– Dette er en enestående sak i nasjonal sammenheng. Økokrim har større nettverk og mer spisskompetanse enn et regionalt politidistrikt, derfor ba vi om at de overtok saken, sier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt til Aftenbladet.- Jeg kan bekrefte at vi har overtatt etterforskningen av «Harrier», sier politiadvokat Magnus Engh Juel i Økokrim.
Les også: «Tide Carrier, er alt under kontroll?»
Unngikk miljøkatastrofe
Det var 22. februar i år at lasteskipet, som den gang bar navnet «Tide Carrier» grunnstøtte og deretter var i ferd med å drive rett opp i fjæresteinene ved Hellestøstranden og Sele på Jæren.
Etter en bergingsaksjon – der en miljøkatastrofe med nød og neppe ble avverget – ble skipet slept til kai i Gismarvik i Tysvær.
Under en inspeksjon om bord fant Miljødirektoratet dokumentasjon på at hensikten med skipet var å frakte det til opphugging på ei strand i Pakistan. Metoden kalles beaching og er ulovlig. Det førte til at myndighetene, for aller første gang i Norge, tok et skip i arrest og politianmeldte saken på grunn av mistanke om ulovlig eksport av avfall.
Siden juli har «Harrier» ligget i opplag i Spindsfjorden utenfor Farsund, og der ligger skipet fortsatt.
Det er antydet at eieren, rederiet Julia Shipping, nå ønsker å seile skipet til Tyrkia for lovlig opphugging, men saksbehandlingen for å få dette i orden er på langt nær sluttført.
Enestående også for Økokrim
– Det er etterforskningens omfang og kompleksitet, sammen med forgreninger til utlandet, som gjør at vi har overtatt saken, sier politiadvokat Magnus Engh Juel i Økokrim til Aftenbladet.
Han bekrefter at saken er enestående i sitt slag også for Økokrim. Det er nå vel åtte måneder siden både Miljødirektoratet og Kystverket politianmeldte forhold knyttet til lasteskipet.
– Jeg kan ikke si så mye annet enn at saken er under etterforskning, sier Engh Juel. Han vil ikke gi noe anslag for hvor langvarig etterforskningen kan bli.
– Har dere koplet inn politi i andre land?
– Av hensyn til etterforskningen ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på det, sier politiadvokaten.
Les også: Lasteskipet «Tide Carrier» er tatt i arrest
Dagens nyhetsbrev
Basert på de første seks månedene som som ett selskap, setter nå Solstad Farstad som mål å spare 700-800 millioner årlig, ifølge en børsmelding.
Da Solstad Offshore, Farstad Shipping og Deepsea Supply fusjonerte i sommer, lanserte de en plan om å utløse mellom 450 og 600 millioner i synergier. Nå melder Solstad Farstad at det så langt har spart 400 millioner på sammenslåingen.
Podkast: Lurer du på hvordan Solstad Farstad skal spare inntil 600 millioner i året? Da er du ikke alene.
Selskapet opplyser at innsparingene så langt kan relateres til tre områder. Administrasjonskostnadene onshore har blitt redusert ved en ny organisasjonsstruktur der kontorer har blitt slått sammen på global basis og funksjoner har blitt sentralisert. Prosjekter innen informasjons- og kommunikasjonssystemer har blitt iverksatt, og ifølge selskapet vil dette fortsette å øke effektiviteten og styrke operasjoner.
For mannskap offshore har utgifter blitt kuttet gjennom å skreddersy sammensetningen av mannskap til hvert fartøy, krav knyttet til flagging, kundebehov og operasjoner i forskjellige områder.
Å kombinere de tre selskapene har også gitt stordriftsfordeler knyttet til innkjøp og logistikk, og dette vil fortsette å føre til reduserte kostnader knyttet til vedlikehold og tørrdokking, heter det i børsmeldingen.
