Frederik Wilhelm Mohn trekker seg fra styret i iDOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning. Det skriver DOF i en melding mandag.
Selskapet leter nå etter en erstatning, heter det i meldingen.
Les også: Frederik Mohn eier ikke lenger direkte i DOF
Styreleder i DOF ASA, Helge Møgster, bekrefter at den profilerte næringslivsaktøren trekker seg. Han fikk selv beskjeden i går kveld, og kan ikke si noe om årsaken til at Mohn trekker seg.
– Vi har satt i gang arbeidet med å få inn en erstatter så fort som mulig, sier styrelederen til Sysla.
Les også: Mogster og Mohn vil skyte inn 400 millioner i DOF
I 2017 solgte Mohn alle sine aksjer i DOF til Helge Møgster. Senere samme år gikk Mohn sammen med Møgster om å skyte inn 400 millinoer kroner i selskapet.
77 prosent av de bedriftene som har mer enn en tredel av omsetningen sin innen oljesektoren tror på økonomisk vekst i 2020.
– Dette er svært overraskende. Mange har snakket om at nedturen nå vil komme, men undersøkelsen vår tyder på det motsatte, sier sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til Aftenbladet.
Forventninger om vekst har steget jevnt gjennom hele 2018 og 2019.
– Denne gangen var vi veldig spente på resultatet. Ville den varslede nedgangen på norsk sokkel slå ut i 2020? Og global uro, brexit og handelskrig? Svaret er nei, og Rogaland seiler opp som det mest optimistiske fylket.
Tallene gjør at SR-Bank nå er styrket i troen på at Norges Bank setter opp renten på sitt neste rentemøte den 19. september.
– Gledelig!
SR-Bank sitt konjunkturbarometer bekrefter dermed den nylig publiserte undersøkelsen til Sparebanken Vest om at optimismen i oljen er skyhøy.
Les også: Nå er optimismen i oljen all time high
SR-Bank sitt barometer måler forventningene 12 måneder fram i tid, mens Sparebanken Vest ser seks måneder fram.
– Det er svært gledelig at oppturen fortsetter, sier Knudsen. – Det kan være flere årsaker. En av dem er den svake kronen som gjør at bedriftene eksporterer mer, og trolig også til nye markeder.
Økt innvandring
Ifølge Knudsen vil bedriftene nå få problemer med å skaffe nok folk. Barometeret viser at 66 prosent av bedriftene i Rogaland skal oppbemanne de neste 12 månedene. I Hordaland er tallet 58 prosent og i Agder 61 prosent.
Les også: Disse har søkt om lisenser på norsk sokkel
– Ledigheten er svært lav i Rogaland nå, så det er åpenbart at bedriftene må hente folk utenfra. Forrige gang Rogaland trengte arbeidskraft , i årene 2011 og 2012, var arbeidsledigheten høy i Oslo og mange flyttet vestover. Nå er ledigheten relativt lav i hele landet, og derfor tror vi at mange bedrifter må hente arbeidskraft i utlandet.
Flere briter?
Knudsen peker på at det britiske pundet, trolig på grunn av brexit-uroen, ikke har styrket seg like mye mot den norske kronen som euro og dollar.
– Dette kan bidra til at flere briter vil vurdere Norge. Tidligere har det som kjent kommet svært mange polakker hit, men økonomien i Polen er i sterk bedring og mange polakker har flyttet hjem igjen.
Konjunkturbarometeret viser også at det er 21.875 flere jobber i Rogaland i dag enn det var 1. kvartal 2017.
Bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge steg med 0,9 prosent i perioden mai -juni i år, sammenlignet med perioden februar-april.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå publisert mandag. På forhånd ventet et gjennomsnitt av analytikere en vekst på 0,3 prosent for fastlandsøkonomien, ifølge E24.
For hele økonomien var veksten på 0,6 prosent i perioden, og for petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart var veksten negativ, med -1,5 prosent i perioden.
Industrien hadde en vekst på 1,5 prosent i perioden. Annen vareproduksjon, der blant annet akvakultur, fiskeri og elektrisitetsproduksjon inngår, steg med hele 2,7 prosent.
Investeringene steg i perioden, der bruttoinvesteringene i fast realkapital var opp 4,7 prosent fra februar-april til mai-juli og hele 6,9 prosent fra juni til juli.
