Mener situasjonen ved Visund kunne blitt farlig.
Petroleumstilsynet har sluttført granskning av Statoils anlegg ved Visund-feltet. Det er Statoil som er operatør ved olje- og gassfeltet Visund, som ligger 22 kilometer nordøst for Gullfaksfeltet i Tampen-området. I forbindelse med brønnvask ved en boreoperasjon på feltet, oppstod det 16. mars 2016 en brønnkontrollhendelse med innstrømning fra reservoar (brønnspark). Granskningsrapporten er nå ferdigstilt.
Forkilte ventiler hindret normale drepeprosedyrer
Brønnspark oppstår når formasjonstrykket i en petroleumsbrønn overskrider det hydrostatiske trykket og brønnvæske strømmer ut. Situasjonen kontrolleres ved at man stenger ventiler og sirkulerer inn tyngre boreslam.
Statoil antok i forkant av hendelsen at barrierer (i form av blant annet sementert 7″ liner) var verifisert. Kort tid etter fullført vaskeprosess ble borestrengen heist opp fra den sjøvannsfylte brønnen, og man observerte volumøkning. Brønnen ble isolert med ventil, og det observerte trykket stabiliserte seg etterhvert på 84 bar. I forberedelsen til å drepe brønnen oppdaget man at begge ventilene under Top-drive hadde forkilt seg, og dermed ikke tillot bruk av normale drepeprosedyrer.
Ptil melder at situasjonen kunne blitt farlig
I etterkant av hendelsen ble anlegget trykkavlastet og produksjonen på Visund ble stengt ned. Det ble ikke registrert skade på personell, materiell eller utslipp til det ytre miljø som følge av innstrømningen i brønnen. Ptil melder likevel at hendelsen spesiell ettersom normale metoder for å drepe brønnen ble forhindret av en forkilt ventil under Top-drive, samt at Statoil opprinnelig hadde en antatt at barrieren (i form av bekreftet Inflow-test) var verifisert.
I granskingsrapporten heter det: … Ved ubetydelig endrede omstendigheter hadde brønnsparket potensielt kunne ført til en komplisert og langvarig drepeoperasjon med mulighet for en eskalering av risiko.
Avdekket flere regelbrudd
Ptils gransking har videre identifisert regelbrudd knyttet til utforming av brønnbarrierer, verifisering av brønnbarrierer, klassifisering av sikkerhetskritisk utstyr, vedlikeholdsprogram for Kelly-cock ventiler og konfigurasjon av havbunns-BOP (utblåsingssikringer). Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til brønnbarrierer, risikoregister, trening og øvelser.
Krever redegjørelse og oppfølging fra Statoil
Ptil har nå oversendt brev til Statoil med frist til 18. august for å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkter vil bli håndtert. I brevet heter det blant annet:
Rapporten inneholder pa?viste (5) avvik og (3) forbedringspunkter … Ptil ber om en redegjørelse for hvordan disse observasjonene vil bli ha?ndtert og vi ber om svar pa? dette brevet innen 18.8.2016.
I va?r videre oppfølging ønsker Ptil a? ha et møte med Statoil der dere presenterer dybdestudien med egne funn, ytterligere analyser av Kelly-cocker, konklusjoner og plan for videre tiltak i selskapet. Vi ber ogsa? om at brevet og rapporten blir gjort kjent for tillitsvalgte i selskapene, deriblant verneombudene. Rapporten vil bli publisert pa? nettstedet va?rt.
Les Ptils brev til Statoil i sin helhet her: Granskingsrapport og brev til Statoil
I forbindelsen med en brønnvask i ferdigstilling av en boreoperasjon på Visund oppsto det den 16. mars 2016 en brønnkontrollhendelse med innstrømning
Innlegget Rapport etter alvorlig brønnhendelse på Visund dukket først opp på Petro.no.
Det ble ikke funnet regelverksbrudd, men flere forbedringspunkt under tilsyn med detaljprosjektering av Johan Sverdrup-eksportrørledninger.
