Kategoriarkiv: Tore Gulbrandsøy

Så mye mindre har funnene på norsk sokkel blitt

Tidligere i sommer la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel. I rapporten ble det slått fast at funnene på norsk sokkel i snitt er betydelig mindre enn tidligere. Grafen over viser hvordan utviklingen har vært i tiårene det har vært petroleumsaktivitet i Norge. Giganter skal erstattes Letedirektør Torgeir Stordal i OD peker på at utviklingen er en naturlig konsekvens av at virksomheten på norsk sokkel har pågått i om lag 50 år. Det aller første funnet ble gjort sommeren 1967, på det som senere ble bygget ut som Balder-feltet. Det første feltet som kom i produksjon, var Ekofisk i 1971. – I modne områder er det en naturlig utvikling at funnene blir mindre. De fleste storfunnene ble gjort allerede på 70-tallet, sier Stordal. OD er bekymret over at selskapene ikke vil lete etter gass Selv om utviklingen er ventet, skaper den utfordringer for norsk oljeindustri. Det skyldes at de store feltene produserer mindre etter hvert som de blir eldre. I dag er det ventet at produksjonen fra eksisterende felt og funn vil nå en topp midt på 2020-tallet, for deretter å falle. – Det må gjøres store funn for å holde oppe produksjonen etter dette. Det er gigantiske felt som skal erstattes, sier Stordal. Torgeir Stordal. Foto: Ola Myrset Viktige småfunn Som følge av at Nordsjøen og Norskehavet er relativt godt undersøkt, er det mest sannsynlig at nye storfunn ligger i Barentshavet. Ifølge ODs anslag er 47 prosent av de samlede ressursene på norsk sokkel fortsatt ikke funnet. Om lag 60 prosent av dette finnes i Barentshavet. – Vi håper det snart blir gjort store funn i nye områder, sier Stordal. OD skal jakte verdifulle mineraler Letedirektøren peker samtidig på at også små funn blir viktigere framover. Nye teknologi gjøre det nemlig mer lønnsomt å bygge ut stadig mindre forekomster, blant annet ved at de knyttes opp mot felt som allerede er i produksjon. Oljeanalytiker Tore Gulbrandsøy i Rystad Energy er enig, men er også klar på at stadig mindre funn kan bli et problem for oljeindustrien. – Ja, det er en utfordring for norsk sokkel at funnene er blitt mindre. Det positive er at kostnadene er betydelig lavere og at mange småfunn kan knyttes opp mot eksisterende infrastruktur. Følgelig ser vi mange små utbygginger som vil bli godkjent for utbygging de kommende årene. Men det trengs store funn for å fylle opp produksjonen på lenger sikt. Derfor er det helt avgjørende å få suksess i mindre utforskede områder, som Barentshavet, sier Guldbrandsøy. Nye aktører passer inn I begynnelsen av juli ble det kjent at oljeselskapene Eni Norge og Point Resources skal slås sammen. Klaus Mohn, professor i petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger, så den fusjonen som del av en pågående omorganisering på norsk sokkel. – Dette er en del av omstillingen flere store, utenlandske selskaper har deltatt i. De velger å ha eierandeler i nye, sammenslåtte selskaper istedenfor egne virksomheter i Norge, sa Mohn etter at fusjonen var offentliggjort. – Det heteste området i Barentshavet for tiden Han mener det er positivt for norsk petroleumsnæring at en ny type selskaper etablerer seg, spesielt sett i lys av at norsk sokkel er inne i en mer moden fase, der funnene er mindre enn tidligere. – De nye selskapene er bedre tilpasset utfordringene norsk sokkel står overfor. Et olje- eller gassfunn som oppfattes som veldig lite for de internasjonale gigantene, kan være langt mer interessant å bygge ut for disse nye aktørene, forklarer Mohn. Test Riggdata her: Riggdata er Syslas nye verktøy som gir full oversikt over riggene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Her kan du sjekke hvilke rigger som borer ute på sokkelen og hvilke som ligger i opplag uten jobb. I tillegg finner du mye fakta og informasjon om de ulike riggene.

