Dagens nyhetsbrev
Batteri-utviklinga i skipsfart har overgått Bellona sine forventningar. Rår norske utstyrsleverandørar til å satse på eksport.
– Eg er betalt for å vere teknologioptimist, men det hadde gått mykje fortare enn eg hadde trudd, seier Sigurd Enge i Bellona om utvikling av batteribruken til sjøs.
Saman med Bellona-kollega Jan Kjetil Paulsen deltek Enge på den fjerde maritime batterrikonferansen, som i år blir arrangert i Ulsteinvik denne veka.
Frå leik til forretning
Før 2010 var batteridrivne skip ein kuriositet, noko som var brukt i leikebåtar, seier Enge. Slik er det ikkje lenger.
Sjøfartsdirektoratet og DNV-GL har utarbeidd standardar og reguleringa som er ein del av grunnlaget for vidare vekst.
– No er dette ein moden bransje, seier han.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Først i løypa
Noreg er ein føregangsland i å ta i bruk batteri i skipsfarten, der store deler av ferjeflåten er i ferd med å bli elektrifisert og der buken av batteri spreier seg inn i nye marknadar.
Medan kortare strekningar kan trafikkerast med heilelektriske skip kan til dømes batteri i offshorefarty redusere bruken av fossilt drivstoff fordi batteri blir brukt til til energiforsyning når skipet treng ekstra kraft i kortare periodar.
Enge og Paulsen presentert på konferansen også korleis batteri ombord i fôrflåtar i fiskeoppdrett i kombinasjon med dieselaggregat kan reduserer energibruken med 30 prosent.
Sats på eksport
Paulsen og Enge trur det framleis blir ein stor vekst i bruken av batteri til sjøs i Noreg, men rår aktørane i marknaden om å ta teknologien og kunnskapen sin ut i Europa og heile verda.
– No får norske utstyrsleverandørar utnytte fordelen og kome seg nedover (i Europa, red. merk) og tilby sine løysingar, seier Paulsen.
Han peikar på både nærskipfarten og ikkje minst elvetrafikken i Europa som ein stor marknad for batteri- og eldriftsteknologi.
Treng infrastruktur
Eitt vilkår for å få den utviklinga i bruk av batteridrift i skipsfarten som Bellona ønskjer seg er ei stor utbygging av ladestasjonar/landstraumanlegg langs kysten.
For å få til meiner Enge og Paulsen at det er naudsynt at staten står for investeringane i staden som i dag – der det er opptil dei einskilde hamnene å gjere det.
Den vurderinga heng saman med kapitalbehovet og problemet for dei einskilde hamnene med å få betalt for slike investeringar. Dessutan er det behov for å ha standardiserte løysingar for lading, slik at reiarlaga slepp å investere i ei rekkje ladeløysingar for å få overført straum.
Få også med deg:
Norge går forbi Tyskland og rykker opp som verdens femte største skipsfartsnasjon målt etter flåteverdier. Det viser fersk statistikk fra Norges Rederiforbund og Menon Economics. (Finansavisen)
Ship Finance vokser kraftig i containerskipsfart og kjøper en flåte på 15 feeder-skip. (Finansavisen)
Tankmarkedet er fortsatt elendig, men Herbjørn Hanssonmener at NAT likevel ikke har finansiell risiko. – NAT er et av tankrederiene på Wall Street som har minst gjeld per skip, sier han. (Finansavisen)
Han er rektor og dosent ved Høyskolen Kristiania, og underviser i markedskommunikasjon. Blindheim har bakgrunn fra reklame- og mediabransjen, både som tekstforfatter, kreativ leder og direktør, og har også kompetanse på merkevarebygging, skriver Aftenbladet.
Statoil ble opprettet i 1972, og er i dag Nordens største konsern og verdens største operatørselskap offshore. Selskapet fusjonerte i desember 2006 med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro, og endret samtidig navnet til Statoil-Hydro, et navn som hadde en levetid på to år.
Det er ikke mange år siden Statoil skiftet «dråpelogoen» ut med dagens stjernelogo. I 2009 fikk selskapet sin nye logo, og brukte 200 millioner kroner over hele kloden på omprofileringen den gangen, ifølge selskapet.
Forstår lite av navneendingen
– Hvordan reagerer du på navnet, Trond Blindheim?
– Vel, de må vel ha noe å gjøre, de som jobber i markedsavdelingen hos Statoil. det blir som om jeg skulle skifte navn fra Trond til et navn mer i takt med tiden, sier han med glimtet i øyet.
