Trass i motstand fra opposisjonen har regjeringens forslag til ny klimastrategi fram til 2030 fått tilslutning i Stortinget.
Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre hadde på forhånd sikret seg KrFs støtte og dermed flertall for meldingen, som ble vedtatt i Stortinget torsdag kveld.
I forkant hadde opposisjonen kritisert klimameldingen for være for lite forpliktende og mangle nye grep.
– Uten nye tiltak
Ap er særlig skuffet over at stortingsflertallet ikke går inn for å fastsette et mål for norske utslippskutt, mens SV ønsket å tvinge regjeringen til å gjøre jobben på nytt.
– For første gang har Stortinget vedtatt en klimamelding uten å komme med noen nye tiltak for å få ned utslippene på kort sikt, sier SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til NTB.
Nei til tilleggsforslag
Med 49 mot 51 stemmer sa Stortinget nei til forslaget fra Ap, Sp, SV og MDG om å be regjeringen utarbeide sektorvise handlingsplaner for hvordan utslippene skal reduseres fram mot 2030.
Opposisjonen hadde lagt fram en lang rekke tilleggsforslag til klimameldingen. Nær samtlige av forslagene ble avvist, med unntak av MDGs forslag om å be regjeringen snarest mulig utrede et nasjonalt forbud mot heliumballonger, som ble enstemmig vedtatt, og SVs forslag om å stille krav om nullutslipp fra turisttrafikken i norske fjorder fra 2026.
Tredje i rekken
Både i 2008 og i 2012 samlet Stortinget seg om klimaforlik. De folkevalgte ble den gang enige om blant annet å fase ut oljefyring, skjerpe energikravene i byggesektoren og ha en målsetting om at kollektivtransport, sykkel og gange skal ta unna økningen av persontransport.
(©NTB)
Sokkeloppgjøret kom i havn natt til fredag etter to dagers forhandlinger.
Lønnsveksten blir på linje med rammen på 2,8 prosent som avtalt i det samordnede oppgjøret mellom NHO, YS og LO tidligere i vår, ifølge Norsk olje og gass.
– Det har vært krevende forhandlinger underveis, men vi er fornøyd med å ha kommet i mål i tråd med det sentrale oppgjøret, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
Det er totalt 6.942 organiserte på sokkelavtalene med Industri Energi, Safe og Lederne, opplyses det.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) slipper å svare kontrollkomiteen om regnefeil som ble gjort da Barentshavet sørøst ble åpnet for oljevirksomhet.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener statsråden har feilinformert Stortinget og ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om å åpne sak.
I fjor ble det avdekket at Oljedirektoratet i konsekvensutredningen feilberegnet prognosene for framtidige inntekter fra Barentshavet Sørøst med over 100 milliarder kroner. Beslutningen om å gi tillatelse til oljeleting i området ble tatt av Stortinget i 2013, da de rødgrønne hadde flertall.
MDG mener imidlertid Søviknes har ansvar for ikke å ha rettet opp i manglene i konsekvensutredningen og sørget for korrekt informasjon til Stortinget.
Sendes til fagkomiteen
Men kontrollkomiteen mener saken hører naturlig hjemme hos energi- og miljøkomiteen, som har til behandling en sak om utbygging og drift av Johan Castberg-feltet.
– Komiteen kan eventuelt følge opp saken i etterkant av behandlingen i komiteen, skriver kontrollkomiteens leder Dag Terje Andersen (Ap) i et brev til MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
Stoknes mener beslutningen stinker av «oljekameratskap» og anklager komiteen for ansvarsfraskrivelse.
– Her har trolig både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sett at dette potensielt kan ramme deres egne folk, som tross alt åpnet Barentshavet Sør-øst med daværende oljeminister Ola Borten Moe. Dette til tross for at kontrollsaken går på Søviknes, som ikke har løftet en finger for å rette opp i feilene fra den forrige regjeringen.
– Styrer på feil grunnlag
Stoknes mener det ikke gir mening å behandle saken sammen med stortingsmeldingen om Johan Castberg-feltet, etter som dette ligger vest i Barentshavet.
– Dette gir i prinsippet blankofullmakt til fremtidige statsråder om at det er greit å styre landet på feilaktig faktagrunnlag. Hvordan skal innbyggerne kunne stole på politiske vedtak da? spør MDG-representanten.
(©NTB)
Petroleumstilsynet har gransket ulykken der en mann døde på riggen Maersk Interceptor i Nordsjøen i fjor og har funnet flere brudd på regelverket.