Få også med deg:
I 2017 er det blitt levert planer om utbygginger av oljefelt til 125 milliarder kroner. Til sammen betyr det 100.000 nye årsverk, ifølge beregningene.
Etter åtte måneder er Grieg og Gearbulk fortsatt nyforelskede i ekteskapet G2 Ocean. Nå jobber de med å finne last til skipet Holly Arrow.
Det ble ingen førjulsgave til Atlantis Subsea Farming. Nærings- og fiskeridepartementet har gitt endelig avslag på søknad om ytterligere to utviklingskonsesjoner.
Fiskeridirektoratet lanserer ny kampanje til neste år og intensiverer tilsynet med brønnbåtene.
Kinesere kjøper Statskrafts andel i den britiske Dudgeon-parken. Statkraft har i år solgt seg ut av havvindprosjekter for nærmere 13 milliarder kroner.
Den britiske marinens flaggskip, hangarskipet Queen Elizabeth, er ferdigstilt til en prislapp på 35 milliarder kroner, men må utbedres fordi det lekker. (E24)
Aker BP jobber hardt med å få til en ny stor oljeplattform midt i det såkalte Noaka-området i Nordsjøen, men Statoil er ikke helt overbevist. (DN)
Torstein Hagen har benyttet opsjonene hos italienske Fincantieri på to havgående cruiseskip Viking Ocean Cruises. (Finansvisen)
Pedersen-familiens milliardsalg av oppdrettsselskapet Fjordlaks Aqua til Roger Hofseth og Hans Hofseth International endte i krav om voldsgift og varsel om søksmål. Men nå har partene inngått forlik. (DN)
Oljeselskapet DNO har mottatt 54,32 millioner dollar fra de kurdiske selvstyremyndighetene som betaling for eksport i september. DNO-sjefen er nå fornøyd med regulariteten i betalingene for andelen av Tawke-lisensen. (E24)
Brønnbåter deltar i stadig flere arbeidsoperasjoner og spiller en viktig rolle i å forebygge rømming i akvakulturnæringen. Båtene er involvert i operasjoner som er komplekse og risikofylte, og det er grunnen til at tilsynet nå intensiveres, melder Fiskeridirektoratet.
– For å redusere risiko for uønskede hendelser i slike operasjoner er det viktig at ansvarsforhold og internkontroll er tilfredsstillende avklart og definert mellom de ulike aktørene, sier fiskeridirektør Liv Holmfjord.
Les også: Trapper opp kampen mot rømming og resistent lus
Kampanjen skal belyse forebygging, håndtering og begrensing av rømming. Målet er å redusere antall uønskede hendelser der brønnbåter er involvert.
– Samtidig med at vi nå varsler en tilsynskampanje i 2018, formidler vi ut et faktaark vi har utarbeidet, sier Liv Holmefjord.
Faktaarket viser eksempler med kjente farer og problemer fra virkelige hendelser, og gir veiledning om hvordan man kan forebygge slikt. Næringen har bidratt til å utarbeide faktaarket, som beskriver tiltak som kan bidra til å redusere risiko for rømming.
– Vi håper denne kampanjen vil bidra til en bedre forståelse og dialog om risikostyring mellom tilsyn og brønnbåtnæring, og samtidig bidra i det forebyggende arbeidet videre, sier Holmefjord.
Les også: – Bekymringsfull bruk av brønnbåter
Les også: – Skal bygge verdens største brønnbåt
Dagens nyhetsbrev
Det melder Marin Teknikk i en pressemelding.
Båtene, som har en lengde på 50 meter og en bredde på 12,5 meter, skal drive fiske i norske farvann, men er designet med høy isklasse for å også kunne operere i arktiske farvann. Fartøyene har innredning for 18 personer.
Les også: Nedturen over for Marin Teknikk
Det er Tersan Shipyard i Tyrkia som skal bygge fartøyene. Den første båten skal leveres i desember 2019, den andre i februar 2020. Ifølge Marin Teknikk vil flere leverandører fra Norge “nytte godt” av utstyrsleveranser til fartøyene.
