Rødgrønne Oslo er deleier i selskapet som står bak planene om en ny kraftkabel fra Norge. Kabelen er omstridt, men byrådet vil ikke be om at søknaden trekkes.
Hydro, Kværner, Norsk Industri og LO er alle kritiske til NorthConnects planlagte kraftkabel mellom Norge og Skottland. På Stortinget mener Rødt, SV og Senterpartiet at selskapets konsesjonssøknad må stilles i bero eller avslås, et syn som deles av en lang rekke ordførere og fylkeslag i Ap.
Men da saken var oppe til ny behandling i forbindelse med et representantforslag fra Rødt på Stortinget torsdag, viste Arbeiderpartiets Runar Sjåstad til avtalen med regjeringspartiene om EUs tredje energimarkedspakke, energibyrået Acer og kraftkabler til utlandet.
– Avtalen Ap og MDG har med regjeringspartiene er en bedre måte å behandle disse spørsmålene på enn gjennom løsrevne dokument 8-forslag, sa han.
Omkamp i Oslo
Nå vender Rødt og Bjørnar Moxnes blikket mot Oslo bystyre og et forslag partiet har til behandling der. E-CO Energi – heleid av Oslo kommune – er nemlig blant de fire eierne i NorthConnect, som står bak søknaden om den omstridte kraftkabelen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland.
Og Oslo styres som kjent av et rødgrønt byråd.
– Oslo kommune bør gjennom sitt eierskap jobbe for å stanse utbyggingen av NorthConnect. Får man ikke gjennomslag for det, bør Oslo selge seg ut av prosjektet. Norsk natur og stabile kraftpriser er viktigere enn muligheten for kortsiktig profitt, sier Rødts gruppeleder Eivor Evenrud til NTB.
Sier nei
Byråd for næring og eierskap i Oslo kommune, Arbeiderpartiets Kjetil Lund, sier blankt nei til forslaget fra Rødt.
– Som næringsbyråd og eier av E-CO har jeg et ansvar for å ta vare på kommunens og innbyggerne i Oslos økonomiske interesser. Det er ikke aktuelt å selge seg ned i E-CO. Vi har tvert imot nettopp foreslått å slå selskapet sammen med Hafslund, sier han.
Å initiere en prosess med tanke på å trekke konsesjonssøknaden som nå er til behandling hos NVE, kommer ifølge Lund heller ikke på tale.
– I avtalen som Ap og MDG har inngått på Stortinget er det lagt opp til at det offentlige skal overta eierskapet til utenlandskablene. Oppfølgingen av avtalen ligger nå hos regjeringen. E-CO er bare en av fire partnere her, sier han.
Kritikk
Aluminiumsprodusenten Norsk Hydro gir i sitt høringssvar uttrykk for at kraftkabelen fra Norge til Skottland kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet.
– Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen.
Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, og mener prosjektet vil påføre store kraftforbrukere en betydelig markeds- og systemkostnadsrisiko, framholder organisasjonen i sitt høringssvar.
LO-skepsis
Også fra LO og flere av organisasjonens forbud er skepsisen stor. EL- og IT-forbundet mener prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet, mens LO i sitt høringssvar blant annet trekker fram at de nye kablene hver for seg har en kapasitet på 80 prosent av de fire kablene som i dag knytter Norge til det danske kraftnettet, ifølge E24.
For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, melder Sysla.no.
NVEs høringsfrist for NorthConnect gikk ut 15. april, men nettoperatøren Statnett har ifølge E24 fått utsatt frist.
(©NTB)
Ekspresident Bill Clinton luftet tanker rundt nye klimaprosjekter da han møtte Erna Solberg onsdag. Det ble også tid til en prat om internasjonal politikk.
Clinton var invitert til middag i statsministerboligen onsdag ettermiddag. Utgangspunktet var at han var på forretningsreise i Europa og ønsket å legge turen innom Oslo.
Solberg beskriver det som en hyggelig, uformell middag, hvor de to snakket om prosjekter hvor Norge har samarbeidet med Clinton-stiftelsen direkte og via internasjonale organer.
Den tidligere presidenten ba ikke om penger, og Solberg lovte heller ikke bort noe. Men han hadde flere nye prosjekter i tankene – spesielt rundt klimatiltak og energiforsyning i små, utsatte land i Karibia.
– Dette er spennende spørsmål, men det er for tidlig å si om vi skal gå inn i noe av dette. Det er ideer brakt over bordet, og det tar lang tid før det blir en realitet, sier Solberg til NTB.