– Vi forbinder Statoil-navnet med velstand knyttet til det norske samfunnet. Norge topper alle rankinger og kåringer av verdens beste land å bo i, mye på grunn av Statoil. Helt siden vi fant olje i Nordsjøen, og pumpet opp denne, har alt gått oppover, og vi har hatt en historisk økonomisk vekst, sier Trond Blindheim.
Han forstår lite av at et selskap som Statoil, som har bidratt til historisk økonomiske vekst, bytter ut et innarbeidet, positivt ladet navn, som de fleste bare har positive assosiasjoner til.
«Og Statoil-navnet, det eier vi alle»
Det hjelper ikke at selskapet også skal satse på andre energiformer. Navnet står ikke i veien for dette, mener han. Og Statoil-navnet, det eier vi alle, sier han.
– Så navnet faller ikke helt i smak?
– Navnet er veldig kryptisk, og ligger ikke så godt på tungen, og det klinger heller ikke så godt, sier rektoren ved Høyskolen Kristiania.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Totalt vil endringen fra Statoil til Equinor koste mellom 230 til 250 millioner kroner, sier Sætre til Aftenbladet.
– Dette er et utgangspunkt. Men vi vil selvfølgelig gjøre mye for å gjøre kostnadene nede.
– Vi kommer ikke til å skifte kjeledresser før de er slitt ut, for eksempel.
Sætre mener at selv om dette vil koste en del, tror han det er viktig for selskapet.
– Vi skifter ikke navn fordi vi vil endre strategi, vi skifter navn fordi vi er i endring.
Obladi olblada
Sætre er i toppform når han presenterer det nye navnet. På pressekonferansen slår han spøker om Beatles-sanger og prosessen rundt det å velge nytt navn.
– Jeg har vært en del av denne prosessen selv. Det var veldig mange navn som ble diskutert. Vi ønsket et navn som var tidløst og ikke opportunistisk. Noen navn i denne prosessen kom fort og gikk fort. Litt som obladi oblada, som ikke er en av de beste Beatles-sangene, sier han.
– Det tar tid å bli vant til et nytt navn. Det vet alle som har gitt navn til et nytt barn eller giftet seg. Jeg forventer ikke at dette blir kjærlighet ved første blikk. Det vil ta litt tid å bli vant til. Men vi håper at det blir det samme for andre som for oss når det får litt tid til å modne.
– Du er i godt humør i dag?
– Ja dette er vår dag.
Statoils rundt 20.000 ansatte ble tatt på senga av navnendringen til Equinor.
– Det blir nok en del sterke følelser i starten, sa konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Konsernsjef Eldar Sætre skal holde en tale til alle Statoils rundt 20.000 ansatte fra Forus torsdag ettermiddag. Dette skal skje via videooverføring, skriver Stavanger Aftenblad.
Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil var helt uforberedt da han sent onsdag kveld ble varslet om at noe stort skulle skje.
Torsdag morgen kom meldingen om at Statoil skal hete Equinor i framtiden.
– Jeg tygger på navnet «Eqiunor… det kom litt overraskende, sier han.
– Sterke følelser
Betydningen av navnet med «equi» som kommer av «equal» – likhet – og «nor», som sier noe om hvor selskapet kommer fra, er viktig, mener han.
– Det gamle navnet er jo satt sammen av «stat» og «olje», så det er jo den betydningen en vil fjerne, sier Teige.
Han kjenner ikke til at noen tillitsvalgte eller ansatte har vært med på å jobbe fram det nye navnet.
– Hvordan blir navnendringen mottatt blant de ansatte, tror du?
– Det blir nok sterke følelser i starten. «Statoil» er det navnet en har forholdt seg til siden en ble født omtrent. Nå må en vende seg til noe nytt. Jeg tror at når de får tenkt seg om, ser mange at dette har noe for seg, sier Teige.
Statoil i 30 land
Statoil driver sin virksomhet i over 30 land over hele verden, og i flere av verdens viktigste olje- og gassprovinser. Over 20.000 ansatte jobber i Nord- og Sør Amerika, Asia, Afrika, Oceana, Europa, og framfor alt i Norge.
– Sætre holder en tale torsdag ettermiddag, det blir et globalt møte med alle ansatte. Han skal snakke om selskapets strategi, en ny retning. Selskapet skal bli et breiere energiselskap. Vi går blant annet inn i sol og vind, sier Teige.
