Ei oversikt frå Norsk Industri viser at vi må tilbake til 2012 for å finne eit år med større ordreinngang enn i 2018, skriv Nett.no.
Norsk Industri registrerte kontraktar inngått i 2018 for til saman 21,6 milliardar kroner. Det er på same nivå som i 2012. Ordreinngangen har ikkje vore større enn den var i 2012 og 2018 sidan 2007.
Nye skip
Statistikken viser og den store snuoperasjonen mot nye marknadar verfta har vore gjennom.
I 2015 var 53 av i alt 67 skip norske verft hadde under bygging offshorefarty.
Ved inngangen til 2019 utgjer offshorefartya fire av i alt 66 skip under bygging. Cruisefarty utgjer nesten halvparten av ordreverdien, fordelt på 19 skip.
Auka ordrereserve
Samla ordrereserve ved verfta er 40,4 milliardar kroner ved inngangen til 2019, opp frå 27,6 milliardar ved starten av 2018.
Ordrereserven er den høgaste sidan 2008.
Tala til Norsk Industri er ikkje identiske med tala til sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft, som også fører statistikk over ordreinngangen hos verfta.
Les også: Skip for 24 milliardar
Skilnaden skuldast kva dei to organisasjonane tel med. Norske Skipsverft tel med kontraktar som er større enn 50 millionar kroner, Norsk Industri tel alle kontraktar for farty større enn 40 meters lengde.
Oljeservicegiganten Technip FMC kjøpte tidligere i år opp 51 prosent i Island Offshore Subsea. Som en del av oppkjøpet skulle ansatte i Island Offshore overføres til dette selskapet, som nå er døpt om til TIOS, skriver Stavanger Aftenblad.
Da TIOS sa nei til å videreføre tariffavtalen de ansatte hadde hos sin tidligere arbeidsgiver – tarfiffavtalen som gjelder for flyttbare borerigger og fartøy som jobber med boring på sokkelen, den såkalte flyteriggavtalen – ga de ansatte først beskjed om at det var uaktuelt å bli med over til ny arbeidsgiver fra 1. januar. Da var de i tilfelle klare til å bli arbeidsledige.
Saken er viktig for fagforbundet Safe, fordi frykten var at hvis en slik tariffendring skjedde i TIOS, ville flere selskap følge etter.
Island Wellserver er et såkalt brønnitervensjonsfartøy som opereres av Island Offshore Subsea – nå blir det TIOS. Foto: Equinor
Likevel «ja»
Etter kontakt mellom partene har de ansatte nå likevel sagt ja til å bli virksomhetsoverført til TIOS, uten at den nye arbeidsgiveren har gått inn på ny avtale. De ansatte beholder sine rettigheter, slik de har krav på i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse – men bedriften er ikke bundet av en tariffavtale.
TIOS har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker å knytte seg til tariffatavtalen til Norsk Industri, Industrioverenskomsten. Administrerende direktør Odd Strømsnes forteller at de er glade over siste utvikling i saken.
– Ellers er det ikke noe nytt i saken for vår del. Vi står på de samme prinsippene, sier han.
– Måtte endre strategi
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst viser til at situasjonen endret seg, slik at det ble naturlig å anbefale medlemmene i Island Offshore å gå med på en overføring til TIOS.
– Alternativet var å stå uten jobb fra 1. januar, mens bedriften hadde gått for fullt. Bedriften har malt fanden på veggen og vi endret strategi. Kravet om tariffavtalen er like sterkt, og det tar vi med oss mot vårens tarifforhandlinger hvis ikke det blir løsning før det. Vi mener at aksjonen har fungert med at vi har fått bedriften tilbake til forhandlingsbordet, allerede tidlig i januar , og de har signalisert at de ønsker å finne løsninger, sier Rysst.
Sekretær og styremedlem Vegard Risberg i Safe-klubben i Island Offshore – snart TIOS – er fornøyd med at de ikke havner på en tariffavtalen til Norsk Industri, men beholder rettighetene fra sin nåværende tariffavtale.
