Luftfarten skal bli grønnere, og Avinor-sjef Dag Falk-Petersen sier all norsk flytrafikk skal være elektrisk innen 2040. Svalbard lufthavn drives delvis av solceller, og på Oslo lufthavn lagres snø om vinteren for å brukes til å kjøle bygningene om sommeren. Det bores også etter geovarme på Gardermoen, melder NRK. Flyene brenner fortsatt drivstoff som slipper ut store mengder CO2, men det kan gå mot slutten, ifølge konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor. – I 2040 skal all flytrafikk her i Norge være elektrisk. Vi starter i det små og utvikler oss og legger til rette for kortbanenettet først og senere for at hele landet skal betjenes med elektriske fly i passasjertrafikken. Foreløpig finnes det ikke infrastruktur for el-fly i Norge, men det første elektriske flyet er ventet til landet senere i år. – Hadde du spurt meg for bare noen år siden, hadde jeg ledd, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), som ikke kan sitte stille og vente på elektrifiseringen. – Vi vet at luftfarten kommer til å øke kraftig fremover og da er det viktig med miljøtiltak. I første rekke må flytrafikken over på meg biodrivstoff. I dag fylles 1,25 millioner liter biodrivstoff på fly på Oslo lufthavn, men dette skal opp, sier han. (©NTB)

EU-kommisjonen lover fornyet innsats mot plastforsøpling, men sier foreløpig lite konkret om hvordan målet skal nås. – Hvis vi ikke endrer måten vi produserer og bruker plast på, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050, sier EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans. Han la tirsdag fram en ny strategi for kampen mot plastforsøpling i EU. Et hovedmål i strategien er at all plastemballasje i EU innen 2030 skal utformes slik at den kan gjenbrukes eller resirkuleres. I dag genererer europeere 25 millioner tonn plastavfall i året. Mindre enn 30 prosent av dette samles inn til resirkulering. Tvil om plastavgift I den nye strategien sier EU-kommisjonen likevel relativt lite konkret om hvordan målet for 2030 skal nås. Tiltakene er i stor grad fortsatt til utredning i EU-systemet. EUs budsjettkommissær Günther Oettinger foreslo i forrige uke en ny plastavgift for å redusere forsøplingen, men dette tiltaket er ikke inkludert i strategien. Næringskommissær Jyrki Katainen sier slike avgifter kan komme på bordet, men at det er for tidlig å si noe sikkert. – Noen medlemsland har innført avgifter for å få ned bruken av plastposer, og det har fungert godt på nasjonalt nivå. Vi vil se på mulige tiltak i samme ånd, men jeg har mine tvil når det gjelder en europeisk plastavgift, sier han. Eksportvare Én vei videre for å sikre mer gjenbruk og resirkulering av plastemballasje er strengere krav til utforming av emballasjen. Dette kan føre til endringer i EUs emballasjedirektiv, som også gjelder i Norge. EU-kommisjonen vil samtidig utrede tiltak for å gjøre det mer lønnsomt å resirkulere plast. I dag eksporteres omtrent halvparten av plastavfallet som salmes inn. Mer enn 85 prosent av eksporten går til Kina, som nå har bestemt seg for å forby import av visse typer plastavfall. Det skaper store utfordringer for EU, vedgår Timmermans. Hans håp er at EU skal begynne å resirkulere mer av plasten selv, i stedet for bare å sende den til andre asiatiske land. Vil skvise plasten ut av tannkremtuben EU-kommisjonen arbeider også med en separat strategi mot plast til éngangsbruk, som sigarettsneiper, drikkeflasker, korker, bomullspinner, plastposer, sugerør og ballonger. Slikt plastavfall er i dag en av hovedkildene til plastforsøpling langs strendene. Timmermans varsler at EU-kommisjonen også ønsker å ta i bruk EUs kjemikalieregelverk REACH for å regulere bruken av mikroplast. – Vi puster og drikker mikroplast, og vi finner det i nesten alle levende vesener, påpeker han. Ifølge Timmermans vil det komme et forbud mot bevisst å tilsette mikroplast til produkter som vaskemidler, maling og kosmetikk som såper og tannkrem. Positiv mottakelse i Norge Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet er positiv til den nye strategien. – Denne strategien er viktig for det arbeidet som skal skje i Europa framover for å sikre en mer bærekraftig bruk av plast, sier Lunde til NTB. Nå er det viktig at strategien følges opp gjennom konkrete tiltak, understreker statssekretæren, som legger til at EUs politikk på dette feltet i stor grad også vil gjelde Norge. Han er også glad for signalene om et EU-forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter. Dette er noe Norge har jobbet for. – Skal vi få en lovgiving som virkelig monner, er det viktig at det skjer på europeisk nivå, sier Lunde. (©NTB)

Vedfyringen går litt ned her i landet, og samtidig har bruken av mer miljøvennlige ovner økt kraftig. Halvparten av svevestøvutslippet i Norge kommer fra vedfyring, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). Det ble brent i overkant av 1,1 millioner tonn ved i Norge i 2016. Dette er en liten nedgang fra 2015. Beregningene viser at det ble brent om lag 30.000 tonn mindre ved i boliger i 2016 enn i 2015. Vedforbruket i fritidsboliger utgjorde 21 prosent av det totale norske forbruket. Ifølge familie- og husholdningsstatistikken var det 2,3 millioner husholdninger i Norge i 2016. Om lag halvparten, 1,2 millioner, har fyrt med ved i boligene sine. Samme år hadde 60 prosent av husholdningene som fyrte med ved, ovner med ny teknologi. Ovner med ny teknologi er mer energieffektive enn ovner med gammel teknologi, og de slipper ut mindre svevestøv. Fyring med ved i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp av svevestøv. Ved er fortsatt den viktigste energikilden til oppvarming i norske husholdninger etter elektrisitet. (©NTB)