Vil utvide samarbeidet
Hun synes Clinton har mange gode ideer når det gjelder hvordan man kan utvikle internasjonalt samarbeid på området.
– Han har et poeng i at vi kanskje kan bidra med mer til land som er små, hvor vi kan være med på en mer helhetlig tilnærming til klima- og energispørsmål, sier statsministeren.
Norge har tidligere samarbeidet direkte med Clinton Foundation om temaer som gjelder helse og mødrehelse, men disse initiativene er i ferd med å bli avviklet. Framover er det mer sannsynlig at samarbeidet skjer via internasjonale organisasjoner i stedet for at stiftelsen får penger direkte fra Norge, ifølge Solberg.
Stiftelsen arbeider blant annet med økonomisk utvikling, verdenshelse, jenter og kvinners rettigheter og klimaendringer.
– Elsker Oslo
Clinton ankom statsministerboligen etter å ha spasert gjennom Oslo sentrum fra Grand Hotel, ifølge VG. Med på spaserturen var blant andre tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som benyttet muligheten til å snakke med den tidligere presidenten om situasjonen i Syria og andre internasjonale spørsmål.
Til VG sier Clinton at han elsker Oslo og gjerne ville komme innom siden han likevel var på forretningsreise i Danmark. Solberg og Clinton møttes også i 2015, da han var på et lignende besøk her i landet.
Under middagen ble det god tid til å diskutere hendelser i internasjonal og amerikansk politikk. Selv om han ordla seg diplomatisk, ga han uttrykk for bekymring over den proteksjonistiske linjen president Donald Trump har lagt seg på og sannsynligheten for en handelskrig med Kina, ifølge Solberg.
– Det er alltid interessant å høre analyser fra andre ut fra det ståsted de har. Samtidig er tidligere amerikanske presidenter flinke til å ikke sette sin nåværende president i forlegenhet i det de sier, avslutter Solberg.
(©NTB)
Målingene av luftforurensing i Norge i 2017 viser lavere nivåer enn året før over hele landet. Eneste unntak er én målestasjon i Oslo.
I 2016 var det seks steder som hadde høyere luftforurensning enn minimumskravene, mens i Oslo var det kun målestasjonen i Bygdøy allé som i fjor hadde et høyere årsgjennomsnitt enn grensen.
Årsgjennomsnittet i 2017 viser 41 mikrogram nitrogendioksid (NO2) per kubikkmeter luft på målestasjonen i Bygdøy allé, noe som så vidt overskrider grensen på 40 mikrogram. Samtidig er dette det laveste nivået som er målt i Oslo på over ti år. Det samme gjelder målingene for Bergen, som i fjor lå på 35 mikrogram.
Til sammenligning var det fire målestasjoner i Oslo som lå over grensen i 2016, og det høyeste nivået var da på 55 mikrogram per kubikkmeter luft.
– Oppmerksomheten om helsefarene som følge av lokal luftforurensning har økt de siste årene. Mange kommuner gjør mye for å redusere problemet, og de har fått nye virkemidler fra staten som kan bidra til å bedre den lokale lufta, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Den foreløpige oppsummeringen av luftkvaliteten er kvalitetssikret i kommunene, men skal gjennomgås på nasjonalt nivå før de oversendes det europeiske miljøbyrået EEA.
I Norge er det først og fremst nitrogendioksid og svevestøv som forringer den lokale luftkvaliteten. Hovedkilden til utslipp av nitrogendioksid (NO2) er veitrafikken.
(©NTB)
Rødt og Bjørnar Moxnes vil stanse utbyggingen av NorthConnect-kabelen. Torsdag behandles partiets forslag i Stortinget og de håper på Arbeiderpartiets støtte.
– Hvis Arbeiderpartiet vil unngå at utenlandskabelen mellom Norge og Skottland blir bygd, slik fagbevegelsen ber om, har de anledningen til å vise det på torsdag. Kom igjen, Jonas, sier Moxnes til Nationen.
Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer. Noe av grunnen er at Ap stilte en rekke krav ved å si ja til Acer, deriblant at ingen nye kabler skulle bygges før man hadde evaluert effektene av kablene som allerede er under utbygging.
– Et minimum må være at Arbeiderpartiet får med sine forlikspartnere fra Acer-saken i regjeringspartiene og MDG på å slå fast at behandlingen stoppes opp inntil vi har fått den nødvendige tiden til å høste erfaringer fra de andre utenlandskablene som er under bygging, sier Moxnes.