– Så står vi fortsatt fast på kravet om at TIOS skal bli medlem i Norges Rederiforbund og forplikter seg på tariffavtalen som gjelder der, sier Risberg.
Denne uken deltok enerWE på Industrikonferansen i regi av Norsk Industri. Vi tok en prat med Stein Lier-Hansen, Administrerende direktør i Norsk Industri. – Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for norsk industri? – På kort sikt ser det bra ut, forteller Stein Lier-Hansen til enerWE. Det er økonomisk vekst i viktige land som vi eksporterer til, og da øker etterspørselen. Nå opplever vi...
Source
Strømkabelen «NorthConnect» vekker mange reaksjoner. Ventet økning i strømpris og uavklart eierskap er hovedankepunktene for mange, men for Kværner på Stord er det selve traséen som blir problematisk.
– Vi gjennomfører store og viktige operasjoner, og er opptatt av at det tas hensyn til. Traseen skaper problemer for gjennomføringen av operasjonene i fjorden, som vi er avhengige av i mange av våre store prosjekter, sier talsperson Odd Naustdal i Kværner.
Slik traseen er tegnet opp nå, sveiper kabelen innom områder som Kværner tidligere har ankret opp store prosjekter som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen.
De røde områdene mener Kværner er kritiske. Illustrasjon: Kværner.
Det er et problem, mener Kværner, da en sjøkabel fører med seg visse restriksjoner når det gjelder ankring og slep.
– Hvis den kommer lenger mot andre siden av fjorden, vil det trolig være mer til hjelp, men det er noe det bør ses nærmere på i en konsekvensutredning som også omfatter vår industri, sier Naustdal.
Vil ha ny utredning
Kværner skriver i høringssvaret at de ikke synes konsekvensutredningen tar hensyn til industrien, og ber derfor om en oppdatert konsekvensutredning som går inkluderer konsekvensene for verft- og basevirksomheter.
– Så langt vi kan se glimrer en slik utredning med sitt fravær, sier Naustdal.
Spesielt fire områder som Kværner mener har spilt en nøkkelrolle for selskapet, vil bli utsatt av kabelen. Dette er sjøområdet fra verftet mot Halsnøyfjorden/Kosterfjorden, området utenfor Kjøtteinståa og Eldøy, Hille-grunnen og Digernessundet.
Fakta
Forlenge
Lukke
NorthConnect
Foreslått kraftkabel på havbunnen mellom Sima i Eidfjord i Hordaland og Peterhead i Skottland.
Overføringskapasitet på 1400 MW.
650 kilometer lang.
Eid av Agder Energi, E-CO, Lyse Energi og Vattenfall.
Får støtte fra kommunen
Kværner får støtte av Stord kommune, som også krever ny runde med konsekvensutredning for verfts- og basevirksomheter.
«Dersom konklusjonen i ei oppdatert konsekvensutgreiing er negative konsekvensar for leverandørindustrien, vil Stord kommune gå imot at Olje- og energidepartementet gjev konsesjon til tiltaket», skriver de i sitt høringssvar.
Det er NVE som skal vurdere planene, men Olje- og energidepartementet som er konsesjonsmyndighet.
Hele traseen for NorthConnect.
Hydro og Norsk Industri kritiske
Også Hydro er kritiske til hele kabelen. De frykter at kraftprisen kan øke og forsyningssikkerheten svekkes, dersom kabelen blir bygget. Det vil ramme Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge, mener selskapet ifølge Klassekampen. De vil gjennomgå Statnetts erfaringer etter byggingen av kabler til England og Tyskland, og også Brexit blir løftet som et uromoment.
Norsk Industri skriver i sitt høringssvar at eierskapet til utenlandskablene må avklares før byggingen setter i gang. Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke forutsett at utenlandskabler skulle være eid av staten. Også den ventede økningen i strømpriser gjør at NHO-foreninger er skeptiske.
I tillegg står både LO og Industri Energi på den kritiske siden, og Rødt prøver å legge press på Arbeiderpartiet for å få stoppet byggingen, ifølge Nationen. Forslaget skal til behandling i Stortinget torsdag.
