Hver av bøyene koster mellom 200.000 og 800.000 kroner, avhengig av hvilke sensorer som kobles på dem. Bøyene måler blant annet temperatur, saltholdighet og trykk, og dataene sendes i sanntid til land.
– Bøyene kan måle både om sommeren og vinteren i krevende forhold som i Polhavet. Fra før har vi færre målinger vinterstid fordi det da er mer utfordrende å gjøre målinger fra båt, sier forsker Kjell Arne Mork ved Havforskningsinstituttet.
En milliard
Siden 2002 har Havforskningsinstituttet satt ut over 20 slike Argo-bøyer som en del av et internasjonalt samarbeid. Ti av dem er fremdeles aktive i dag.
Nå vil Mork og kollegene sette ut 100 nye Argo-roboter. For å få til det er de avhengige av støtte fra Forskningsrådet, og fredag kom meldingen om at prosjektet er ett av dem som skal dele på en milliard som Norges Forskningsråd nå skal dele ut til ny forskningsinfrastruktur.
Fakta
Forlenge
Lukke
Argo-prosjektet
I 1999 startet det internasjonale Argo-programmet — en systematisk, globalt koordinert og i nær sanntid overvåking av havklimaet.
Roboten som ble valgt, var Argo-bøyen som er en selvstyrt, sylinderformet undervannsbøye.
Alle Argo-data blir samlet i to globale databaser i Frankrike og USA, og er fritt tilgjengelig innen 24 timer.
Målet om 3000 aktive Argo-bøyer ble nådd i 2007, og i dag er det nesten 4000 aktive bøyer i verdenshavene.
Over 30 land har bidratt med utsetting. USA er klart den største aktøren med litt over 2000 aktive bøyer.
De nye norske bøyene skal plasseres i Norskehavet, Islandhavet, Grønlandshavet, Barentshavet og Polhavet.
92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner. Nå er 19 av dem invitert til kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet.
– Hvis vi får de 87 millionene vi har søkt om, kan vi sette ut 100 bøyer, sier Mork.
– Må ha kompetanse
Den første kan komme i sjøen fra årsskiftet.
– Dette hadde vi ikke hatt rom for på våre vanlige budsjetter, sier direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet.
En av de mest avanserte sensorene på Argo-robotene produseres av Aanderaa i Bergen. Næringsminister Monica Mæland er opptatt av at tildelingen til ny forskningsinfrastruktur kan gi nye arbeidsplasser.
– Vi skal gjennom et grønt skifte. Det vil være krevende for industrien og næringslivet, og kreve en helt annen måte å jobbe på. Da må vi ha kompetanse til å greie å satse på kunnskap, forskning og utvikling, sier hun til Sysla.
– Gir nye muligheter
Hun synes det er positivt at en del av midlene fra Forskningsrådet går til teknologi som skal gi ny informasjon om havet.
– De tre havnæringene er veldig store og viktige i Norge, og vi må bygge videre på dem, sier hun.
Havforskningsdirektøren er også glad for at de har sluppet gjennom nåløyet.
– Det er helt fantastisk, og gir helt nye muligheter. Det betyr at vi kan satse på nytt utstyr, og ta opp helt nye problemstillinger, sier Rogne.
Klima og fornybar energi
Milliarden som skal deles ut til forskningsinfrastruktur går til prosjekter innen næringsliv, helse, klima og fornybar energi.
I ett av prosjektene har akademia og industri gått sammen om å etablere Norwegian Manufacturing Research Laboratory, som skal utvikle avanserte produksjonsmetoder. Infrastrukturen skal bidra til omstilling i norsk næringsliv og å realisere digitalisering i bransjer som olje og gass, havbruk, maritim og vare- og tjenesteproduksjon.
Tre av prosjektene er innenfor fornybar energi, og alle er knyttet til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
Alle de 19 som er valgt ut skal nå gjennom kontraktsforhandlinger som vil avgjøre nøyaktig hvor mye hvert prosjekt får tildelt.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Kan Norge være både verdensmester i klimapolitikk og verdensmester i arktisk petroleumsaktivitet, være både den fremste elbilnasjonen i verden og drive den mest aggressive jakten på olje i nord?
Det bør ikke komme som noen overraskelse at dette gapet mellom liv og lære vekker økende internasjonal oppmerksomhet.
