Produsentprisindeksen falt fra juni til juli, og det var femte måned på rad, ifølge oppdaterte tall fra SSB.
Gassprisene falt med over 9 prosent, og dermed ledet de an i prisnedgangen for indeksen som måler uprisutviklingen innen råolje og naturgass.
– Prisutviklingen på naturgass er i stor grad knyttet til sesong. Når det er lave temperaturer i Europa, øker typisk etterspørselen og dermed også prisene, skriver SSB.
Likevel, prisnedgangen er ikke et sesongmessig blaff.
– Fra juli i fjor til juli i år har prisene på tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning falt med over 20 prosent, skriver SSB.
Dette henger sammen med prisfallet på oljen i 2014.
– Prisene på utvinningstjenester har stort sett vært nedadgående i nesten to år, skriver SSB.
Prisindeksen for utvinningstjenester har fallt siden oljeprisfallet høsten 2014.
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
Stort sett alle norske olje- og gassinstallasjoner har et tårn som brorparten av tiden står helt stille. Men noen ganger tennes det en flamme i tårnet.
Fakling, det som skjer når flammen tennes, er ifølge Petroleumstilsynet en “kontrollert avbrenning av gass som slippes ut av operative eller sikkerhetsmessige grunner.” Gassen som brennes av blir ikke utnyttet på noen måte, men brent opp og sluppet ut i luften.
I 2015 uttalte Statoils konsernsjef Eldar Sætre at fakling er “meningsløs sløsing med energi”, ifølge NTB.
Basert på data fra Oljedirektoratet, har Sysla regnet ut hvor store CO2-utslipp denne praksisen årlig fører til.
Over to prosent årlig
Utgangspunktet for beregningen er hvor mye gass som fakles i Norge, år for år, i perioden 2010-2016. Som oversikten under viser, har mengden gass som fakles holdt seg relativt stabil de siste syv årene.
Datagrunnlaget kommer fra Oljedirektoratet, som mottar faklingsrapporter fra alle norske felt og landanlegg. Som grafikken under viser, ble det faklet noe mer i 2013, ellers har faklingen holdt seg relativt stabil i alle de syv årene i tidsrommet 2010-2016.
Tallene i grafikken viser standard kubikkmeter (sm3) gass faklet per år. Mer om hva en standard kubikkmeter tilsvarer, kan du lese her.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
Spørsmålet er hvor mye utslipp denne flammen i toppen av stolpene på norske olje- og gassinstallasjoner fører til.
Syslas beregninger viser at faklingen fra landets installasjoner hvert eneste år siden 2010 har stått for mer enn to prosent av Norges samlede CO2-utslipp.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["6YfUI"]={},window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas={"100":422,"200":405,"300":380,"400":380,"500":380,"600":380,"700":380,"800":380,"900":380,"1000":380},window.datawrapper["6YfUI"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-6YfUI"),window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["6YfUI"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("6YfUI"==b)window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Det jobbes aktivt
Fakling er en nødvendig del av anleggenes sikkerhetssystem. Faklingens hovedformål er å sørge for sikker og effektiv håndtering av gass, blant annet for å unngå farlige situasjoner hvis det oppstår for høyt trykk.
Norsk olje og gass er en interesseorganisasjon for 46 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel. Ifølge bransjeorganisasjonen er det iverksatt mange tiltak hos selskapene de siste årene, for å redusere omfanget av faklingen.
– Selskapene jobber aktivt med ytterligere forbedringer med fokus på energiledelse og energieffektivisering og Norsk olje og gass har utviklet verktøy som et hjelpemiddel i forbedringsarbeidet, sier Trym Edvardsson, spesialrådgiver for Klima og Miljø i Norsk olje og gass.
Har fakkel-strategi
Statoil er den desidert største operatøren på norsk sokkel, og opererer derfor majoriteten av feltene som danner grunnlag for Syslas beregninger. Dette betyr selvsagt ikke at Statoil alene står for disse utslippene.
Elin Isaksen, kommunikasjonssjef i Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
Kommunikasjonsrådgiver i Statoil, Elin Isaksen, sier til Sysla at alle selskapets anlegg har en faklingsstrategi for å redusere omfanget maksimalt.