Ulykken skjedde 7. desember i fjor. Maersk Interceptor var da i arbeid for Aker BP på Tambarfeltet.
Ulykken skjedde i forbindelse med løfting og installasjon av en råvannspumpe, der fire personer deltok i arbeidet.
En ståltaustropp røk, og en strømkabel ble dratt med. Den traff to personer som befant seg i nærheten. Den ene av dem falt over bord og døde.
Petroleumstilsynet påpeker at flere menneskeliv kunne gått tapt i ulykken.
Tilsynet har funnet ut at stroppen røk på grunn av overbelastning. Petroleumstilsynet har i granskingen avdekket flere brudd på regelverket. Dette omfatter blant annet planleggingen av arbeidsprosessen, utformingen av løfteutstyret, opplæring, bruk av løfteinnretningene og bruk av sperringer og hindringer.
Maersk har fått frist til 31. mai med å redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert.
(©NTB)
Forskningsrådet lyser ut 1 milliard kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet.
– Norge har mange smarte bedrifter. Vi trenger at enda flere av dem utvikler nye og bedre varer, tjenester og løsninger. En sterk satsing på forskning og utvikling skal skape et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, smarte og nyskapende jobber, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.
Søknadsfristen er 10. oktober for å få tildelt pengene Forskningsrådet skal dele ut til store og små bedrifter. I 2018 brukes det mer enn 4,5 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, opplyses det.
– Hvis Norge skal ha et konkurransedyktig næringsliv, trenger vi et kunnskapsintensivt næringsliv. Med disse midlene ønsker regjeringen å bidra til at flere bedrifter tar i bruk forskning i sitt innovasjonsarbeid, sier utdanningsminister Iselin Nybø (V).
(©NTB)
Bilsalget økte med 24 prosent fra april i fjor til samme måned i år. Nå utgjør nullutslippsbilene en firedel av alle nye personbiler.
Til sammen ble det registrert 14.055 nye personbiler forrige måned. Men også bruktbilsalget og bruktimporten økte betydelig. 40.210 biler skiftet eier i april – en oppgang på hele 28,6 prosent fra samme måned i fjor, mens 1.723 biler ble bruktimportert – en økning på 25,1 prosent.
Samtidig viser tallene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken at det gjennomsnittlige CO2-utslippet for alle førstegangsregistrerte nye personbiler på ett år har falt med 14 gram per kilometer til 79 gram.
Andelen nye dieselbiler har falt kraftig, fra 29,5 prosent i april i fjor til 19,3 prosent i år. For biler med bensinmotor falt markedsandelen fra 28,3 til 26,1 prosent.
Samtidig ble det solgt over 1.000 flere nye biler med hybriddrift, opp 32,4 prosent. For rene nullutslippsbiler var det mer enn en fordobling – fra en oppgang i nyregistreringer med 111,3 prosent – fra 1.687 i april i fjor til 3.566 forrige måned. Bilene som ikke slipper ut CO2 har nå en markedsandel på 25,4 prosent.
(©NTB)
Klimameldingen regjeringen la fram for ti måneder siden, blir behandlet i Stortinget torsdag, men SV vil heller ha en ny melding med mer konkrete tiltak.
Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre har sikret seg KrFs støtte, og har dermed flertall for meldingen. Men opposisjonen har kritisert klimameldingen for være for lite forpliktende og mangle nye grep. SV vil fremmer et forslag som er ment å tvinge regjeringen til å gjøre jobben på nytt.
– Klimameldingen regjeringen la fram i fjor, er den første klimameldingen uten ett eneste nytt forslag til hvordan Norge skal kutte sine utslipp, sier partiets stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til NTB.
Både i 2008 og i 2012 har Stortinget samlet seg om klimaforlik. I siste runde ble det blant annet enighet om å fase ut fyring med fossil olje, å skjerpe energikravene i bygesektoren og et mål om å la kollektivtransport, sykkel og gange ta unna økningen av persontransport, påpeker Haltbrekken.
– Det haster
– Vi vet i dag mye mer om hvor stor klimatrusselen er, hvor mye mer det haster å kutte utslippene for å unngå de verste klimaendringene som mange allerede kjenner på kroppen. Allikevel velger regjeringen å legge fram en klimapolitikk totalt blottet for nye forslag til utslippskutt, fortsetter han.
Han frykter at løftet om å ta mest mulig utslippskutt i Norge kun blir «snakk».