Shearwater GeoServices har vunnet en kontrakt for å hente inn og prosessere seismikkdata i Tyrkia. Oppdraget vil gjennomføres av skipet Polar Empress, etter det er ferdig med sommersesongen i Nordsjøen.
Det skriver selskapet i en melding mandag.
Kontrakten er med Tyrkias nasjonale oljeselskap, Türkiye Petrolleri Anonim Ortakl??? (TPAO), og vil bli det andre oppdraget for selskapet i 2019.
Undersøkelsen vil dekke et areal på 6.200 kvadratkilometer og inkluderer fast-track prosessering og dybdeprosessering. Undersøkelsen vil vare i fire måneder og starte i tredje kvartal 2019.
Da Donald Trump ble president i USA, startet han en handelskrig med Kina. Målet er blant annet å beskytte amerikansk industri.
Kan handelskonflikten påvirke oljeprisen negativt og hva vil det si for norsk økonomi? Det forsøker Aftenbladets kommentator Hilde Øvrebekk og sjeføkonomi Kyrre M. Knudsen å forklare i ukens episode av «Det vi lever av»:
Podkasten kan du høre her:
Driftskostnader: to dollar per fat!
Etter noen uker med rykter om at Johan Sverdrup-feltet skulle starte opp tidligere enn planlagt, kom meldingen om at det faktisk var tilfelle. I en pressemelding torsdag meldte Equinor at gigantfeltet starter produksjon en måned tidligere enn ventet.
Selskapet melder også at når feltet når såkalt platåproduksjon – altså maksimal produksjon – i løpet av sommeren neste år, vil driftskostnadene være under to dollar per fat.
På grunn av de svært lave driftskostnadene vil Johan Sverdrup gå i pluss med 270 millioner kroner hver eneste dag.
– Sterk situasjon
– Vi er i en veldig sterk situasjon nå. Vi har lite gjeld, vi har forbedret måte vi bygger ut og driver felt på, og vi har tillit til at produksjonen skal vokse, sier Equinors finansdirektør Lars Christian Bacher til Aftenbladet.
Samme dag som det ble meldt om tidlig oppstart av Sverdrup-feltet, annonserte Equinor at de skal gjøre et storinnkjøp av egne aksjer.
Hele 45,1 milliarder kroner skal selskapet kjøpe tilbake fra aksjonærene. Selskapet regner med at dette vil tilsvare rundt 8,7 prosent av aksjene. Den norske stat er største eier av Equinor og vil beholde eierandelen på 67 prosent, også etter tilbakekjøpet.
De to «gladsakene» fra selskapet sørget for at aksjen steg over seks prosent torsdag morgen ved børsåpning.
Struttende optimisme
Etter flere år med laber stemning i oljebransjen har optimismen ikke vært større.
Det mener Sparebanken Vest som sammen med Respons Analyse har undersøkt 700 bedrifter i vestlandsfylkene.
Forventningsindeksen for bedrifter med mer enn halvparten av omsetningen knyttet til petroleumsnæringen har aldri vært pa? et høyere niva? i Vestlandsindeksens historie. Disse bedriftene viser størst framgang i forventninger sammenlignet med forrige periode.
– Eksportbedriftene våre blir mer konkurransedyktige internasjonalt fordi norske varer blir billigere for utlendingene når kronen en svak, sier konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik.
Selv om en svak krone slår dårlig ut for bedriftene som har inntekter i dollar, sørger valutakursen for at norske eksportbedrifter blir mer attraktive på den internasjonale markedsplassen.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at investeringene innen oljesektoren i Norge har økt med 16 prosent hittil i år sammenliknet med fjoråret.
– Og investeringsnivået for 2020 er også hevet. Kombinert med høy sysselsetting blir optimismen sterkere enn noen gang, sier Fresvik.
Storsalg på sokkelen
Torsdag meldte nyhetsbyrået Reuters at oljeselskapet ExxonMobil selger sine eiendeler på norsk sokkel. Senere på kvelden kunne Dagens Næringsliv melde at det var selskapet Vår Energi som hadde kjøpt Exxon Mobils eiendeler for svimlende 41 milliarder dollar.
Like før klokken tre på fredag formiddag avviste imidlertid ExxonMobil at de hadde inngått en salgsavtale.
