Kategoriarkiv: Danmark

Dansk pensjonsfond svartelister Equinor

I midten av august startet Equinor produksjonen av Mariner-feltet på britisk sokkel. Oppstarten er blitt kritisert for høye utslipp – dobbelt så høye av snittet fra plattformer på norsk sokkel. Mens Johan Sverdrup-feltet midt i Nordsjøen, som nå klargjøres for produksjonsstart senere i høst, har CO?-utslipp på 0,67 kilo for hvert produserte fat med olje, ligger Mariner-feltet rundt 17 kilo. Tirsdag advarte Equinors anskaffelsesdirektør Peggy Krantz-Underland på et leverandørmøte på Forus mot bekymringsfulle tegn til ekskalerende rater. For økende kostnader kan bety at prosjekter med høyere karbonfotavtrykk velges framfor de med mindre utslipp – men med mer presset lønnsomhet. Samme dag kom meldingen om at den danske pensjonskassen MP Pension nå ekskluderer Equinor og ni andre oljeselskap fra sine investeringer. Pensjonsfondet har investeringer for i overkant av 154 milliarder kroner. Rundt 1,3 milliarder av dem er plassert i oljeselskap – men nå er det altså slutt for en rekke oljeinvesteringer. For pensjonskassen støtter Parisavtalen og at den globale temperaturstigningen skal begrenses til maksimalt to grader. Og i fjor bestemte MP seg for å selge aksjer innen olje, kull og tjæresand innen 2020. Men – oljeselskap som har tilpasset sin langsiktige strategi etter målene i Parisavtalen, skal få være med videre. Equinor er ett av ti selskap MP eksluderer for ikke å gjøre nok for å nå klimamålene og ikke ha en forretningsmodell som er i tråd med Parisavtalen– selv om Equinor også tydelig har uttrykt at selskapet støtter Parisavtalen. De andre ni er Exxon Mobil, BP, Chevron, Petro China, Rosneft, Shell, Sinopec, Total og Petrobas. Johan Sverdrup-feltet, som skal i produksjon senere i høst, er det eneste Equinor spesifikt oppgir tall for. Foto: Jon Ingemundsen Equinor viser til at utslippene fra Mariner er redusert i løpet av prosjektperioden. Foto: Jon Ingemundsen For mye olje I begrunnelsen for at Equinor heller ikke lever opp til Parisavtalen, skriver MP at de etter 2020 ikke vil investere i selskap hvor 50 prosent eller mer av omsetningen kommer fra olje, hvis de ikke innretter sin forretningsmodell etter målet om maksimalt to graders global oppvarming. For Equinor sin del stammer mer enn 50 prosent av omsetningen fra olje, konkluderer MP. Pensjonskassen vurderer at selskapet har involvert seg i arbeidet med klimaendringer og overgangen til en lavutslippsøkonomi. Men likevel mener MP at Equinor ikke har gjort nok for å nå målene i Parisavtalen – selskapet planlegger rett og slett «å utnytte for mange av sine fossile reserver» til å jobbe i tråd med togradersmålet. – Hywind Tampen kommer Equinor ønsker ikke å kommentere på en beslutning til en aksjonær, opplyser talsperson Erik Haaland i Equinor. Men han understreker at selskapet tar klimautfordringene på alvor. – Vi støtter ambisjonene i Parisavtalen, og har en klar strategi for å kutte utslipp fra olje- og gassproduksjonen vår, samt øke satsingen på fornybar og lavkarbon energi. Vi har de siste månedene varslet investeringer i vindenergi i New York, Argentina og Hywind Tampen. – Den siste, havvindanlegget med flytende vindmøller, har dere ikke vedtatt? – Beslutningen er ikke tatt, men det er noe vi ønsker å gjøre, så beslutningen kommer senere i år. Vi har også annonsert initiativ for å styrke innsatsen på klima, og vi vurderer alle våre investeringer mot et «godt under 2-gradersscenario». – Og samtidig setter dere i gang produksjonen på Mariner? – Selv innen togradersmålet er det behov for ny olje og gass. Vi har mål om at våre felt i snitt skal slippe ut åtte kilo CO2 i 2030, noe som er ambisiøst. Vi har jobbet målrettet med å få ned utslippene på Mariner fra beslutningen om å bygge ut ble tatt i 2012, og utslippene er lavere nå enn hva som lå inne da. – Og så kan økte kostnader gjøre at dere velger prosjekter med mer utslipp? – Våre investeringsbeslutninger er basert på en rekke elementer. Teknologi, lønnsomhet, miljø og klima, politisk risiko går alle inn i en sånn vurdering. Klima og CO2-avtrykk er en betydelig faktor i alle våre beslutninger, sier Haaland.