Behovet for nye folk i året som kommer, er størst på ingeniørsiden, ifølge undersøkelsen bransjeorganisasjonen har gjennomført.
– Olje- og gassindustrien står foran spennende utfordringer. Vi har ambisjon om å ligge blant de fremste i verden i bruk av digitale løsninger. Mange oppgaver skal automatiseres. Dette er spennende faglige utfordringer, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Rundspørringen er gjort i forbindelse med organisasjonens årskonferanse, som starter i Oslo torsdag. Bransjen har vært gjennom noen krevende år med fallende oljepriser. Kostnadskutt har bidratt til at det er mulig å gjennomføre prosjekter til lavere pris, noe som har ført til økt aktivitet, ifølge organisasjonen.
– Denne industrien drives fremover av kompetanse. Nå står vi foran en ny tid hvor vi skal ta i bruk ny teknologi og samtidig løfte næringen inn i lavutslipp-samfunnet. Da trenger vi de klokeste hodene, og de mest motiverte ungdommene, sier Schjøtt-Pedersen.
Til tross for optimismen i undersøkelsen, er ikke bildet entydig positivt for alle, og Norsk olje og gass påpeker at bemanningsbehovet varierer fra bedrift til bedrift.
Sluttpakkene kan bli på opp mot fem årslønner pluss halvannen million kroner i kompensasjon for bortfall av AFP-rettigheter, skrev Dagens Næringsliv. Med den særegne petroleumsskatten på 78 prosent, er det indirekte staten som dekker brorparten av sluttpakkene når de kostnadsføres i bedriftens regnskap.
– Er de oppgitte størrelsene på kompensasjoner i selskapet riktig fremstår de for meg til å være helt ute av proporsjoner, skriver politisk rådgiver Christian Haugen (Frp) i en epost til Dagens Næringsliv. Han understreker samtidig at denne typen avtaler ikke er noe departementet har noe med å gjøre.
Total ønsker ikke å kommentere detaljene i sluttpakkene.
Klaus Mohn, professor petroleumsøkonomi, tror skattenivået kan ha noe med størrelsen på sluttpakkene å gjøre.
– Insentivene til å spare en krone er skarpere hvis du får beholde mer av gevinsten selv.
Mohn sier samtidig at det er grunn til å tro at ansatte i oljenæringen ikke vil være den samme lønnsandelen som de har vært. Dersom lønnsomheten og aktiviteten ikke fortsetter å være like høy, vil det trolig påvirke lønnsutviklingen forklarer han.
Det skriver selskapet i en melding torsdag.
I meldingen skriver Statoil:
– Verden er i endring, og det er Statoil også. Den største omleggingen av energisystemene i moderne tid er i gang, og vi vil være en pådriver for denne utviklingen. Vår strategi ligger fast, og navnet Equinor reflekterer endringer som allerede er igangsatt, uttaler Statoils styreleder Jon Erik Reinhardsen i meldingen.
– Navnet understøtter strategien vi la frem i fjor for sikker drift, høy verdiskaping og lave utslipp.
Navneendringen ble foreslått av styret i Statoil, og vil bli fremmet til Statoils generalforsamling 15. mai.
Regjeringen støtter navneendringen og kommer til å stemme ja, ifølge selskapet
– Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering, skriver Statoil.v
Dagens nyhetsbrev
Den siste i rekken som har fått svovelbot fra Sjøfartsdirektoratet er Kiel-fergen til Color Line, Color Magic.
600.000 kroner har rederiet fått i bot for til sammen fem overtredelser av reglene om skipsdrift, i henhold til skipssikkerhetsloven og miljøsikkerhetsforskriften. Overtredelsene skal ha skjedd i løpet av kun én sommer.
Les mer om bakgrunnen her.
Dette er den største boten de har utsendt etter at det nye svovelregelverket trådte i kraft i 2015. Color Line har klaget på boten, siden de mener at de ikke har gjort noe galt.
Regelverket går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Ifølge Color Line er grunnen til at de flere ganger slo ut på en målestasjon i Danmark slik:
– For det første var kjølvannsinntakene våre blitt tilgrodd av skjell, så det ikke kom nok vann gjennom. I tillegg hadde i tekniske problemer med eksosgass-analysatorene, som viste seg å ikke være pålitelige i en periode. Vi har brukt ganske mye ressurser på å fikse begge deler, Svein Sørensen, daglig leder i Color Marine verksted AS.