Tysklands største partier skal ha blitt enig om å gi opp et sentralt klimamål, melder flere tyske medier som følger regjeringssamtalene. De svært vanskelige regjeringssamtalene ble innledet søndag – over tre måneder siden valget i september som ga en uvanlig uavklart politisk situasjon i Tyskland. Målet for samtalene som nå er i gang, er å finne ut om det er noe grunnlag for å danne en ny regjering bestående av alliansen mellom CDU (Kristeligdemokratisk union) og CSU (Kristeligsosial union), og sosialdemokratiske SPD. Ifølge medierapporter skal partiene nå være villige til å gi opp et sentralt klimamål, nemlig målet om at Tyskland skal redusere CO 2-utslipp med 40 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990. At man nå skal være enig om å gi opp dette målet, som mange har ansett som urealistisk, vil være sterkt omdiskutert og bli gjenstand for kritikk. Volker Kauder, som er parlamentarisk leder for statsminister Angela Merkels konservative CDU, understreker imidlertid at det gjenstår mange spørsmål før man har nådd enighet, og at «ingenting er avtalt før alt er avtalt». – Vi har store spørsmål foran oss. Vi må arbeide hardt i dag, i morgen og dagen etter det, understreker han. Den første runden med samtaler er ventet å vare i fem dager. (©NTB)

Over halvparten av fjorårets naturskader var forårsaket av flom, viser forsikringsselskapenes utbetalinger. Det skjer stadig oftere. I 2017 betalte forsikringsselskapene ut 874,5 millioner kroner i erstatning etter naturskader. Over halvparten var forårsaket av flom. Det har skjedd tre ganger før siden statistikken begynte 1980 – i 1995, 2012 og 2014, viser en oversikt fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool. Totalt siden 1980 er det stormer som har vært storsynderen, for tre av fire utbetalte erstatningskroner de siste 37 årene skyldes en storm. I fjor forårsaket stormer skader for 236 millioner (27 prosent) og skred 150 millioner (17 prosent). Den dyreste hendelsen i 2017 var flommen som rammet Rogaland og Agder-fylkene i månedsskiftet september-oktober. Vestlandet ble rammet av uvær og store nedbørsmengder i juli. Det gikk særlig hardt ut over Utvik i Sogn og Fjordane. Erstatningene etter disse hendelsene er anslått til rundt 500 millioner kroner. I tillegg kommer flere stormer på slutten av året. Stormene Ylva, Aina og Birk gjorde til sammen skade for nesten 200 millioner kroner. Stormflo sto for i underkant av 3 prosent av utbetalingene og jordskjelv for 0,06 prosent. (©NTB)

Donald Trump har åpnet for oljeleting utenfor California for første gang på over 30 år, men delstatene vil trolig kunne hindre at letingen blir en realitet. I 1969 ble kysten ved Santa Barbara sør i California rammet av det som da var den største oljekatastrofen i USAs historie. Siden har både miljøvernene og politikere sørget for å få på plass et omfattende regelverk som gjør det svært vanskelig, hvis ikke umulig, for Trump-administrasjonen å starte den omstridte oljeletingen. Trump-administrasjonens plan ble lagt fram av innenriksdepartementet torsdag. Den innebærer at store områder i Atlanterhavet, Stillehavet og Arktis åpnes for oljeleting. Men planen har møtt massiv kritikk både blant miljøvernere og politikere. Guvernør sier nei Californias guvernør Jerry Brown sier han vil gjøre det som trengs for å hindre at det igjen letes etter olje utenfor vestkysten av USA. Guvernørene i Washington og Oregon, begge delstater langs USAs vestkyst, har kommet med samme beskjed. Både byråkrater, naturverngrupper og analytikere i oljeindustrien sier at California har et solid regelverk og en rekke juridiske verktøy til å hindre at Trumps oljeeventyr blir en realitet. En av grunnene er at delstatene kontrollerer farvannet som ligger nærmest kysten, noe som gjøre det umulig for oljeselskapene å bygge oljerørledninger som eventuelt skal knytte plattformene sammen med raffinerier og transportsentre på land, såfremt delstatene ikke sier ja. – Dyr affære – Operatører opererer vanligvis ikke utenfor delstater som ikke ønsker produksjon, sier Kevin Book, analytiker ved ClearView Energy Partners i Washington. Oljeselskapene kan eventuelt omgå problemet ved å bruke skip til å frakte oljen i føderalt farvann i stedet for i farvannene som er under delstatenes kontroll. Men ifølge Book vil oljeutvinningen bli svært dyr som følge av alle problemene selskapene risikerer å støte på. Men dagens oljepriser går regnestykket ikke opp, framholder analytikeren. (©NTB)

Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte rettssaken mot regjeringen om oljeleting i Barentshavet og må betale statens sakskostnader. Organisasjonene må betale 580.000 kroner til Olje- og energidepartementet, heter det i dommen fra Oslo tingrett torsdag. Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til sak fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette. Oslo tingrett avviser organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever. I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderer også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.