Myndighetene stanser den revolusjonerende slaktebåten

Nærings- og fiskeridepartementet har avslått søknaden til slaktebåten Norwegian Gannet om å få levere produksjonsfisk i Danmark. Det sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til Sysla. – Vi venter fortsatt på tilbakemelding fra departementet. Inntil videre har jeg ingen flere kommentarer, sier Arnesen. Hav Line, som eier slaktebåten, vil påklage departementets vedtak om at båten ikke får føre produksjonsfisk ut av Norge. Brudd på forskrift Slaktebåten er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut på markedet. Men en forskrift fra Mattilsynet setter nå en stopper for den revolusjonerende båten, skriver IntraFish, som først omtalte saken. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift for fisk slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik det foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men i og med at Norwegian Gannet drar rett til Danmark, vil slik fisk måtte bli sortert bort der. Det vil i så fall representere et brudd på denne forskriften. Dåp av båten i Bergen i november. Foto: Marita Aarekol / Bergens Tidende Ga dispensasjon fra forskriften I oktober i år ga Mattilsynet Norwegian Gannet dispensasjon fra paragraf 17, men nå har Nærings- og fiskeridepartementet opphevet dispensasjonen fra loven. – Det vil ikke være reell risiko for at denne fisken (produksjonsfisken, journ. anm) vil bli solgt, slik at dårlig kvalitet vil komme ut i markedet. Den vil bli sortert og feilrettet i Hirtshals på samme måte som i Norge før den går ut i markedet. Dette kan sikres og dokumenteres på minst like god måte som i Norge, sier Carl-Erik Arnesen til Intrafish. Videre sier han til avisen at forskriften er overmoden for revisjon, da den har sin opprinnelse i en tid hvor salg av hel fisk gikk direkte til forbruker, ifølge ham. Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) har tidligere uttalt at han ikke vil fjerne paragraf 17, til tross for at et utkast til ny forskrift fra Mattilsynet om mulig fjerning av paragraf 17 da var til vurdering, ifølge Intrafish. Norwegian Gannet ble i november døpt med brask og bram i Vågen i Bergen. Båten er kontroversiell, der kritikerne mener at arbeidsplasser står i fare når fisken ikke kommer til land i Norge før den sendes ut. Fiskerminister Nesvik er blant dem som har ytret bekymring. I bygging av båt og terminal i Hirtshals er det investert rundt 800 millioner kroner.    

Disse satser på lakseoppdrett på land

Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen. Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene. En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Salmon Evolution: 13.300 tonn Salmo Terra: 8000 tonn Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn Tomren Fish: 3830 tonn Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn Fredrikstad Seafoods: 800 tonn Havlandet Havbruk: 200 tonn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn Bioforsk: 4 tonn I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene. Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart. Fisk i anlegget til jul Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass. Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart. – Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes. Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av: Størst i utlandet Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring. I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året. Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA. I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke – Risikoen er kjempehøy Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø. Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd. – Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger. Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø. – Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.