Sjøfartsdirektoratet har ikke godkjent klagen, og saken vil bli avgjort av Klima- og miljødepartementet.
Color Magic er langt fra det eneste rederiet som har mottatt svovelbøter fra Sjøfartsdirektoratet. Her er oversikten over alle utgitte bøter frem til februar 2018:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Vi har ytterligere tre saker hvor vi har forhåndsvarslet rederiet om et mulig overtredelsegebyr for brudd på svovelregler, sier Sørensen i Sjøfartsdirektoratet.
Color Line-skipet markerte årets første bot. Med flere saker under behandling og økt kontrollvirksomhet venter direktoratet en økning i svovelgebyr i 2018.
Få også med deg:
Petoro leverte 87 milliarder kroner til statskassen i 2017, opp 21 milliarder fra 2016. – Vi er inne i en oppgangstid, sier administrerende direktør Grethe Moen.
Vindparkene som anlegges i Norge er i stor grad betalt av strømkundene. Til nå har de bidratt med tilsammen 6,2 milliarder, og mesteparten har gått til Sverige.
Et flertall på landsstyremøtet i Arbeiderpartiet sier et betinget ja til norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer.
Da oljekrisen kom, snudde Norwegian Weather Protection (NWP) i Knarvik seg raskt. Nå har de tredoblet omsetningen på to år.
Total E&P Norge AS satser på å redusere staben med mellom 50 og 70 stillinger når de blir til ett selskap sammen med Maersk Oil Norway. Ansatte som er villig til å slutte i oljeselskapet kan få inntil fem årslønner, pluss halvannen million fra arbeidsgiveren som takk. Staten tar det meste av regningen.
Grimstad-rederiet JJ Ugland flagger PSV Evita fra Norge til Storbritannia og bringer ombord Øst-Europeisk mannskap. Flere sjøfolk må gå, og forhandlingene er i gang. (Trade Winds)
Eksportprisen for fersk eller kjølt laks steg 3,7 prosent sammenlignet med forrige uke til 67,57 kroner per kilo, det skriver SSB i sin ukentlige oppdatering. Samtidig som prisen stiger øker også kvantumet med 3,9 prosent. (SSB)
Når myndighetene bare tildelte halvparten så stor kapasitet som Aker og Norway Royal Salmon ønsket seg, velger Aker å takke for seg. Aker Solutions skal imidlertid fortsatt arbeide for å realisere drømmen om fiskeoppdrett til havs. (E24)
Ungarske MOL skal i gang med en borekampanje på Mandalhøgda sør i Nordsjøen. Potensialet er på 434 millioner fat. (Petro.no)
Oceanteam er supendert fra Oslo børs. Bakgrunnen er en melding fra Finanstilsynet som kom tirsdag kveld hvor det kom frem at Oceanteam ASA har gitt mangelfull informasjon som kan være villedende for investorer i en melding 24. februar, hvor selskapet rapporterte om sitt resultat for 2017. (E24)
Verdien på bulk-skipene har økt med 433 milliarder: Ny oversikt fra Vesselsvalue, omtalt på Hegnar.no, viser at verdien på bulkskipene har skutt i været siden 2015.
48 sjøfolk må gå på land når to av båtene som Remøy Shipping har driftsansvaret for, NAO Prospector og NAO Guardian, om kort tid skifter til britisk flagg. (Vestlandsnytt)
Solstad Farstad vil endre vilkårene i et obligasjonslån knyttet til Deep Sea Supply-flåten slik at et eventuelt mislighold ikke skal ramme andre deler av rederiet. (Finansavisen)
De økte inntektene skyldes i hovedsak økt oljepris, rekordhøy gassproduksjon og effektivisering.
– Vi er inne i en oppgangstid, nå gjelder det å sikre fortsatt effektiv drift og legge grunnlaget for fremtidig produksjon med å finne mer olje og gass, sier Grethe Moen til Aftenbladet.
Europeisk gassetterspørsel fortsetter å øke, dels på grunn av høyere kullpriser og at kullkraftverk blir faset ut.
Norge dekker nå 25 prosent av EUs gassetterspørsel.
Høster gevinster
– Operatører og leverandører har de siste årene gjort en imponerende jobb for å effektivisere hele virksomheten, sier Moen.