Denne uken skrev Sysla at det i desember er ventet utbyggingsplaner (PUD-er) verdt over 100 milliarder kroner i desember. Det er mer enn fire ganger så mye som den samlede verdien på planene som ble levert i hele 2016.
Rushet av utbygginger innebærer betydelige muligheter for norske leverandører, som har vært hardt prøvet som følge av oljekrisen de siste årene.
– Det er gledelig for norsk leverandørindustri at det er mange utbyggingsplaner på gang. Det kan gi etterlengtet påfyll i ordrereserven, sier konsernsjef Mads Andersen i Aibel.
– Vi er i dialog med kunder rundt flere av disse nye prosjektene og ser for oss mange spennende muligheter, fortsetter Andersen.
Mads Andersen, konsernsjef i Aibel. Foto: Jon Ingemundsen.
Stort oppdrag
Aibel har allerede sikret seg en del av kaken fra prosjektene som er på gang. Like før jul i fjor fikk selskapet oppdraget med å gjennomføre forstudien (FEED) for Statoils Snorre-prosjekt, som skal forlenge levetiden for feltet som ble satt i produksjon i 1992.
Kontrakten innebærer også opsjoner på gjennomføringen av selve prosjektet.
– Dersom prosjektet sanksjoneres og Statoil utøver opsjonen vil det sikre en betydelig oppdragsmengde for Aibel og gi etterlengtet arbeid til stavangerkontoret og verftet i Haugesund. Etter en krevende periode kan det bidra til å øke forutsigbarheten for våre ansatte, forklarer Andersen.
De siste tre årene har om lag 1300 medarbeidere mistet jobben i Aibel.
Mange norske
Runer Rugtvedt er sjef for bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass, der flertallet av norske leverandører er representert.
– Det er hyggelig at det blir levert inn mange utbyggingsplaner. Også neste år er det ventet en rekke små og mellomstore prosjekter, så det er spennende, sier Rugtved.
Han peker på at mange av de kommende prosjektene helt eller delvis bygges ut med havbunnsinstallasjoner. Der har norske leverandører spisskompetanse.
– På disse prosjektene venter vi stor norsk andel, sier Rugtvedt.
Milliardkontrakt til Singapore
Han mener de mange kommende utbyggingsplanene er et symptom på at det nå glir litt bedre for deler av offshorebransjen.
– Det har flatet ut, og nå bikker det litt oppover igjen. Samtidig er det viktig å understreke at det er segmenter som har det veldig tøft.
Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene
I midten av november fikk Singapore-verftet Sembcorp Marine tildelt oppdraget med å bygge skroget til Johan Castberg-skipet med integrert boligkvarter. Avtalen har en verdi på fire milliarder kroner.
– Ingen norske bydde på denne jobben. Det finnes ikke kapasitet og størrelse ved norske verft til å bygge skroget, så det var kjent at den kontrakten ville gå til utlandet allerede da konseptet ble valgt, sier Rugtvedt.
Johan Castberg skal bygges ut med et produksjonsskip. Illustrasjon: Statoil
Trenger mer arbeid
Også for Kværner innebærer de nye prosjektene betydelige muligheter.
– Det er flott med mye aktivitet og at det kommer jobber vi kan by på, sier pressekontakt Odd Naustdal.
Han forteller at det for tiden er god aktivitet, spesielt ved verftet på Stord. Der oppgraderes blant annet Statoils Njord-plattform. Kontrakten ble tildelt i mars og har en totalverdi på fem milliarder kroner.
– Men vi trenger mer arbeid framover. Derfor ser vi med spenning på tildelingene som nå kommer, sier Naustdal.
Utbyggingsplaner som kommer i desember
wdt_ID Prosjekt Operatør Investeringsanslag (milliarder kroner)
1
Johan Castberg
Statoil
49
2
Snorre Expansion
Statoil
22
3
Fenja
VNG
10,5
4
Snadd/Ærfugl
Aker BP
10
5
Yme
Repsol
8
6
Valhall Vestflanke
Aker BP
7
7
Storklakken
Aker BP
Ikke kjent
Prosjekt Operatør Investeringsanslag (milliarder kroner)
table.wpDataTable { table-layout: fixed !important; }
table.wpDataTable td, table.wpDataTable th { white-space: normal !important; }
table.wpDataTable td.numdata { text-align: right !important; }
– Skal leverandørbedrifter utvikle seg til solide bedrifter i framtiden, er sjansen større for å lykkes for de som har en global tilnærming, sier Geir Austigard til Aftenbladet.