Etter offshorebestillingene tok en brå slutt, er det i oppdrett- og fiskeri skipsdesignerne har levert konsept på. Marin Design har tegnet den største fiskebåten som skal bruke batteri. Garnbåten skal bygges for Lofoten-rederiet Hans Angelsen og Sønner på Moen Marin.
Hos Fitjar mek. Verksted bygger verftet en ny tråler tegnet av norske Salt Ship Design. På Sørlandet er Simek i aller siste innspurt for å gjøre ferdig tråleren til Veidar, designet av Rolls-Royce.
Få også med deg:
Administrerende direktør Asle Strønen i salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft tror ikke Vard Aukra kontrakt på syv trålere blir den siste kontrakten norske skipsverft offentliggjør i år.
Subsea-fartøyet Polar King får farte 11 nye måneder videre i Norge, Nordsjøen og Middelhavet.
Resultatet etter skatt i Viking Supply Ships, inkludert fra ikke-videreført virksomhet, endte på mins 99 millioner svenske kroner i kvartalet, mot minus 93 millioner kroner i samme periode i fjor. (Hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Selskapet skal levere to subsea manifolder, et kontrollsystem og kabler for Skogul, som skal knyttes tilbake til Alvheim. Det skal også levere kabler og utføre arbeid på topsiden på en normalt ubemannet installasjon på Valhall Vestflanke, som skal knyttes til Valhall-feltets senter, opplyser selskapet i en pressemelding.
Subseaarbeidet vil bli utført som en del av Aker Solutions subseaallianse med Aker BP og Subsea 7, og vil starte umiddelbart. Prosjektledelse og ingeniørarbeid vil skje fra Tranby og Fornebu i Norge, Aberdeen i Storbritannia og Pune i India. Moss og Egersund vil stå for produksjon.
Arbeidet på topsiden er en del av brønnhodeplattformalliansen med Aker BP, Kværner og ABB, og vil også starte umiddelbart på Stavanger-kontoret.
Kontraktsverdi er ikke oppgitt.
Aker Solutions har hatt en god førjulstid, og har dradd i land den ene kontrakten etter den andre. Les mer om det her.
Prosjektet er det første for alliansen for brønnhodeplattformer, som våren 2017 ble etablert
mellom Aker BP, Kværner, ABB og Aker Solutions. Plattformen vil vanligvis være ubemannet, og i en pressemelding skriver Kværner at “kontrakten er et gjennombrudd for Kværners satsing på slike
installasjoner.”
Kontraktsverdien er i underkant av 1 milliard kroner.
Saken oppdateres…
To av modulane som skal bli det rekordstore bustadkvarteret til Johan Sverdrup-plattforma står rigga klare til avreise på ein lekter i Aslaksvikjo når Stord24 er innom ei knapp veke før leveringsdagen.
Måndag skal endeleg rekordprosjektet til Apply Leirvik leverast til samanstilling ved Kværner på Stord. Og det er vanskeleg å overdrive viktigheita av Johan Sverdrup-prosjektet for Apply Leirvik.
– Me har aldri hatt ein jobb i dette omfanget. Dette er jo vel fire gonger så stort som eit vanleg bustadkvarter. Her har me fem fulle etasjar med plass til 560 mann. Dette er svære greier, seier prosjektleiar Leif Ståle Lidal.
Les også: Nå er første synlige del av Johan Sverdrup-feltet på plass
For å setje størrelsen på bustadkvarteret i perspektiv så tel det altså 14.500 kvadratmeter. Den førre store jobben til Apply Leirvik leverte til Kværner, Edvard Grieg-bustadkvarteret, var på 2600 kvadratmeter. Sjeldan har verksemda bygd bustadkvarter større enn 3500 kvadrat.
Les også: – Tøft løp. Tøft produkt.