– Dette arbeidet følges opp daglig på alle våre landanlegg og installasjonene til havs. Vi mener at arbeidet har gitt gode resultater, og faklingstallene for våre anlegg viser en svak nedadgående trend, sier Isaksen.
– Våre undersøkelser viser også at vi klarer å drive mer effektivt enn før. Vi fakler altså mindre, sett i forhold til produksjonen vår, legger Isaksen til.
Slik har vi regnet
Kortversjonen:
Vi har brukt en omregningsfaktor på 2,5, for å finne ut hvor mye CO2-utslipp èn standard kubikkmeter gass fører til. Denne omregningsfaktoren er basert på Verdensbankens standard. Deretter har vi multiplisert med hvor mange standard kubikkmeter gass som fakles i Norge årlig, og delt på Statistisk sentralbyrås tall over totale CO2-utslipp i Norge i fjor.
Den litt lengre versjonen:
Å beregne eksakte utslipp fra fakling, som er gjort over, krever en omregningsfaktor fra standard kubikkmeter gass til Co2-utslipp.
Ifølge Statisk sentralbyrås rapport “Norwegian Emission Inventory“, finnes det noen forskjeller i omrergningsfaktor per felt. Dette er fordi flere forhold spiller inn når man skal beregne hvor mye CO2-utslipp som skapes når gass fra ulike felt fakles. Regnestykket vårt tar ikke opp i seg disse variasjonene, men benytter seg av et gjennomsnitt for alle feltene.
Verdensbanken opererer nemlig med en generell omregningsfaktor på 2,5. Dette betyr at en standard kubikkmeter gass faklet, tilsvarer 2,5 kilo CO2-utslipp. Det er dette tallet Sysla legger til grunn i beregningene av de totale utslippene.
Tallet er altså ikke eksakt, men beregningen er ifølge både Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå forsvarlig.
Tonn CO2 fra fakling er så målt opp mot det totale utslippet av CO2 i Norge. Vi har brukt Statistisk sentralbyrås tall fra 2016, som er 44,1 millioner tonn CO2.
Statoil, Vattenfall og Gasunie har undertegnet en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til hydrogendrift. Reduksjon i CO2-utslipp anslås til 4 millioner tonn per år.
Les også: Enova styrker hydrogensatsingen
Dette tilsvarer utslippene fra om lag 2 millioner biler.
Ser på forretningsmodeller
Avtalen omfatter mulighetsstudier for å vurdere ombygging av en av de tre Magnum-enhetene til Vattenfall i Eemshaven til hydrogendrift. Enhetene drives av det nederlandske datterselskapet Nuon. I tillegg skal Gasunie se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som trengs.
Intensjonsavtalen innebærer også å undersøke hvordan en verdikjede i stor skala skal utformes for produksjon av hydrogen kombinert med fangst, transport og permanent lagring av CO2. I tillegg skal det ses på mulige forretningsmodeller.
Resultatene avgjør
– Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO2-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
Les også: Hydrogenselskap oppbemanner
Resultatene av studiene vil danne grunnlaget for en beslutning om å gå videre med prosjektet.
Magnum gasskraftverk har tre kombinerte gass-/dampturbiner som hver har en kapasitet på 440 MW. Hver enhet slipper ut om lag 1,3 millioner tonn CO2 per år.
Utforme storskala verdikjede
Teknologien for å omdanne gass til hydrogen er bevist og kjent. Det nye elementet er å utforme en verdikjede i stor skala.
– Utforming av en verdikjede i stor skala, der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, kan føre til nye forretningsmuligheter, sier Rummelhoff.
Hittil har høye kostnader, kombinert med mangel på anlegg for lagring av CO2, begrenset utviklingen av en lavkarbon verdikjede for hydrogen basert på gass.
I 2016 startet norske myndigheter et nasjonalt prosjekt for CO2-fangst og -lagring. Studier bekreftet at det er mulig å lagre CO2 på norsk sokkel, og at lagerkapasiteten er så høy at det er mulig å håndtere ytterligere CO2-volumer utover det første demonstrasjonsprosjektet.