Han tror at bedriftene som klarer seg best i framtiden er de som ekspanderer globalt og gjerne har en større portefølje enn mange nisjebedrifter.
– Nisjebedrifter er sentrale i utviklingen av ny teknologi. Derfor skal vi tilrettelegge for disse, samtidig som vi husker at de vil utvikle seg best hvis de raskest mulig blir globale aktører, sier Austigard.
– Større muligheter ute
Tirsdag avgjør Stortinget om det blir en utredning av konkurranseforholdene på norsk sokkel og om Statoil er blitt en for mektig aktør.
Når utgangspunktet tas i de globale forholdene, mener Austigard at en utredning om Statoil og forholdene på norsk sokkel blir mindre relevant, nettopp fordi Statoil i det globale markedet bare er en av flere større aktører.
– Mulighetene for leverandørene er langt større i det globale markedet enn ved bare å se til norsk sokkel. Mange bedrifter vil trenge hjelp for å konkurrere utenfor Norge. Investering i tiltak som fremmer eksport er god, fremtidsrettet politikk, understreker Austigard.
Forstår kritikken
Kritikerne mot det for mektige og dominerende Statoil har tidligere også streifet innom at Statoil må tas av børs. Det må bli mer politikerstyrt for å være et redskap for verdiskaping.
Geir Austigard i Norsk Industri mener at det er noe i kritikken fra leverandørindustrien.
– Hvis Statoil bestemmer at kostnader skal kuttes med 10 prosent, rammer det hele markedet samtidig i Norge. Det er den uheldige konsekvensen av å ha en så dominerende aktør på norsk sokkel.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Over 300 ansatte i oljeservicebedrifter tas ut i streik etter at meklingen mellom fagforeningen Industri Energi og Norsk olje og gass ikke førte fram. Streiken får foreløpig ikke følger for oljeproduksjonen.
Partene meklet 3,5 timer på overtid før det endte med brudd natt til onsdag.
– Vi streiker fordi Norsk olje og gass ikke viser noen som helst vilje til å komme oss i møte, sier områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi.
Det første streikeuttaket gjelder om lag 310 medlemmer fordelt på fem bedrifter: Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity.
Streiken starter onsdag klokka 7 og vil i hovedsak ramme miljøhåndtering av boreavfall, noe som kan medføre stans i noen boreoperasjoner. En konflikt vil ikke umiddelbart ramme produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, ifølge Norsk olje & gass.
– I første omgang tar vi ut et begrenset antall medlemmer, men det ligger an til opptrapping av streiken hvis det blir nødvendig, sier forbundssekretær og ansvarlig for oljeserviceavtalen i Industri Energi, Einar Johannessen.
– Unødvendig
Norsk olje og gass, som representerer 49 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel, mener streiken er unødvendig og omtaler kravene fra fagforeningen som «urimelig høye».
– Det er så man ikke tror det er mulig. I et år hvor om lag 40.000 mennesker har mistet arbeidet i oljeindustrien og selskapene vurderer ytterligere nedbemanning, går Industri Energi til streik for å få langt høyere lønnstillegg enn alle andre grupper i det norske samfunnet. Dette er totalt uansvarlig, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Arbeidsgiverorganisasjonen opplyser at de oljeserviceansatte som det er blitt forhandlet for, har en snittlønn på rundt 630.000 kroner i året. I tillegg utbetales det tekniske tillegg og overtid på opptil flere hundre tusen kroner.
– De burde vist mer solidaritet overfor de mange som nå risikerer å miste jobben. Nøkternhet er det som bevarer arbeidsplasser slik situasjonen er nå. Dessverre svarer Industri Energi med krav som overgår alle ansvarlige rammer, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
– Vil øke forskjellene
Parallelt med meklingen har partene vært i strid om en avtale Norsk olje & gass inngikk med fagforeningen Safe i sommer. Industri Energi har ikke villet godta denne.