Solberg forsvarer omflagging av Color Line

Statsministeren holdt fast på at det er riktig å la fergeselskapet flagge om Kiel-fergene fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) – fordi det også er snakk om å berge 2.400 arbeidsplasser ved hovedkontoret. – Hvorfor skal regjeringen hjelpe disse rederne med å sparke 700 sjøfolk og restaurantarbeidere når redernes påskudd er borte. Trusselen om å flytte til Danmark viser seg å være en tom trussel. Regjeringen skriver selv i forslag til statsbudsjett at med dagens tilskuddsordning er det mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge enn å flytte til Danmark, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes i spørretimen i Stortinget onsdag. Flere på land – Vi har tatt selskapets egne ord for gitt. Nemlig at vi står i fare for å miste en stor norsk bedrift med flere arbeidsplasser i Norge om vi ikke gjør det mulig å endre registrering i fergetrafikken. Og vi gambler ikke med 2.400 arbeidsplasser (på land), sa Solberg. – Et befriende ærlig svar, repliserte Moxnes. – Regjeringen har tatt selskapets egne ord for gitt. Men når regjeringen selv har beregnet at det er mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge, er det jo merkelig at regjeringen selv bruker redernes trussel om flytte til Danmark som argument for å la selskapet få flagge over til NIS. Hva tror Solberg mest på – sine egne beregninger eller påstander fra noen rike redere, spurte Rødt-lederen. Får jobb på land Solberg holdt fast på at «bedriftsledere tar langsiktige strategiske vurderinger». – Jeg håper at de ikke flytter ut. Kalkylene så også annerledes ut da vi gjorde beslutningen i 2015. Og dessuten går vi nå inn i en situasjon med mangel på arbeidskraft i Norge. Dermed vil det være behov i norsk arbeidsliv for den type arbeidskraft som eventuelt slutter i Color Line. – En mager trøst for dem som mister jobbene at de kan få lov til å konkurrere med 100.000 andre som står uten arbeid, bemerket Moxnes. Tollfrigrense Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum langet ut mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Han var i tillegg til Color Line-saken også opptatt av sukkeravgiften og 350-kroners grensen for tollfritak for handel over nett. Solberg forsvarte også dette: – 350-kronersgrensen er en forenkling for folk som skal kjøpe småting fra utlandet, svarte hun. Solberg viste ellers til at det er nedsatt et utvalg som skal se på endringer i sukkeravgiften.

