peder Solstad ønsket ikke å kommentere uttalelsene til Farstad, men fremhevet at det var naturlig å ha flere funksjoner i Skudeneshavn, da det var valgt som hovedkontor.
Sysla har ikke lyktes med å få en kommentar fra Farstad. Ifølge børsmeldingen skal nominasjonskomiteen til Solstad Farstad vurdere om det skal foreslås et nytt styremedlem på neste generalforsamling i rederiet.