To modular blei måndag sendt til Kværner, og ligg no utanfor dokken og ventar på å bli lasta inn på plattformdekket onsdag.
Veka før jul kjem det ytterlegare to modular frå Emtunga i Gøteborg. Så står det att helikopter-hangar, helikopter dekk og baserom som skal leverast i løpet av våren.
Slik vil plattformdekket til Johan Sverdrup-plattforma bli når jobben er ferdig utført ved Kværner Stord.
300.000 timar
Sjølv om hovuddelen av det sju etasjars høge bustadkvarteret til Johan Sverdrup-plattforma no blir sendt av garde betyr ikkje det på langt nær at jobben er ferdig.
No skal Apply Leirvik bruke heile 300.000 timar på Kværner på Stord før jobben er fullført. Heile 300 Apply-tilsette skal i sving under ferdigstillinga av topsiden.
– Det er ganske mykje. Me har jo vore på Kværner tidlegare for å ferdigstille bustadkvarter, men dette her er veldig mykje større. No startar den mest spennande fasen i prosjektet, med tanke på utfordringar og risiko. No går me inn i den mest ukjende fasen. Me skal jobbe veldig høgt i lufta på bustadkvarteret som ligg på lekter i dokken, seier Lidal.
Heilt fullt i bygget
Men sjølve ingeniørfasen er dei no stort sett ferdige med. Johan Sverdrup-prosjektet har nemleg vore ein milestein for ingeniøravdelinga på Apply Leirvik. På det meste har det vore 170 ingeniørar i arbeid, 140 av dei på Stord. Noko slikt har verksemda aldri ført vore i nærleiken av.
– Me hadde ikkje éin ledig kontorplass. Det var heilt stappa fullt. Me kunne rett og slett ikkje ta inn fleire, fortel Arne Ottesen, leiar for engineering og teknologi i Apply Leirvik.
– Men kva skal alle desse ingeniørane drive med no når Johan Sverdrup-jobben nærmar seg slutten?
– No hadde me jo ein god del innleige. Rundt 90 var blant våre eigne. Alle desse er no i arbeid på dei nye prosjekta eller i sluttarbeidet på Sverdrup. Så vår eigen bemanning er framleis i full drift.
Les også: Nå er han i gang med å bemanne opp Johan Sverdrup
Ottesen fortel at oljekrisa nesten kom som bestilt for verksemda, då dette med å rekruttere ingeniørar plutseleg ikkje var eit problem lenger.
– Dette med å få tak i folk har ikkje vore noko sak denne gongen. Det var jo ein veldig dipp for mange andre, samtidig som me fekk veldig mykje å gjere. Så me opplevde ein heilt annan kvardag no enn for eitt eller to år tidlegare, då me verkeleg sleit med å få tak i folk. Det var definitivt eit gunstig tidspunkt for oss.
No når Johan Sverdrup-arbeidet nærmar seg slutten er det gull verdt for Apply Leirvik at dei fekk kontrakten med å levere bustadkvarteret til den brasilianske Perigrino-plattforma til Statoil.
– Me hadde fått ein tung haust dersom me ikkje hadde fått Perigrino-kontrakten i sommar. Då hadde nok i verste fall rundt halvparten stått utan arbeid, seier Ottesen.
Unik konkurransekraft
I haust fekk dei også sikra seg meir arbeid på Valhall-plattforma. Lidal trur den lange erfaringa til verksemda gjer at dei har opparbeida seg eit stort konkurransefortrinn.
– Me har all engineeringa på fastpris. Det er veldig få som har det. Det er stort sett dei som bygger bustadkvarter og dei som bygger jacketar, som på Kværner i Verdal. Alle andre topsider er betalt på timar. Me brukar omtrent halvparten av engineering-timar per kilo levert produkt i forhold til dei som får betalt time for time, seier Lidal.