– Arbeidsgiverne ønsket å presse oss til å akseptere Safe sitt resultat. Dette vil øke forskjellene opp mot operatør/boring/forpleining dramatisk. Det kan vi aldri akseptere. Industri Energi mener at alle oljearbeidere er like mye verdt, sier Ommund Stokka i en pressemelding.
Han slår fast at Industri Energi ikke kan godta at et lite forbund som Safe med 600 medlemmer skal diktere 6.000 Industri Energi-medlemmer på oljeserviceavtalen.
Norsk olje og gass viser til at Industri Energi tok saken om Safe-avtalen inn for Arbeidsretten, men at dommen gikk i arbeidsgiverorganisasjonens favør
Tidligere er det blitt enighet om sokkeloppgjøret og om brønnserviceavtalen
Oljebransjen ber staten om 5,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Pengene skal gå til et spleiselag for å utvikle teknologi som gir lavere CO2-utslipp.
Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen.
Målet med det nye «veikartet» er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050.
Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon.
– Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB.
– Historisk løft
Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO2-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020.
– Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han.
11 milliarder
Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.
Hun forklarer at en samlet olje- og gassnæring er beredt på å legge 100 millioner kroner på bordet neste år til utvikling av ny teknologi, forutsatt at staten bidrar med like mye. Deretter trappes satsingen opp med nye 100 millioner kroner fra begge parter de kommende ni årene, ifølge forslaget.
Gir inntekter
I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag.
– Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen.
Ambisiøst
Han understreker at dette er en ambisiøs ambisjon, eksklusivt på norsk sokkel, og som myndighetene bør kunne bidra til.
– Jeg oppfatter at det er et sterkt politisk ønske om å klare de ambisjonene vi har i utgangspunktet. Regjeringa har i årets budsjett styrket bevilgningene til forskning. I sitt industriprogram legger også Arbeiderpartiet opp til å utvikle den type lavutslippsteknologi vi snakker om her, sier Schjøtt-Pedersen.
Både NITO, Norsk Industri og Rederiforbundet er blitt mer pessimistiske. De tror ledighetsveksten vil fortsette inn i 2017.
De tre fagforeningene taler dermed imot Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig anslo at ledigheten vil nå toppen i år og gå noe ned neste år.
– Ledigheten skal videre opp i 2016, men vi er dessverre ikke like sikre på om det vil snu neste år. Det er mindre sikkert nå, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening.
Han får støtte fra president Trond Markussen i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.
– Hadde du spurt meg for noen måneder siden om jeg trodde toppen ville være nådd innen slutten på 2016, ville jeg vært mer positiv. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det nedbemannes fortsatt mer enn vi hadde trodd, sier Markussen, som mener oppsigelsene i ingeniørbransjen er i ferd med å gå for langt.
– Vi er kommet til et punkt hvor det kuttes så mye at det går utover kompetansen. Det er fare for at nøkkelkompetanse vil gå tapt, hevder NITO-toppen.
Både NITO, Norsk Industri og Rederiforbundet er blitt mer pessimistiske. De tror ledighetsveksten vil fortsette inn i 2017.
De tre fagforeningene taler dermed imot Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig anslo at ledigheten vil nå toppen i år og gå noe ned neste år.
– Ledigheten skal videre opp i 2016, men vi er dessverre ikke like sikre på om det vil snu neste år. Det er mindre sikkert nå, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening.
Han får støtte fra president Trond Markussen i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.
– Hadde du spurt meg for noen måneder siden om jeg trodde toppen ville være nådd innen slutten på 2016, ville jeg vært mer positiv. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det nedbemannes fortsatt mer enn vi hadde trodd, sier Markussen, som mener oppsigelsene i ingeniørbransjen er i ferd med å gå for langt.
– Vi er kommet til et punkt hvor det kuttes så mye at det går utover kompetansen. Det er fare for at nøkkelkompetanse vil gå tapt, hevder NITO-toppen.