New York Times belyste den norske dobbeltheten i en reportasje forrige helg, det ble en fin opptakt til den internasjonale dekningen av Terje Søviknes’ lansering av 24. konsesjonsrunde.
Den fikk også bred omtale i internasjonale media. Reuters tok blant annet en prat med Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
I FT er vinkelen miljøvernernes motstand, og Norden-korrespondenten konstaterer at «Norway’s centre-right government talked about a «green shift» in its economy after oil prices fell in 2014. But it is pushing ahead with plans to open up areas including about 20 blocks close to Bear Island, an uninhabited outcrop midway between mainland Norway and Spitsbergen».
For de som vil gå dypere inn i spørsmålet om norsk oljevirksomhet i lys av klimapolitikken, kan denne rapporten fra Stockholm Environment Institute kanskje være nyttig lesning.
Klimarisiko for olje og gass: Den London-baserte tenketanken Carbon Tracker Initiative kommer stadig med nye rapporter og analyser som synliggjør den økonomiske risikoen overgangen til lavutslippssamfunnet representerer.
Denne uken ble det presentert en rapport som rangerer oljeselskapenes porteføljer i lys av etterspørselen etter olje og gass i et scenario som begrenser den globale oppvarmingen til to grader.
(Karbonbudsjettet som er brukt er IEAs 450 scenario, med 50-50 sjanse til å stoppe på to grader. Et scenario basert på Paris-målet om en temperaturøkning «well below» to grader vil gi større risiko for at oljeinvesteringer blir ulønnsomme. På tilbudssiden brukes data fra Rystad Energy, som anslår kostnadsnivået for å utvinne olje og gass i alt som finnes av oljefelt verden rundt.)
Inside Climate News har en fin gjennomgang av rapporten.
Med lavere etterspørsel enn i et business as usual-scenario vil investeringer i den dyreste oljen og gassen kunne ende i tap.
Blant de store selskapene er Exxon verst stilt. Mellom 40 og 50 prosent av Exxons portefølje vil være i faresonen. Statoil er blant selskapene som ligger bedre an, med «bare» 20-30 prosent av sine investeringer i prosjekter som vil være for dyre hvis etterspørselen faller.
Til sammen 69 selskaper er rangert. Metoden som er brukt er beskrevet i dette vedlegget til rapporten. Den kan danne utgangspunkt for eksempel for en analyse av de gjenværende norske petroleumsreservene og slik synliggjøre klimarisikoen som Oljedirektoratet ikke viser frem i sin ressursrapport.
I avdelingen for klimarisiko tar vi også med denne veldig gode saken på E24 om utsiktene for gassmarkedene i Europa i lys av skjerpet klimapolitikk og sterkere konkurranse fra fornybar energi.
Danmark «sparer» landbruket: I likhet med Norge står Danmark oppe i en prosess hvor landet skal avgjøre hvordan målene for utslippskutt frem mot 2030 skal nås.
Dette gjelder den delen av klimapolitikken som ikke er omfattet av EUs kvotehandelsregime, altså i første rekke transport, landbruk og oppvarming.
Danmark skal kutte 39 prosent av utslippene i disse sektorene, men dette kravet kan prutes ned noe ved hjelp av såkalte fleksible mekanismer, gjennom kvotekjøp (fra EUs kvotemarked) og opptak i skog.
Den danske klimaministeren Lars Chr. Lilleholt vil bruke disse ordningene for å skjerme det danske landbruket for klimakutt. Statsrådens linje står i motstrid til anbefalingene fra Danmarks klimaråd, som ikke vil bruke kvoter for å oppnå nasjonale utslippsreduksjoner med mindre kvotesystemet blir kvesset til.
Nettstedet ing.dk (Danmarks Teknisk Ukeblad) siterer: ‘Danmark bør ikke benytte muligheden for at bruge af kvoter fra kvotesystemet til at opfylde målet i ikke-kvotesektoren, med mindre der inden udgangen af 2019, hvor beslutningen om brug af kvoter skal tages, gennemføres en reform af kvotesystemet, så det store kvoteoverskud nedbringes markant.’