Å levere på fastpris medfører ei auka risiko, men det kan Apply Leirvik ta seg råd til, då dei har bygd opp ein sterk spisskompetanse på bustadkvarter opp gjennom åra.
– Det er klar det er ein risiko involvert. Men sidan me har gjort denne jobben i så mange år så er me trygge på den risken. Dette er me stolte av. Konkurransekrafta vår her på Stord er heilt unik.
Viktig ingeniørsatsing
Leif Ståle Lidal har jobba i Apply Leirvik sidan 1989, eitt år etter at ingeniøravdelinga på «sveisen» blei bygd opp i samband med bygginga av Snorre A-plattforma. Sidan har ingeniøravdelinga blitt stadig større, og under den travlaste tida med Johan Sverdrup-bustadkvarteret så var det ikkje ein kontorplass å oppdrive i det knapt tre år gamle administrasjonsbygget.
– Me har halde på lenge med dette. Etter 1988 har me gjennomført engineeringa av alle bustadkvartera her på Stord. Det synest eg er ganske bra. Det har jo blitt nokre bustadkvarter på desse 30 åra.
– Kor viktig har satsinga på ingeniørar vore for Apply Leirvik?
– Viss me ikkje hadde satsa på engineering så hadde me nok halde på med noko heilt anna i dag. Det er utruleg viktig å ha samspelet mellom engineering og fabrikasjon. Eg trur me rett og slett hadde prist oss ut dersom me skulle ha kjøpt ingeniørtenestane, seier Lidal.
– Me sit med heilskapen, og har ansvar for engineering, innkjøp og fabrikasjon. Det er ein del av nøkkelen til suksessen, skyt Arne Ottesen inn.
Han trur breidda i kompetanse er har vore viktig for at verksemda har klart seg så bra.
– Me har jo bygd oss opp lang tilbake i tid. No har me alle fag innan ingeniørar. Det er utruleg viktig at me har eit vidt spekter, frå det akademiske til det praktiske. Då får me utnytta det i ingeniørarbeidet, slik at dei forstår kva som skal byggast.
Administrerande direktør Helge Gjøsæter kan ikkje overdrive viktigheita av Johan Sverdrup-kontrakten for å sikre aktivitet ved verksemda. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Leverer på dagen
Administrerande direktør i Apply Leirvik, Helge Gjøsæter, fortel at bustadmodulane til Johan Sverdrup som no vert levert, skjer akkurat på datoen i høve det som var planlagt i fjor.
– Det har jo vore utfordringar under vegs, men dei har vore løyst i samarbeid med kunden. Så per i dag ligg prosjektet heilt etter planen. Då modulane gjekk ut av hallen førre laurdag var det planlagt i halvtanna år i forvegen at den skulle ut akkurat denne datoen. Det beviser jo berre kor flinke verfta i Norge er å levere på tid og plan.
Gjøsæter framhevar den store ingeniørjobben som er gjort på Sverdrup-kontrakten før oppstart av produksjonen, men peiker også på kor stor jobb som skal gjerast på Kværner i 2018.
– Dette er først og fremst ein ingeniørjobb for oss, i tillegg til ein stor fabrikasjonsjobb. Til neste år vil me ha fleire personar om bord på Johan Sverdrup enn kva Kværner har sjølv. Me har ein stor jobb med samanstillinga fram til oktober. Me får eit hektisk 2018, med mange bitar som framleis skal monterast. Dette er jo eit gedigent puslespel.
– Kor viktig har Johan Sverdrup-kontrakten vore for Apply Leirvik?
– Det var utruleg viktig. Alternativa i denne fasen hadde ikkje vore så mange. Det gjeld jo både for Kværner og Aibel også. Så utan Sverdrup hadde jo desse tre verfta vore i ein heilt annan situasjon. Definitivt.
Dagens nyhetsbrev
Tidligere har skip som har seilt gjennom Suez-kanalen blitt forsinket kraftig eller truet om de ikke har betalt bestikkelser i form av sigaretter, gaver eller penger. For å imøtegå disse utfordringene startet i Maritime Anti-Corruption Network (MACN) «Si nei»-kampanjen i 2015.