Innlegget Ingen regelverksbrudd for Sverdrup eksportrørledninger dukket først opp på Petro.no.
Petroleumstilsynet nærmer seg sluttføringen av sin utredning om omfanget av oljearbeidere på flerbruksfartøy.
I utredningen, som skal legges fram innen torsdag 1. september, vil også eventuelle gråsoner i lovverket bli belyst, skriver Stavanger Aftenblad.
Rundt 1.700 norske sjøfolk arbeider på utenlandskregistrerte fartøy med norsk arbeidsgiver, og mange av dem jobber på offshorefartøy.
Fagforbundet Industri Energi har lenge ivret for at oljearbeidere som jobber med oljerelatert arbeid på norsk sokkel, skal inn under arbeidsmiljøloven. Forbundet krever at alle oljearbeidere på norsk sokkel skal ha like rettigheter.
Avisa skriver at en fersk høyesterettsdom kan gjøre dette vanskelig. I dommen konkluderte retten med at en norsk arbeidstaker ikke er omfattet av norsk lov fordi skipet seilte under bekvemmelighetsflagg i Antigua og Barbuda.
Ulogisk at norsk rett ikke gjelder
Advokat Terje Hernes Pettersen i Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat mener det er helt ulogisk at norsk lov ikke skal gjelde i dette tilfellet.
– I løpet av et par timer er det gjort å få bekvemmelighetsflagg på en båt. Skal da norske rettigheter, som er opparbeidet gjennom hundre år, forsvinne med et pennestrøk rett ut av vinduet? spør han.
Arbeidstakeren det dreier seg om er norsk, har norsk arbeidsgiver, jobbet på fraktebåt mellom norske havner og betalte norsk skatt.
Ptil med tilsyn av integrasjonsprosessen i Repsol Exploration Norge as og Talisman Energy Norge AS.
Innlegget Ptil med tilsyn av integrasjonsprosessen i Repsol og Talisman dukket først opp på Petro.no.
Petroleumstilsynet fant flere avvik og forbedringspunkt da de førte tilsyn med styring og utførelse av kran- og løfte operasjoner og oppfølging av arbeidsmiljøforhold på Tjeldbergodden.
Innlegget Flere avvik for Tjeldbergodden dukket først opp på Petro.no.
Petroleumstilsynet fant ett avvik under tilsyn med Statoil sin styring av barrierer på Sleipner-komplekset.
Innlegget Ett avvik for Sleipner dukket først opp på Petro.no.
Å involvere arbeidstakerne i beslutninger øker produktiviteten og letter omstillingen, men oljebransjen har fortsatt en vei å gå.
Ideen om å involvere arbeidstakere for å sikre en trygg arbeidsplass er forankret i lovverket og står sterkt i den norske modellen. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet arrangerte tidligere denne måneden en temadag om arbeidstakerinvolvering og petroleumsnæringens utfordringer på dette området.
—Arbeidstakere blir involvert i ulike prosesser både lokalt og på nasjonalt plan, for eksempel på møte i sikkerhetsforum og i trepartsarenaene. Det er viktig å involvere arbeidstakere da det er de som har førstehåndskompetanse om arbeidsplassen, sier 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE Roy Erling Furre til enerWE.
Furre mener det fortsatt er en lang vei til en god inkludering og at en slik omstilling bransjen nå står over vil være svært ressurskrevende og ta midler som primært skulle vært brukt til HMS- arbeid.
Tone Guldbrandsen i Petroleumstilsynet (Ptil) var en av bidragsyterne under temadagen og holdt foredrag om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. En av utfordringene hun fastslo var at involvering i saker som har betydning for HMS ikke alltid skjer tidlig nok til at arbeidstakernes innspill får bli en del av beslutningsgrunnlaget. Et annet punkt hun trakk fram var at arbeidstakere opplever lite gjennomslag for sine innspill.
Årsaker til slike utfordringer kan være de ytre rammebetingelsene som økonomi og kontraktsforhold for entreprenørene og manglende lederkunnskap om krav til medvirkning. En del beslutninger i bransjen fattes i utlandet og på den måten svekker også dette den lokale og nasjonale påvirkningen.