Dersom det blir realisert, er formålet å undersøke hvordan den planlagte CO2-infrastrukturen kan utnyttes til permanent lagring av CO2 fra andre prosjekter, som dette i Nederland.
Statoil og partnerne har besluttet å bygge ut gassfunnet Snefrid Nord ved Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet, det melder Statoil i en pressemelding. Snefrid Nord ble oppdaget i 2015 og inneholder omtrent 5 milliarder kubikkmeter gass.
Funnet, som etter planen skal starte produksjonen sent i 2019, blir knyttet opp til Aasta Hansteen. Myndighetene mottok derfor i dag et tillegg til plan for utbygging og drift (PUD) av Aasta Hansteen-feltet som beskriver Snefrid Nord-utbyggingen.
Norske underleverandører
Aker Solutions, som leverte havbunnsutstyr til Aasta Hansteen-utbyggingen, skal også levere havbunnsutstyr til Snefrid Nord-utbyggingen. Havbunnsrammen og sugeankeret som fester den til havbunnen skal leveres av Aker Solutions i Sandnessjøen. Kontrollkablene leveres fra Aker Solutions i Moss.
Subsea 7 er også leverandør til Aasta Hansteen, og skal nå levere rør og ekspansjonsrørssløyfer (spools), samt utføre alle installasjoner på havbunnen under utbyggingen av Snefrid Norrd.
Alle kontrakter tildeles under forutsetning av at tillegg til PUD for Aasta Hansteen godkjennes av myndighetene.
– Det er gledelig å se at Snefrid Nord gir ringvirkninger og aktivitet på Helgelandskysten, sier Torolf Christensen, prosjektdirektør for Snefrid Nord og Aasta Hansteen.
Prislapp på 1,2 milliarder
Snefrid Nord ble funnet i 2015, og bygges ut med én brønn som knyttes opp til Aasta Hansteen-plattformen via Luva-brønnrammen seks kilometer unna. På platå vil Snefrid Nord produsere om lag fire millioner kubikkmeter gass per dag og planlagt produksjonstid er 5-6 år.
De totale investeringene for Snefrid Nord-utbyggingen er på om lag 1,2 milliarder kroner.
– Aasta Hansteen er strategisk viktig utbygging fordi plattformen og rørledningen Polarled åpner et nytt område i Norskehavet for gasseksport til Europa. Prosjektene etablerer også ny infrastruktur, som vil skape muligheter for fremtidige feltutviklinger i området. Det er Snefrid Nord et godt eksempel på, sier Siri Espedal Kindem, direktør for utvikling og produksjon nord.
Statoil eier som operatør 51 prosent av Snefrid. Wintershall, OMV og ConocoPhillips eier henholdsvis 24, 15 og 10 prosent.
Statoil og partnerne har bestemt seg for å bygge ut gassfeltet Snefrid Nord, i nærheten av Aasta Hansteen-feltet i Nordsjøen.
Det er nå sendt inn plan for utbygging og drift (PUD) til myndighetene, hvor Statoil tar sikte på produksjonsstart sent i 2019, ifølge en pressemelding torsdag formiddag.
Funnet vil bli koblet på Aasta Hansteen-plattformen, som for tiden rettes opp i Klosterfjorden.
Forutsetter godkjenning
– Vi er glade for å se at Snefrid Nord genererer mer aktivitet langs Helgelangskysten, sier Torolf Kristensen, prosjektdirektør for Snefrid Nord og Aasta Hansteen i en pressemelding.
Subsea 7 skal levere rør og såkalte spools, ekspansasjonsrørsløyfer. I tillegg skal selskapet utføre nødvendig arbeid på havbunnen. Aker Solutons skal levere havbunnsramme og kontrollkabler til utbyggingen.
Kontraktene forutsetter at PUD-en blir godkjent av myndighetene.
5-6 års levetid
Snefrid Nord ble oppdaget i 2015. Det blir anslått at funnet utgjør omtrent fem milliarder kubikkmeter gass. Snefrid Nord skal etter planen kunne produsere omtrent fire millioner kubikkmeter gass daglig, og levetiden vil være fem-seks år.