Den har vært en fellesinnsats for å avvise bestikkelseskravene, der det har blitt brukt en koordinert nulltoleransepolitikk, plakater om bord og et “verktøyskrin” for kapteiner. Mange av medlemmene i nettverket er norske rederier. Også kanalmyndighetene er nå med på laget i kampanjen, som har blitt permanent.
Antikorrupsjonsnettverket melder at situasjonen har bedret seg fra år til år. Krav om bestikkelser har hatt en drastisk nedgang, og til dels blitt eliminert. Trusler mot sikkerheten til både mannskap og fartøy har også blitt redusert betydelig.
– Å ta opp dette problemet er en milepæl for hele den maritime næringen, og vi oppfordrer nå flere industriaktører til å følge etter. Kampanjen har ikke ført til forsinkelser eller trusler, og mange kapteiner har ønsket initiativet velkommen. Formålet med denne kampanjen er ikke å navngi og henge noen ut, men å finne konstruktive, praktiske løsninger på et industriproblem, sier programdirektør Cecilia Müller Torbrand i MACN i en pressemelding.
Odfjell-skip seiler gjennom den maritime snarveien mellom Asia og Europa, og Odfjells stabssjef Øistein Jensen sier kampanjen har vært veldig nyttig.
– Denne kampanjen har gitt positive resultater og vi har derfor valgt å ta en aktiv del selv, sier Jensen.
Få også med deg:
Skandi Marstein har ligget i opplag siden høsten, og nå kvitter DOF seg med det gamle supply-skipet.
Regjeringen får støtte fra KrF og Senterpartiet, og dermed blir det ikke flertall for forslaget om å stille strengere miljøkrav til kystruten.
Geir Jøran Wilhelmsen utga seg for å være arvingen til skipsreder Wilh. Wilhelmsen og svindlet til seg over 32 millioner kroner, ifølge Oslo tingrett. Nå anker han dommen. (DN)
Gruppen av usikrede kreditorer i Seadrill vil vite alt om John Fredriksens involvering i restruktureringen av selskapet. De ber ham møte i retten for å svare på spørsmål. (Finansavisen) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Fredag ble det klart at Tibber får 9,8 millioner i statlig støtte til prosjektet Energimarkedet 2.0, skriver Bergens Tidende. Det går ut på å etablere et parallelt, fulldigitalt energimarked som lar husholdninger kjøpe strøm direkte fra produsent og selge tilbake kapasitet som kan disponeres ved høy trafikk i strømnettet.
Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med 3000 husstander i Hordaland og Sogn og Fjordane, BKK og NHH.
Les også: Tibber og Futurehome går sammen om smart strømstyring
Neste generasjon strømmarked
Støtten gis gjennom PILOT-E, den felles finansieringsordningen til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Tilsammen 130 millioner ble delt ut fredag til tilsammen ni prosjekter som skal utvikle nye løsninger for utslippsfri nyttetransport på land og digitalisere energisystemet.
– Det vi utvikler er neste generasjon strømmarked. I stedet for at du kjøper strøm fra en strømleverandør, handler huset ditt strøm direkte fra en produsent. Og så kan du selge tilbake til nettet det du ikke bruker, og tjene penger på det, sier daglig leder og gründer Edgeir Vårdal Aksnes (38). Han er bosatt i Førde og startet bedriften i februar 2016 sammen med Daniel Lindén (34) i Stockholm. De har etterhvert fått store investorer inn, blant annet Petter Stordalen. I dag har selskapet 15 ansatte.