Søknaden er for tiden til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), men det er Terje Søviknes (Frp) og Olje- og energidepartementet som har siste ord.
(©NTB)
Les også:
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Demonstranter blokkerte tirsdag morgen anleggsarbeidet ved et vindparkprosjekt på Fosenhalvøya i Trøndelag. Demonstrantene anmelder nå den norske staten.
– Vi anmelder Fosen Vind og den norske staten for brudd på menneskerettighetene, urfolks rettigheter og en rekke andre lovbrudd, sier Beaska Niilas, leder i Norske Samers Riksforbund, til NTB i etterkant av demonstrasjonen.
Han bekrefter at politiet tirsdag som en del av forhandlingene om å avslutte demonstrasjonen utenfor Fosen Vinds anlegg, mottok anmeldelsen. Den kommer etter at staten i 2017 ga firmaet medhold i skjønnsrettssaken om utbyggingen på Storheia, ifølge NRK.
Motsetter seg byggingen
Avgjørelsen kom på tross av at prosjektets motstandere mente at det rammer naturen og et område dagens demonstranter beskriver som essensielt for det samiske folk.
De mener også at vindparken truer reindriften på Fosen.
– Vi krever at alt arbeid stilles i bero. Selv om saken fremdeles er til behandling i rettssystemet, har de begynt ødeleggelsene. Man kan ikke kjøre på med irreversible inngrep i sårbar natur, i hvert fall ikke når det er så klare brudd på lover, regler og konvensjoner, skrev Beaska Niilas i en pressemelding før tirsdagens demonstrasjon.
Overfor NTB bekrefter Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef i Fosen Vind, at firmaets ansatte og dets underentreprenør ikke kom inn på anleggsområdet tirsdag morgen grunnet demonstrasjonen.
– Vi følger prosedyrene våre, og har bedt våre folk og vår entreprenør om å forholde seg rolig. Politiet har vært på stedet og snakket med aktivistene, sa Steen før demonstrasjonen ble avsluttet klokka 09.15.
Tillatelse etter lang prosess
Fosen Vind startet i 2016 prosjektet der de bygger seks vindparker i Trøndelag.
Prosjektet på Storheia har et planområde i kommunene Åfjord og Bjugn og skal resultere i den største av de planlagte vindparkene. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.
Steen understreker at hans firma har de nødvendige tillatelsene til å bygge vindparken.
– Vi har fått tillatelser og konsesjoner etter en ti år lang prosess der alle innvendinger er blitt hørt. Påvirkningen på reindriftsnæringen er spesielt grundig behandlet. Norske myndigheter må veie ulemper mot fordeler, og vi kan ikke annet enn å forholde oss til myndighetene, sier Torbjørn Steen tirsdag.
(©NTB)
I Oslo opphører bompengefritaket for elbiler neste år. Ifølge NRK kan det innen 2025 koste 71 kroner å reise mellom Bærum til Oslo.
NRK skriver at den aktuelle reisen vil koste 30 kroner per dag til neste år, 45 kroner i 2020, før avgiften stiger til 71 kroner om sju år.
Regnestykket er basert på at Oslo øker sitt antall bomstasjoner i Oslo fra 29 til 83.
Samtidig blir det også satt opp bommer på bygrensa fra Romerike og Follo, slik det lenge har vært i retning Bærum.
– Jeg tror det kommer til å gjøre at veldig mange velger andre transportmidler. Det er kanskje også en del av målet, men gjør at vi må stille spørsmål ved om denne finansieringsløsningen er bærekraftig, sier generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen til NRK.
Tiltaket Bu omtaler er en del av Oslopakke 3-forliket , en overordnet plan for finansiering av store prosjekter som Bjørvikaprosjektet på E18.
Myndighetene har hatt et ønske om å spre bompengebelastningen på en større andel av dem som reiser mellom Oslo og nabokommunene. Fylkesordfører i Akershus, Anette Solli (H), mener at innføring av elbilbomavgifter er nødvendig.
– Før eller siden er alle enige om at elbilfordelene må nedskaleres etter hvert som det kommer veldig mange elbiler, sier fylkesordfører i Akershus, Anette Solli (H), til NRK.
(©NTB)
Aker BP har avsluttet boringen av en brønn sørvest for Knarr-feltet i Nordsjøen, ettersom brønnen er konstater tørr.