Diskusjonen i Danmark er ganske parallell til debatten i etterkant av at Vidar Helgesen la frem sin klimamelding forrige fredag. Et slikt forbehold i bruken av kvotekjøp er kanskje verd å tenke på også i Norge?
Bill McKibben i Afrika: Lesere av Energi og Klima vil etter hvert kjenne til Bill McKibben som en av de viktigste og mest innflytelsesrike stemmene i den globale klima- og energidebatten.
Hans Rolling Stone-essay fra 2012 oversatte fortellingen om karbonbudsjettet til et språk folk forstår og la på mange måter grunnlaget for «divestment»-kampanjene som har rullet over verden.
Nå har den amerikanske skribenten og aktivisten vært i Afrika og sett hvordan solenergien forandrer kontinentets energiforsyning. I et essay i The New Yorker viser han hvordan småskala solenergi endrer livsvilkår for fattigfolk, og han beskriver møter med entreprenører og forskere.
Vi tar med en underholdende passasje. En av forskerne han møter er Arne Jacobson, professor ved Humboldt State University i California. Han forklarer McKibben hvorfor mye av den tidlige forskningen på solenergi fant sted nettopp på hans universitet. («You want to know why a lot of early solar research happened in Humboldt?» he asked me. «Because there were a lot of back-to-the-land types here, and they had cash because they were growing dope.»)
McKibbens solenergi-essay anbefales særlig til folk som fortsatt lever i den villfarelse at det er olje og gass fra Nordpolen som skal gi strøm til Afrikas fattige masser. Og plukk gjerne med deg Solskinnshistorier, dokumentarserien om samme tema som vi publiserte i høst.
«Obvious» at fornybar vinner: Denne uken har den europeiske kraftindustriens organisasjon – Eurelectric – hatt sitt årsmøte i Portugal.
Den nye lederen i organisasjonen, italienske Enels toppsjef Francesco Starace, ga et intervju til FT hvor han snakker om hvordan energisystemene utvikler seg.
Han sier det nå er «obvious» at fornybar energi blir billigere enn fossil, han tror batterier gradvis kommer til å overta for gass i kraftproduksjon, og han mener forbrukere, både store og små, kommer til å spille en mye viktigere rolle i det nye energisystemet enn det gamle.
Det er for øvrig en trend at store selskaper gjør handler som innebærer at de kommer nærmere sluttkundene. Fortums avtale med Oslo kommune om Hafslund-salget er et eksempel.
Nylig har Vattenfall kjøpt et selskap i Storbritannia med 120.000 strømkunder, og toppsjefen i det franske oljeselskapet Total, Patrick Pouyanné, mener dette er en naturlig vei å gå også for det store oljeselskapet han leder.
Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima.
Oljeselskapet har i dag lansert sin syvende Energy Perspectives-rapport. Her kommer det frem at Statoil venter betydelige endringer i energimiksen.
– Vi mener at det er mulig å oppnå utslippsreduksjoner som er i tråd med togradersmålet, men det vil kreve umiddelbare tiltak og koordinert global innsats. Vi bør ikke undervurdere de endringene som er nødvendig innenfor energieffektivitet, energimiks og forbrukeratferd. Dessverre ser vi i dag mange faktorer som motvirker en slik endring, sier sjeføkonom i Statoil, Eirik Wærness i en melding.
Tre scenarier
Statoil beskriver tre ulike scenarier i rapporten.
Reform: Utgangspunktet er de nasjonale klimaforpliktelsene i Paris-avtalen (COP21). Scenariet legger gradvis større vekt på en markedsdrevet utvikling i de globale energimarkedene, der politikk spiller en støttende rolle.
Renewal: Et ambisiøst og svært utfordrende scenario, som tar utgangspunkt i hva som skal til og viser hvordan vi kan nå en utviklingsbane for energirelaterte utslipp i tråd med togradersmålet.
Rivalry: En framtid som er påvirket av geopolitiske og økonomiske konflikter og større regionale forskjeller, både med tanke på økonomisk utvikling og endring i energisystemene.
Bærekraftig retning
I scenariet som er i samsvar med togradersmålet reduseres oljeandelen fra 31 til 23 prosent, mens gass holder seg på rundt 20 prosent.