– Vi kan bekrefte at det er signert en eksklusivitetsavtale om videre forhandlinger mellom ExxonMobil og Vår Energi om et eventuelt kjøp av ExxonMobils eierandeler i lisensene på norsk kontinentalsokkel. Det er ikke signert en endelig salgsavtale, sier informasjonsdirektør Anne Fougner i ExxonMobil til E24.
Oljeanalytiker Trond Omdal mener saken er et signal om at norsk sokkel ikke vil vare evig.
– Det drukner veldig i den politiske debatten om å kutte CO2-utslipp og fase ut oljeproduksjonen, men det er en naturlig utvikling, sier han.
Kjempene som forlater norsk sokkel har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør mer om hva dette innebærer her:
Klimaversting skal bli utslippsfri
Denne uken samlet hurtigbåtbransjen seg i Trondheim for å fortelle hvordan de vil gjøre transporten mer miljøvennlig. Utfordringen var gitt av elleve fylkeskommuner.
Hurtigbåter er nemlig en miljøversting, og ingen form for persontransport forurenser mer for hver kilometer enn hurtigbåtene.
Tirsdag ble resultatene av arbeidet lagt frem, og variasjonen i valg av teknilogi og løsninger var stor. Tre av gruppene satser på båter som skal løfte seg på foiler.
Her var fremdrift både med batteri og med hydrogen, og båter planlagt bygd både av aluminium og av karbonfiber.
Se hele listen over forslagene her!
Ill: Flying foil
Bergens største aktør innen museumsvirksomhet, KODE Bergen, annonserte denne uken at de går «all in» på elektrisk sjøtransport av sine museumsgjester.
Når de skal frakte passasjerer ut til en av Norges mest kjente komponister, Ole Bull, sitt hjem på Lysøen i Os kommune, skal det skje via elektrisk fremdrift.
Konseptutviklingen er gitt som en gave fra DNV GL, og femten millioner kroner kommer i form av statlig støtte. Prosjektet har en samlet prislapp på 20 millioner kroner, og det er Måløy Verft som har fått jobben med å bygge båten.
Kampen om stillingsvernet
De tidligere ansatte sjøfolkene i GC Rieber Crewing tapte ankesaken mot rederiet denne uken.
Saken dreier seg om hvorvidt bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et bemanningsselskap.
Nå vurderer de å anke til Høyesterett.
– Vi er selvsagt skuffet over dommen. Vi registrerer at det har vært en vanskelig sak for lagmannsretten som med et knappest mulig flertall har avgitt dom i favør av arbeidsgiver, sier sjøfolkenes advokat Terje Hernes Pettersen.
Advokat og partner i Thommesen, Trond Hatland, som har representert GC Rieber Crewing AS, sier de er fornøyd med utfallet, og regner det som en full seier.
– Det er en seier som også speiler resultatet i tingretten. Vi mener dette er en solid avgjørelse, og konstaterer at vårt standpunkt har blitt lagt til grunn i to instanser, sier han.
I Rødne Trafikk går flere ansatte til sak for å få utbetalt pensjonspenger. Selskapet kan ha spart flere millioner på ikke å ha innbetalt obligatorisk tjenestepensjon.
Hold deg oppdatert på norsk næringsliv
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
I slutten av juni fortalte Kjell Henning Eriksen om at han hadde fått sparken fra Saipem fordi han ikke ville barbere seg.
Riggselskapet innførte en såkalt «clean shave policy» i forbindelse med at boreriggen Scarabeo 8 skulle jobbe for Total på Jasper-prospektet utenfor Fosen. Det ble i den forbindelse vist til at borejobben betydde fare for å bli utsatt for hydrogrensulfid – H?S – en potensielt livstruende gass.
Saipem vedtok at alle på riggen skulle bruke tettsittende gassmaske, og at alt personell måtte være glattbarbert, etter en «clean shave policy», framgår det av en ny kjennelse fra Gulating lagmannsrett.
For skjeggsaken havnet til slutt i rettssystemet. Den 66 år gamle hydraulikkingeniøren Eriksen har jobbet i Saipem siden 1990. Men Eriksen ville ikke barbere seg før en utreise til Scarabeo 8 i oktober i fjor.
Dermed ble Eriksen oppsagt, en oppsigelse han har krevd ugyldig. Han har også krevd å få jobbe i oppsigelsestiden, noe lagmannsretten nå har støttet ham i.