– Vi produserer laks for Tesla-segmentet

Det høres ut som en brusende foss. De halvmørke lokalene blir bare opplyst av lysrør i taket. I åtte store betongsiloer svømmer 200.000 laks rundt og rundt. Det er ikke mer enn i en full oppdrettsmerd i en vestlandsfjord, men danskene har fått produksjonen av matfisken opp på land. Slik miljøbevegelsen i Norge i årevis har mast om at norske lakseoppdrettere må gjøre. Og slik norske lakseoppdrettere i like mange år har vært skeptiske til. Her i Hvide Sande mener selskapet Atlantic Sapphire alvor. Nå har de brukt nye 120 millioner kroner til enda flere tanker. De vil tredoble produksjonen i Danmark – fra 800 tonn til 3000 tonn laks i året. I tillegg bygger selskapet et gigantisk oppdrettsanlegg på land i Florida, USA, tuftet på resirkulering og gjenbruk av vann. Teknologien er hentet fra Hvide Sande, men den årlige produksjonen er mangedoblet og planlagt til hele 90.000 tonn. Det er mye, også når målestokken blir internasjonal. I august eksporterte Norge, verdens største laksenasjon, 100.000 tonn laks. I USA skal landlaksen markedsføres som laks fra miljøriktige anlegg, der vannet renses, resirkuleres og brukes flere ganger. Fisken er helt fri for lus og sykdommer, og påvirker ikke økosystemet i sjøen. Oppdretteren Thue Holm fyller på med litt ekstra mat til laksen som svømmer rundt i betongsiloene. Foto: Eirik Brekke Griseoppdrett til havs. Noen sier at oppdrett av laks på land er det samme som å ale opp slaktegris til havs. Det mener ikke Thue Holm. Som biologistudent dro han for over 10 år siden til Chile og bygget de første landanleggene for lakseyngel. Nå er han teknisk direktør i Atlantic Sapphire, og driver landanlegget på Hvide Sande. Thue Holm senker håven ned i vanntanken, og trekker opp en sprellende fisk. En blank, atlantisk laks på drøye fire kilo, som aldri har sett sjøen. Dit skal den heller ikke. Den skal til forbrukerne i USA. – I USA bygger vi nå opp et varemerke. Vi produserer laks for Tesla-segmentet, folk som tror teknologien er med og løser verdens miljøutfordringer. Dette segmentet er blitt stort. Laks produsert på land treffer dem, sier Holm til Bergens Tidende. – Så det er lettere å selge laks som har vokst opp på land, enn i fjordene på Vestlandet? – Ja, i hvert fall i deler av markedet i USA. Vi kan markedsføre laksen som «Made in USA», uten lang flyfrakt fra Europa, med lave Co?-utslipp og med god helse. Vårt brand er en kortreist, amerikansk laks, sier Holm. Det blåser nesten alltid i Hvide Sande. Utenfor de endeløse sandstrendene danser surferne på bølgene. Sommerhus og ferieleiligheter ligger på rekke og rad i det paddeflate landskapet. Turistsesongen er på hell, men ferierende tyskere vandrer fremdeles rundt på kaiene og ser de små fiskebåtene komme inn med dagens fangst. Hvide Sande er en av Danmarks største fiskehavner. Oppdrettslaksen som svømmer i kjempetankene i Danmark markedsføres som lusefri og sykdomsfri – og med at den ikke påvirker sjøens økologi. Foto: Eirik Brekke På den populære restauranten Røgeriet serveres fiskebuffé med rødspette, røkt torsk, ål og fiskefrikadeller – og norsk laks. På motsatt side av veien durer gravemaskiner og lastebiler mellom store hauger av sand og stein. Et nytt gigantisk, turkis industribygg reises. Inni finnes nye kjempetanker som skal øke produksjonen av landlaks. Fakta Forlenge Lukke Landoppdrett i Norge Innovasjon Norge har nylig bevilget 15 millioner kroner i støtte til et pilotprosjekt med landbasert lakseoppdrett i Florø. Det er INC Gruppen i Florø som står bak, og anlegget har en kostnadsramme på 50 millioner kroner. Nordic Aquafarms AS har landproduksjon i Danmark, og er i ferd med å etablere et landanlegg i Fredrikstad. Planen er at den første småfisken skal settes ut før nyttår, og at produksjonen skal starte på 2000 tonn. Akvafarm Rjukan har godkjenning til å etablere landanlegg for laks- og ørretoppdrett på Tinn i Telemark. – Alt foregår på land og i lukkede tanker – fra vi får rogn fra Island, til oppdrett av smolt i ferskvannsavdelingen, til fisken vokser til fem kilo i saltvann, og slaktes, pakkes og sendes ut til forbrukerne, sier Holm. – Er smaken den samme som laks fra de norske fjordene? – Jeg synes vår laks smaker litt mildere. Mer nøytral, men også av mineraler. Og det passer godt i det amerikanske markedet, sier Holm. Thue Holm mener den høye prisen på laks stimulerer til utvikling av ny teknologi som kan konkurrere ut sjøoppdrett av laks. Snart starter produksjon av laks i disse nye kjempetankene i Danmark. Deretter bygges like store tanker i USA, som skal konkurrere ble laks fra norske fjorder. Foto: Eirik Brekke Ifølge den danske lakseoppdretteren er laks på land mindre fet enn laks i sjøen. – Jeg kjenner folk som vanligvis ikke spiser røykelaks, men som sier at de elsker vår. I tankene svømmer laksen mer, og får mer muskler og mindre fett enn i merder i sjøen. Der blir den ikke aktivisert på samme måte, sier Holm. Villige investorer Oppdretterne på land har enda ikke tjent penger. Men da Atlantic Sapphire i fjor sommer hentet inn ny kapital for å investere i Florida, fikk de inn 640 millioner kroner. Pengene kom i hovedsak fra norske interessenter. I selskapets pressemelding heter det at DNB i tillegg har gitt tilsagn om rundt 600 millioner kroner, dersom prosjektet i løpet av det neste året klarer å hente inn ytterligere 300 millioner kroner. Investorene har likt tanken på laks på land. – Hva er det dere har forstått som lakseoppdretterne i Norge ikke har skjønt? – Jeg vet ikke helt. I Norge skjønner de i hvert fall verdien av matfiskkonsesjonene i sjøen, og vil beholde disse, sier Holm. Han viser til at produksjonen av smolt foregår på land også i Norge. De fleste bygger i tillegg landanlegg eller lukkede anlegg i sjø for såkalt postsmolt – fisk opp til ett kilo. Da er den mer robust