Første i verden
Enkelt forklart kjøper og selger du din egen strøm via en applikasjon. Appen finner den beste prisene for deg til enhver tid. Hvis du for eksempel har en el-bil som skal lades, kan systemet finne ut at hvis du ikke gjør det klokken 16, når det er mest belastning på strømnettet, kan du tjene penger på å vente en time. Det vil også bidra til å jevne ut hele forbruket på strømnettet
– Dette er mest sannsynlig det første digitale strømmarkedet i verden. Det er gjort utprøvinger i New York og i Mellom-Europa, men så vidt vi vet, er dette ikke gjort i full skala før, slik vi gjør nå, sier Aksnes.
Unikt fortrinn
– Hvordan vil husstandene som skal delta i prosjektet bli plukket ut?
– Vi vil hente pilotbrukerne fra den kundegruppen vi allerede er begynt å få. Og utover i 2018 vil vi invitere nye inn, vi skal ha en større introduksjon på nyåret.
Ifølge Aksnes har Norge og landene ellers i Nord-Europa et kjempefordrinn fremfor for eksempel USA, for å utvikle et digitalt strømmarked, siden vi har et åpent og liberalisert strømmarked.
Slik ser appen ut som gir deg mulighet til å styre kjøp og salg av din egen strøm. Foto: Tibber
Ministeren: Spennende
Olje- og energidepartementet er et av tre departementer som finansierer pengestøtten.
Statsråd Terje Søviknes synes det er spennende med samarbeidet mellom BKK og Tibber om dette prosjektet.
– Vi ser en utvikling der nye, variable energikilder som solenergi og vindkraft gjør det mer krevende å sikre tilstrekkelig kapasitet på strømnettet til enhver tid. Statnett har antydet at det kan bli nødvendig å ruste opp nettet for 140 milliarder kroner de neste årene. Det er forbrukerne som betaler for slik utbedring. Og slike og andre smarte løsninger kan da bidra til å redusere kostnadene på utbyggingen, sier Søviknes.
Les hele saken i Bergens Tidende.
Dagens nyhetsbrev
Næringslivet skriker etter kompetanse innen maskinlæring, og det er tynt i rekkene blant nordmenn som har den rette kunnskapen.
– Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn til Sysla.
For fire år siden så selskapet en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk, og etablerte derfor en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse.
På samme tid har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. De er 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data.
Dette gjenspeiles ved universitetene også.
Andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk ved Universitetet i Oslo har for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn i år. I Bergen har det siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet.
To av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi ved universitetet i Trondheim, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, er norske.
Få også med deg:
Rederienes felles korrupsjonskamp de siste to årene har gitt resultat i Suez-kanalen. Nå betaler de ikke lenger sigaretter i «Marlboro-kanalen».
Etter at Robotic Drilling Systems (RDS) i Sandnes ble solgt til den amerikanske landrigg-giganten Nabors tidligere i år, har oppdragene ramlet inn.
Subsea 7 får to Aker-kontrakter, og skal være med på utbyggingene ved Skogul og Valhall Vestflanken, som Aker BP leverte utbyggingsplaner for i dag.
Statoil-sjef Eldar Sætre er bekymret over at flere oljegiganter forlater norsk sokkel.
Nyheten om at Husnes får 90 nye arbeidsplasser på aluminiumsfabrikken blir tatt imot med glede. Nå skal champagnen sprettes.
– Enkelte holdninger må bort dersom fiskenæringen skal klare å lokke til seg flere kvinner, sier søstrene Sisilie (24) og Mathilde (18) Skagen fra Andenes. (Fiskeribladet)
Statkraft selger sin eierandel i havvindparken Sheringham Shoal til den britiske fondsforvalteren Equitix. Salgssummen er drøyt 6,2 milliarder kroner. (NTB)
Storbanken Goldman Sachs varsler at oljenedturen stopper i år – og at 2018 blir et gullår for oljegigantene, melder Bloomberg. (E24)
Gruppen av usikrede kreditorer i Seadrill vil vite alt om John Fredriksens involvering i restruktureringen av selskapet. De ber ham møte i retten for å svare på spørsmål. (Finansavisen)