– Godkjent helseattest
Etter at riggarbeideren ikke ville barbere seg, viste Saipem til at dette var et alvorlig brudd på hans plikter som arbeidstaker. Holdningen undergravde sikkerhetskulturen i bedriften, mente bedriften, og Eriksen ble sagt opp 21. desember.
Selv har riggarbeideren vist til at det finnes utstyr som kan brukes også med skjegg og gi tilfredssstillende beskyttelse. Eriksen har tidligere uttalt til Aftenbladet at arbeidsgiveren må tilpasse utstyret til ham.
– Alle som reiser offshore har en helseattest, og min er godkjent. Det har aldri vært noe krav i min kontrakt eller mitt ansettelsesforhold at jeg ikke skal ha skjegg. Dermed mener jeg oppsigelsen er ugyldig. Det er tøft å kjøre en slik prosess mot et selskap man har jobbet i nesten 30 år, men det handler om prinsipp, sa Eriksen til Aftenbladet.
Scarabeo 8. Foto: Jon Ingemundsen
Ville jobbe
Med hjelp fra fagforbundet Industri Energi har Eriksen tatt ut stevning og krevd oppsigelsen kjent ugyldig. Han er fritatt for arbeidsplikten i oppsigelsestiden, som gikk ut juli, men har selv ønsket å jobbe. Dette fikk han støtte for av Stavanger tingrett i juni, men Saipem anket saken. Nå har altså lagmannsretten fastholdt at Eriksen hadde rett til å jobbe i oppsigelsesperioden, forkastet anken og bestemt at riggselskapet skal ta sakskostnadene.
Opprinnelig krevde Eriksen og advokat Eyvind Mossige fra Industri Energi at anken måtte avvises fordi oppsigelsestiden allerede er utløpt. Lagmannsretten mener Saipem likevel har rettslig interesse i å få prøvd saken.
Men utover dét får ikke riggselskapet noe særlig støtte fra dommerne. I kjennelsen skriver de at de ikke er enig med Saipem i at det som skal vurderes, er om riggingeniøren har krav på å bli sendt ut på Scarabeo 8 «uten plikt til å akseptere å følge alle HMS-lover». Eriksen vil ikke, slik saken står, nekte å følge alle andre ordre. Lagmannsretten ser heller ikke at hans utførelse av arbeid utgjør en risiko som tilsier at han skal nektes arbeid i oppsigelsestiden.
Lagmannsretten skriver også at det «ikke kan legges til grunn som sannsynliggjort at Saipem vil vinne frem i hovedsaken».
– Godt fornøyd
Selve hovedsaken – altså kravet om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig – begynner i Stavanger tingrett 25. september. Industri Energi-advokat Eyvind Mossige opplyser at han er godt fornøyd med kjennelsen i lagmannsretten.
– Slik saken står nå, vil jeg tro det blir vanskelig for tingretten å komme fram til et annet resultat i hovedsaken, sier han.
Aftenbladet har ikke fått tak i advokat Thomas Aasberg Rasmussen fra Norges Rederiforbund, som fører saken for Saipem.
Subsea 7 har blitt tildelt tre kontrakter av det statlige oljeselskapet Saudi Aramco i Saudi-Arabia. Kontraktene beskrives å tilsammen være “sizeable”, definert som mellom 50 og 150 millioner dollar, tilsvarende mellom 450 til 1.350 millioner kroner, og er tildelt under en langsiktig rammeavtale mellom partene.
Det skriver selskapet i en børsmelding fredag.
Blant kontraktene er EPCI-kontrakter som innebærer ingeniørtjenester, innkjøp, konstruksjon og installasjon, og er tildelt for utførelse i samarbeid med L&T Hydrocarbon Engineering, som er et datterselskap av Larsen & Toubro.
Konsortiet skal gjøre EPCI-arbeid på til sammen 28 stålunderstell (jackets). Arbeidet vil starte omgående og offshore gjennomføring ventes i 2020.
Equinor vil bruke opp til fem milliarder dollar, tilsvarende 45,1 milliarder kroner, over en periode frem til utgangen av 2022 på å kjøpe tilbake selskapets aksjer fra markedet.
Målet med kjøpene er å senke aksjekapitalen. Selskapet vil derfor slette alle aksjer som blir tilbakekjøpt, skriver selskapet. Dette vil føre til at verdien av de gjenværende aksjene vil øke i verdi, og er en måte å betale tilbake kapital til eierne, altså aksjonærene, i selskapet.