– Dersom vi ikke klarer å endre verdens energisystemer, vil det ha negativ påvirkning på hele verden og alle deler av samfunnet. Vi støtter en utvikling der verden beveger seg i en bærekraftig retning, der klimamål nås sammen med andre viktige mål FN har fastsatt for en bærekraftig utvikling, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i meldingen.
Etterspørselen etter olje ventes å øke inn på 2020-tallet. Avhengig av scenario, varierer etterspørselen etter olje i 2050 fra under 65 til over 120 millioner fat per dag, sammenlignet med rundt 97 i dag.
Investeringer i olje og gass
Uavhengig av scenario vil det ifølge Statoil fortsatt være behov for store investeringer i olje og gass, på grunn av en naturlig nedgang i forsyningen fra dagens felt. I Renewal-scenariet vil oljeforsyningen i 2050 fra nye reserver, som ikke er i produksjon i dag, være 15-25 ganger høyere enn dagens produksjon i Norge.
– Elektriske biler og ladbare hybridbiler kan utgjøre rundt 90 prosent av privatbilene i 2050, og effektiviteten vil være mye høyere enn i dag. Men økning i tungtransport og sjøtransport, en voksende luftfartsnæring og petrokjemisk industri, bidrar til at etterspørselen etter olje ligger over 60 millioner fat per dag, sier Wærness.
Venstre, som presset på for å innføre en klimalov under budsjettforhandlingene i fjor høst, er fornøyd.
– Nå som Trump har valgt å trekke USA ut av Parisavtalen, er det desto viktigere at andre land skjerper sin egen innsats for å unngå katastrofale klimaendringer. Den nye klimaloven vil gi oss en sterkere systematikk i arbeidet med å kutte norske utslipp, og forplikter fremtidige regjeringer og Storting til å gjennomføre utslippskutt i tråd med våre egne mål og internasjonale forpliktelser, sier Ola Elvestuen (V), som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
Han påpeker at klimamålene Stortinget har vedtatt med dette blir fastsatt som lov, og regjeringen må rapportere konkret på hvilke kutt som gjennomføres og hvordan man ligger an til å nå målene.
– Trump trekker USA ut av Parisavtalen
Ekspert: Trump har to mulige klimautveier
– Svært skuffet over USAs klimabeslutning
SVs Heikki Eidsvoll Holmås ønsket seg imidlertid en enda strengere lov.
– De langsiktige og kortsiktige målene om utslippskutt skal oppnås i fellesskap med EU. Det er ingen plan for hvor mye vi skal kutte i Norge, sa SVs Heikki Eidsvoll Holmås i sitt innlegg da saken ble behandlet rett før pinsehelgen ble innledet.
Han stemte likevel for loven, uten endringene han og MDG ønsket seg.
Ifølge vedtaket skal utslippsnivået i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen.
Energiministrene i G7-landene klarte ikke å bli enige om en felles erklæring om klima da de møttes i Roma mandag. USA satte seg på bakbeina.
USA hadde «reservasjoner» mot punkter i teksten som gjaldt støtte til Parisavtalen, forklarer Italias utviklingsminister Carlo Calenda, som var vert for møtet.
Italia bestemte seg derfor for å legge forslaget dødt.
USAs president Donald Trump har allerede avlyst mye av den amerikanske klimapolitikken, og det har vært knyttet spenning til hva han vil gjøre med Parisavtalen, som USA fortsatt er en del av.
Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og er den første globale klimaavtalen som stiller krav til alle land.
Energiministrene i G7-landene klarte ikke å bli enige om en felles erklæring om klima da de møttes i Roma mandag. USA satte seg på bakbeina.
USA hadde «reservasjoner» mot punkter i teksten som gjaldt støtte til Parisavtalen, forklarer Italias utviklingsminister Carlo Calenda, som var vert for møtet.
Italia bestemte seg derfor for å legge forslaget dødt.
USAs president Donald Trump har allerede avlyst mye av den amerikanske klimapolitikken, og det har vært knyttet spenning til hva han vil gjøre med Parisavtalen, som USA fortsatt er en del av.
Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og er den første globale klimaavtalen som stiller krav til alle land.
OGCI kunngjør investering på USD 1 milliard for å fremskynde utvikling og anvendelse av innovative lavutslippsteknologier.
Innlegget OGCI investerer USD 1 milliard på innovative lavutslippsteknologier dukket først opp på Petro.no.