Statoil er operatør og har 51 prosents eierandel. Wintershall Norge, OMV Norge og ConocoPhillips Skandinavia AS er partnere i prosjektet.
– Det kommer til å fortsette å være en stor etterspørsel etter norsk gass, det er helt klart, sier Robinson til Aftenbladet.
– Vi ser på ulike scenarier for framtiden. Det er mye som er usikkert, men vi ser i alle scenariene at etterspørselen etter gass i de nordeuropeiske markedene vil fortsette å øke. Dette er de markedene norsk gass vanligvis blir eksportert til.
Robinson holdt et innlegg på European Gas Conference i Stavanger på onsdag.
22 prosent av norsk eksport
Norge er verdens tredje største eksportør av gass, etter Russland og Qatar. Ifølge tall fra olje- og energidepartementet, utgjorde samlet eksportverdi for olje og gass i 2016 rundt 350 milliarder kroner.
47 prosent av dette var gass.
EU har et mål om at 20 prosent av energibehovet i 2020 skal dekkes av fornybare energikilder. I 2030 er målet at minst 27 prosent skal komme fra fornybare energikilder.
Har begynt å snu
Krav til energieffektive gasskjeler har de siste årene ført til en nedgang i etterspørselen etter gass, sier Robinson. Men dette har nå begynt å snu.
– Spørsmålet er om hvordan politikk vil påvirke markedene, og rundt måten gass blir oppfattet på i EU. Og langtidsutsiktene etter 2035, sier Robinson.
– For alle i gassindustrien er det klart at gass er en partner til fornybar energi. Men det er ikke sikkert at det er synet til alle politikere. De ser på gass som en fossil energikilde, sammen med kull og olje, sier Robinson.
Variasjon i etterspørsel
Hun mener at bransjen må se på hvilken rolle gassen skal spille, og å sørge for at fordelene ved å bruke gass er klart promotert.
– Er det risiko knyttet til gass i Barentshavet?
– Nei, vi er veldig klare på at vi ikke venter oss et scenario der Norge ikke får eksportert den gassen som de produserer.
– Men vi kan komme til å se en variasjon i etterspørselen, samt politikk som kan gjøre investeringene mer usikre. Men dette tror jeg kommer til å slå mer ut i nedstrømsmarkedene og at det ikke vil påvirke produsentene av gass.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
På enerWE Communication Conference som enerWE arrangerte på Lillestrøm onsdag 10. mai holdt analysesjef Thina Saltvedt et foredrag om den norske gassen, og hun tok utgangspunkt i at mediene skrev mye om oljeprisen, men lite om gassprisen.
Hun mente det ikke bare var pressens skyld, og viste til at problemet starter allerede med navnet til olje- og energidepartementet.
– Hva heter ministeriet? Allerede her ser vi hva det legges vekt på, sier Saltvedt.
I flere av fjorårets måneder var faktisk de norske gassinntektene større enn oljeinntektene. Slik har det også vært hittil i år.
– Faktisk utgjør gassen rundt 28 prosent av verdens totale energiforbruk, og det er verdens tredje største energikilde etter olje og kull, sier Saltvedt.
Hun gjorde også et poeng av at det nå er store endringer på gang i konkurransesituasjonen til oljen, og det er med på å gjøre gassen viktigere.
– Olje har ikke hatt noen særlig konkurranse frem til nå. Transport begynner å endre seg mye, og det går raskt. Vi kommer til å se en stor endring innenfor transportsektoren. Transportsektoren har vært helt avgjørende for oljeetterspørselen. Det har gjort at verden er helt avhengig av olje, men det er i ferd med å skifte, sier Saltvedt.
Saltvedt trekker frem transportsektoren som avgjørende for fremtiden til både olje og gass.
– Transportsektoren utgjør en veldig stor del av oljesektoren. Dette er en reell trussel mot oljeforbruk i verden, men det er også en mulighet. Hvis dette fører til store endringer i transportsektoren, så er det noe vi må ta innover oss. Hvis ikke politikerne bestemmer, så vil markedet ordne det selv. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo så vil det være en stor utfordring for olje og gass i løpet av neste tiår, sier Saltvedt.