8,7 prosent av selskapet
Første del av tilbakekjøpet vil være på rundt 1,5 milliarder dollar. Det starter torsdag og vil vare frem til senest februar 2020. Basert på sluttkursen på Equinor-aksjen og dollarkursen onsdag tilsvarer hele programmet om lag 292 millioner aksjer, eller rundt 8,7 prosent av aksjekapitalen i selskapet.
Konsernsjef Eldar Sætre sier i en pressemelding at selskapet prioriterer å betale tilbake kapital til sine aksjonærer, og sier selskapet nå er i en god posisjon til å gjøre dette.
– Gjennom de siste årene har vi bygget en sterk finansiell posisjon med solide kredittratinger og en netto gjeldsgrad på om lag 20 prosent. Den nært forestående oppstarten av verdensklasse-feltet Johan Sverdrup, kombinert med flere nye felt i produksjon, gir økt trygghet for våre utsikter for produksjonsvekst og styrket kapasitet for kontantgenerering. Vi er derfor i en god posisjon til å øke kapitaldistribusjonen, samtidig som vi fortsetter å investere i vår attraktive prosjektportefølje, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor ASA.
Mål om å øke utbytte
Statens, ved Olje- og energidepartementet, vil delta ved å selge tilbake aksjer til selskapet slik at eierandelen på 67 prosent holdes uendret.
Equinor har et mål om å øke det årlige utbyttet for aksjonærene i samsvar med den langsiktige veksten i underliggende inntjening, og vil bruke både kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer for å oppnå dette.
I midten av august startet Equinor produksjonen av Mariner-feltet på britisk sokkel. Oppstarten er blitt kritisert for høye utslipp – dobbelt så høye av snittet fra plattformer på norsk sokkel. Mens Johan Sverdrup-feltet midt i Nordsjøen, som nå klargjøres for produksjonsstart senere i høst, har CO?-utslipp på 0,67 kilo for hvert produserte fat med olje, ligger Mariner-feltet rundt 17 kilo.
Tirsdag advarte Equinors anskaffelsesdirektør Peggy Krantz-Underland på et leverandørmøte på Forus mot bekymringsfulle tegn til ekskalerende rater. For økende kostnader kan bety at prosjekter med høyere karbonfotavtrykk velges framfor de med mindre utslipp – men med mer presset lønnsomhet.
Samme dag kom meldingen om at den danske pensjonskassen MP Pension nå ekskluderer Equinor og ni andre oljeselskap fra sine investeringer.
Pensjonsfondet har investeringer for i overkant av 154 milliarder kroner. Rundt 1,3 milliarder av dem er plassert i oljeselskap – men nå er det altså slutt for en rekke oljeinvesteringer.
For pensjonskassen støtter Parisavtalen og at den globale temperaturstigningen skal begrenses til maksimalt to grader. Og i fjor bestemte MP seg for å selge aksjer innen olje, kull og tjæresand innen 2020.
Men – oljeselskap som har tilpasset sin langsiktige strategi etter målene i Parisavtalen, skal få være med videre. Equinor er ett av ti selskap MP eksluderer for ikke å gjøre nok for å nå klimamålene og ikke ha en forretningsmodell som er i tråd med Parisavtalen– selv om Equinor også tydelig har uttrykt at selskapet støtter Parisavtalen.
De andre ni er Exxon Mobil, BP, Chevron, Petro China, Rosneft, Shell, Sinopec, Total og Petrobas.
Johan Sverdrup-feltet, som skal i produksjon senere i høst, er det eneste Equinor spesifikt oppgir tall for. Foto: Jon Ingemundsen
Equinor viser til at utslippene fra Mariner er redusert i løpet av prosjektperioden. Foto: Jon Ingemundsen
For mye olje
I begrunnelsen for at Equinor heller ikke lever opp til Parisavtalen, skriver MP at de etter 2020 ikke vil investere i selskap hvor 50 prosent eller mer av omsetningen kommer fra olje, hvis de ikke innretter sin forretningsmodell etter målet om maksimalt to graders global oppvarming.
