I forrige uke la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel. Rapporten viser at 55 prosent av ressursene fortsatt ligger i bakken. Rundt halvparten av dette er fortsatt ikke funnet. Direktoratet mener dette gir svært positive utsikter for norsk petroleumsvirksomhets framtid. Likevel finnes det ting som uroer OD. Den ene er at det letes for lite etter gass. – Ja, dette er en bekymring. Vi ønsker mer leting etter gass på norsk sokkel, sier letedirektør Torgeir Stordal til Sysla. Giganter må erstattes Ifølge direktoratets anslag utgjør gass om lag halvparten av de uoppdagede ressursene. Torgeir Stordal viser til at det nå begynner å bli ledig kapasitet i infrastrukturen som frakter gassen til land og videre ut til kundene. OD skal jakte verdifulle mineraler – Anleggene vil ikke bli stående med ledig kapasitet over tid, men bli bygget gradvis ned. Derfor er det viktig at vi får mer leting etter gass nå. Det er ikke for sent å unngå at kapasiteten bygges ned, men det vil bli det om vi ikke finner mer, sier Stordal. Han peker på at produksjonen fra giganter som Troll og Gullfaks i Nordsjøen må erstattes når feltene blir eldre. Helt nord, i Barentshavet, er situasjonen en litt annen. Der er prosessanlegget Melkøya i Hammefest fullt utnyttet fram til cirka 2040. Et eventuelt gassfunn må altså være så stort at det forsvarer en selvstendig utbygging av ny infrastruktur. -Selskapenes ansvar Oljeindustrien trekker ofte fram gass som en viktig del av framtiden. Blant annet hevdes det at gass er en bro til et grønnere samfunn, fordi den erstatter kullkraft i Europa, en påstand som for øvrig i mindre grad får tilslutning fra miljøbevegelsen. -Er det da et paradoks at selskapene ikke vil lete? – Det kan du si. Vi ønsker at Norge skal være en langsiktig leverandør av gass, sier Stordal. – Hvem har ansvaret for at gassletingen tar seg opp? – Det er industriens ansvar, sier Stordal. Fra høyre Gro Haatvedt, Halvor Jahre og Jørn ramber foto: Jonas Haarr Friestad Olje mer lønnsomt Blant de tre oljeselskapene som var invitert til Oljedirektoratet i forbindelse med presentasjonen av ressursrapporten, er det imidlertid blandet interesse for gassleting. Aker BP og Lundin sier nei, mens Equinor sier ja. – Per i dag har vi en klar strategi: Vi leter ikke etter gass, vi leter etter olje, sier letedirektør Gro Haatvedt i Aker BP. Den beslutningen er tatt av kommersielle hensyn. Slik situasjonen er nå, er det mer lønnsomt å lete etter olje, forklarer hun. – Det handler også om timing. Nå har vi mest behov for olje i porteføljen. Likevel peker hun på at det kan bli gjort gassfunn. Ofte kan det være sånn at vi finner gass når vi leter etter olje og motsatt, sier Haatvedt. Størrelsen teller Lundin tenker på samme måte. – Vi er et oljeselskap. Vi er ikke integrert nedover i verdikjeden og er ikke sendt fra Polen eller Østerrike for å fylle opp gassbeholdningen, sier letedirektør Halvor Jahre. Også han viser til at kommersielle hensyn veier tyngst og peker samtidig på at det fram til nå har vært lite kapasitet i den eksisterende infrastrukturen for gassfrakt. Jahre lukker likevel ikke døren helt. – Skulle vi plutselig komme over en stor gassforekomst, vil vi være med, sier han. Leter igjen Equinor, tidligere Statoil, har også jaktet lite gass de siste årene, men har nå trappet opp letingen. – Vi har begynt med Nordsjøen og Norskehavet, der det blir mer ledig kapasitet. Der trengs det påfyll, sier seniorrådgiver Jørn Ramberg i selskapets leteavdeling. Han erkjenner at det kan bli et problem at leteinteressen ikke er den store. – Ja, det er et utfordrende utgangspunkt. Vi må finne løsninger på hvordan vi skal jobbe sammen for å løse dette, sier Ramberg. – Hvem har ansvaret? – Det er et felles ansvar, og vi i Equinor har vår del av det. Men vi er også avhengige av andre selskaper. Han vil likevel ikke kritisere konkurrentene. – Jeg skjønner at situasjonen er som den er. Det er mer verdi i oljen nå, sier Ramberg.