Oljeprisen økte med mer enn 1 dollar per fat tidlig onsdag morgen, etter å ha vært på årets laveste nivå tirsdag kveld, skriver Aftenbladet.
I dag tidlig kunne man handle ett fat nordsjøolje for 63,60 dollar.
Løftet kom blant annet etter et overraskende lagerfall i den amerikanske skiferoljen.
I løpet av tirsdag falt oljeprisen med mer enn seks prosent, og var nede på 61,69 på sitt laveste.
Oljeprisen har falt jevnt og trutt siden den nådde 86 prosent i starten av oktober.
Ifølge Reuters sitter investorene fortsatt på gjerdet og er avventende etter at det Internasjonale energibyrået (IEA) meldte om uforutsigbare tider i oljemarkedet på grunn av et vanskelig økonomisk klima og politisk risiko.
Ett fat amerikansk lettolje koster 54,22 dollar, opp med 1,55 prosent fra dagen før.
De asiatiske børsene fortsatte å falle onsdag morgen, etter kraftige fall på Wall Street tirsdag kveld. På topp opplevde Dow Jones-indeksen en oppgang på 8 prosent for 2018, men med tirsdagens børsfall er indeksene for året nå i minus, melder CNBC.
De forestående amerikanske sanksjonene mot Iran vil ramme den iranske oljeindustrien fra 5. november og kunne påvirke de internasjonale oljeprisene. Mest sannsynlig vil det føre til en innstramming av oljemarkedene og muligens høyere priser, også i forkant av sanksjonene, men da markedene åpnet mandag var imidlertid prisen på råolje av Brent-kvalitet ned 21 cent per fat til 77,43 amerikanske dollar per fat.
Hovedårsak er ifølge Reuters at oljeproduksjonen til OPEC-landene økte med 220.000 fat per dag (bpd) fra juli til august og nå ligger på årets høyeste nivå med 32,79 millioner bdp.
Libysk oljeproduksjon er tilbake og eksporten sør i Irak har nådd nye rekorder.
Samtidig har USA økt sin riggkapasitet de siste månedene. Siden 2016 er oljeproduksjonen i USA økt mer enn 30 prosent, og ligger nå på 11 millioner fat per dag.
Til tross for prisnedgangen mandag tror ekspertene at sanksjonene mot iransk råoljeeksport vil påvirke oljeprisen og føre til økt etterspørsel og høyere priser.
– Det er allerede mye som tyder på at iransk produksjon faller, den gikk ned med 150.000 bdp i forrige måned, og importører av iranske fat er allerede på vei vekk fra å ta imot forsendelser med olje, sier analytiker Edward Bell i Emirates NBD bank i Dubai.
– Vi trenger et par-tre rigger til, i løpet av et års tid, sier Simen Lieungh, administrerende Odfjell Drilling til Sysla.
Han er på arrangementet Hordaland på børs, hvor de børsnoterte selskapene i fylket samles for å presentere sine firmaer.
At Lieungh nå ser etter enda flere rigger, kommer som et ledd i at Odfjell har klart å holde sine rigger i drift. Til de oppmøtte på arrangementet viste Lieungh at de har klart å beholde store ordrereserver gjennom oljekrisen.
– Da helvetet kom, besluttet vi at vi for en hver pris skulle holde riggene i gang. Ikke sett riggene i opplag, da kommer de aldri ut igjen, sa vi. Vi greide det, og vant Sverdrup og Maria. Jeg er grå i håret og har sett nedturer før, sa han i sin presentasjon.
Les også: Sverdrup-boring ble 6,5 milliarder rimeligere enn ventet
Deepsea Stavanger.
Har behov for mer kapasitet
I slutten av april kjøpte Odfjell Drilling riggen Deepsea Nordkapp, tidligere Stena Midmax. Kjøpesummen var 505 millioner dollar.