til å tåle lus og sykdom, og blir satt ut i sjøen. Der vokser den til slaktemoden alder. Men i Danmark er fisken på land helt til siste slutt. – Med dagens høye kostnadsnivå kan landbasert produksjon konkurrere med fisk oppdrettet i sjø. Men om problemene med lakselus blir løst, og oppdretteren slipper å bruke milliarder på å bekjempe av lus, tror vi ikke at landbasert produksjon i Norge eller Danmark nødvendigvis er lønnsomt, sier Holm. Han synes både Danmark og Norge har både de beste forutsetningene og mest å vinne på å utvikle løsninger for laks på land. Landproduksjonen i Danmark blir nå tredoblet i det nye anlegget som reiser seg i Hvide Sande, før teknologien og produksjonsformen tas i bruk i det gigantiske landoppdrettet for laks i Florida i USA. Foto: Eirik Brekke Forretningsideen til Atlantic Sapphire er at det er billigere å produsere laks nær forbrukerne, enn å sende laks med fly fra Vestlandet til USA. – Å produsere et kilo laks koster om lag 35 kroner. Skal du sende et kilo laks fra Vestlandet til Midtvesten i USA, koster flytransporten 15 kroner, sier Holm. Da er du oppe i rundt 50 kroner kiloen. Kan laksen produseres i USA, koster det bare noen få kroner å få den fraktet til Midtvesten. Et kilo ferdig levert laks produsert på land i USA vil koste 35–36 kroner, ifølge Holm. Han mener regnestykket viser at landproduksjon av laks da er lønnsomt, til tross for at det blir en ekstraregning for strømforbruket på tre kroner. – Selv om det i fremtiden skulle bli mye billigere å produsere laks i sjøen, tror vi landproduksjonen i Florida vil være konkurransedyktig. For flytransporten blir ikke billigere i årene som kommer. Snarer tvert imot, sier Thue Holm. – Betyr det at laks egentlig kan produseres hvor som helst i verden? – Nei, det er noen forutsetninger. For det første tilgang på saltvann. Selv om vannet renses og resirkuleres, må anlegget ha tilgang på noe nytt vann, sier Holm. I de åtte betongsiloene svømmer det like mange laks som i en oppdrettsmerd på Vestlandet. Foto: Eirik Brekke I tillegg kommer omgivelser som kan ta imot og håndtere avfallet fra laksen. Og områder som er utsatt for jordskjelv – tenk Japan eller California – vil ikke fungere. Det vil koste for mye å sikre anleggene mot naturen. Sykdom og massedød I Chile ble Holm opptatt av problemene med sykdom, høy dødelighet og lus som laksen i sjømerdene ble utsatt for. ILA-viruset (infeksiøs lakseanemi) spredde seg fra merd til merd, og la nesten hele den chilenske oppdrettsindustrien i ruiner. Ideen om oppdrett på land, der man selv styrer vannet som kommer inn og ut av anlegget, engasjerte. I 2011 overtok Thue Holm et resirkuleringsanlegg for ål i Hvide Sande, bygget det om og startet med laks. Det har vært mye prøving og feiling. I 2014 brøt den smittsomme sykdommen furunkulose ut. Hele produksjonen ble utslettet. Høststormene hadde ødelagt filtreringssystemet, og sykdommen slapp inn i anlegget. – I sjøen kan fisken medisineres, og strømmene drive smitten bort. I et landsystem resirkuleres vannet. Sykdommen blir værende. Før anlegget kan friskmeldes, må fisken avlives og anlegget desinfiseres, sier Thue Holm. Hendelsen førte til innkjøp av nytt resirkuleringsanlegg til 20 millioner kroner, med sterk filtrering og UV-lys som desinfiserer vannet. Ifølge Thue Holm har de siden den gang ikke hatt sykdommer eller sykdomsfremkallende mikroorganismer. Men i 2017 ble anlegget på nytt rammet av massedød. Nærmere 300.000 laks døde i løpet av få timer, på grunn av giftgassen hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. De klarte ikke å oppdage forgiftningen. Nå, sier de, har de hentet teknologi fra oljeindustrien for å måle og passe på. Lerøy Seafood, en av de to største oppdretterne på Vestlandet, vil ikke snakke med Bergens Tidende om sine holdninger til oppdrett på land. Atlantic Sapphire baserer businessen sin på å være nær kundene. Det blir det mindre transportkostnader av. Foto: Eirik Brekke Marine Harvest, verdens største oppdrettsselskap, sier de følger utviklingen på land nøye. – Vi ser at det er store utfordringer med biologien i landproduksjon. Kostnadene blir høye. Energiforbruket er høyt, og med det blir det større utslipp av klimagasser. Men hvis landoppdrett lykkes, og kan produsere på en mer kostnadseffektiv måte, kan vi få et skifte. Jeg tror det er langt frem, sier informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Marine Harvest. Nyutnevnt fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) har heller ikke stor tro på matfiskproduksjon på land. – Det er kysten som er vårt fortrinn. Kystlinjen er nesten skreddersydd for oppdrett, med gjennomstrømming av vann. Laksen er i sitt rette habitat, sier Nesvik. Han mener laks på land vil legge beslag på uforholdsmessig store landområder, men han vil ikke nekte noen å investere pengene sine i landanlegg. – De som ønsker å prøve ut nye teknologier og nye måter å gjøre ting på, er hjertelig velkommen. Men i overskuelig fremtid kommer lakseoppdrett til å skje i sjøen, sier Nesvik. – Kan de store miljøproblemene med lus, bruk av kjemiske avlusing og høy dødelighet tvinge oppdrett på land? – Nei, overhodet ikke. Dette er utfordringer næringen selv vil løse, og da i samarbeid med myndighetene og forskningsmiljøene, sier Nesvik. I Hvide Sande mener Thue Holm at interessen de møtte da de utvidet kapitalen i selskapet, viser tiltroen miljøet har til dem. For eksempel har verdens største avlsselskap for kylling gått inn som eier. – Tror dere landlaks kan bli viktigere enn oppdrettslaks fra sjøen? – Forbruket av laks vokser, og nye produksjonsløsninger utvikles. Våre landanlegg skal bli mer kostnadseffektive, men det tar tid. Feilene og problemene til tross, Thue Holm har klokkertro på sitt prosjekt. – Som landoppdretter har vi gjort mange feil. Men vi gjør aldri samme feil to ganger.