Hun ser på naturgass og gasskip som en mulig løsning for Norge på dette området.
– Norge er faktisk ledende på dette. Det hører vi lite om, men dette er superspennende, sier Saltvedt.
Etter foredraget tok enerWE et videointervju med Saltvedt, og spurte mer om gassen og gasskip.
– Det vi ikke har fokusert så mye de siste årene er at inntektene fra gass har vært omtrent like store som oljen. Det er det nok mange som glemmer. Det har vært mest fokus på olje historisk sett i Norge, sier Saltvedt.
Saltvedt mener bransjen ikke har lykkes med å selge inn gassen som et grønnere alternativ enn for eksempel kull.
– Gass har lenge prøvd å selge seg inn i Europa som en brobygger til det grønnere samfunnet, og man har ikke lykkes helt med det, sier Saltvedt.
Hun peker på at det er usikkerhet knyttet til hvor mye mer miljøvennlig gassen egentlig er, og viser blant annet til problemene med methan-utslipp.
– Jeg tror gassen hadde vært tjent med å selge seg inne med en mer positiv vinkling. Man har kanskje klaget litt for mye over subsidier til grønnere energi. Det tror jeg ikke man skal klage på, sier Saltvedt.
Hun mener det er bedre muligheter for en god grønn gasshistorie innen skipsfarten.
– Norge er ledende på å utvikle dette med gasskip. Nå kommer det strengere regler for utslipp fra transportsektoren til havs. Det gir Norge en spennende mulighet, sier Saltvedt.
Her mener hun at Norge har naturlige fortrinn fra vår lange offshoreerfaring som kan komme godt med.
– Mitt råd er å fokusere på de mulighetene vi har for gassektoren til å selge seg inn i det grønne skiftet som noe positivt, og det mener jeg transportsektoren til havs burde være en god mulighet til, sier Saltvedt.
Les også:
#DenNyeOljen kåret til årets bransjeambassadør
Ja, olje og gass er en del av problemet, men det må bli en del av løsningen
På den Store Gasskonferansen i regi av Energigass Norge presenterte lederen Tore Woll sine tanker om hvorfor gassen er så viktig for Norge. Ikke bare som eksportprodukt, men som en energikilde som brukes mye i norsk industri.
– Vi er en god nummer to energikilde i norsk industri, sier Woll.
Folk flest har trolig et inntrykk av at Norge og norsk industri stort sett bruker elektrisitet, og at gass er noe vi utvinner fra Nordsjøen og selger til andre land på lik linje med oljen. Slik er det ikke, påpeker Woll og trekker frem flere industrifabrikker og hvordan de bruker gassen i sin produksjon.
Gjengangeren er at de tidligere har brukt fyringsolje, men at de nå har gått over til gass.
– Tidligere brukte de fyringsolje, det ønsker de ikke lenger, sier Woll.
Når enerWE får en prat med ham etterpå, forklarer han at det er flere grunner til at industrien bruker gass ved siden av elektrisitet.
– Elektrisitet er den energiformen som brukes mest i industrien, ca 60 prosent. Gass ligger rundt 13-15 prosent, men det er ulike prosesser der man ikke kan bruke elektrisitet. Særlig prosesser der man må ha en åpen flamme, forklarer Woll.
Han legger til at prisen også kan spille en rolle.
I sitt foredrag påpeker Woll også at mange industribedrifter bruker en kombinasjon av gass og strøm, spesielt når de skal varme opp noe. Et eksempel på det er forbrenningsanlegg.
– De bruker gass til støttevarme, og man får ikke fyre søppel før ovnen holder 850 grader, sier Woll.
Woll mener at gassens viktighet er underkommunisert, og forteller at de er ferd med å trappe opp kommunikasjonsinnsatsen. Et av tiltakene er et magasin «Gass i Norge» som snart er klart. Det vil bli distribuert ut til aktuelle bedrifter.
– Vi holder Norge i gang, sier Woll på vegne av bransjen.
Les også: – Gass er svært viktig for norsk industri