I presentasjonen sin sa han at de blant annet ser til Kina når de skal finne ny rigg. Overfor Sysla forklarer Lieungh hvorfor de nå ser seg rundt etter enda flere til flåten sin.
– Vi har et behov for å skaffe mer kapasitet, for å betjene det arbeidsomfanget vi har tilgang på. Vi er i gang med diskusjoner med flere aktører i flere områder, som vi enten kan dele rigg med, eller skaffe nye rigger. Til og med vurderer vi nybygg, dersom det kan forsvares gjennom en kontrakt, sier han.
Test betaversjonen av Syslas nye tjeneste “Riggdata” her.
Han sier at de ser etter halvt nedsenkbare rigger som kan operere i krevende klima. Et eksempel på en slik rigg er Ocean GreatWhite, som er eid av Diamond Offshore, står i Malaysia og nettopp gikk av kontrakt. Den er ganske lik Deepsea Nordkapp, men mangler utstyr som kreves for norsk sokkel.
– Det er en fin rigg, men er ikke utstyrt for norsk sektor. Da må man gjøre investeringer. Det er også på agendaen, men jeg har ikke noen videre kommentar på det, sier han.
Les også: Odfjell Drilling sier opp 230 offshoreansatte
– Konsolideringsdiskusjon ikke høyt på agendaen
I den siste tiden har det versert rykter om at Transocean kunne kjøpe opp Odfjell Drilling. Lieungh sier at “nettopp bare er rykter”.
– Ryktene med Transocean har kommet og gått, og det finnes også andre rykter. Det kommenterer vi ikke. Vi konsentrerer oss om noe vi kan påvirke, og noen konsolideringsdiskusjon er ikke noe vi setter høyt på agendaen.
Likevel har han forståelse for at ryktene finnes.
– Vi er ikke det største selskapet, men vi har moderne, avanserte rigger i drift, så det er naturlig at det er interesse for oss. Det segmentet vi opererer i er bedre nå, det er mye aktivitet, men ikke et kjemepestort marked. De som har tilgang til kundene har en bedre posisjon enn andre, sier Lieungh.
Det norske oljeselskapet DNO selger sin virksomhet i Tunisia til London-baserte Panoro, ifølge en børsmelding mandag.
Alle ansatte i DNO Tunisia overføres til Panoro.
I børsmeldingen skriver selskapet at de vil fortsette å selge seg ut av felt utenfor kjernevirksomheten, for å utvide operasjoner i irakisk Kurdistan og langs norskekysten.
Les også: DNO gjør comeback på norsk sokkel
Får rettigheter til tre felt
Panoro får med seg rettigheter og resterende plikter på leteløyvene på Sfax og Hammamet, samt Ras El Besh-konsesjonen. Med seg får de også 8,6 millioner dollar av midler i selskapet.
Samtidig gjennomfører Panoro en emisjon, og DNO kjøper 2,6 millioner aksjer fra det Oslo Børs-tegnede selskapet.
Prisen per aksje er 12,82 kroner, noe som gjør at deres andel er verdt 33,8 millioner kroner.
Med aksjekjøpene opprettholder DNO sine interesser i Tunisia. I tillegg vil det norske oljeselskapet motta en utsatt betaling på opp mot 13,2 millioner dollar som følge av fremtidig produksjon på Sfax.
Avtalen var varslet 28. juni.
96,4 prosent av aksjonærene stemte for planen om å ta Vard av børs i Singapore under generalforsamlingen tirsdag.
Det skriver selskapet i en børsmelding.
3,57 prosent stemte imot.
Det italienske verftskonsernet Fincanteri mangler 2,98 prosent av aksjene i Vard for å passere 90 prosent eierskap, som vil gjøre det mulig å tvangsutløse resten av eierne, skriver Nett.no.
Fincanteri vil gjøre Vard til et heleid datterselskap og kom allerede høsten 2016 med et bud på alle aksjene i Vard.
Fincanteri eide da 55 prosent av Vard.