– Nå høster vi gevinstene. Alle de nye utbyggingssøknadene er bevis på at vi er konkurransedyktige. Dette er fjorårets gledeligste oljenyhet, understreker Moen.
Moen understreker at utfordringen fremover blir å holde på effekten og forbedre seg videre.
– Ytterligere effektivisering er avgjørende for å opprettholde konkurransekraften, sier hun.
Lite leting
Samtidig peker hun på at leteaktiviteten er for lav, og at nye funn er nødvendig for å kunne opprettholde produksjonen på norsk sokkel etter 2025.
– Letingen i Barentshavet sommeren 2017 var en skuffelse, men vi er bare så vidt i gang med kartleggingen av dette spennende leteområdet. Størrelsen på nye funn er også fallende, da er det gledelig at det i 2018 er planlagt flere letebrønner enn på mange år. Petoro er med i rundt 20 av disse, sier Moen.
Redaksjonskomiteen skal ha jobbet til langt på natt med et forslag som det etter planen skal voteres om før klokken 10 i dag.
Dersom det får flertall, som det ventelig vil gjøre, får stortingsgruppen i praksis en fullmakt til å si ja til Acer under sitt møte senere i dag. Men et eventuelt vedtak stiller som forutsetning at krav og føringer fra LO og lokale Ap-lag blir innfridd og fulgt opp.
Hvis så ikke skjer, kan det bli aktuelt for Ap å trekke støtten til Acer og EUs tredje energimarkedspakke på et senere tidspunkt, etter det NTB forstår.
Ba om utsettelse
Motstanden mot energisamarbeidet er sterk i deler av partiet. Mandag ba LO-sekretariatet om at saken utsettes i påvente av mer klarhet rundt EUs framtidige energipolitikk.
Et tilsvarende forslag fremmes av Møre og Romsdal Ap under landsstyremøtet. Fylkeslaget ber om at beslutningen utsettes på ubestemt tid og at norsk tilslutning til Acer blir konsekvensutredet før Ap-gruppen tar et standpunkt. Stemningen i landsstyret før votering onsdag går ikke i favør av dette forslaget, etter det NTB får opplyst.
– Vi vil ha trygghet for at vi har full råderett over våre kraftressurser i dag og i framtida. Hvis vi ikke får fjernet denne usikkerheten, som er økende blant folk, mener vi stortingsgruppen må stemme nei til Acer, sa leder Berit Tønnesen i Kristiansund Ap da hun gjestet NRKs Politisk kvarter onsdag morgen.
Møre og Romsdal Ap mener i likhet med mange andre i partiet at usikkerheten er stor usikkerhet knyttet til hva en tilslutning vil innebære av oppgivelse av suverenitet og styringsrett over kraftressursene.
Advarte
Usikkerhet knyttet til hvilke fullmakter som kan bli lagt under den nye, norske reguleringsmyndigheten RME var noe av begrunnelsen da LO mandag ba om at saken utsettes.
LO vil vente til den fjerde energimarkedspakken, som ble lagt fram i 2016, er klar. Den er nå på vei inn i sluttforhandlinger i EU. Men en slik strategi er uklok, mener leder Ketil Kjenseth (V) i Stortingets energi- og miljøkomité.
– Å vente på den fjerde energipakken kan bli lange og magre år for norsk, eksportrettet næringsliv, advarer Venstre-politikeren. Han sier det er i Norges interesse å ikke skape tvil i EU om EØS-avtalen mens brexit-forhandlingene pågår.
– LO hopper bukk over at andre energimarkedspakker opphører den dagen den tredje trer i kraft. Da har vi ingen avtale med EU, og det vil være et dramatisk veivalg både for norsk energisektor samlet sett og for norsk industri, sier han.
Frykter velgerflukt
På Stortinget har Senterpartiet, SV og Rødt signalisert klar motvilje mot energipakken, men motstanden går altså også langt inn i Arbeiderpartiet. Rundt 100 Ap-ordførere har skrevet under et opprop mot Acer.
– Dersom stortingsgruppa velger å overse grasrota i partiet og fagbevegelsen, og si JA til EUs tredje energimarkedspakke, er jeg redd flere vil forlate oss. Både medlemmer og velgere, skrev vararepresentant Tove Lise Torve fra Møre og Romsdal på Facebook tirsdag.
Energi- og miljøkomiteens to proposisjoner i saken skal avgis torsdag. Den tredje proposisjonen, fra utenriks- og forsvarskomiteen, avgis 19. mars.
