Oppdrettsselskapet er ilagt gebyret av Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE), etter at Riselva var tørrlagt i nærmere to og en halv time 21. september 2017.
Hendelsen fant sted i september 2017, da en entreprenør arbeidet med vanninntaket til et nytt settefiskanlegg som tilhører Steinvik Fiskefarm. Det er i settefiskanlegg fisken klekkes ut, og vokser til den blir stor nok til å settes ut i sjøen.
I flere timer skal store deler av elven da ha blitt tømt for vann.
– Vi ser svært alvorlig på saken. Av hensyn til livet i elven skal det alltid slippes tilstrekkelig med vann gjennom den. Opprettholdelse av minstevannføring er en avgjørende forutsetning for å få tilltalese til å bruke vannet fra Riselva til settefiskanlegget, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn for vassdragsanlegg, til Bergens Tidende.
Steinvik Fiskefarm AS fikk konsesjon etter vannressursloven § 8 til vannuttak og regulering av Risevatnet til landbasert oppdrett av fisk i mars 2017.
Laks og ål
I saksbehandlingen ble det lagt vekt på at Risevassdraget har en viktig laksestamme. I tillegg har vassdraget regional verdi for ål.
– Vi ser svært alvorlig på brudd på krav om minstevannføring. Av hensyn til livet i elva skal det alltid slippes tilstrekkelig med vann. Slipp av minstevannføring er en avgjørende forutsetning for å få løyve til å bruke vannet fra Riselva til settefiskanlegget, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn for vassdragsanlegg.
Steinvik Fiskefarm kan klage avgjørelsen inn for Olje- og energidepartementet innen tre uker.
Bergens Tidende har ikke lykkes å få kommentar fra ledelsen i Steinvik Fiskefarm. Selskapet opplyser at det ikke er mulig før i morgen, fredag.
Forrige uke meldte Shippingwatch at 21 rederier har blitt anmeldt og tre har betalt bøter for overskridelse av svovelinnhold i Danmark siden svoveldirektivet trådte i kraft for knappe tre år siden.
Her i Norge har det hittil i år* blitt gitt fire overtredelsegebyr som gjelder brudd på reglene om svovelinnhold i drivstoff, hvor gebyrene strekker seg fra 200.000-400.000 kroner, melder Sjøfartsdirektoratet.
I tillegg til disse fire har et norsk rederi gjentatte ganger brutt svovelreglementet, og er forhåndsvarslet om et mulig overtredelsesgebyr på 800.000 kroner.
Fakta
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012.
1. januar 2015 måtte rederiene redusere innholdet av svovel i bunkersen fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og norsk industri
Kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, Dag Inge Aarhus, sier det er relativt høye gebyrer for overtredelse av regelverket knyttet til svovel.
– Dette skyldes, foruten miljøaspektet ved for høyt svovelinnhold, at vi ønsker å forhindre at de som ikke forholder seg til regelverket skal få en konkurransefortrinn ved å bruke rimelig og mer miljøfarlig drivstoff, forteller han til Sysla.
I fjor ble det delt ut fem slike gebyrer, der summen var på mellom 200.000-500.000 kroner. I 2015 hadde Sjøfartsdirektoratet tre saker om svovelinnhold i drivstoff der gebyrene strakk seg fra 100.000-250.000.
Svoveldirektivet ble vedtatt av EU i 2012, og innført 1. januar 2015. I Norge gikk Sjøfartsdirektoratet i gang med en storoffensiv, og allerede et halvt år etterpå var fire skip tatt for regelbrudd.
Den nederlandske rederen Gilbert de Bock var den første som ble ilagt svovelstraff etter de nye reglene trådte i kraft. Han fikk 100.000 i gebyr.
I januar i år ble et Malta-registrert fartøy holdt tilbake av Sjøfartsdirektoratet i Egersund havn etter at det ble målt for høyt svovelinnhold i drivstoffet.
Aarhus forteller at de fortsatt vil ha stort fokus på dette framover.
– Vi jobber også med å finne enda mer effektive måter å avdekke mulige brudd på regelverket, sier han.
*Saker fram til 1. november, eventuelle saker etter dette har ikke blitt registrert på grunn av saksbehandlingstid.