Budet verdsatte Vard til 1,7 milliarder kroner, men fikk ikke den mottagelsen Fincanteri hadde håpet på. Fristen for å takke ja til budet ble utsatt flere ganger. Etter at fristen var ute fortsatte Fincanteri å kjøpe små aksjeporter over børs før selskapet tidligere i år la frem budet på nytt.
Den tidligere innkjøperen ved Marine Harvest, Eirik Talhaug, har etablert selskapet JET Seafood. Sammen med sin gamle sjef Dag Seter i Bergen Energi skal de rulle ut markedsplassen Seafood Portal, en digital portal for kjøp og salg av sjømat for det norske og internasjonale markedet.
Likviditet
Markedsløsningen skal sørge for økt likviditet, redusert transaksjonskost og bedre informasjonsflyt og transperans for dem som handler fisk.
Les også: 100 selskaper registrert på Laksebørsen
– Vi ser utover – til Europa, USA og Asia, forteller Talhaug til iLaks.
Planen er utelukkende å handle i spotmarkedet, som et torg for laks. Nå har det ferske firmaet skaffet seg kontorlokaler i fiskeri- og havbruksklyngen på Marineholmen i Bergen.
Handelsplattformen fungerer slik at man kjøper og selger fysisk sjømat fra ulike markedsaktører; oppdrettere, eksportører, foredlere, grossister og så videre. Her er ikke forward-kurver og derivater – kun kjøp og salg i det fysiske spotmarkedet.
Skalérbart
– Vi begynner med laks, som vi kjenner best, men kan også se på torsk, reker, tilapia, pangasius. Det er skalérbart som bare det, sier Talhaug.
Portalen vil gi informasjon om pris, vekt og kvalitet, og skal være en effektiv løsning for kjøpere og selgere av laks. Den vil bidra til at både kjøper og selger får en bedre oversikt over markedet, samt de tilleggstjenester som trengs for å gjøre handelen.
Med seg på laget har duoen fått IT-selskapet Miles som utvikler og medeier.
– Hvorfor skal dere lykkes?
– Det er et godt spørsmål. Vår løsning er fremtidsrettet. Disruptiv. Den gir en bedre og mer effektiv måte å handle på. Den gjør jobben mer kostnadseffektiv, og du vet at du når flere, sier styreformann Dag Seter.
– Til og med mens du sover kan en kineser sjekke prisene og by på fisken din, supplerer han.
S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent.
På samme tid har S&P500 – en oversikt over børsverdien til de 500 største selskapene i USA – steget med 90 prosent, mens den generelle energiindeksen til S&P har gått ned litt over åtte prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aksjemarked-indeks
Er et mål på en del eller hele aksjemarkedet, utregnet av prisene på et utvalg av aksjer. Normalt er den et vektet gjennomsnitt.
Et verktøy for å beskrive markedsutvikling og for å sammenligne avkastning på investeringer innen ulike segmenter.
Noen av de mest kjente indeksene: Nikkei, S&P500 og Dow Jones.
https://en.wikipedia.org/wiki/Stock_market_index
– Grunnen til at det har vært så svak avkastning er at det er åpenbart at man skal mot mer fornybar energi. Vi ser en tydelig overinvestering i solenergi, og årsaken ligger i at det er et åpenbart alternativ. Det er det samme som når vi visste at alle ville gå for flatskjermer.
Det sier mangeårig investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss.
Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil den globale etterspørselen etter kraft øke med 58 prosent fra nå og til 2040, og en stor del av dette vil komme fra fornybare ressurser. Prisene på elektrisitet produsert fra solcellepanel synker ifølge Bloomberg med 66 prosent frem mot 2040.
Spetalen ut av hydrogen
Det norske hydrogenselskapet NEL har siden oljeprisen stupte sommeren 2014 steget 250 prosent på Oslo Børs. Hadde man gått inn i selskapet for ti år siden hadde imidlertid utviklingen lignet veldig på indeksen, med et tap på 77 prosent.