Store skader på Hardhaus

Fiskebåten M/S Hardhaus fikk hard medfart da flytedokken Nordsøkatedralen fikk slagside med båten inni 17. august. Båten ligger nå til kai i Hirtshals, og det jobbes fortsatt med å kartlegge skadeomfanget. Fiskebåten, som har ligget i dokken med en slagside på mellom 40-50 grader til babord, har hatt vann opp på dekk. Her krenger dokken:  På Hirtshals havns webkamera kan man se at dokken får slagside mellom klokken 04.30 og 05.00 natt til 17. august. Store skader Maskinrommet har vært fullt av sjø, og har fått hardest medfart, forteller Hardhaus-reder Inge Møgster. I tillegg er det skader på styrhus, og mastene er knekt. – Vurdering av skadene vil fortette hele uken. Så må vi finne et verksted for reparasjon, sier Møgster. Den norske fiskebåten var inne for maling og klassearbeid, og hadde stått i dokken i halvannen uke. Båten lå uten bunnventiler, som var tatt ut for vedlikehold, og dykkere måtte ned for å plugge ventilene. Må slepes til verksted Fiskebåten kom ut av dokken tirsdag i forrige uke etter å ha vært fanget i dokken i fire og en halv dag. Båten kan ikke gå for egen maskin og må slepes til verksted. I høst skulle Hardhaus ha fisket sild og makrell, vil sannsynligvis være ute av drift til jul. – Vi skulle fiske makrell og sild, og har en god del kvoter. Vi jobber med direktoratet for å finne ut hva som er lov og ikke lov. Det finnes havarikvoteordninger som kan brukes i slike høve, sa Møgster til Sysla i forrige uke. – Stor ulykke for Hirtshals Fakta Hardhaus Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred Har en maksfart på 17 knop Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn   Det er ikke kjent hva som er årsaken til at Nordsøkatedralen tok inn vann og veltet til den ene siden. Det var ingen personer inne i flytedokken da ulykken skjedde. For å få ut Hardhaus måtte flytedokkens port åpnes ved hjelp av en flytekran, skriver dansk TV2. Deretter ble det pumpet luft i ballasttankene til flytedokken, og brukt pumper for å få dokken på rett kjøl. – Det er en stor ulykke for Hirtshals, sier Arne Boelt, borgermester i Hjørring kommune, som er bekymret for at ulykken skal skade næringslivet i Hirtshals. Det er foreløpig ikke kjent når dokken, som har ligget i Hirtshals siden 1987, kan tas i bruk igjen. Hardhaus har for øvrig kjøpt en ny båt, som skal erstatte dagens Hardhaus våren 2020. Båten er under bygging i Tyrkia.