For Equinor sin del stammer mer enn 50 prosent av omsetningen fra olje, konkluderer MP. Pensjonskassen vurderer at selskapet har involvert seg i arbeidet med klimaendringer og overgangen til en lavutslippsøkonomi. Men likevel mener MP at Equinor ikke har gjort nok for å nå målene i Parisavtalen – selskapet planlegger rett og slett «å utnytte for mange av sine fossile reserver» til å jobbe i tråd med togradersmålet.
– Hywind Tampen kommer
Equinor ønsker ikke å kommentere på en beslutning til en aksjonær, opplyser talsperson Erik Haaland i Equinor. Men han understreker at selskapet tar klimautfordringene på alvor.
– Vi støtter ambisjonene i Parisavtalen, og har en klar strategi for å kutte utslipp fra olje- og gassproduksjonen vår, samt øke satsingen på fornybar og lavkarbon energi. Vi har de siste månedene varslet investeringer i vindenergi i New York, Argentina og Hywind Tampen.
– Den siste, havvindanlegget med flytende vindmøller, har dere ikke vedtatt?
– Beslutningen er ikke tatt, men det er noe vi ønsker å gjøre, så beslutningen kommer senere i år. Vi har også annonsert initiativ for å styrke innsatsen på klima, og vi vurderer alle våre investeringer mot et «godt under 2-gradersscenario».
– Og samtidig setter dere i gang produksjonen på Mariner?
– Selv innen togradersmålet er det behov for ny olje og gass. Vi har mål om at våre felt i snitt skal slippe ut åtte kilo CO2 i 2030, noe som er ambisiøst. Vi har jobbet målrettet med å få ned utslippene på Mariner fra beslutningen om å bygge ut ble tatt i 2012, og utslippene er lavere nå enn hva som lå inne da.
– Og så kan økte kostnader gjøre at dere velger prosjekter med mer utslipp?
– Våre investeringsbeslutninger er basert på en rekke elementer. Teknologi, lønnsomhet, miljø og klima, politisk risiko går alle inn i en sånn vurdering. Klima og CO2-avtrykk er en betydelig faktor i alle våre beslutninger, sier Haaland.
Ferdigstillelsen av Johan Sverdrup-feltet midt i Nordsjøen har gått så godt at Equinor nå bekrefter at oppstarten skjer i oktober – ikke i november som selskapet sa for kun kort tid siden.
– På denne tiden i fjor framskyndet vi den forventede produksjonsstarten på Johan Sverdrup til november 2019. Når vi nå går inn i den siste etappen av prosjektet, mener vi at det er mulig å starte produksjonen inntil én måned tidligere, sier Ander Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor i en melding.
Selskapet melder også at når feltet når såkalt platåproduksjon – altså maksimal produksjon – i løpet av sommeren neste år, vil driftskostnadene være under to dollar per fat.
Torsdag morgen er prisen for ett fat nordsjøolje på 60,6 dollar.
Johan Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger. Foto: Jon Ingemundsen
I slutten av forrige uke melde meglerhuset Pareto at ting var i ferd med å skje. Oljehandlere hadde fått lasteskjema for råolje fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, vest for Stavanger. Equinor fastholdt at oppstart er i november, men at det ikke var noe galt i å planlegge for suksess.
Oljeanalytiker Trond Omdal sa til Aftenbladet at oppstarten kunne komme enda tidligere, allerede nå i september.
– Equinor lyktes med å få på plass modulene i mars. Det var et kritisk tidsvindu og de sparte tre-fire uker i tid. Etter det har det vært en forventning at oppstarten kan komme i månedsskiftet september/oktober. Spørsmålet er om det blir sent i september eller tidlig oktober, sa Omdal.
Nå har altså Equinor – og de andre partnerne Lundin, Petoro, Aker BP og Total – framskyndet oppstarten av første fase av produksjonen fra gigantfeltet i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Nå i sluttfasen testes utstyr og alt som trengs for at hele feltsenteret – fire plattformer – skal fungere som planlagt. Hvis det er tilfellet, vil produksjonen starte i løpet av oktober.
– Ut ifra det gjenværende arbeidsomfanget vi kjenner til, blir vi stadig sikrere på at vi snart kan starte produksjonen fra Johan Sverdrup. Med tanke på størrelsen på felt-utbyggingen vil det imidlertid alltid være fare for at vi i den siste testfasen kan støte på uforutsette problemstillinger som forlenger oppstartperioden. Til syvende og sist vil vi bare starte produksjonen når det er trygt og tilrådelig å gjøre det, sier Opedal i meldingen.