Brønnen er boret om lag 6 kilometer sørvest for Knarr-feltet og 20 kilometer nord for Visund-feltet. Den er nå klassifisert som tørr, med spor av petroleum, og permanent plugget igjen, skriver Oljedirektoratet.
Brønnen var første letebrønn i utvinningstillatelse 790, som ble tildelt
Dette er første letebrønn i utvinningstillatelse 790. Tillatelsen ble tildelt i TFO 2014.
(©NTB)
Dieselprisen har økt med 2,07 kroner per liter siden 2016, en vekst på nær 29 prosent, ifølge Budsjettnemnda for jordbruket. Det får konsekvenser for bøndene.
Prishoppet gir ifølge Nationen landbrukssektoren en samlet kostnadsøkning på 253 millioner kroner, nær 5.900 kroner per årsverk. I tillegg har prisen på strøm og annen energi økt, skriver avisen.
– Det er en kostnadsvekst som slår rett inn i økonomien til den enkelte bonde. Sterkest utslag blir det for bønder med plante- og fôrproduksjon, der diesel og energi utgjør en relativt stor del av de samlede kostnadene, sier Anders Huus, som sitter i Budsjettnemnda for Norges Bondelag, til Nationen.
Dette ønsker flere bondetopper kompensasjon for i årets jordbruksoppgjør, og Småbrukarlaget mener regjeringen må ta ansvar. Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag kaller prisøkningen alarmerende og kaller landbruks- og matminister Jon Georg Dales (Frp) tiltak mot overproduksjon et bomskudd.
– Når vi ser alle faktorene som gir bonden redusert inntekt, så er det et bomskudd. Regjeringen har absolutt et medansvar for kostnadsveksten. Han prøver seg, men bommer med bortforklaringer. Regjeringen må ta ansvar selv, sier Furuberg.
Dale var ikke tilgjengelig for kommentar da avisen kontaktet ham mandag.
(©NTB)
Les også:
Dieselprisene har aldri vært høyere enn i år
Slik blir de nye bensin- og dieselavgiftene
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) håper på økonomisk støtte fra EU til fangst og lagring av CO2.
Søviknes deltar denne uka på en stor energikonferanse i Berlin. Der hadde han mandag kveld et eget møte med EUs energikommissær Maros Sefcovic.
De to diskuterte både den videre utviklingen av energisamarbeidet i EU og vinterens heftige debatt i Norge om norsk deltakelse i EUs energibyrå Acer. Men hovedtemaet på møtet var arbeidet for å få på plass et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS.
Søviknes er tydelig på at pengehjelp fra EU vil gjøre det lettere å få realisert prosjektet.
– Dette er et tungt løft for ett land. Det var mitt hovedbudskap til Sefcovic i dag, sier olje- og energiministeren på telefon til NTB.
Han tolker signalene fra Sefcovic som positive.
– Vi ser muligheter for å få EU-støtte til hele eller deler av fullskalaprosjektet, sier Søviknes.
CO2-lagring under havbunnen på norsk sokkel ble allerede i vinter blinket ut som prioritert prosjekt i EU. Det kan gjøre det enklere å få hjelp fra EUs pengekasse.
Samtidig har mulige samarbeid med Norge vært oppe til diskusjon både i Nederland og i Storbritannia.
I mai legger Søviknes fram en egen sak for Stortinget om veien videre for CO2-rensing i Norge. Anbefalingen kommer samtidig med revidert nasjonalbudsjett.
(©NTB)
Den norske vareeksporten var på 78,2 milliarder kroner i mars, noe som er 2,6 prosent mer enn i samme måned i fjor. Høyere oljepris trakk veksten opp.
Eksportverdien av råolje var i mars på 21,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 24 prosent i forhold til samme måned i fjor, viser foreløpige tall Statistisk sentralbyrå.
Gjennomsnittsprisen på et fat olje var på 492 kroner, som er 78 kroner mer enn for 12 måneder siden. Det bidro til å trekke veksten i eksportverdien opp.
Totalt eksporterte Norge varer for 78,2 milliarder kroner, noe som er 2,6 prosent mer enn i mars i for. Hittil i år har eksportverdien av norske varer økt med 5,6 prosent sammenlignet med i fjor.
Importen var på 63,3 milliarder kroner, og dermed ble handelsoverskuddet på 15 milliarder kroner i mars.
(©NTB)