– Nå handler alt om å redde Hardhaus

Fredag morgen fikk en flytedokk i Hirtshals kraftig slagside, med den norske fiskebåten Hardhaus inni. Båten, som var inne til maling og klassing, har ligget delvis under vann i dokken gjennom helgen, men er nå flytende. – Den har vært nede og vil bli slept til kai snareste. Nå handler alt om å redde Hardhaus, sier den danske verftsdirektør Rasmus Brohus i Hirtshals Yard. Fiskebåten lå i flytedokken Nordsøkatedralen uten bunnventiler, som var tatt ut for vedlikehold. Fredag gikk dykkere ned for å plugge ventilene. – Det er ikke veldig gøy. Vi lever ikke for dette. Det er en meget ubehagelig situasjon, sier Brohus. Her krenger dokken: Ute av drift til jul På Hirtshals havns webkamera kan man se at dokken får slagside mellom klokken 04.30 og 05.00 fredag morgen. Mandag formiddag står dokken stadig på skeive. Inne i Nordsøkatedralen hadde Hardhaus fått ytterligere slagside, og krenget 40-50 grader babord, anslo skipper Ole Inge Møgster fredag kveld. Fiskebåten fra Austevoll har fått vanninntrengning i maskineriet, som følge av uhellet. Den kan ikke kjøre for egen maskin, forteller reder i Hardhaus, Inge Møgster, til Sysla. – Vi har tettet bunnventilene og lenset i helgen. Nå flyter den for egen del, og vi gjør nødvendige tiltak for å begrense skadeomfanget, sier Møgster. Mannskapet på båten har fått beskjed om at Hardhaus sannsynligvis vil være ute av drift frem til jul. – Vi skulle fiske makrell og sild, og har en god del kvoter. Vi jobber med direktoratet for å finne ut hva som er lov og ikke lov. Det finnes havarikvoteordninger som kan brukes i slike høve, sier Møgster. Foto: Hardhaus Venter på flytekran Han betegner skadene som omfattende, og har overlevert forsikringssaken til Hirtshals Yard. Verftet har satt forsikringsselskaper på saken, men sier at det ikke er noe klart bilde over kostnadene. – Det er fortsatt bergningsarbeid, og vi venter på en flytekran som kommer i løpet av dagen. Den ligger utenfor Skagen nå, og er på vei, sier Rasmus Brohus. Hardhaus har for øvrig kjøpt en ny båt, som skal erstatte dagens Hardhaus våren 2020. Båten er under bygging i Tyrkia. Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen

NOR-skipet sikrer seg mer jobb i Danmark

Havila Shipping har inngått en ny avtale med Total DK. Selskapet har sikret jobb for supplyskipet (platform support vessel) Havila Clipper. Kontrakten er for seks måneder og er en forlengelse av en pågående avtale med Total DK. Havila Clipper skal dermed jobbe for selskapet frem til januar 2019. Det NOR-flaggede skipet har gått fra jobb til jobb for danske selskap den siste tiden. Siden mail i fjor har fartøyet vært på jobb for Maersk Olie & Gas. Møre-rederiet fikk forlenget kontrakten med den danske giganten frem til juni i år, for så å la Havila Clipper dra på jobb for Total DK. Sjekk status for skipene i Skipsdata under:

Apple vil bygge sitt andre danske datasenter

Senteret skal drives av fornybar energi  IT-giganten Apple planlegger nå et nytt datasenter i Danmark som skal drives med fornybar energi. Det amerikanske selskapet er allerede i gang med bygging av et datasenter i Viborg. Nå opplyser Apple at de også vil bygge et tilsvarende anlegg utenfor Aabenraa. – Vi er glade for å kunne utvide vår datasenter-drift i Danmark og samtidig investere i nye kilder til grønn energi, sier selskapets Norden-sjef Erik Stannow i en uttalelse. Utenriksdepartementet i Danmark har via sine hjemmesider jobbet med å gjøre Danmark til en attraktiv plassering for nye datasentre, og nylig valgte Facebook å bygge et noe mindre datasenter i den danske byen Odense. Første fase av byggearbeidet ved Aabenraa skal være ferdig i 2019, og prisen ventes å bli 6 milliarder danske kroner.