– Derfor fremmer vi forslag om en ny klimamelding og et nytt klimaforlik hvor vi får på plass enighet om tiltak og virkemidler som kutter utslippene, sier Haltbrekken, som tidligere var leder av Naturvernforbundet.
I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen viser flertallet til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen. Meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket.
Utslippsfri cruisetrafikk
Flertallet har trukket fram at Stortingets ambisjoner for kutt i transportsektoren innen 2030 heves fra 35 til 50 prosent. Dessuten er det enighet om at cruisetrafikken i norske fjorder skal være utslippsfri innen 2026. Stortinget vil også vedta en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025.
Klimameldingen handler om Norges strategi for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen i samarbeid med EU. Det dreier seg om utslipp fra sektorer som ikke er en del av EUs kvotesystem, det vil si transport, landbruk, avfall og bygg. Disse sektorene står for om lag halvparten av utslippene av klimagasser i Norge.
Den største utslippskilden, utvinning av olje og gass, er ikke en del av meldingen.
(©NTB)
Tesla tapte mindre enn ventet i første kvartal, og selskapet sier de øker produksjonen av Model 3.
Omsetningen endte på 3,4 milliarder dollar i første kvartal og selskapet tapte 3,35 dollar per aksje. Det er mindre enn forhåndsestimatet som tilsa et tap på 3,42 dollar per aksje.
I forbindelse med framleggingen av kvartalsresultatet informerte selskapet også om at de ligger godt an til å øke bilproduksjonen. Siste uken i april produserte de 2.270 Tesla Model 3, og målet er å kunne produsere 5.000 i uken om om lag to måneder.
Ifølge Tesla-grunnlegger Elon Musk vil selskapet gå med overskudd i andre halvdel av 2018, dersom alt går etter planen.
I april stanset Musk produksjonen for å fjerne flaskehalser som sinker hele produksjonen. Dette viste seg å være et smart trekk, og Musk sier de derfor stanser produksjonen i ytterligere ti dager.
Model 3 koster 35.000 dollar, drøye 280.000 kroner, og er Teslas forsøk på å nå det såkalte massemarkedet.
(©NTB)
Arbeiderpartiet og Senterpartiet får bare støtte fra Rødt når Stortinget torsdag behandler forslaget om å utsette Statoils navnebytte til Equinor.
I midten av mars ble det kjent at Statoil ønsker å bytte navn til Equinor. Saken kommer opp på selskapets ordinære generalforsamling 15. mai.
Senterpartiets Marit Arnstad og Arbeiderpartiets Espen Barth Eide foreslo at navnebyttet burde utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget».
Slik blir det ikke. Ingen av de øvrige partiene i energi- og miljøkomiteen slutter opp om kravet fra de to partiene. I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen vises det dessuten til minimal interesse rundt høringen som ble avholdt om saken. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) var alene om å møte fram.
– Flertallet merket seg at ingen andre aktører så det nødvendig å delta på høringen, står det i innstillingen.
Ap og Sp kan imidlertid vente seg støtte fra Rødt, som på gruppemøtet onsdag sluttet opp om forslaget.
(©NTB)
Ti arbeidskonflikter førte til at norske bedrifter tapte 8.942 dagsverk i fjor. Det er mye mindre enn i foregående år med mellomoppgjør.
Den langvarige streiken blant sykepleiere i Kreftforeningen var en vesentlig bidragsyter til at nesten 9.000 arbeidsdager gikk tapt i arbeidskonflikter i fjor. Først i oktober kunne sykepleierne i Kreftforeningen juble over å ha fått på plass en tariffavtale med de samme lønns- og arbeidsvilkårene de hadde før foreningen meldte overgang til NHO Abelia. Da hadde streiken vart i nesten fire og en halv måned, den lengste i Sykepleierforbundets historie.
I helse- og omsorgssektoren som helhet var til sammen 322 arbeidstakere involvert i konflikter som ga et samlet tap på 6.900 arbeidsdager. Dette utgjorde 78 prosent av alle tapte arbeidsdager dette året, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
En arbeidskonflikt i denne sammenhengen er enten streik blant arbeidstakerne eller at arbeidsgiverne stenger de ansatte ute gjennom lockout.
Sammenlignet med andre år med mellomoppgjør var det relativt få arbeidsdager som gikk tapt i konflikter i fjor. I 2015 gikk eksempelvis 25.300 arbeidsdager tapt i sju konflikter.
I 2016 og 2014 – da det var hovedoppgjør – gikk henholdsvis 165.798 og 148.009 arbeidsdager tapt i henholdsvis 14 og 10 konflikter.
(©NTB)