Økt produktivitet
Nina Berg, seniorkonsulent i Arbeidsmiljøsenteret fortalte i sin presentasjon under temadagen hvilken grunnleggende betydning arbeidstakerinvolvering har for bedriften. Medbestemmelse på arbeidsplassen er nødvendig for demokratiet, lurt for bedriften og er de to sporene norsk arbeidsliv er tuftet på.
Berg trekker i sitt foredrag fram et sitat fra den amerikanske statsviteren Robert Alan Dahl; ” Dersom demokrati er riktig for en stat, må det også være riktig for et økonomisk foretak. Og dessuten hvis det ikke kan forsvares innen en bedrift, forstår jeg ikke hvordan det kan forsvares innen en stat.”
Hun understreker at medbestemmelse fra arbeidstakere gir bedriften økt produktivitet og er nødvendig for å få til en effektiv og omstillingsdyktig produksjon og et forutsigbart, pålitelig, innovativt og utviklingsorientert arbeidsliv.
HMS og arbeidstaker hånd i hånd
Arbeidstakers medvirkning er fastsatt i grunnloven §110, avtalefestet i hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og i forskrift om helse, miljø og sikkerhet.
— Det holder ikke bare å ha lovpålagte tjenester som AMU og liknende, medvirkningen må være reel. Det er helt nødvendig at de som er utsatt for risiko får delta i beslutninger om prosesser som de selv er utsatt for, sier Eileen Brundtland i Ptil.
—Arbeidstaker har ofte konkrete forslag til tiltak. Det er viktig at en arbeidstakerne blir inkludert i tide og har innflytelse i hele prosessen. Innflytelse er viktig, understreker Brundtland overfor enerWE.
Det som er viktig for oss er at arbeidstakere virkelig blir inkludert i forhold som påvirker HMS, avslutter Brundtland.
Furre oppsummerer temadagen med at det hele var en god dag, men at det ble synliggjort flere utfordringer og problemer næringen står overfor.
Se Roy Erling Furre i SAFE snakke om viktigheten av å ikke la kostnadskuttene gå utover HMS under enerWE Communication Conference i mai:
1. juli trer en ny storulykkeforskrift i kraft for bedrifter som oppbevarer kjemikalier. Allmennheten skal informeres, det blir bedriftenes ansvar.
Endringen kommer for å implementere EU-krav som allerede har vært gjeldene i 3 år.
Formålet med storulykkeforskriften er å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår.
De nye kravene er varierer i forhold til hvor mye kjemikalier som oppbevares. Bedrifter i oljebransjen havner kategorien for de som oppbevarer mye kjemikalier. Her er det hovedsakelig to store endringer i forskriften:
Bedrifter med mye kjemikalier er pålagt å spre informasjon til allmennheten. Det skal sendes ut informasjon til de som bor i nærheten av kjemikaliene om sikkerhetsrutiner og hvordan bedriften forebygger ulykker. Denne informasjonen skal også være tilgjengelig på nett.
Det kommet krav om en strategi i form av et dokument som skal sendes til kontrollmyndigheten. Der skal det stå hvordan det jobbes for å forhindre ulykker, detaljer om vedlikehold og hva som skal gjøres dersom noe skjer.
DSB er koordinerende myndighet for storulykkeforskriften. Forskriften er Norges måte å implementere EU-direktivet Seveso IIIs krav.
En forskift har vært på plass i Norge siden 1990, dette er andre gang den revideres, det forteller Arne Johan Thorsen i Petroleumstilsynet.
For mer informasjon om storulykkeforskriften se Petroleumstilsynets nettsider.
Petroleumstilsynet fant fem regelverksbrudd, samt flere forbedringspunkt, under tilsyn med Wintershall sitt arbeid med å sikre etterlevelse av regelverkskrav til elektriske anlegg.
Innlegget Flere avvik for Brage – igjen dukket først opp på Petro.no.