Så mye billigere er det å produsere på norsk sokkel enn britisk

Kostnadene ved å produsere olje og gass varierer betydelig mellom ulike land. Tall Sysla har fått fra analysebyrået Rystad Energy viser den gjennomsnittlige driftskostnaden (Opex) ved å produsere et fat oljeekvivalenter i verdens 25 største olje- og gassprodusenter: Fakta Opex (Operating expense) I økonomisk teori skilles det mellom driftskostnad (Opex) og kapitalkostnad (Capex) Driftskostnad er de løpende kostnadene knyttet til produksjon og drift Kapitalkostnader er investeringer i eiendeler, for eksempel en maskin eller plattform, og vedlikehold Driftskostnadene i denne saken er funnet ved å dele Opex i amerikanske dollar på total produksjon av olje og gass i oljeekvivalenter Kilde: Investopedia.com, Rystad Energy. – Dette er driftskostnadene på felt som er i produksjon i dag. Tallene omfatter altså ikke kostnader relatert til vedlikehold, boring av nye brønner og feltutbygginger, forklarer analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy. Tore Gulbrandsøy. Foto: Ola Myrset – Oppsiktsvekkende lavt Han synes det er interessant at norsk sokkel ligger så lavt på listen. – Det er imponerende at vi scorer så bra i global sammenheng og er nummer to etter Algerie hvis vi ser bort fra produsentene i Midtøsten, mener Gulbrandsøy. Norsk sokkels plassering på listen er også det første sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank bemerker. – Norge ligger oppsiktsvekkende lavt, mener Knudsen. – Det er veldig positivt på lang sikt og reduserer avhengigheten av høy oljepris. Dette betyr at norsk sokkel er svært robust, legger han til. Store felt = billig produksjon Knudsen peker imidlertid på at Norge har noen svært store felt som er med på å trekke ned. Store felt gir lavere enhetskostnader. – Uten de fire største feltene ville bildet sett annerledes ut, sier sjeføkonomen. På den andre siden av Nordsjøen er kostnadene langt høyere. Snittkostnaden for et produsert fat på britisk sokkel var i 2017 16 dollar, mot 6 dollar på norsk sokkel. – Britene har mindre og mer modne felt, og ikke så god infrastruktur. Men de har hatt betydelige kostnadsreduksjoner senere år, sier Tore Gulbrandsøy. I 2015 var snittkostnaden per fat 24 dollar på britisk sokkel. Dermed har den falt 33 prosent på to år. Også de fleste andre landene på listen har redusert kostnadene de siste årene. Statfjord i Nordsjøen er et av de store feltene som presser kostnadene ned. Foto: Fredrik Refvem. – Bare å stikke spydet i jorden Det er flere årsaker til de store forskjellene mellom ulike land. Blant annet er ressurstype og produksjonsmetode sentralt. Det er dyrt å utvinne oljesand og ressurser langt til havs og på store havdyp. Derfor ligger land som Brasil, Canada og Angola høyt på listen. I den andre enden av skalaen ligger landene i Midtøsten. Der finnes store deler av ressursene i enorme felt på land. – Det er veldig enkelt å hente opp disse ressursene. Det er nærmest bare å stikke spydet i jorden, så flommer oljen opp, sier Kyrre Knudsen. Hans Jakob Hegge. Foto: Pål Christensen Laveste på ti år Også for Norges oljegigant Statoil har driftskostnadene gått betydelige ned de siste årene. – På norsk sokkel leverte vi i fjor de laveste driftskostnadene på ti år. Samlet sett har selskapet redusert driftskostnadene med 30 prosent siden 2014, forklarer pressekontakt Morten Eek. Statoil har mer penger og mindre gjeld På Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa finansdirektør Hans Jakob Hegge at driftskostnadene ble redusert med 6 prosent fra 2016 til 2017 og nå ligger på om lag fem dollar per fat for selskapets globale virksomhet. – Målet er å opprettholde dette nivået fram mot 2020, sa Hegge.