Investor Øystein Stray Spetalen. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
En av dem som kom godt ut av investeringene i NEL var Øystein Stray Spetalen. Han solgte seg ut av selskapet i mars i fjor, og tok med seg en gevinst på 177 millioner kroner, ifølge DN sine beregninger. Spetalen kom inn i selskapet første gang i 2011.
REC kan rammes av Trumps handelsbarrierer
Et annet selskap innen norsk fornybar industri er solcelleprodusenten REC Silicon. Selskapet har sunket dramatiske 99 prosent på Oslo børs de siste ti årene, og vil få store problemer om president Donald Trump opprettholder sin anbefaling om toll på importerte solceller til USA. Selskapet er ifølge The Washington Post en av de tre store leverandørene av polysilikon til det amerikanske markedet.
Tidligere i år kjøpte Jens Ulltveit-Moe-kontrollerte Umoe AS 35 500 000 aksjer i REC Silicon til en kurs på 1,16 kroner per aksje av Kagra Gruppen AS, som også er eid av Ulltveit Moe, det skriver Hegnar.no. Tilsammen eier da Umoe AS 21 prosent av aksjene i REC.
Kursutvikling siste fem år: REC og NEL. Kilde: Oslo Børs
Ifølge Robert Næss i Nordea er mange av selskapene i fornybar-industrien priset for høyt, og viser til høye price/earning-tall (P/E). Forholdstallet viser forholdet mellom aksjepris og inntjening i selskapet.
Et selskap som er korrekt priset har en P/E på rundt 16, mens mange av fornybar-selskapene ligger på rundt 30, ifølge Næss. Han mener at noe av grunnen til dette er at statlige investeringer blant annet blir brukt som et klimavirkemiddel.
Foto: Odin Drønen / Bergens Tidende
– Det betyr ikke at det er dårlige selskaper, men de er nødt til å tjene mer i fremtiden enn de gjør i dag.
Ser mot en solrik fremtid
Investeringsdirektøren ser en klar vridning fra dagens kull- og atomkraft til solenergi. Som følge av at utbyggingskostnadene for solenergi er langt lavere enn utbygging av anlegg for dagens energikilder.
– Selskaper som har en langsiktig utbyggings-strategi innen fornybar energi har hatt mye fokus på solenergi. Det er definitivt det rimeligste å bygge ut, billigere enn både kull og atomkraft. Sannsynligheten er stor for at energi-selskapene kommer til å utvide andelen av kraft produsert av sol.
Inntektene i fjerde kvartal var på 1,8 milliarder kroner, ned fra 2,6 milliarder i samme periode i 2015.
Driftsresultatet (ebitda) endte på 232 millioner kroner, opp fra 202 millioner i fjerde kvartal året før.
– Forutsigbar utførelse av prosjekter koblet med kostnadsreduksjoner og produktivitetsforbedringer fortsetter å være nøkkeldriverne bak vår sterke drift, sier konsernsjef Jan Arve Haugan i en melding.
Selskapet endte likevel med et underskudd på 100 millioner kroner, ned fra et overskudd på 146 millioner i fjerde kvartal i 2015.
Ordreinngangen i fjerde kvartal var på 768 millioner kroner. Ved årsskiftet var den totale ordreboken på 6,5 milliarder kroner, ned fra 8,4 milliarder ved utgangen av tredje kvartal.
– Fra 2014 til 2016 bedret vi kosntadsbasen vår for nye prosjekter med rundt 15-20 prosent. Fra 2016 og inn i 2017 fortsetter vi forbedringene, sier Haugan.
For året som helhet falt omsetningen til 7,9 milliarder i fjor fra 12 milliarder kroner i 2015.
I år tror selskapet på en fortsatt nedgang ned til 6,0 milliarder kroner, altså en halvering av inntektene på to år, skriver E24.
