S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent.
På samme tid har S&P500 – en oversikt over børsverdien til de 500 største selskapene i USA – steget med 90 prosent, mens den generelle energiindeksen til S&P har gått ned litt over åtte prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aksjemarked-indeks
Er et mål på en del eller hele aksjemarkedet, utregnet av prisene på et utvalg av aksjer. Normalt er den et vektet gjennomsnitt.
Et verktøy for å beskrive markedsutvikling og for å sammenligne avkastning på investeringer innen ulike segmenter.
Noen av de mest kjente indeksene: Nikkei, S&P500 og Dow Jones.
https://en.wikipedia.org/wiki/Stock_market_index
– Grunnen til at det har vært så svak avkastning er at det er åpenbart at man skal mot mer fornybar energi. Vi ser en tydelig overinvestering i solenergi, og årsaken ligger i at det er et åpenbart alternativ. Det er det samme som når vi visste at alle ville gå for flatskjermer.
Det sier mangeårig investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss.
Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil den globale etterspørselen etter kraft øke med 58 prosent fra nå og til 2040, og en stor del av dette vil komme fra fornybare ressurser. Prisene på elektrisitet produsert fra solcellepanel synker ifølge Bloomberg med 66 prosent frem mot 2040.
Spetalen ut av hydrogen
Det norske hydrogenselskapet NEL har siden oljeprisen stupte sommeren 2014 steget 250 prosent på Oslo Børs. Hadde man gått inn i selskapet for ti år siden hadde imidlertid utviklingen lignet veldig på indeksen, med et tap på 77 prosent.
Investor Øystein Stray Spetalen. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
En av dem som kom godt ut av investeringene i NEL var Øystein Stray Spetalen. Han solgte seg ut av selskapet i mars i fjor, og tok med seg en gevinst på 177 millioner kroner, ifølge DN sine beregninger. Spetalen kom inn i selskapet første gang i 2011.
REC kan rammes av Trumps handelsbarrierer
Et annet selskap innen norsk fornybar industri er solcelleprodusenten REC Silicon. Selskapet har sunket dramatiske 99 prosent på Oslo børs de siste ti årene, og vil få store problemer om president Donald Trump opprettholder sin anbefaling om toll på importerte solceller til USA. Selskapet er ifølge The Washington Post en av de tre store leverandørene av polysilikon til det amerikanske markedet.
Tidligere i år kjøpte Jens Ulltveit-Moe-kontrollerte Umoe AS 35 500 000 aksjer i REC Silicon til en kurs på 1,16 kroner per aksje av Kagra Gruppen AS, som også er eid av Ulltveit Moe, det skriver Hegnar.no. Tilsammen eier da Umoe AS 21 prosent av aksjene i REC.
Kursutvikling siste fem år: REC og NEL. Kilde: Oslo Børs
Ifølge Robert Næss i Nordea er mange av selskapene i fornybar-industrien priset for høyt, og viser til høye price/earning-tall (P/E). Forholdstallet viser forholdet mellom aksjepris og inntjening i selskapet.
Et selskap som er korrekt priset har en P/E på rundt 16, mens mange av fornybar-selskapene ligger på rundt 30, ifølge Næss. Han mener at noe av grunnen til dette er at statlige investeringer blant annet blir brukt som et klimavirkemiddel.
Foto: Odin Drønen / Bergens Tidende
– Det betyr ikke at det er dårlige selskaper, men de er nødt til å tjene mer i fremtiden enn de gjør i dag.
Ser mot en solrik fremtid
Investeringsdirektøren ser en klar vridning fra dagens kull- og atomkraft til solenergi. Som følge av at utbyggingskostnadene for solenergi er langt lavere enn utbygging av anlegg for dagens energikilder.
– Selskaper som har en langsiktig utbyggings-strategi innen fornybar energi har hatt mye fokus på solenergi. Det er definitivt det rimeligste å bygge ut, billigere enn både kull og atomkraft. Sannsynligheten er stor for at energi-selskapene kommer til å utvide andelen av kraft produsert av sol.
Å gjøre det dyrere å fylle diesel og bensin er urettferdig overfor dem som ikke har noe alternativ til bil, hevder Senterpartiet. Men «distriktspartiet» har selv foreslått å øke avgiftene.
I Senterpartiets alternative budsjett for 2016 økes veibruksavgiften med 29 øre for bensin og 20 øre for diesel.
Til sammenligning har regjeringen til nå kun prisjustert avgiftene, bortsett fra i 2015, da de sto stille.
– Det var aldri planen at vårt forslag skulle øke pumpeprisen, sier Senterpartiets Geir Pollestad til NTB. Han viser til at Senterpartiet foreslo å fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff tilsvarende, noe som ville gitt «grønnere» diesel og bensin til samme pris.
Ikke tillatt
Problemet er at et slikt grep ifølge Finansdepartementet er i strid med EØS-avtalen.
– ESA tillater ikke at man fjerner veibruksavgiften på biodiesel fordi man da har dobbel virkemiddelbruk, både innblandingskrav og avgiftsfritak. Det fører i neste omgang til tilbakebetaling av statsstøtte, noe som rammer næringslivet, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til NTB.
– Da blir jo spørsmålet om Sp fortsatt vil øke veibruksavgiften om man ikke kan fjerne veibruksavgiften på biodiesel, eller om Sps grønne skifte bare er en bløff, framholder han.
Økte priser
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) la fredag fram regjeringens opplegg for det grønne skatteskiftet. Sentralt står en økning i veibruksavgiften på 15 øre for bensin og 35 øre for diesel, noe Senterpartiet heftig har kritisert.
– Vi foreslo ikke avgiftsøkninger i fjor som ville ha påvirket pumpeprisen for folk, slik Frps avgiftsøkning i år gjør. Frp bør være mer opptatt av å holde sine egne valgløfter enn å feiltolke Senterpartiets politikk, sier Pollestad.
Lederen av Stortingets næringskomité sier forslaget ikke ville ha blitt gjennomført dersom kontrollorganet ESA ikke hadde godkjent opplegget.
– At Frp mener vi skal legge oss på rygg for EU og akseptere høyere avgifter for folk, samt at vi ikke når klimamålene får stå for deres egen regning, sier han.
Stort spenn
En oversikt Finansdepartementet har utarbeidet for NTB viser hvordan opposisjonspartiene har prioritert drivstoffavgiftene i sine alternative budsjetter for i år.
Arbeiderpartiet er mest forsiktig. CO2-avgiften ble prisjustert med 3 øre for begge drivstofftyper, mens veibruksavgiften på bensin sto stille. For diesel ble avgiften økt med 25 øre.
Samarbeidspartiene KrF og Venstre slås ofte i hartkorn, men de alternative budsjettene viser at KrF er mer forsiktig enn sin samarbeidspartner. For der Venstre tar til orde for en økning på 50 øre for bensin og 96 øre for diesel, legger KrF kun 10 øre på bensin og 20 øre på diesel.
